Samfunnsfag 2 5-10
Emnekode:
MGL5SA201Emnenavn:
Samfunnsfag 2 5-10Undervisningssemester:
HøstSteder:
BergenStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
30 Studiepoeng
Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:
- Eit fordjupingsprosjekt. Alle studentar gjennomfører eit fordjupningsprosjekt, og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
- Eit munnleg framlegg (førebudd fagleg debatt)
- To litteraturoppsummeringar
- Ein fagdidaktisk oppgåve
- Krav til frammøte og aktiv deltaking vert spesifisert ved semesterstart
- For studentar som skriv FoU-oppgåve i emnet gjeld følgjande arbeidskrav:
Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier - Deltakelse i gruppeveiledning
- Deltakelse i individuell veiledning
- Ei skriftleg oppgåve*
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.
- Individuell skuleeksamen, 6 t.
Fordjupningsemnet Samfunnsfag 2 gir ei djupare tilnærming innan utvalde emne i samfunnsfaget. Nokre tema er allereie introdusert i innføringsemnet Samfunnsfag 1, og denne vidareføringa inneber difor ei form for fordjuping og progresjon.
Emnet er i hovudsak strukturert i to tverrfaglege temabolkar: (1) Framveksten av det moderne Noreg, og (2) Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling. I det same integrerast ei rekke fagdidaktiske emne i desse bolkane, og studentane vil øvast i korleis ein kan arbeide med historiske kjelder og vitskaplege tenkjemåtar i samfunnsfag.
Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. Studentane får eit djupare innblikk i utvalde delar av Noregs historie, særleg norsk samfunnsutvikling og industrihistorie. Denne bolken byggjer også djupare kunnskapar om geografiske grunnomgrep, geografisk identitet, klimateori og ulike faktorar som utfordrar ei berekraftig utvikling.
Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling (2) gjev kjennskap til komplekse aspekt, mekanismar og konsekvensar av globalisering og migrasjon. Studentane skal forstå menneskeleg mobilitet og vandring i ein større geografisk, politisk, økonomisk, sosial og historisk samanheng. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske masseutvandringa til Amerika. Vidare drøftast ulike forhold som fremjar og hemmar utvikling i utvalde regionar. Særleg fokus vert lagt på politikk, økonomi, utviklingsengasjement og demokratiseringsprosessar.
Samfunnsfag 2 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg innsikt og fagdidaktisk kompetanse. Geografien opnar for å gripe samanhengar mellom det lokale og det globale. Faget tek studentane med på leiting etter romlege mønster og samanhengar mellom natur, industri og samfunn, og korleis desse påverkar kvarandre gjennom endringsprosessar. Historie bidrar med innsikt i korleis samfunn har utvikla og forandra seg over tid, og skal gjere studentane i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringar på forandring og kontinuitet. Samfunnskunnskap skal gi studentane innsikt i korleis menneske skaper ulike former for samhandling gjennom sosiale nettverk, organisasjonar, institusjonar og samfunn. Sentralt er også kva migrasjon, politikk, teknologi, økonomiske strukturar og makt har å seie for samfunnsutvikling.
Studium av samfunn, geografi og historie skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom myndiggjering og kunnskap skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle haldningar og kompetansar som mangfaldige, berekraftige og demokratiske samfunn treng.
Studentar som skal ta master i samfunnsfag, skriv arbeidskrav knytt til FoU-oppgåva i dette emnet.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har djupnekunnskap om utvalde fagdidaktiske og samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
- har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin historiske plass i samfunnet
- har djupnekunnskap om sentrale føresetnader og problemstillingar knytte til statsdanning, samfunnsutvikling og demokratiseringsprosessar
- har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom globalisering, ressursfordeling, migrasjon, politikk og utvikling
- har kunnskap om økonomiske strukturar, verdiskaping, makt og marknad i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om geografiske grunnomgrep, den romlege dimensjon og geografisk identitet
- har djupnekunnskap om stad og landskap som natur, kultur og historie, og om korleis nærmiljøet kan nyttast som didaktisk ressurs.
- har djupnekunnskap om berekraftig utvikling og sentrale delar av klima- og miljøvitskapen
- har innsikt i utvalde døme på den historiske utviklinga i Noreg, og djupnekunnskapar om norsk industrialiseringshistorie, migrasjonshistorie, sosialdemokratiet og velferdsstaten
Ferdigheter
Studenten
- kan leggja til rette for kritisk refleksjon, utvikling av medborgarskap og berekraftig handlingskompetanse hos elevane
- kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
- kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
- kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid, rom og samfunnsprosessar
- kan reflektere omkring samanhengar mellom industrialisering og forbruk, og korleis desse påverkar natur, klima og samfunn
- kan reflektere over og kritisk vurdere teoriar og forklaringsmodellar for migrasjon, samfunnsutvikling, demokratiseringsprosessar og historiske utviklingstrekk i nasjonale og internasjonale samanhengar
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
- kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
- kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
- har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
Følgjande læringsutbytte er knytt til FoU-oppgåva:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for eiga profesjonsutøving
- har oversikt over og forståing for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på vald problemstilling
Ferdigheter
Studenten
- kan formulere ei profesjonsretta problemstilling
- kan drøfte vald problemstilling i lys av relevant forskingslitteratur
- kan bruke kunnskapsoppsummering som forskingsmetode
- kan formidle og drøfte funna til kunnskapsoppsummeringa i eit profesjonsfellesskap
Generell kompetanse
Studenten
- har djupneinnsikt i vald fagleg/fagdidaktisk problemstilling
- kan sjå samanhengen mellom forsking og utviklingsarbeidet til skulen
- kan på eit avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga
For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærerutdanninga for trinn 5-10.
