Demokrati og deltakelse

• Ein video på fem minuttar om eit oppgjeve tema/oppgåve.
• To skriveoppgåver knytt til emnets litteratur med tilhøyrande framlegg i seminar.
• Utprøving av ein metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringar etter praksisperioden vert spesifisert ved oppstart av emnet.
• Få godkjend problemstilling til semesteroppgåva
• Gjennomføre to individuelle rettleiingar knytt til semesteroppgåva
• Krav til  frammøte og aktiv deltaking blir angitt ved emnets oppstart

Emnet er sett saman ein kombinasjon av nettbasert og campusbasert undervisning. Den nettbaserte undervisninga er felles for studentar som deltek i emnet i Bergen og Oslo. Det vert bygd opp ein nettressurs med t.d. aktuelle dokument, videoar og podkastar, og delar av undervisninga tek i bruk digitale læringsflater.

Undervisninga vert organisert som ein kombinasjon av førelesingar, sjølvstudium og diskusjon av tekstar og studentarbeid i seminar, og det forutsett aktiv deltaking frå studenten.

I tilknyting til praksis skal studentane prøve ut ein metode for systematisk profesjonsutvikling, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringar etter praksisperioden spesifiserast ved oppstart av emnet.

Studenten skal dessutan skriva ein semesteroppgåve om eit sjølvvalt tema innan emnet. 

• Ei semesteroppgåve på 5000 ord +/- 10%. Sjølvvald problemstilling skal ta utgangspunkt i emnelitteratur eller problemstillingar frå undervisninga, og vere godkjend av emneansvarleg på førehand.

Emnet har følgjande tema:

• Demokrati
• Medborgarskap og sivilsamfunnet
• Ulikskap og deltaking
• Vitskapsteori og metode

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivilsamfunnet og ulikskap kan forståast og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng. Kurset startar med å leggja eit fundament innan demokratisk teori der nokre av dei klassiske perspektiva vert kombinerte med nyare sentrale bidrag. Medborgarskap analyserer korleis demokratiet kan forståast i skulen og vektlegg opplæringa si rolle i å danna nye medborgarar. Sivilsamfunnet - rommet mellom stat, marknad og individ - kan studerast både som ei støtte og eit korrektiv til det politiske systemet. Her kan også minoritetsstandpunkt og -verdiar få rom og potensielt utfylla og skjerpa demokratiet. Emnet sivilsamfunnet som korrektiv drøftar spenninga i samfunnet ved å studera ei rekkje ulike perspektiv på tilhøvet mellom sivilsamfunnet og demokratiet. Emneområdet ulikskap fungerer som ei eksemplifisering av korleis det å høyra til i ulike sosiale kategoriar formar menneska sitt handlingsrom og moglegheit for deltaking i samfunnet. Studentane får innblikk i sosiologiske teoriar knytt til ulikskap og korleis denne kategorien påverkar deltaking i det norske samfunnet generelt, og i skulen spesielt.

Faget i utdanninga

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15 SP) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterspesialiseringa i samfunnsfag ved grunnskolelærarutdanninga.

Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivil samfunnet og ulikskap kan forståast, og på ulike måtar påverka skulen og utdanninga.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale teoriar og omgrep innan fagområdet demokrati og medborgarskap
• kjenner til sentrale forskingsresultat om skulen si demokratiopplæring og -praksis
• har kunnskap om sentral teori om sivilsamfunnet og korleis sivilsamfunnet kan fungera som korrektiv til politiske system
• har kunnskap om korleis ulikskap påverkar moglegheiter for deltaking i skule og samfunn

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektera kritisk over demokratiet sine utfordringar i teori og praksis
• kan diskutera og problematisera korleis demokratiomgrepet vert brukt i skulen og kan kritisk drøfta skulen si demokratiopplæring
• kan gjera greie for ulike demokratiteoriar og demokratisyn, drøfta desse kritisk opp mot kvarandre og nytta dei i analyse av ulik empiri
• kan drøfta og vurdera sivilsamfunnet og potensialet som ligg i sivilsamfunnet
• kan planlegga og gjennomføra undervisning i samfunnsfag som fremjar eleven sine vitskapelege tenkemåtar
• kan analysera og førehalda seg kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og nytta denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
• kan gjennomføra fagdidaktiske og praksistilknytte utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegga, prøva ut i praksis, evaluera og revidera opplegg for læring ut frå ein samfunnsfagleg ståstad
• kan problematisera samanhengar mellom kunnskapar, teoriar og praksis innan feltet samfunnsfagdidaktikk
• kan på eit avansert nivå formidla og kommunisera om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga og kan bidra til utviklingsarbeid som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen

Book

Democracy for realists: why elections do not produce responsive government
Achen, Christopher H ; Bartels, Larry M, Princeton, Princeton University Press, 50, 2017, isbn:9780691169446,
Introduction + kap 1
View online

Book

Det annet kjønn
Simone de Beauvoir, Toril Moi (1953-) (medarb.), Oslo, Bokklubben dagens bøker, IX-XXX, 1-19, 2000, isbn:8252537448,
Innledende essay + innledning. Finnes i kompendium, evt. på nb.no (åpent tilgjengelig - men finn den med innledende essay av Toril Moi!)

Article

Selective Critical Thinking: A Textbook Analysis of Education for Critical Thinking in Norwegian Social Studies
Børhaug, Kjetil, London, England, SAGE Publications, 431-444, Policy futures in education, 3, 12, 2014-03, 431-444,
View online

Book

The democracy sourcebook
Robert A. Dahl (1915-2014.), Cambridge, Mass., MIT Press, 33, 2003, isbn:0262311410,
Skal lese: s. 157-190
View online

Book

Norsk likestillingshistorie
Danielsen, Hilde, Larsen, Eirinn; Owesen, Ingeborg Winderen, Bergen, Fagbokforl, 9, 2015, isbn:9788245019261,
Danielsen (2013). Finnes i kompendium.

Book

Democratic education
Gutmann, Amy ; Gutmann, Amy, Princeton University Press, 45, 2001, isbn:9781400822911,
Introduction + kap. 1
View online

Book

Models of democracy
Held, David, Cambridge, Polity, XII, 338 sider, 2006, isbn:0745631479; 0745631460; 9780745631479; 9780745631462,
Alle kapitler utenom kap. 4

Book

Overdoing democracy : why we must put politics in its place
Talisse, Robert B., New York :, Oxford University Press, 36, [2019]; © 2019, isbn:9780190924195,
Introduction + kap 1 + kap 2

Article

What kind of citizen? The politics of educating for democracy
Westheimer, Joel ; Kahne, Joseph, Washington, DC, American Educational Research Association (AERA), 237-269, American Educational Research Journal, 2, 41, 2004, 237-269,
View online

Article

Demokratiopplæring gjennom demokratisk erfaring
Borgebund, Harald ; Børhaug, Kjetil, 46-, Nordidactica, 2023:3, 13, 2023, 46-65,
View online

Article

Democratic Education: A Theoretical Review (2006–2017)
Sant, Edda, Los Angeles, CA, SAGE Publications, 655-696, Review of educational research, 5, 89, 2019-10, 655-696,

Book

Democracy and its critics
Dahl, Robert A.,, New Haven :, Yale University Press, 33, 1989., isbn:0-585-35727-7; 9780585357270; 0-300-04938-2; 9780300049381,
Introduction + kap 1 + kap 2
View online

Book Chapter

Globalt medborgerskap
Harald Borgebund, Kjetil Børhaug (1963-) (redaktør/forfatter av forord/redaktør), Globalt medborgerskap, Bergen, Fagbokforlaget, [2022]; © 2022, 215-229, isbn:978-82-450-3791-3,
Finnes i kompendium.

