Følelsen av storbyen: historien bak «Itte sjå»

«Itte sjå» handler om hvordan livet noen ganger føles overveldende. Musikkstudent Mina Klokkersveen Thomle har nå gitt ut låten som del av sitt artistprosjekt. Låten ble til i samspillsgruppen på bachelor i utøvende rytmisk musikk.

– Vi var en samspillsgruppe på fem og alle skulle ta med en idé hver og det skulle bli fem låter. "Itte sjå" ble en av låtene og den handler om følelsen av et overveldende liv. Noen ganger orker man ikke å bli sett, at man noen ganger ønsker å bare leve i sin egen boble, forteller Thomle som skrev teksten.

– Det trykkende, grå bybilde. Bygdejenta kommer til byen, legger Henrik Lauritzen til, som spiller bass.

Det var Simen Reinlund på gitar som hadde ideen til denne låten.

– Det startet med at jeg kom med en akkordrekke som jeg syns var kul og jeg hørte tydelig for meg hvordan trommene og bassen skulle være. Det skulle være en litt sånn melankolsk låt. For meg handler teksten om det å føle seg litt alene i en storby der alle lever sine egne små liv, sier Reinlund.

– Ufrivillig individualist i byen

«Her i denne byen bor vi lag på lag» er den første linjen i låten og det var nettopp måten man bor på i byen, Thomle så for seg da hun startet å skrive teksten.

– Hvis man hadde tatt bort alle veggene, hadde man sett hvordan det bor så mange mennesker på én plass. Men så har vi stengt oss inne i alle våre leiligheter og det har blitt så komfortabelt. Man er litt ufrivillig individualist i byen. Det er så mange å ta av og så mye å gjøre, men så lite man egentlig får utrettet, beskriver Thomle.

Thomle kommer fra Dokka i Nordre land, som åpenbart er veldig annerledes enn midt i Oslo der hun bor nå. Beskriver teksten sånn du føler det selv?

– Ja, absolutt, det var overveldende å flytte til byen. Jeg trives også veldig godt her, men det er noen dager det hadde vært hyggelig å kjenne de som sitter i kassen på butikken. Det blir et veldig anonymt liv, svarer hun.

Samspill som læringsarena

På NLA Staffeldts Musikk er samspill en sentral del av undervisningen, og studentene utfordres jevnlig til å samarbeide med folk de ikke har spilt med før og sjangre de ikke er vant med.

– I samspillsfaget skal vi lære å samarbeide med andre musikere og lære hvordan man skal spille i band. Vi har jo også fag der vi øver på hvert vårt instrument og utvikler oss som individuell musiker. Men samspillsfaget handler om å lære å spille sammen. Lære å få et felles uttrykk og hvilke faktorer som gjør at man blir et band, forklarer Laurtizen.

Selv om samarbeid ikke alltid er enkelt, er kommunikasjon avgjørende når uenigheter oppstår.

– Mange kan ha ulike meninger om hvilken retning man vil ta musikken, og løsningen når man står fast tror jeg er å prøve å snakke sammen. Høre alles intensjoner og prøve å oppfylle ønskene på et vis, sier Reinlund.

– Hvis man sitter helt fast og læreren kommer innom og presenterer en løsning, kan det først være litt irriterende, men plutselig ser man at det er det som faktisk fungerer, ler Lauritzen og forteller at det er nettopp det som er lærernes rolle i en sånn prosess. Veilede og utfordre.

Likevel opplevde denne gruppen en uvanlig god dynamikk.

– Vi var veldig heldig med vår gruppe. Vi jobbet bra sammen, kjente hverandre godt og kunne være åpen med hverandre. Det var mye rom for å prøve og feile, sier Thomle.

– Vi var veldig godt spredt på hvem som gjorde hva og det gikk naturlig. Mina var god på tekst, Harald var akkord-arrangør og så kom Henrik og jeg med kule detaljer, oppsummerer Reinlund.

– Vi er gode på å gi og ta. Hvis det var en som hadde en dårlig dag, tok de andre litt styring. Det er kult at vi fikk være samme gjengen så lenge. Alle var enige om uttrykket, sier Laurtizen om gruppen som spilte sammen i to år på studiet.