For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.
Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.
FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått
Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:
- Eit fordjupingsprosjekt. Alle studentar gjennomfører eit fordjupningsprosjekt, og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
- Eit munnleg framlegg (førebudd fagleg debatt)
- To litteraturoppsummeringar
- Ein fagdidaktisk oppgåve
- Krav til frammøte og aktiv deltaking vert spesifisert ved semesterstart
- For studentar som skriv FoU-oppgåve i emnet gjeld følgjande arbeidskrav:
Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier - Deltakelse i gruppeveiledning
- Deltakelse i individuell veiledning
- Ei skriftleg oppgåve*
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.
- Individuell skuleeksamen, 6 t.
Fordjupningsemnet Samfunnsfag 2 gir ei djupare tilnærming innan utvalde emne i samfunnsfaget. Nokre tema er allereie introdusert i innføringsemnet Samfunnsfag 1, og denne vidareføringa inneber difor ei form for fordjuping og progresjon.
Emnet er i hovudsak strukturert i to tverrfaglege temabolkar: (1) Framveksten av det moderne Noreg, og (2) Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling. I det same integrerast ei rekke fagdidaktiske emne i desse bolkane, og studentane vil øvast i korleis ein kan arbeide med historiske kjelder og vitskaplege tenkjemåtar i samfunnsfag.
Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. Studentane får eit djupare innblikk i utvalde delar av Noregs historie, særleg norsk samfunnsutvikling og industrihistorie. Denne bolken byggjer også djupare kunnskapar om geografiske grunnomgrep, geografisk identitet, klimateori og ulike faktorar som utfordrar ei berekraftig utvikling.
Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling (2) gjev kjennskap til komplekse aspekt, mekanismar og konsekvensar av globalisering og migrasjon. Studentane skal forstå menneskeleg mobilitet og vandring i ein større geografisk, politisk, økonomisk, sosial og historisk samanheng. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske masseutvandringa til Amerika. Vidare drøftast ulike forhold som fremjar og hemmar utvikling i utvalde regionar. Særleg fokus vert lagt på politikk, økonomi, utviklingsengasjement og demokratiseringsprosessar.
Samfunnsfag 2 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg innsikt og fagdidaktisk kompetanse. Geografien opnar for å gripe samanhengar mellom det lokale og det globale. Faget tek studentane med på leiting etter romlege mønster og samanhengar mellom natur, industri og samfunn, og korleis desse påverkar kvarandre gjennom endringsprosessar. Historie bidrar med innsikt i korleis samfunn har utvikla og forandra seg over tid, og skal gjere studentane i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringar på forandring og kontinuitet. Samfunnskunnskap skal gi studentane innsikt i korleis menneske skaper ulike former for samhandling gjennom sosiale nettverk, organisasjonar, institusjonar og samfunn. Sentralt er også kva migrasjon, politikk, teknologi, økonomiske strukturar og makt har å seie for samfunnsutvikling.
Studium av samfunn, geografi og historie skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom myndiggjering og kunnskap skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle haldningar og kompetansar som mangfaldige, berekraftige og demokratiske samfunn treng.
Studentar som skal ta master i samfunnsfag, skriv arbeidskrav knytt til FoU-oppgåva i dette emnet.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har djupnekunnskap om utvalde fagdidaktiske og samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
- har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin historiske plass i samfunnet
- har djupnekunnskap om sentrale føresetnader og problemstillingar knytte til statsdanning, samfunnsutvikling og demokratiseringsprosessar
- har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom globalisering, ressursfordeling, migrasjon, politikk og utvikling
- har kunnskap om økonomiske strukturar, verdiskaping, makt og marknad i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om geografiske grunnomgrep, den romlege dimensjon og geografisk identitet
- har djupnekunnskap om stad og landskap som natur, kultur og historie, og om korleis nærmiljøet kan nyttast som didaktisk ressurs.