Book

The Oxford Handbook of the History of Political Philosophy
Klosko, George, Klosko, George, Oxford, Oxford University Press, 25, 2011-05-26, isbn:0199238804,
Kap. 29: Democracy (Warren) og kap. 34: Citizenship (Bellamy)
View online

Book

Om det politiske
Chantal Mouffe (1943-) (forfatter), Lars Holm-Hansen (1962-) (oversetter), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 20, 67, 2015, isbn:9788202456320,
Kap 1, og deler av kap 2. s. 7-26. Finnes i kompendium.
View online

Article

Becoming a disagreeable citizen – disagreement orientation and citizenship education: A multilevel analysis of Norwegian adolescents’ disagreement orientation
Dahl, Kjersti E., Bielefeld University, Journal of social science education, 1, 23, 2024-03-01,
View online

Article

Powerful knowledge in the social studies classroom and beyond
Aashamar, Peter N. ; Klette, Kirsti, London, Routledge, 388-408, Journal of curriculum studies, 4, 55, 2023-07-04, 388-408,
View online

Article

Framing Citizenship and Citizenship Formation for Preservice Teachers: A Critical Review of Prominent Trends in the Research Literature
Scott, David ; Tupper, Jennifer ; Gobran, Jessica, Lewis & Clark Graduate School of Education and Counseling, Democracy & education, 2, 30, 2022-09-22,
View online

Book Chapter

Ønsker ikke kvinner å være politisk aktive? & Kvoteringsordninger
Jana Belschner (1986-) (forfatter), Ønsker ikke kvinner å være politisk aktive? & Kvoteringsordninger, Bergen, Fagbokforlaget, Kap. 6 og 9., 2025, 105-114, isbn:9788245040128,
View online

Article

Preparing for Citizenship: The Value of Second Order Thinking Concepts in Social Science Education
Sandahl, Johan, 19-, Journal of social science education, 1, 14, 2015, 19
View online

Book Chapter

Arbeid med fagbegreper i samfunnsfag
Nora Elise Hesby Mathé, Lise Granlund (1974-) (redaktør), Arbeid med fagbegreper i samfunnsfag, Oslo, Universitetsforlaget, Kap 8: Mathé, N. E. H. (2021). Arbeid med fagbegreper i samfunnsfag. , [2021], 156-172, isbn:978-82-15-03101-9,

Book Chapter

Å skrive i samfunnsfag
Borgebund, Harald, Åse Høyvoll Kallestad (1966-) (redaktør), Å skrive i samfunnsfag, Bergen; © 2021, Fagbokforlaget, Kap. 5: Borgebund, H. (2021). Å skrive i samfunnsfag, [2021], 59-74, isbn:9788245035247,

• Ein video på fem minuttar om eit oppgjeve tema/oppgåve.
• To kortare skriveoppgåver knytt til emnets litteratur.
• Utprøving av ein metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringar etter praksisperioden vert spesifisert ved oppstart av emnet.
• Få godkjend problemstilling til semesteroppgåva
• Gjennomføre to individuelle rettleiingar knytt til semesteroppgåva
• Krav til  frammøte og aktiv deltaking blir angitt ved emnets oppstart

Emnet er sett saman ein kombinasjon av nettbasert og campusbasert undervisning. Den nettbaserte undervisninga er felles for studentar som deltek i emnet i Bergen og Oslo. Det vert bygd opp ein nettressurs med t.d. aktuelle dokument, videoar og podkastar, og delar av undervisninga tek i bruk digitale læringsflater.

Undervisninga vert organisert som ein kombinasjon av førelesingar, sjølvstudium og diskusjon av tekstar og studentarbeid i seminar, og det forutsett aktiv deltaking frå studenten.

I tilknyting til praksis skal studentane prøve ut ein metode for systematisk profesjonsutvikling, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringar etter praksisperioden spesifiserast ved oppstart av emnet.

Studenten skal dessutan skriva ein semesteroppgåve om eit sjølvvalt tema innan emnet. 

• Ei semesteroppgåve på 5000 ord +/- 10%. Sjølvvald problemstilling skal ta utgangspunkt i emnelitteratur eller problemstillingar frå undervisninga, og vere godkjend av emneansvarleg på førehand.

Emnet har følgjande tema:

• Demokrati
• Medborgarskap og sivilsamfunnet
• Ulikskap og deltaking
• Vitskapsteori og metode

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivilsamfunnet og ulikskap kan forståast og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng. Kurset startar med å leggja eit fundament innan demokratisk teori der nokre av dei klassiske perspektiva vert kombinerte med nyare sentrale bidrag. Medborgarskap analyserer korleis demokratiet kan forståast i skulen og vektlegg opplæringa si rolle i å danna nye medborgarar. Sivilsamfunnet - rommet mellom stat, marknad og individ - kan studerast både som ei støtte og eit korrektiv til det politiske systemet. Her kan også minoritetsstandpunkt og -verdiar få rom og potensielt utfylla og skjerpa demokratiet. Emnet sivilsamfunnet som korrektiv drøftar spenninga i samfunnet ved å studera ei rekkje ulike perspektiv på tilhøvet mellom sivilsamfunnet og demokratiet. Emneområdet ulikskap fungerer som ei eksemplifisering av korleis det å høyra til i ulike sosiale kategoriar formar menneska sitt handlingsrom og moglegheit for deltaking i samfunnet. Studentane får innblikk i sosiologiske teoriar knytt til ulikskap og korleis denne kategorien påverkar deltaking i det norske samfunnet generelt, og i skulen spesielt.

Faget i utdanninga

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15 SP) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterspesialiseringa i samfunnsfag ved grunnskolelærarutdanninga.

Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivil samfunnet og ulikskap kan forståast, og på ulike måtar påverka skulen og utdanninga.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale teoriar og omgrep innan fagområdet demokrati og medborgarskap
• kjenner til sentrale forskingsresultat om skulen si demokratiopplæring og -praksis
• har kunnskap om sentral teori om sivilsamfunnet og korleis sivilsamfunnet kan fungera som korrektiv til politiske system
• har kunnskap om korleis ulikskap påverkar moglegheiter for deltaking i skule og samfunn

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektera kritisk over demokratiet sine utfordringar i teori og praksis
• kan diskutera og problematisera korleis demokratiomgrepet vert brukt i skulen og kan kritisk drøfta skulen si demokratiopplæring
• kan gjera greie for ulike demokratiteoriar og demokratisyn, drøfta desse kritisk opp mot kvarandre og nytta dei i analyse av ulik empiri
• kan drøfta og vurdera sivilsamfunnet og potensialet som ligg i sivilsamfunnet
• kan planlegga og gjennomføra undervisning i samfunnsfag som fremjar eleven sine vitskapelege tenkemåtar
• kan analysera og førehalda seg kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og nytta denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
• kan gjennomføra fagdidaktiske og praksistilknytte utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegga, prøva ut i praksis, evaluera og revidera opplegg for læring ut frå ein samfunnsfagleg ståstad
• kan problematisera samanhengar mellom kunnskapar, teoriar og praksis innan feltet samfunnsfagdidaktikk
• kan på eit avansert nivå formidla og kommunisera om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga og kan bidra til utviklingsarbeid som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen

Book

Democracy for realists: why elections do not produce responsive government
Achen, Christopher H ; Bartels, Larry M, Princeton, Princeton University Press, 50, 2017, isbn:9780691169446,
Introduction + kap 1
View online

Book

Det annet kjønn
Simone de Beauvoir, Toril Moi (1953-) (medarb.), Oslo, Bokklubben dagens bøker, IX-XXX, 1-19, 2000, isbn:8252537448,
Innledende essay + innledning. Finnes i kompendium, evt. på nb.no (åpent tilgjengelig - men finn den med innledende essay av Toril Moi!)

Article

Selective Critical Thinking: A Textbook Analysis of Education for Critical Thinking in Norwegian Social Studies
Børhaug, Kjetil, London, England, SAGE Publications, 431-444, Policy futures in education, 3, 12, 2014-03, 431-444,
View online

Book

The democracy sourcebook
Robert A. Dahl (1915-2014.), Cambridge, Mass., MIT Press, 33, 2003, isbn:0262311410,
Skal lese: s. 157-190
View online

Book

Norsk likestillingshistorie
Danielsen, Hilde, Larsen, Eirinn; Owesen, Ingeborg Winderen, Bergen, Fagbokforl, 9, 2015, isbn:9788245019261,
Danielsen (2013). Finnes i kompendium.

Book

Democratic education
Gutmann, Amy ; Gutmann, Amy, Princeton University Press, 45, 2001, isbn:9781400822911,
Introduction + kap. 1
View online

Book

Models of democracy
Held, David, Cambridge, Polity, XII, 338 sider, 2006, isbn:0745631479; 0745631460; 9780745631479; 9780745631462,
Alle kapitler utenom kap. 4

Book

Forskjeller i klassen : nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen
Universitetsforlaget, 22, 2014, isbn:8215048803,
Kap. 1: Forskjeller i klassen: Kjønn i kontekst. Finnes i kompendium.
View online

Book Chapter

Klasseforskjeller og klassemotsetninger i Norge
Marianne Nordli Hansen, Raino Malnes (1955-) (redaktør), Klasseforskjeller og klassemotsetninger i Norge, Oslo, Gyldendal akademisk, 286, 2015, 123-138, isbn:9788205489882,
Finnes i kompendium.

Book

Overdoing democracy : why we must put politics in its place
Talisse, Robert B., New York :, Oxford University Press, 36, [2019]; © 2019, isbn:9780190924195,
Introduction + kap 1 + kap 2

Book Chapter

Kjønnsmakt i likestillingslandet
Østerud, Øyvind, Engelstad, Fredrik; Selle, Per, Kjønnsmakt i likestillingslandet, Oslo, Gyldendal akademisk, 344 s., 2003, 165-181, isbn:9788205315532; 8205315531; 9788213029711,
Finnes i kompendium.

Article

What kind of citizen? The politics of educating for democracy
Westheimer, Joel ; Kahne, Joseph, Washington, DC, American Educational Research Association (AERA), 237-269, American Educational Research Journal, 2, 41, 2004, 237-269,
View online

Article

Demokratiopplæring gjennom demokratisk erfaring
Borgebund, Harald ; Børhaug, Kjetil, 46-, Nordidactica, 2023:3, 13, 2023, 46-65,
View online

Article

Democratic Education: A Theoretical Review (2006–2017)
Sant, Edda, Los Angeles, CA, SAGE Publications, 655-696, Review of educational research, 5, 89, 2019-10, 655-696,

Book

Democracy and its critics
Dahl, Robert A.,, New Haven :, Yale University Press, 33, 1989., isbn:0-585-35727-7; 9780585357270; 0-300-04938-2; 9780300049381,
Introduction + kap 1 + kap 2
View online

Book Chapter

Globalt medborgerskap
Harald Borgebund, Kjetil Børhaug (1963-) (redaktør/forfatter av forord/redaktør), Globalt medborgerskap, Bergen, Fagbokforlaget, [2022]; © 2022, 215-229, isbn:978-82-450-3791-3,
Finnes i kompendium.

Book

The Oxford Handbook of the History of Political Philosophy
Klosko, George, Klosko, George, Oxford, Oxford University Press, 25, 2011-05-26, isbn:0199238804,
Kap. 29: Democracy (Warren) og kap. 34: Citizenship (Bellamy)
View online

Article

Education for Deliberative Democracy and the Aim of Consensus
Samuelsson, Martin, Lewis & Clark Graduate School of Education and Counseling, Democracy & education, 1, 26, 2018-03-22,
View online

Book

Om det politiske
Chantal Mouffe (1943-) (forfatter), Lars Holm-Hansen (1962-) (oversetter), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 20, 67, 2015, isbn:9788202456320,
Kap 1, og deler av kap 2. s. 7-26. Finnes i kompendium.
View online

Article

Becoming a disagreeable citizen – disagreement orientation and citizenship education: A multilevel analysis of Norwegian adolescents’ disagreement orientation
Dahl, Kjersti E., Bielefeld University, Journal of social science education, 1, 23, 2024-03-01,
View online

Article

Powerful knowledge in the social studies classroom and beyond
Aashamar, Peter N. ; Klette, Kirsti, London, Routledge, 388-408, Journal of curriculum studies, 4, 55, 2023-07-04, 388-408,
View online

Article

Framing Citizenship and Citizenship Formation for Preservice Teachers: A Critical Review of Prominent Trends in the Research Literature
Scott, David ; Tupper, Jennifer ; Gobran, Jessica, Lewis & Clark Graduate School of Education and Counseling, Democracy & education, 2, 30, 2022-09-22,
View online

Article

Teaching and Developing Deliberative Capacities: An Integrated Approach to Peer-to-Peer, Playful, and Authentic Discussion-based Learning
Maia, R. C. , Hauber, G. , Cal, D. , Veloso Leão, A. (2024)., Democracy and Education, 1,
View online

• Ein video på fem minuttar om eit oppgjeve tema/oppgåve.
• To kortare skriveoppgåver knytt til emnets litteratur.
• Utprøving av ein metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringar etter praksisperioden vert spesifisert ved oppstart av emnet.
• Få godkjend problemstilling til semesteroppgåva
• Gjennomføre to individuelle rettleiingar knytt til semesteroppgåva
• Krav til  frammøte og aktiv deltaking blir angitt ved emnets oppstart

Emnet er sett saman ein kombinasjon av nettbasert og campusbasert undervisning. Den nettbaserte undervisninga er felles for studentar som deltek i emnet i Bergen og Oslo. Det vert bygd opp ein nettressurs med t.d. aktuelle dokument, videoar og podkastar, og delar av undervisninga tek i bruk digitale læringsflater.