Fra øvingsrom til utgivelse

Selv om mange låter fra samspillsgrupper aldri blir utgitt, fikk «Itte sjå» et liv videre.

Det var først ett år etter innspilling at Thomle ønsket å gi den ut i sitt eget prosjekt. Resten av gruppen støttet avgjørelsen.

– Dette var en låt jeg følte passet til prosjektet mitt, den er på norsk som jeg gjør mye av for tiden og innspillingen var bra. Vi var heldige og fikk spille den inn i White Room, som er Bernt Rune Stray sitt studio, forteller hun. Bernt Rune Stray underviser på NLA Staffeldts Musikk, er selv utøvende musiker og har mange kjente artister innom sitt studio.

Musikkens kraft

For studentene handler selvsagt ikke musikk bare om teknikk og samarbeid, men også om noe mer personlig.

– Musikk har alltid vært i livet mitt og det er bare musikk som kan gi meg den følelsen. Den følelsen jeg får av å skape noe og uttrykke meg gjennom musikk, er en følelse jeg bare vil fortsette å jakte, sier Reinlund.

Den kreative prosessen kan også være uforutsigbar.

– Jeg opplever ofte at hvis jeg sitter og jobber med en tekst, går meg en tur, så detter det ned i hodet mitt. Jeg vet ikke helt hva som skjer, men det er sikkert hjernen som jobber seg gjennom assosiasjoner til den følelsen og minner. Jeg er glad i å gå tur, så det er ofte at det kommer litt sånn etter hvert, forklarer Thomle.

Musikkens betydning blir kanskje tydeligst i livets mest sårbare øyeblikk.

– Man har jo opplevd musikkens kraft opp gjennom. For meg var sist gang i begravelsen til min mormor. Jeg satt der og klarte ikke følge med på det presten sa, men med en gang musikken kom, da datt alt ut. Det er en sånn kraft som er vanskelig å sette ord på, og som er veldig inspirerende, sier Lauritzen.

En symbiose av liv på Staffeldts

Miljøet på NLA Staffeldt Musikk er kjent som et godt miljø der studentene har tett kontakt med hverandre på tvers av studier og trinn. Og det må kanskje til for å skape musikk.

– Jeg tror den tette kontakten vi har, legger grunnlaget for å kunne være ærlige hvis det er noe man er fornøyd med eller misfornøyd med i en kreativ prosess. Man kan si at «jeg liker ikke det du spiller nå», uten at det blir oppfattet negativt. Det bygger kanskje litt mer profesjonalitet når man tør å ta opp ting. En ting er å spille sammen og en ting er å være venner. Det er bare en symbiose av liv, oppsummerer Thomle hverdagen som musikkstudent.

Musikk fra smaken av et eple

Kreativitet kan oppstå på de mest uventede måter, og studentene er enige om at sårbarhet er en viktig del av prosessen.

– Man hadde kanskje ikke bondet så mye over et mattestykke. Her blir alt man føler og tenker og har opplevd så relevant for hva vi klarer å få til, sier Thomle.

Lauritzen forteller at han en gang tok med seg bananer og epler til gruppen og ba dem spille det de følte da de tok en bit av frukten. Som en improvisasjonsøvelse.

– Vi tar jo sånt på alvor, ler Thomle. – Vi har kontakt med en goofy side av oss selv og i musikken må det bare til. Være litt rare, sier hun. Det var etter denne øvelsen låten «Bitter and sweet» kom til. 

Godt i gang med karrieren

Selv om studietiden nå nærmer seg slutten, utelukker ikke studentene videre samarbeid. De avslutter alle tre sin bachelor i utøvende rytmisk musikk denne våren og har alle flere prosjekter på hver sin kant. For Lauritzen gir det en trygghet å vite at nettverket er på plass.

– Jeg syns det er veldig moro å være med i sånne prosjekter som for eksempel Mina sitt, der det er litt karakter. Være med å finne et uttrykk fra start og vise det til folk og se hvordan det fungerer, forklarer han. 

Reinlund kombinerer flere roller i sin musikalske hverdag. Han spiller gitar og spiller for mange ulike artister. I tillegg er han vokalist i eget band.

Selv om studietiden går mot slutten, lever både musikken og relasjonene videre.