- har djupnekunnskap om berekraftig utvikling og sentrale delar av klima- og miljøvitskapen
- har innsikt i utvalde døme på den historiske utviklinga i Noreg, og djupnekunnskapar om norsk industrialiseringshistorie, migrasjonshistorie, sosialdemokratiet og velferdsstaten
Ferdigheter
Studenten
- kan leggja til rette for kritisk refleksjon, utvikling av medborgarskap og berekraftig handlingskompetanse hos elevane
- kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
- kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
- kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid, rom og samfunnsprosessar
- kan reflektere omkring samanhengar mellom industrialisering og forbruk, og korleis desse påverkar natur, klima og samfunn
- kan reflektere over og kritisk vurdere teoriar og forklaringsmodellar for migrasjon, samfunnsutvikling, demokratiseringsprosessar og historiske utviklingstrekk i nasjonale og internasjonale samanhengar
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
- kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
- kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
- har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
Følgjande læringsutbytte er knytt til FoU-oppgåva:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for eiga profesjonsutøving
- har oversikt over og forståing for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på vald problemstilling
Ferdigheter
Studenten
- kan formulere ei profesjonsretta problemstilling
- kan drøfte vald problemstilling i lys av relevant forskingslitteratur
- kan bruke kunnskapsoppsummering som forskingsmetode
- kan formidle og drøfte funna til kunnskapsoppsummeringa i eit profesjonsfellesskap
Generell kompetanse
Studenten
- har djupneinnsikt i vald fagleg/fagdidaktisk problemstilling
- kan sjå samanhengen mellom forsking og utviklingsarbeidet til skulen
- kan på eit avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga
For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærerutdanninga for trinn 5-10.
For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.
Emnet kan ikkje takast som einskildemne.
Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.
FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått
Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:
- Eit fordjupingsprosjekt. Alle studentar gjennomfører eit fordjupningsprosjekt, og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
- Eit munnleg framlegg (førebudd fagleg debatt)
- To litteraturoppsummeringar
- Ein fagdidaktisk oppgåve
- Krav til frammøte og aktiv deltaking vert spesifisert ved semesterstart
- For studentar som skriv FoU-oppgåve i emnet gjeld følgjande arbeidskrav:
Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier - Deltakelse i gruppeveiledning
- Deltakelse i individuell veiledning
- Ei skriftleg oppgåve*
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.
- Individuell skuleeksamen, 6 t.
Fordjupningsemnet Samfunnsfag 2 gir ei djupare tilnærming innan utvalde emne i samfunnsfaget. Nokre tema er allereie introdusert i innføringsemnet Samfunnsfag 1, og denne vidareføringa inneber difor ei form for fordjuping og progresjon.
Emnet er i hovudsak strukturert i to tverrfaglege temabolkar: (1) Framveksten av det moderne Noreg, og (2) Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling. I det same integrerast ei rekke fagdidaktiske emne i desse bolkane, og studentane vil øvast i korleis ein kan arbeide med historiske kjelder og vitskaplege tenkjemåtar i samfunnsfag.
Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. Studentane får eit djupare innblikk i utvalde delar av Noregs historie, særleg norsk samfunnsutvikling og industrihistorie. Denne bolken byggjer også djupare kunnskapar om geografiske grunnomgrep, geografisk identitet, klimateori og ulike faktorar som utfordrar ei berekraftig utvikling.
Perspektiv på globalisering, migrasjon og utvikling (2) gjev kjennskap til komplekse aspekt, mekanismar og konsekvensar av globalisering og migrasjon. Studentane skal forstå menneskeleg mobilitet og vandring i ein større geografisk, politisk, økonomisk, sosial og historisk samanheng. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske masseutvandringa til Amerika. Vidare drøftast ulike forhold som fremjar og hemmar utvikling i utvalde regionar. Særleg fokus vert lagt på politikk, økonomi, utviklingsengasjement og demokratiseringsprosessar.
Samfunnsfag 2 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg innsikt og fagdidaktisk kompetanse. Geografien opnar for å gripe samanhengar mellom det lokale og det globale. Faget tek studentane med på leiting etter romlege mønster og samanhengar mellom natur, industri og samfunn, og korleis desse påverkar kvarandre gjennom endringsprosessar. Historie bidrar med innsikt i korleis samfunn har utvikla og forandra seg over tid, og skal gjere studentane i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringar på forandring og kontinuitet. Samfunnskunnskap skal gi studentane innsikt i korleis menneske skaper ulike former for samhandling gjennom sosiale nettverk, organisasjonar, institusjonar og samfunn. Sentralt er også kva migrasjon, politikk, teknologi, økonomiske strukturar og makt har å seie for samfunnsutvikling.
Studium av samfunn, geografi og historie skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom myndiggjering og kunnskap skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle haldningar og kompetansar som mangfaldige, berekraftige og demokratiske samfunn treng.
Studentar som skal ta master i samfunnsfag, skriv arbeidskrav knytt til FoU-oppgåva i dette emnet.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har djupnekunnskap om utvalde fagdidaktiske og samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
- har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin historiske plass i samfunnet
- har djupnekunnskap om sentrale føresetnader og problemstillingar knytte til statsdanning, samfunnsutvikling og demokratiseringsprosessar
- har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom globalisering, ressursfordeling, migrasjon, politikk og utvikling
- har kunnskap om økonomiske strukturar, verdiskaping, makt og marknad i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om geografiske grunnomgrep, den romlege dimensjon og geografisk identitet
- har djupnekunnskap om stad og landskap som natur, kultur og historie, og om korleis nærmiljøet kan nyttast som didaktisk ressurs.