Undervisninga vert organisert som ein kombinasjon av førelesingar, sjølvstudium og diskusjon av tekstar og studentarbeid i seminar, og det forutsett aktiv deltaking frå studenten.

I tilknyting til praksis skal studentane prøve ut ein metode for systematisk profesjonsutvikling, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringar etter praksisperioden spesifiserast ved oppstart av emnet.

Studenten skal dessutan skriva ein semesteroppgåve om eit sjølvvalt tema innan emnet. 

• Ei semesteroppgåve på 5000 ord +/- 10%. Sjølvvald problemstilling skal ta utgangspunkt i emnelitteratur eller problemstillingar frå undervisninga, og vere godkjend av emneansvarleg på førehand.

Emnet har følgjande tema:

• Demokrati
• Medborgarskap og sivilsamfunnet
• Ulikskap og deltaking
• Vitskapsteori og metode

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivilsamfunnet og ulikskap kan forståast og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng. Kurset startar med å leggja eit fundament innan demokratisk teori der nokre av dei klassiske perspektiva vert kombinerte med nyare sentrale bidrag. Medborgarskap analyserer korleis demokratiet kan forståast i skulen og vektlegg opplæringa si rolle i å danna nye medborgarar. Sivilsamfunnet - rommet mellom stat, marknad og individ - kan studerast både som ei støtte og eit korrektiv til det politiske systemet. Her kan også minoritetsstandpunkt og -verdiar få rom og potensielt utfylla og skjerpa demokratiet. Emnet sivilsamfunnet som korrektiv drøftar spenninga i samfunnet ved å studera ei rekkje ulike perspektiv på tilhøvet mellom sivilsamfunnet og demokratiet. Emneområdet ulikskap fungerer som ei eksemplifisering av korleis det å høyra til i ulike sosiale kategoriar formar menneska sitt handlingsrom og moglegheit for deltaking i samfunnet. Studentane får innblikk i sosiologiske teoriar knytt til ulikskap og korleis denne kategorien påverkar deltaking i det norske samfunnet generelt, og i skulen spesielt.

Faget i utdanninga

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15 SP) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterspesialiseringa i samfunnsfag ved grunnskolelærarutdanninga.

Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivil samfunnet og ulikskap kan forståast, og på ulike måtar påverka skulen og utdanninga.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale teoriar og omgrep innan fagområdet demokrati og medborgarskap
• kjenner til sentrale forskingsresultat om skulen si demokratiopplæring og -praksis
• har kunnskap om sentral teori om sivilsamfunnet og korleis sivilsamfunnet kan fungera som korrektiv til politiske system
• har kunnskap om korleis ulikskap påverkar moglegheiter for deltaking i skule og samfunn

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektera kritisk over demokratiet sine utfordringar i teori og praksis
• kan diskutera og problematisera korleis demokratiomgrepet vert brukt i skulen og kan kritisk drøfta skulen si demokratiopplæring
• kan gjera greie for ulike demokratiteoriar og demokratisyn, drøfta desse kritisk opp mot kvarandre og nytta dei i analyse av ulik empiri
• kan drøfta og vurdera sivilsamfunnet og potensialet som ligg i sivilsamfunnet
• kan planlegga og gjennomføra undervisning i samfunnsfag som fremjar eleven sine vitskapelege tenkemåtar
• kan analysera og førehalda seg kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og nytta denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
• kan gjennomføra fagdidaktiske og praksistilknytte utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegga, prøva ut i praksis, evaluera og revidera opplegg for læring ut frå ein samfunnsfagleg ståstad
• kan problematisera samanhengar mellom kunnskapar, teoriar og praksis innan feltet samfunnsfagdidaktikk
• kan på eit avansert nivå formidla og kommunisera om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga og kan bidra til utviklingsarbeid som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen

Book

Democracy for realists: why elections do not produce responsive government
Achen, Christopher H ; Bartels, Larry M, Princeton, Princeton University Press, 1-89, 2017, isbn:9780691169446,
View online

Book

Det annet kjønn
Simone de Beauvoir, Toril Moi (1953-) (medarb.), Oslo, Bokklubben dagens bøker, IX-XXX, 1-19, 2000, isbn:8252537448,
Innledende essay + innledning

Book

The Oxford handbook of the history of political philosophy
George Klosko (redaktør), Oxford, Oxford University Press 2011, 1, isbn:9780199238804,
Kapitlene Citizenship og Democracy

Article

Selective Critical Thinking: A Textbook Analysis of Education for Critical Thinking in Norwegian Social Studies
Børhaug, Kjetil, London, England, SAGE Publications, 431-444, Policy futures in education, 3, 12, 2014-03, 431-444,
View online

Book Chapter

Civil Society and the State
Chambers, S. & Kopstein, J., John S Dryzek (1953-), Civil Society and the State, Oxford, Oxford University Press, XIII, 883, 2006, 363-381, isbn:0199270031,

Book

The democracy sourcebook
Robert A. Dahl (1915-2014.), Cambridge, Mass., MIT Press, 50, 2003, isbn:0262311410,
View online

Book

Norsk likestillingshistorie
Danielsen, Hilde, Larsen, Eirinn; Owesen, Ingeborg Winderen, Bergen, Fagbokforl, 50, 2015, isbn:9788245019261,

Book

Democratic education
Gutmann, Amy ; Gutmann, Amy, Princeton University Press, 2001, isbn:9781400822911,
View online

Book Chapter

Debatten om de ulike typer vitenskaper
Krogh, Thomas, Rolf Theil (1946-) (medarb.), Debatten om de ulike typer vitenskaper, Oslo, Gyldendal akademisk, 460 s., 2003, 100-118, isbn:9788205316287; 8205316287,

Book

Liberals and communitarians
Stephen Mulhall, Adam Swift (1961-), Oxford, Blackwell, xvi, 302, 1992, isbn:0631183787,
Kursorisk litteratur

Book

Models of democracy
David Held (author.), Cambridge, England, Polity, 2006, isbn:1509517146,
View online

Book

Forskjeller i klassen : nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen
Universitetsforlaget, 2020, isbn:8215048803,
View online

Book Chapter

Klasseforskjeller og klassemotsetniniger i Norge
Marianne Nordli Hansen, Raino Malnes (1955-) (redaktør), Klasseforskjeller og klassemotsetniniger i Norge, Oslo, Gyldendal akademisk, 286, 2015, 123-138, isbn:9788205489882,

Book

Det åbne samfund og dets fjender : 1 : Platons fortryllelseskraft
Karl R. Popper (1902-1994), Oslo, Bokklubben, 414, 1, 2013, isbn:9788252582987,

