Fra bygda til toppidrett
Isak er født i 2004 og vokste opp i Rissa i Trøndelag som er et lite bygdesamfunn med sterk tilknytning til kirke og kristent miljø. For å satse på skihopp flyttet han hjemmefra allerede da han begynte på videregående.
– Det var en bratt læringskurve, men det har gitt meg utrolig mye, sier han.
Han gikk på toppidrettslinje på Heimdal videregående, som tilbyr et fireårig løp for toppidrettselever, som den eneste skole i landet. Det ga ham en mer fleksibel skolehverdag og bedre rom for satsing.
– Det var et veldig godt samspill mellom skole og trening. De tok ansvar for oss som satset, og samarbeidet tett med Trønderhopp. Det betydde mye for utviklingen min, forteller Isak.
Hjem til Rissa er det halvannen time, inkludert ferje. Avstanden har vært merkbar.
– Jeg har mistet en del tid med familien. Det er nok det største offeret.
Mot landslaget
I seks år har Isak vært en del av Trønderhopp-miljøet og er nå inne i landslagssystemet. Han har fått prøve seg i verdenscupsammenheng og håper på fast plass når neste landslag tas ut.
– Jeg er ikke tatt ut på papiret ennå, men håper på en avklaring etter sesongen. Det er møter i mai der laget settes, så da får man gjerne noen signaler.
Å være kristen i toppidretten
Å være kristen i toppidrettsmiljøet har ikke alltid vært enkelt.
– På videregående syntes jeg det var tøft. Det var ikke alltid rom for å være helt seg selv, og det skapte både usikkerhet og tvil.
Over tid har det endret seg.
– Jeg har gått fra å stå litt bak, til å kunne være mer åpen og trygg. Nå kan jeg stå fram som den jeg er. Jeg opplever faktisk at jeg kan være en rollemodell for noen av de yngre.
Gjennom konkurranser på høyere nivå har han også møtt andre kristne utøvere.
– Vi er flere enn man kanskje tror. Det er fint å kunne snakke åpent om tro også på det nivået.
Teologistudier i en travel hverdag
Høsten 2024 startet han på teologistudier ved NLA Høgskolen i Trondheim. Timingen kunne knapt vært bedre.
– Det passet perfekt inn i livet mitt.
Han tar praktisk teologi på deltid og har meldt seg opp i enkeltemner som senere kan innpasses i profesjonsstudiet.
– Drømmen er å fullføre profesjonsstudiet og ta cand.theol. og master. I en ideell verden håper jeg etter hvert å kunne være mer på campus.
Hverdagen er tettpakket
– Hadde det ikke vært for administrasjonen og underviserne som har hjulpet meg, hadde jeg ikke vært i nærheten av å komme så langt på studiene.
Prestekallet vokser fram
Valget om å studere teologi kom ikke av seg selv.
– Jeg var lenge usikker på hva jeg skulle gjøre etter hoppingen. Jeg hadde egentlig bare skihopp i hodet. En god venn utfordret ham i en samtale.
– Han spurte om jeg kunne se for meg å bli prest en dag. Det traff noe i meg.
Oppveksten i Rissa hadde lagt et grunnlag. Familien sto kirken nær, og nabopresten var en naturlig del av nærmiljøet.
– Det var nok noe som alltid hadde ligget der.
Blikket framover
Overgangen fra videregående til høgskole har gjort ham mer selvstendig.
– Du får mer frihet, men også mer ansvar. Du må lære deg å strukturere hverdagen og stå på egne bein.
Hva ser han for seg om ti år?
– I en ideell verden har jeg fått til det jeg ønsker i hoppsporten, og jobber som sogneprest i Trøndelag.
Til andre unge som står i krevende valg, har Isak et tydelig råd:
– Tid leger mange sår. Både når det gjelder tro, idrett og karriere. Selv om ting ikke går som du vil med én gang, kan det komme senere. Og ikke gi opp hvis det virkelig er noe du brenner for.
For Isak Langmoen handler det ikke om enten–eller.
Det handler om både hopp og kall.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