- har djupnekunnskap om berekraftig utvikling og sentrale delar av klima- og miljøvitskapen
- har innsikt i utvalde døme på den historiske utviklinga i Noreg, og djupnekunnskapar om norsk industrialiseringshistorie, migrasjonshistorie, sosialdemokratiet og velferdsstaten
Ferdigheter
Studenten
- kan leggja til rette for kritisk refleksjon, utvikling av medborgarskap og berekraftig handlingskompetanse hos elevane
- kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
- kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
- kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid, rom og samfunnsprosessar
- kan reflektere omkring samanhengar mellom industrialisering og forbruk, og korleis desse påverkar natur, klima og samfunn
- kan reflektere over og kritisk vurdere teoriar og forklaringsmodellar for migrasjon, samfunnsutvikling, demokratiseringsprosessar og historiske utviklingstrekk i nasjonale og internasjonale samanhengar
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
- kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
- kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
- har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
Følgjande læringsutbytte er knytt til FoU-oppgåva:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for eiga profesjonsutøving
- har oversikt over og forståing for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på vald problemstilling
Ferdigheter
Studenten
- kan formulere ei profesjonsretta problemstilling
- kan drøfte vald problemstilling i lys av relevant forskingslitteratur
- kan bruke kunnskapsoppsummering som forskingsmetode
- kan formidle og drøfte funna til kunnskapsoppsummeringa i eit profesjonsfellesskap
Generell kompetanse
Studenten
- har djupneinnsikt i vald fagleg/fagdidaktisk problemstilling
- kan sjå samanhengen mellom forsking og utviklingsarbeidet til skulen
- kan på eit avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga
Book
Frå bondesamfunn til bioindustri : 1920-2000
Almås, Reidar, Oslo, Samlaget, 29, 4, 2002, isbn:8252160158; 8252155847; 8252155847,
s. 383 - 411
Book Chapter
Det organiserte sivilsamfunnet
Andreassen, T.A. & Saltkjel, T., Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.), Lise Kjølsrød (1949-) (redaktør/forfatter av forord/bidragsyter), Det organiserte sivilsamfunnet, Oslo, Gyldendal, Bind 3, 2022, 59-81, isbn:9788205572324,
Book
Å gripe fortida : innføring i historisk forståing og metode
Andresen, A.; Rosland, S.; Ryymin, T. & Skålevåg, S. A., Andresen, Astri, Oslo, Samlaget, 20s, cop. 2015, isbn:9788252186635,
s. 43 - 62
Book Chapter
Folkerørslene og frivillige organisasjonar
Angell, Grove & Selle, 2006, Helle, K. (red), Folkerørslene og frivillige organisasjonar, Bergen, Vigmostad & Bjørke, 414 s., B. 2, c2006, 298-341, isbn:9788241904028; 8241904029; 9788241904004; 8241904002; 9788241904004 8241904002; 9788241904004 8241904002,
Book Chapter
Forbrukere og forbrukersamfunn
Brusdal, R & Frønes, I., Forbrukere og forbrukersamfunn, Oslo, Gyldendal akademisk, 294-313, 2016, 294-313,
Book Chapter
Makt i det norske samfunnet
Engelstad, F., Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.), Lise Kjølsrød (1949-) (redaktør/forfatter av forord/bidragsyter), Makt i det norske samfunnet, Oslo, Gyldendal, Bind 3, 2022, 341-364, isbn:9788205572324,
Article
Økologisk økonomi og kritisk økonomi
Hansen, M., POLIS - Tidsskrift for samfundsfagsdidaktik, 5, 3,
View online
Book Chapter
Identitet, stad og lokalsamfunn
Hasle, K.A. & Straume, K., Børhaug, K., Hunnes, O.R., & Samnøy, Å., Identitet, stad og lokalsamfunn, Bergen, Fagbokforlaget, 2022, Side 125-142, isbn:9788245037913,
Book
Lokalsamfunn
Haugen, M. S. & Mariann Villa (1963-) (redaktør/forfatter/forfatter av forord), Norsk senter for bygdeforskning (forlag/utgiver), [Oslo], Cappelen Damm, 17s, 2016, isbn:978-82-02-51431-0,
s. 17 - 33
Book
Verden på vippepunktet : hvor ille kan det bli?
Hessen, Dag O., Oslo, Res publica, 39, [2020], isbn:9788282262019,
s. 129 - 167. Klima. Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfil utenom kompendiene
Book
Fra abonnent til skribent : kildekritikk og kritisk tenkning i en digital mediehverdag
Hestnes, Torstein, Oslo, Universitetsforlaget, 34s, [2022]; © 2022, isbn:9788215046457,
s. 163-197
Book Chapter
Fisk i fellesskap
Holm, P., Tveiterås, K. & Elvevoll, E., Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.), Fisk i fellesskap, Oslo, Gyldendal akademisk, 362 s., B. 3, 2016, 168-189, isbn:978-82-05-49692-7,
Book
Kvifor vart det slik? norsk historie gjennom 10 000 år
Hundstad, D. (Red.), Dørum, Knut; Myking, John Ragnar, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 192, [2021], isbn:9788202517502,
s. 123 - 202; 253 - 365. Boken må kjøpes.