Book

Overdoing democracy : why we must put politics in its place
Talisse, Robert B., New York :, Oxford University Press, ix, 198 sider ;, [2019]; © 2019, isbn:9780190924195,

Book

Making democracy work : civic traditions in modern Italy
Putnam, Robert D., Robert Leonardi (bidragsyter), Princeton, N.J., Princeton University Press, XV, 258 s., c1993, isbn:9780691078892; 9780691037387; 0691037388,

Book Chapter

Kjønnsmakt i likestillingslandet
Østerud, Øyvind, Engelstad, Fredrik; Selle, Per, Kjønnsmakt i likestillingslandet, Oslo, Gyldendal akademisk, 344 s., 2003, 165-181, isbn:9788205315532; 8205315531; 9788213029711,

Book

Norsk likestillingshistorie
Danielsen, Hilde, Larsen, Eirinn; Owesen, Ingeborg Winderen, Bergen, Fagbokforl, 50, 2015, isbn:9788245019261,

• To videoar på fem minuttar om eit oppgjeve tema/oppgåve.
• Tre kortare skriveoppgåver knytt til emnets litteratur.
• Gjennomføre eit gruppeprosjekt for systematisk profesjonsutvikling i tilknyting til praksisperioden, vanlegvis «Lesson study»
• Få godkjend problemstilling til eksamensessayet.
• Gjennomføre to individuelle rettleiingar knytt til eksamensessayet.
• Det er krav om deltaking i minst 80% av den organiserte undervisninga

Emnet er sett saman ein kombinasjon av nettbasert og campusbasert undervisning. Den nettbaserte undervisninga er felles for studentar som deltek i emnet i Bergen og Oslo. Det vert bygd opp ein nettressurs med t.d. aktuelle dokument, videoar og podkastar, og delar av undervisninga tek i bruk digitale læringsflater.

Undervisninga vert organisert som ein kombinasjon av førelesingar, sjølvstudium og diskusjon av tekstar og studentarbeid i seminar, og det vert sett krav til aktiv deltaking frå studenten i form av innlegg på seminara. Studenten får ansvar for å presentera delar av litteraturen, samt førebu didaktiske refleksjonsspørsmål som utgangspunkt for fagleg diskusjon.

I tilknyting til praksis skal studentane prøve ut ein metode for systematisk profesjonsutvikling, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringar etter praksisperioden spesifiserast ved oppstart av emnet.

Studenten skal dessutan skriva eit essay over eit sjølvvalt tema innan emnet. Essayet skal presenterast munnleg og skriftleg som utgangspunkt for samfunnsfagleg diskusjon og refleksjon.

• Eit essay på 5000 ord +/- 10%. Sjølvvald problemstilling skal ta utgangspunkt i emnelitteratur eller problemstillingar frå undervisninga, og vere godkjend av emneansvarleg på førehand.

Emnet har følgjande tema:

• Demokrati
• Medborgarskap og sivilsamfunnet
• Ulikskap og deltaking
• Vitskapsteori og metode

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivilesamfunnet og ulikskap kan forståast og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng. Kurset startar med å leggja eit fundament innan demokratisk teori der nokre av dei klassiske perspektiva vert kombinerte med nyare sentrale bidrag. Medborgarskap analyserer korleis demokratiet kan forståast i skulen og vektlegg opplæringa si rolle i å danna nye medborgarar. Sivilsamfunnet - rommet mellom stat, marknad og individ - kan studerast både som ei støtte og eit korrektiv til det politiske systemet. Her kan også minoritetsstandpunkt og -verdiar få rom og potensielt utfylla og skjerpa demokratiet. Emnet sivilsamfunnet som korrektiv drøftar spenninga i samfunnet ved å studera ei rekkje ulike perspektiv på tilhøvet mellom sivilsamfunnet og demokratiet. Emneområdet ulikskap fungerer som ei eksemplifisering av korleis det å høyra til i ulike sosiale kategoriar formar menneska sitt handlingsrom og moglegheit for deltaking i samfunnet. Studentane får innblikk i sosiologiske teoriar knytt til ulikskap og korleis denne kategorien påverkar deltaking i det norske samfunnet generelt, og i skulen spesielt.

Faget i utdanninga

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15 SP) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterspesialiseringa i samfunnsfag ved grunnskolelærarutdanninga.

Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivil samfunnet og ulikskap kan forståast, og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale teoriar og omgrep innan fagområdet demokrati og medborgarskap
• kjenner til sentrale forskingsresultat om skulen si demokratiopplæring og -praksis
• har kunnskap om sentral teori om sivilsamfunnet og korleis sivilsamfunnet kan fungera som korrektiv til politiske system
• har kunnskap om korleis ulikskap påverkar moglegheiter for deltaking i skule og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektera kritisk over demokratiet sine utfordringar i teori og praksis
• kan diskutera og problematisera korleis demokratiomgrepet vert brukt i skulen og kan kritisk drøfta skulen si demokratiopplæring
• kan gjera greie for ulike demokratiteoriar og demokratisyn, drøfta desse kritisk opp mot kvarandre og nytta dei i analyse av ulik empiri
• kan drøfta og vurdera sivilsamfunnet potensialet som ligg i sivilsamfunnet
• kan planlegga og gjennomføra undervisning i samfunnsfag som fremjar eleven sine vitskapelege tenkemåtar
• kan på avansert nivå applisera prinsipp for den læringsorienterte vurderinga i samfunnsfag og slik bidra til at elevane lærer å reflektera over eiga læring og utvikling
• kan analysera og førehalda seg kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og nytta denne kunnskap i profesjonsutøvinga
• kan gjennomføra fagdidaktiske og praksistilknytte utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegga, prøva ut i praksis, evaluera og revidera opplegg for læring ut frå ein samfunnsfagleg ståstad
• kan problematisera samanhengar mellom kunnskapar, teoriar og praksis innan feltet samfunnsfagdidaktikk
• kan på eit avansert nivå formidla og kommunisera om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga og kan bidra til utviklingsarbeid som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen

• To videoar på fem minuttar om eit oppgjeve tema/oppgåve.
• Tre kortare skriveoppgåver knytt til emnets litteratur.
• Gjennomføre eit gruppeprosjekt for systematisk profesjonsutvikling i tilknyting til praksisperioden, vanlegvis «Lesson study»
• Få godkjend problemstilling til eksamensessayet.
• Gjennomføre to individuelle rettleiingar knytt til eksamensessayet.
• Det er krav om deltaking i minst 80% av den organiserte undervisninga

Emnet er sett saman ein kombinasjon av nettbasert og campusbasert undervisning. Den nettbaserte undervisninga er felles for studentar som deltek i emnet i Bergen og Oslo. Det vert bygd opp ein nettressurs med t.d. aktuelle dokument, videoar og podkastar, og delar av undervisninga tek i bruk digitale læringsflater.

Undervisninga vert organisert som ein kombinasjon av førelesingar, sjølvstudium og diskusjon av tekstar og studentarbeid i seminar, og det vert sett krav til aktiv deltaking frå studenten i form av innlegg på seminara. Studenten får ansvar for å presentera delar av litteraturen, samt førebu didaktiske refleksjonsspørsmål som utgangspunkt for fagleg diskusjon.

I tilknyting til praksis skal studentane prøve ut ein metode for systematisk profesjonsutvikling, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringar etter praksisperioden spesifiserast ved oppstart av emnet.

Studenten skal dessutan skriva eit essay over eit sjølvvalt tema innan emnet. Essayet skal presenterast munnleg og skriftleg som utgangspunkt for samfunnsfagleg diskusjon og refleksjon.

• Eit essay på 5000 ord +/- 10%. Sjølvvald problemstilling skal ta utgangspunkt i emnelitteratur eller problemstillingar frå undervisninga, og vere godkjend av emneansvarleg på førehand.

Emnet har følgjande tema:

• Demokrati
• Medborgarskap og sivilsamfunnet
• Ulikskap og deltaking
• Vitskapsteori og metode

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivilesamfunnet og ulikskap kan forståast og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng. Kurset startar med å leggja eit fundament innan demokratisk teori der nokre av dei klassiske perspektiva vert kombinerte med nyare sentrale bidrag. Medborgarskap analyserer korleis demokratiet kan forståast i skulen og vektlegg opplæringa si rolle i å danna nye medborgarar. Sivilsamfunnet - rommet mellom stat, marknad og individ - kan studerast både som ei støtte og eit korrektiv til det politiske systemet. Her kan også minoritetsstandpunkt og -verdiar få rom og potensielt utfylla og skjerpa demokratiet. Emnet sivilsamfunnet som korrektiv drøftar spenninga i samfunnet ved å studera ei rekkje ulike perspektiv på tilhøvet mellom sivilsamfunnet og demokratiet. Emneområdet ulikskap fungerer som ei eksemplifisering av korleis det å høyra til i ulike sosiale kategoriar formar menneska sitt handlingsrom og moglegheit for deltaking i samfunnet. Studentane får innblikk i sosiologiske teoriar knytt til ulikskap og korleis denne kategorien påverkar deltaking i det norske samfunnet generelt, og i skulen spesielt.

Faget i utdanninga

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15 SP) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterspesialiseringa i samfunnsfag ved grunnskolelærarutdanninga.

Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivil samfunnet og ulikskap kan forståast, og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale teoriar og omgrep innan fagområdet demokrati og medborgarskap
• kjenner til sentrale forskingsresultat om skulen si demokratiopplæring og -praksis
• har kunnskap om sentral teori om sivilsamfunnet og korleis sivilsamfunnet kan fungera som korrektiv til politiske system
• har kunnskap om korleis ulikskap påverkar moglegheiter for deltaking i skule og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektera kritisk over demokratiet sine utfordringar i teori og praksis
• kan diskutera og problematisera korleis demokratiomgrepet vert brukt i skulen og kan kritisk drøfta skulen si demokratiopplæring
• kan gjera greie for ulike demokratiteoriar og demokratisyn, drøfta desse kritisk opp mot kvarandre og nytta dei i analyse av ulik empiri
• kan drøfta og vurdera sivilsamfunnet potensialet som ligg i sivilsamfunnet
• kan planlegga og gjennomføra undervisning i samfunnsfag som fremjar eleven sine vitskapelege tenkemåtar
• kan på avansert nivå applisera prinsipp for den læringsorienterte vurderinga i samfunnsfag og slik bidra til at elevane lærer å reflektera over eiga læring og utvikling
• kan analysera og førehalda seg kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og nytta denne kunnskap i profesjonsutøvinga
• kan gjennomføra fagdidaktiske og praksistilknytte utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegga, prøva ut i praksis, evaluera og revidera opplegg for læring ut frå ein samfunnsfagleg ståstad
• kan problematisera samanhengar mellom kunnskapar, teoriar og praksis innan feltet samfunnsfagdidaktikk
• kan på eit avansert nivå formidla og kommunisera om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga og kan bidra til utviklingsarbeid som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen

Det kan bli endringar i litteraturen

Demokrati

Achen, C.H. & Bartels, L.M. (2016). Democratic Ideals and Realities. In Democracy for Realists: Why Elections Do Not Produce Responsive Government, 1-81. Princeton University Press. (81 sider)

Bellamy, R. (2011). Citzenship. In Klosko, G. (ed.) The Oxford handbook of the History of Political Philosophy, 586-598. Oxford: Oxford University Press. (13 sider)

Borgebund, H. (2015). Demokratisk danning: realistisk eller idealistisk demokratisyn. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s. 87-102. Bergen: Fagbokforlaget. (16 sider)

Elster, J. (1986). The Market and the Forum: Three Varieties of Political Theory, In Elster, J. & Hylland, Aa. (ed.) Foundations of social choice theory, 103-32. Cambridge: Cambridge University Press. (30 sider)

Eriksen, E. O. (1995a) Introduksjon til en deliberativ politikkmodell. I Eriksen, E.O. (red.) Deliberativ politikk. Demokrati i teori og praksis, 11-29. Oslo: Tano. (18 sider)

Eriksen, E.O. and Fossum, J.E. (2002). Democracy through Strong Publics in the European Union. Journal of Common Market Studies 40(3): 401-424. (24 sider)

Gutmann, A. (1999). Democratic Education, 3-94. Princeton University Press. (92 sider)

Held, David. 2006. I Deliberative Democracy and the Defence of the Public Realm og Democracy, the Nation State and the Global System Models of Democracy, 231-253; 290-309. Polity Press. (43 sider)

Warren, M.E. (2011). Democracy. In Klosko, G. (ed.) The Oxford handbook of the History of Political Philosophy, 517-529. Oxford: Oxford University Press. (13 sider)

Medborgarskap

Almond, G. & Verba, S. (1989) The civic culture.  Political attitudes and democracy in five nations, 1-37.  London, Sage.  (37 sider)

Børhaug, K. (2014). Selective critical thinking: A textbook analysis of education for critical thinking in Norwegian social studies. Policy Futures in Education 12.(3) s. 431-444. (14 sider)

Nielsen, M.-B.O. (2012). Demokratikompetanser for den digitale offentligheten og det discursive demokratiet? I Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O.S.  og Haugaløkken, O. (red.), Skolen, nasjonen og medborgaren, 127-153. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (27 sider)

Solhaug, T (2012). Nasjon, medborgerskap og skolen. I Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O.S. og Haugaløkken, O. (red.), Skolen, nasjonen og medborgaren, 9-26. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (18 sider)

Strømsnes, K. (2003). Folkets makt: Medborgere, demokrati, deltakelse, 83-159; 193-225. Oslo: Gyldendal Akademisk. (110 sider)

Sæle, C. (2012). Mellom vi og de andre: lærebokkritikk og historieundervisningens politiske dimensjon. I Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O.S.  og Haugaløkken, O. (red.), Skolen, nasjonen og medborgaren. S. 27-40. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (14 sider)

Ødegaard, J.A. (2015). Skolevalg og politisk motivasjon En kvalitativ studie av grunner skolevalget gir for hvorfor ungdom skal delta i valg. Tidsskrift for samfunnsforskning 2015 (3), 290-320. (31 sider)