Book Chapter
Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs
Jøssang, L. G., K. Børhaug, K., O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs, Bergen, Fagbokforl, 217 s., cop. 2015, 41-59, isbn:9788245015485,
Book Chapter
Norskekysten - en naturens gave
Kolle, N., Kolle, N. (red.), Norskekysten - en naturens gave, Bergen, Fagbokforl, 589, B. 1, 2014, 15-41, isbn:9788232104246,
Book Chapter
Kilder og kildegransking i samfunnsfag
Korbøl, Karsten, Erdal, F.S., Granlund, L. & Ryen, E. (red.), Lise Granlund (1974-) (redaktør), Kilder og kildegransking i samfunnsfag, Oslo, Universitetsforlaget, 329 sider, [2021], 113-135, isbn:978-82-15-03101-9,
Book Chapter
Økonomisk vekst og industrialisering 1840-1905
Myhre, J.E., Myhre, Jan Eivind, Økonomisk vekst og industrialisering 1840-1905, [Oslo], Det norske samlaget, 364 sider, band 3, [2022], 199-234, isbn:9788234007903,
Book
Kritisk tenkning og bærekraft i fagfornyelsen
Ott, A., Marlen Ferrer (1973-) (redaktør), Oslo, Universitetsforlaget, 20, [2019], isbn:9788215031835,
s. 30 - 49
Book Chapter
Samfunnsfagenes fagdidaktikk
Ryen, E., Granlund, L. & Erdal, S. F., Lise Granlund (1974-) (redaktør), Samfunnsfagenes fagdidaktikk, Oslo, Universitetsforlaget, 329 sider, [2021], 13-27, isbn:978-82-15-03101-9,
I kompendium
Book Chapter
Norge og oljen - fortid, nåtid og fremtid
Schiefloe, P.M., Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.), Lise Kjølsrød (1949-) (redaktør/forfatter av forord), Norge og oljen - fortid, nåtid og fremtid, Oslo; © 2022, Gyldendal, 415 sider, bind 2, [2022], 14-39, isbn:978-82-05-57230-0,
Book
Mennesker og samfunn : innføring i sosiologisk forståelse
Schiefloe, Per Morten, Oslo, Fagbokforl, 19, cop. 2019, isbn:978-82-450-2375-6,
s. 15 - 33
Book
Sosialdemokratiets tidsalder : Norge og Sverige i det 20. århundre
Sejersted, F. (1936-2015) (forfatter), Oslo, Pax, 24, 2013, isbn:9788253036502,
s. 576 - 599. Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
Book
Utdanning for bærekraftig utvikling hva, hvorfor og hvordan?
Sinnes, Astrid T., Oslo, Universitetsforlaget, 26, [2021], isbn:9788215052687,
s. 43 - 72
Book Chapter
Oljelandet 1973-1994
Stugu, O.S., Stugu, Ola Svein, Tone Svinningen (1963-) (redaktør), Oljelandet 1973-1994, Oslo, Samlaget, 379 s., 4, 2018, 239-290, isbn:978-82-521-9627-6,
Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
Book
De beste intensjoner : oljelandet i klimakampen
Sæther, Anne Karin, Oslo, Cappelen Damm, 60, 2019, isbn:9788202601683,
s. 9 - 12 ("Klimaland eller oljenasjon?") s. 45-61 ("Oljeboring i klimaets tjeneste?") s. 377 - 416 ("Oljelandet inni en ny tid") totalt ca. 60 sider
View online
Book Chapter
Skolens vekst og fall som kirkelig institusjon
Sødal, Helje Kringlebotten, Knut Dørum (1969-) (redaktør), Skolens vekst og fall som kirkelig institusjon, Bergen, Fagbokforlaget, 2019, 59-73, isbn:9788245029222,
View online
Book Chapter
Historiske perspektiv på grunnskulens føremålsparagraf
Tveiten, Asbjørn, Ola Hoff Kaldestad (1951-) (red.), Historiske perspektiv på grunnskulens føremålsparagraf, Bergen, Fagbokforl, 335 s., cop. 2007, 161-184, isbn:9788245006384,
Book
Max Weber : aktuelle perspektiver
Veiden, Pål, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 118, 2020, isbn:9788202524838,
Bokform. Må kjøpes. Følgende kapitler er anbefalt emnelitteratur: innledningskapittelet + kap. 4 og 5 + avslutningskapittelet, totalt 118 sider
Book
Vår felles framtid
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland (1939-) (medarb.), [Oslo], Tiden norsk forlag, 15, cop. 1987, isbn:8210030787,
s. 42 - 56
Book Chapter
"De fattige er ofte brune barn som får gå rundt i undikken" - om barnlige fortolkninger av bistands- og solidaritetsarbeid
Bakken, Yvonne, Kjetil Børhaug (1963-) (redaktør), "De fattige er ofte brune barn som får gå rundt i undikken" - om barnlige fortolkninger av bistands- og solidaritetsarbeid, Bergen, Fagbokforlaget, 2019, 179-196, isbn:9788245027525,
View online
Book Extract
Det 20. århundrets historie - et globalt perspektiv
Balsvik, Randi Rønning, Oslo, Cappelen akademisk, 328 s., 2010, 195-299, isbn:9788202289850,
Boken må kjøpes/du skal ha den fra Samf.1
Article
Kritisk tenkning i bærekraftundervisning: en kvalitativ analyse av ungdoms perspektiver på klimatiltak
Borge, Julie Ane Ødegaard ; Langø, Mona, Karlstad; Centrum för de samhällsvetenskapliga ämnernas didaktik (CDS) Karlstad universitet, 111-, Nordidactica, 2023:2, 13, 2023, 111-134,
View online
Book Chapter
Immigration and the Nordic welfare state: a tense companionship
Brochmann, G., P. Kettunen, S. Michel & K. Petersen (red.), Pauli Kettunen (redaktør), Immigration and the Nordic welfare state: a tense companionship, Cheltenham, UK ; Northampton, MA, USA :; Cheltenham, UK ; Northampton, MA, USA :, Edward Elgar Publishing, 24, [2015]; ©2015, 83-106, isbn:9781784715366; 1784715360,
Book Chapter
Multiculturalism or assimilation? : the Norwegian welfare state approach
Brochmann, G. & Djuve, A.B., Kivisto, P. & Wahlbeck, Ö. (red.), Multiculturalism or assimilation? : the Norwegian welfare state approach, Basingstoke, Palgrave Macmillan, 219-245, 2013, 219-245, isbn:9780230360198,
Book Chapter
Opplæring for demokrati i ei globalisert verd
Børhaug, K., Børhaug, K., Trond Solhaug (1951-) (redaktør), Opplæring for demokrati i ei globalisert verd, Oslo, Universitetsforlaget, 17, [2021], 163-179, isbn:9788215047423,
Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
Book Chapter
Migrasjon
Carling, J., Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Migrasjon, Cappelen Damm Akademisk, 14, 2017, 161-174, isbn:9788202547752,
Gratis tilgjengelig på nett via DOI-lenke
View online
Book
Exodus immigration and multiculturalism in the 21st century
Collier, Paul, London, Penguin, 48, 2014, isbn:978-0-141-04216-9,
s. 179 - 227
Book Chapter
En verden i forandring
Eide, E. & Alghasi, S., Alghasi, S., Eide, E. & Simonsen, A.H. (red.), Eide, Elisabeth; Simonsen, Anne Hege, En verden i forandring, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 275 sider, [2020], 33-49, isbn:9788202562670,
Book
Verda og vi
Eidsvik, E., Eidsvik, Erlend, Oslo, Samlaget, 52, cop. 2019, isbn:978-82-521-9507-1,
s. 308 - 333; 334 - 359. Boken må kjøpes/du skal ha den fra Samf.1
Book
Utviklingshjelp - idealisme og stormaktspolitikk.
Engh, S. & Vik, H. H.; Hilde Henriksen Waage (1959-) (redaktør/forfatter), [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 21, 2013, isbn:9788202431914,
s. 333 - 353
Book
Bistand og utvikling i et nytt landskap
Eriksen, T. L. & Smukkestad, O., Tore Linné Eriksen (1945-), Kristiansand, Cappelen Damm akademisk, 25, 2013, isbn:9788276349627,
s. 287 - 311
Book Chapter
Stability, transformation and escalation: Norwegian classes and class boundaries 2008-2020
Flemmen, M, Hjellbrekke, H., Hovden, F. & Jarness, V., Hugrée, Cédric ; Penissat, Étienne ; Spire, Alexis ; Hjellbrekke, Johs, Penissat, Étienne ; Spire, Alexis ; Hugrée, Cédric ; Hugrée, Cédric ; Hjellbrekke, Johs ; Penissat, Étienne ; Spire, Alexis ; Etienne, Pénissat ; Hjellbrekke, Johs, Stability, transformation and escalation: Norwegian classes and class boundaries 2008-2020, United Kingdom, Taylor & Francis, 2022, 19-34, isbn:9781000778939,
View online
Book
Migrasjonsforståelse : flytteprosesser, rasisme og globalisering
Fuglerud, Øivind, Oslo, Universitetsforlaget, 143, cop. 2017, isbn:978-82-150-1394-7,
Boken må kjøpes. Sidespenn: s. 19 - 43; 67-184
Article
30 Years of World Politics: What Has Changed?
Fukuyama, Francis, Baltimore, Johns Hopkins University Press, 11-21, Journal of democracy, 1, 31, 2020, 11-21,
Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
View online
Book Chapter
Fattigdom
Hansen, H.-T., Karen Christensen (1959-) (redaktør), Fattigdom, Bergen, Fagbokforlaget, 388 sider, [2021], 73-103, isbn:9788245034769,
Book Chapter
Politikk i Europa
Heidar, K. & Bakke, E., Knut Heidar (1949-) (red.), Politikk i Europa, Oslo, Universitetsforl, 404 s., 2013, 19-28, isbn:9788215022208,
Article
Som man sår? Om forholdet mellom vestlige intervensjoner og flyktningkrisen
Hellestveit, Cecilie, Internasjonal politikk, 2, 74, 2016-06-14,
Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
View online
Article
Varför fortsätter flykten över Medelhavet?: Innebörden av att göra en kausalanalys av en samhällsfråga
Jägerskog, Ann-Sofie ; Tväråna, Malin ; Björklund, Mattias ; Strandberg, Max ; Bergqvist, Ove ; Bittner, Theodor ; Dahlman, Anita ; Eriksson, Katja ; Häger, Helena ; Kåks, Bodil ; Norell, Eva ; Ragne, Lotta ; Söder, Sofie, 5-, Forskning om undervisning och lärande, 2, 9, 2021, 5
View online
Book
Bærekraftdidaktikk - spenninger og sammenhenger
Kvamme, O.A. & Sæther, E., Ole Andreas Kvamme (1965-) (redaktør), Bergen, Fagbokforlaget, 20s, 2019, isbn:978-82-450-2427-2,
s. 15 - 35. Ligger som fil i Canvas grunnet krøll med kompendiumssystemet BOLK
Video
WHY POVERTY. Poor Us: An Animated History of Poverty
Lewis, B., Submarine, 2012,
Dokumentarepisode. Vi ser den sammen i undervisningen.