Sivilsamfunnet

Berggrav, E. (1945). Staten og mennesket, 13-39. Oslo: Land og kirke. (26 sider)

Austad, T. (1974). Kirkens grunn. Analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonstiden 1940-45, 80-102, Oslo: Luther Forlag (22 sider)

Chambers, S. & Kopstein, J. (2008). Civil Society and the State. In Dryzek, J.S., Honig, B. & Phillips, A.. The Oxford Handbook of Political Theory. 363-381, Oxford (19 sider)

Kjeldstadli, K. (2010). Kollektive bevegelser. I Helle, I., Kjeldstadli, K. og Særvoll, J. (red.) Historier om motstand. Kollektive bevegelser i det 20. århundret, 13-32. Abstrakt forlag (19 sider)

Kvam, V. (2013). Skolefronten under den tyske okkupasjonen. Skolefronten. Einar Høigård og norske læreres kamp mot nazismen. 111-188, Scandinavian Academic Press. (77 sider)

Lorentzen, H. (2010). Det sivile samfunn. I Frønes, I. og Kjølsberg. L. (red.). Det norske samfunn. 6 utg., 308-326, Gyldendal Akademisk. (18 sider)

Putnam R. D. (1994). Making Democracy Work, 3-81. Princeton University Press. (Resten av boka, ca. 100 sider, er kursorisk lesning.)

Wollebæk, D. og Selles, P. (2002). Det nye organisasjonssamfunnet. Demokrati i omforming, 56-106. Bergen: Fagbokforlaget (40 sider)

Ulikskap og deltaking

Danielsen, H., Larsen, E. & Owesen, I.W. (2013). Norsk likestillingshistorie 1814-2013, s. 329-380, s. 159 - 218. Bergen: Fagbokforlaget. (50 sider)

Mill, J. S. & Ryan, A. (ed). (1859/1869). On liberty and The Subjection of Women, Penguin Classics. Penguin. (kursorisk litteratur)

Nielsen, H.B. (red.) (2014). Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. S. 11-53, s. 76-117, s. 208-217 (93 sider)

Østerud, Ø, Engelstad, F. og Selle, P. 2003. Kjønnsmakt i likestillingslandet. I Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen, 165-181. Oslo: Gyldendal. (17 sider)

Vitskapsteori og metode

Tiller, T. (2013). Å forske i skolens hverdag. I Brekke, M. og Tiller, T. (red.), Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skolen, s. 27-44. Oslo: Universitetsforlaget (18 sider)

Totalt tal sider: 1153 sider (+ 100 sider kursorisk)

Obligatorisk emne for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Følgjande arbeidskrav må være godkjende for at eksamen kan gjennomførast.

Studenten skal:

• lage to videoar på fem minutt som presenterer oppgjeve tema.
• skrive tre oppsummeringar av sentrale tekstar knytt til emnet sitt innhald
• få godkjend problemstilling til eksamensessay
• gjennomføre to individuelle rettleiingar av eksamensessay.

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Emnet består av ein kombinasjon av nettbasert og campusbasert undervisning.

Undervisninga vert organisert som ein kombinasjon av førelesingar, sjølvstudium og diskusjon av tekstar og studentarbeid i seminar, og det vert sett krav til aktiv deltaking frå studenten i form av innlegg på seminara. Studenten får ansvar for å presentera delar av pensum, samt førebu didaktiske refleksjonsspørsmål som utgangspunkt for fagleg diskusjon.

Til emnet vert det bygd opp ein nettressurs med t.d. aktuelle dokument, videoar og podcastar, og delar av undervisninga tar i bruk digitale læringsflater.

Studenten skal dessutan skriva eit essay om eit sjølvvalt tema innan emnet, og presentere det for medstudentar som utgangspunkt for samfunnsfagleg diskusjon og refleksjon.

.

• Eit essay på 5000 ord +/- 10%. Sjølvvald problemstilling skal ta utgangspunkt i emnet sine læringutbyteformuleringar og godkjennast av emneansvarleg på førehand.

Samfunnsfag 1 og 2.

FoU-oppgåve må vere bestått.

Presentasjon av emnet

Emnet har følgjande tema:

Demokrati

Medborgarskap

Sivilsamfunnet som korrektiv

Kjønn og deltaking

Metode

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, det sivile samfunnet og kjønn kan forståast og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng. Kurset startar med å leggja eit fundament innan demokratisk teori der nokre av dei klassiske perspektiva vert kombinerte med nyare sentrale bidrag. Medborgarskap analyserer korleis demokratiet kan forståast i skulen og vektlegg opplæringa si rolle i å danna nye medborgarar. Sivilsamfunnet – rommet mellom stat, marknad og individ – kan studerast både som ei støtte og eit korrektiv til det politiske systemet. Her kan også minoritetsstandpunkt og –verdiar få rom og potensielt utfylla og skjerpa demokratiet. Emnet sivilsamfunnet som korrektiv drøftar spenninga i samfunnet ved å studera ei rekkje ulike perspektiv på tilhøvet mellom sivilsamfunnet og demokratiet. Emneområdet kjønn og deltaking fungerer som ei eksemplifisering av korleis det å høyra til i ulike sosiale kategoriar formar menneska sitt handlingsrom og moglegheit for deltaking i samfunnet. Studentane får innblikk i sosiologiske teoriar knytt til kjønn og historiske og samtidige drøftingar av korleis denne kategorien påverkar deltaking i det norske samfunnet generelt, og i skulen spesielt.

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Faget i utdanninga

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15 sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale teoriar og omgrep innan fagområdet demokrati og medborgarskap
• kjenner til sentrale forskingsresultat om skulen si demokratiopplæring og -praksis
• har kunnskap om sentral teori om sivilsamfunnet og korleis sivilsamfunnet kan fungera som korrektiv til politiske system
• har kunnskap om korleis den sosiale kategorien kjønn påverkar moglegheiter for deltaking i skule og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektera kritisk over demokratiet sine utfordringar i teori og praksis
• kan diskutera og problematisera korleis demokratiomgrepet vert brukt i skulen og kan kritisk drøfta skulen si demokratiopplæring
• kan gjera greie for ulike demokratiteoriar og demokratisyn, drøfta desse kritisk opp mot kvarandre og nytta dei i analyse av ulik empiri
• kan drøfta og vurdera sivilsamfunnet potensialet som ligg i sivilsamfunnet
• kan planlegga og gjennomføra undervisning i samfunnsfag som fremjar eleven sine vitskapelege tenkemåtar
• kan på avansert nivå applisera prinsipp for den læringsorienterte vurderinga i samfunnsfag og slik bidra til at elevane lærer å reflektera over eiga læring og utvikling
• kan analysera og førehalda seg kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og nytta denne kunnskap i profesjonsutøvinga
• kan gjennomføra fagdidaktiske og praksistilknytte utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegga, prøva ut i praksis, evaluera og revidera opplegg for læring ut frå ein samfunnsfagleg ståstad
• kan problematisera samanhengar mellom kunnskapar, teoriar og praksis innan feltet samfunnsfagdidaktikk
• kan på eit avansert nivå formidla og kommunisera om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga og kan bidra til utviklingsarbeid som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen

Det kan bli endringer i litteraturen

Demokrati

Achen, C.H. & Bartels, L.M. (2016). Democratic Ideals and Realities. In Democracy for Realists: Why Elections Do Not Produce Responsive Government, 1-81. Princeton University Press. (81 sider)

Bellamy, R. (2011). Citzenship. In Klosko, G. (ed.) The Oxford handbook of the History of Political Philosophy, 586-598. Oxford: Oxford University Press. (13 sider)

Borgebund, H. (2015). Demokratisk danning: realistisk eller idealistisk demokratisyn. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s. 87-102. Bergen: Fagbokforlaget. (16 sider)

Elster, J. (1986). The Market and the Forum: Three Varieties of Political Theory, In Elster, J. & Hylland, Aa. (ed.) Foundations of social choice theory, 103-32. Cambridge: Cambridge University Press. (30 sider)

Eriksen, E. O. (1995a) Introduksjon til en deliberativ politikkmodell. I Eriksen, E.O. (red.) Deliberativ politikk. Demokrati i teori og praksis, 11-29. Oslo: Tano. (18 sider)

Eriksen, E.O. and Fossum, J.E. (2002). Democracy through Strong Publics in the European Union. Journal of Common Market Studies 40(3): 401-424. (24 sider)

Gutmann, A. (1999). Democratic Education, 3-94. Princeton University Press. (92 sider)

Held, David. 2006. I Deliberative Democracy and the Defence of the Public Realm og Democracy, the Nation State and the Global System Models of Democracy, 231-253; 290-309. Polity Press. (43 sider)

Warren, M.E. (2011). Democracy. In Klosko, G. (ed.) The Oxford handbook of the History of Political Philosophy, 517-529. Oxford: Oxford University Press. (13 sider)

Medborgarskap

Almond, G. & Verba, S. (1989) The civic culture.  Political attitudes and democracy in five nations, 1-37.  London, Sage.  (37 sider)

Børhaug, K. (2014). Selective critical thinking: A textbook analysis of education for critical thinking in Norwegian social studies. Policy Futures in Education 12.(3) s. 431-444. (14 sider)

Nielsen, M.-B.O. (2012). Demokratikompetanser for den digitale offentligheten og det discursive demokratiet? I Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O.S.  og Haugaløkken, O. (red.), Skolen, nasjonen og medborgaren, 127-153. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (27 sider)

Solhaug, T (2012). Nasjon, medborgerskap og skolen.I Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O.S. og Haugaløkken, O. (red.), Skolen, nasjonen og medborgaren, 9-26. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (18 sider)

Strømsnes, K. (2003). Folkets makt: Medborgere, demokrati, deltakelse, 83-159; 193-225. Oslo: Gyldendal Akademisk. (110 sider)

Sæle, C. (2012). Mellom vi og de andre: lærebokkritikk og historieundervisningens politiske dimensjon. I Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O.S.  og Haugaløkken, O. (red.), Skolen, nasjonen og medborgaren. S. 27-40. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (14 sider)

Ødegaard, J.A. (2015).Skolevalg og politisk motivasjon En kvalitativ studie av grunner skolevalget gir for hvorfor ungdom skal delta i valg. Tidsskrift for samfunnsforskning 2015 (3), 290-320. (31 sider)

Sivilsamfunnet som korrektiv

Berggrav, E. (1945). Staten og mennesket, 13-39. Oslo: Land og kirke. (26 sider)

Austad, T. (1974). Kirkens grunn. Analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonstiden 1940-45, 80-102, Oslo: Luther Forlag (22 sider)

Chambers, S. & Kopstein, J. (2008). Civil Society and the State. In Dryzek, J.S., Honig, B. & Phillips, A.. The Oxford Handbook of Political Theory. 363-381, Oxford (19 sider)

Kjeldstadli, K. (2010). Kollektive bevegelser. I Helle, I., Kjeldstadli, K. og Særvoll, J. (red.) Historier om motstand. Kollektive bevegelser i det 20. århundret, 13-32. Abstrakt forlag (19 sider)

Kvam, V. (2013). Skolefronten under den tyske okkupasjonen. Skolefronten. Einar Høigård og norske læreres kamp mot nazismen. 111-188, Scandinavian Academic Press. (77 sider)

Lorentzen, H. (2010). Det sivile samfunn. I Frønes, I. og Kjølsberg. L. (red.). Det norske samfunn. 6 utg., 308-326, Gyldendal Akademisk. (18 sider)

Putnam R. D. (1994). Making Democracy Work, 3-81. Princeton University Press. (Resten av boka, ca. 100 sider, er kursorisk lesning.)

Wollebæk, D. og Selles, P. (2002). Det nye organisasjonssamfunnet. Demokrati i omforming, 56-106. Bergen: Fagbokforlaget (40 sider)

Kjønn og deltaking

Birkelund, G.E. (2010). Likestilling? En undersøkelse om kjønn og ledelse. I Album, D. et al. Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning, s. 141-154 (14 sider)

Borchrevink, T. (2002). Likestilling. Det flerkulturelle demokratiets hodepine. I Brochmann, G., Borchrevink, T. & Rogstad, J. Sand i maskineriet.  Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge, 146-173. Oslo, Gyldendal Akademisk. (28 sider)

Christensen, A.-D. (2006). Kønssociologi: Fra kønsroller til kønskonstruktioner. I Jacobsen, M.H. et al., Tradition og fornyelse – en problemorientert teorihistorie for sociologien, 2. utg., s. 371-387. Aalborg: Aalborg universitetsforlag (17 sider)

Danielsen, H., Larsen, E. & Owesen, I.W. (2013). Norsk likestillingshistorie 1814-2013, s. 329-380, s. 159 – 218. Bergen: Fagbokforlaget. (50 sider)

Holst, C. (2011). Kjønn, feminisme og vitenskap. I Balsvik, E. og Solli, S.M. (red.), Introduksjon til samfunnsvitenskapene, Bind 2, s. 318-335. Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)

Høgsnes, G. et al. (2010). Betydning av ekteskap og barn for kvinners lønn. I Album, D. et al., Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning, s. 87-104 (18 sider)

Nielsen, H.B. (red.) (2014). Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. S. 11-53, s. 76-117, s. 208-217 (93 sider)

Østerud, Ø, Engelstad, F. og Selle, P. 2003. Kjønnsmakt i likestillingslandet. I Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen, 165-181. Oslo: Gyldendal. (17 sider)

Metode

Tiller, T. (2013). Å forske i skolens hverdag. I Brekke, M. og Tiller, T. (red.), Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skolen, s. 27-44. Oslo: Universitetsforlaget (18 sider)

+ 1-2 kapittel fra Brekke og Tiller (2013) tilpassa studenten si praksisoppgåve

Totalt tal sider: 1153 sider (+ 100 sider kursorisk)

Obligatorisk emne for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Emnet kan ikkje takast som einskildemne utan at ein har 60 sp i faget.

Det vert gjeve gradert karakter fra A - F, der F er ikkje bestått.