View online
Book
Øst, vest, nord, sør : hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945
Lundestad, Geir, Oslo, Universitetsforl, 36, cop. 2015, isbn:9788215024400,
s. 283 - 318
Book Chapter
Social Equality as a Development Strategy
Moene, K., Olle Törnquist and John Harriss ; with Neera Chandhoke and Fredrik Engelstad, Social Equality as a Development Strategy, Copenhagen K, Denmark, NIAS Press, 2016, 240-267, isbn:8776942007,
Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
Book
Afrikanske utfordringer : en innføring i afrikansk politikk
Muriaas, Ragnhild L., Kristiansand, Høyskoleforlaget, 116, 2011, isbn:9788276348026,
Bokform. Må kjøpes. Sidespenn: 11 - 126
Book
Fra opprør til kaos : Midtøsten etter den arabiske våren
Nordenson, Jon, Oslo, Universitetsforl, 23, cop. 2018, isbn:978-82-15-02804-0,
s. 185 - 206
Book Chapter
Fargeblindhet i norsk skole
Ramirez, C., Døving, C.A., Cora Alexa Døving (1966-) (redaktør), Fargeblindhet i norsk skole, Oslo, Universitetsforlaget, 457 sider, 2022, 378-392, isbn:978-82-15-06306-5,
Book Chapter
Økonomisk globalisering
Sæther, B., Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), David Jordhus-Lier (1978-) (redaktør), Økonomisk globalisering, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 13, 2017, 73-84, isbn:9788202547752,
Tilgjengelig på nett via DOI
View online
Book
Libya : krigens uutholdelige letthet
Tvedt, T.; Tormod Heier (1968-) (forfatter), Heier, Tormod, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 24, 2019, isbn:978-82-02-63442-1,
s. 23 - 45. Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
Article
Globalisering, et humanitær-politisk kompleks og Det internasjonale gjennombruddet
Tvedt, Terje, Oslo, Universitetsforlaget AS, 301-307, Norsk sosiologisk tidsskrift, 5, 4, 2020-10-16, 301-307,
View online
Book Chapter
Kjønn og utvikling
Waldrup, A., Eriksen, T.L. (red.), Tore Linné Eriksen (1945-), Kjønn og utvikling, Kristiansand, Cappelen Damm akademisk, 335 s., 2013, 135-160, isbn:9788276349627,
Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
Article
Lite land som humanitær stormakt?
Østerud, Øyvind, 303-313, Nytt norsk tidsskrift, 4, 23, 2006-12-05, 303-313,
Tekst ligger i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
View online
Book
Norsk utvandringshistorie
Østrem, Nils Olav, Oslo, Samlaget, ca. 100, cop. 2014, isbn:9788252184952,
Må kjøpes. Kapittel 1, 3, 4 og 5.
Article
Imagined sameness or imagined difference? Norwegian social studies teachers’ views on students’ cultural and ethnical backgrounds
Åberg, Ingvill Bjørnstad, 178-198, Journal of social science education, 4, 20, 2021, 178-198,
Tilgjengelig via DOI. // Tekst ligger også i Canvas, under Filer --> Emnelitteratur --> Canvasfiler utenom kompendiene
View online
For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærerutdanninga for trinn 5-10.
For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.
Emnet kan ikkje takast som einskildemne.
Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.
FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått
Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:
For alle studentar i emnet
- Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) Alle studentar skriv ei oppgåve og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
- 2 munnlege presentasjonar, ein av desse førebudd fagleg debatt
- Breiddetest
- Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn
Studentar som har samfunnsfag som masterfag skal skriva ei profesjonsretta FoU-oppgåve med følgjande arbeidskrav:
- Problemstilling
- Litteraturliste etter gitte kriterium
- Tekstutkast etter gitte kriterium
- Deltaking på forskingsseminar
- Deltaking i ei grupperettleiing
- Deltaking i ei individuell rettleiing
For studentar som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag
- Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) *
Obligatorisk undervising går fram av undervisingsplan. Nærare opplysningar om innhaldet i arbeidskrava og tidspunkt for gjennomføring vil bli gjeven i årsplanen for faget ved studiestart.
- Individuell skuleeksamen, 6 t.
Skuleeksamen: Ingen
FoU-oppgåve: Alle
Presentasjon av emnet
Samfunnsfag 2 byggjer vidare på Samfunnsfag 1, og går meir i djupna innan utvalde emne. For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i fire ulike emne:
1. Framveksten av det moderne Noreg
2. Migrasjon
3. Den globale arena
4. Fagdidaktisk teori og forsking
Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. I dette emnet vert også den geografiske identiteten og den romlege dimensjonen fletta inn.
Migrasjon (2) skal gje evne til å sjå innvandring og utvandring i ein større geografisk og historisk samanheng, og kunna tilføra den politiske debatten nye perspektiv. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske utvandringa til Amerika.
Den globale arena (3) fokuserer på både økonomiske og politiske sider ved globaliseringa. Både bistandspolitikk og fredsdiplomati vert studert som ein del av Nord-Sør-relasjonen. Emnet tek opp ulike demokratiseringsprosessar med fordjuping i dei særlege utfordringane for statsdanning og demokratisering i Afrika.
Fagdidaktisk teori og forsking (4) skal styrka studenten sin samfunnsfaglege didaktiske kompetanse, fremja kritisk refleksjon og medvit om verdiar. Skulen er ein sentral institusjon i det norske demokratiet, og skulen sitt samfunnsmandat får eit særleg fokus. Studiet legg også vekt på ei vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.
Samfunnsfag 2, mynta på 5. til 10.klasse i grunnskulen, skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag på desse trinna. Forutan breiddeperspektiv er det også tale om kunnskap som går meir i djupna. Faget består av fire delemne - (1) Framveksten av det moderne Noreg, (2) Migrasjon, (3) Den globale arena og (4) Fagdidaktisk teori og forsking. Studiet fokuserer på samfunnseiningar på ulike nivå, frå det lokale til det globale. Folk på vandring er ikkje noko nytt. Kven som flyttar og kvar rutene går seier noko om tidene før og no. For skuld migrasjon, ny teknologi, auka handel, reiser, studieopphald m.m. har verda på eit vis blitt «mindre». I sum gjev dette opphav til nye strukturar og prosessar. Den stigande kompleksiteten skjerpar også dei samfunnsdidaktiske utfordringane i faget.
Studentane får innføring i og erfaring med ulike historiske og samfunnsvitskapelege metodar gjennom miniforskingsprosjekt og FoU-oppgåva.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har djupnekunnskap om utvalde samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
- har djupnekunnskap om utvalde tema i fagdidaktisk teori og forsking om samfunnsfag i skulen
- har djupnekunnskap om sentrale føresetnader for og problemstillingar knytte til statsdanning og demokratiseringsprosessar
- har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin plass i samfunnet
- har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom ressursfordeling, immigrasjon og globalisering
- har kunnskap om økonomiske strukturar og makt
- har djupnekunnskap om staden, den romlege dimensjon og geografisk identitet
- har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innanfor eige prosjektområde, og innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode knytt til dette
- har oversikt over og forståing av aktuell og relevant forskingslitteratur
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeida med verdiar og haldningar i samfunnsfag for å fremja kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevane
- kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
- kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
- kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid og rom
- kan leggja til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgarskap, samarbeid og konfliktløysing i skulen
- kan nytta relevante metodar i eit forskings- og utviklingsarbeid og reflektera over vitskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjonar av eige prosjekt
- kan vurdera samanhengen mellom eige forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
- kan drøfta resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstilla eige prosjekt for medstudentar og lærarar
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
- kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
- kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
- har innsikt i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar
- har profesjonsfagleg digital kompetanse
- kan planleggja og gjennomføra eit FoU-arbeid og drøfta relevante forskingsetiske problemstillingar
- kan reflektera over val av metode og relevant vitskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knytt til samfunnsfag, og formidla eit praksisrelevant fagleg emne skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer
Dei kursiverte læringsutbytteutgreiingane gjeld studentar som skal skriva FoU-oppgåva i samfunnsfag.
Book
Frå bondesamfunn til bioindustri : 1920-2000
Almås, Reidar, Oslo, Samlaget, 29s, 4, 2002, isbn:8252160158; 8252155847; 8252155847,
s. 383 - 411
Book Chapter
Det organiserte sivilsamfunnet
Andreassen, T.A. & Saltkjel, T., Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.), Lise Kjølsrød (1949-) (redaktør/forfatter av forord/bidragsyter), Det organiserte sivilsamfunnet, Oslo, Gyldendal, Bind 3, 2022, 59-81, isbn:9788205572324,
View online
Book
Å gripe fortida : innføring i historisk forståing og metode
Andresen, A.; Rosland, S.; Ryymin, T. & Skålevåg, S. A., Andresen, Astri, Oslo, Samlaget, 20s, cop. 2015, isbn:9788252186635,
s. 43 - 62
Book Chapter
Folkerørslene og frivillige organisasjonar
Angell, Grove & Selle, 2006, Helle, K. (red), Folkerørslene og frivillige organisasjonar, Bergen, Vigmostad & Bjørke, 414 s., B. 2, c2006, 298-341, isbn:9788241904028; 8241904029; 9788241904004; 8241904002; 9788241904004 8241904002; 9788241904004 8241904002,
View online
Book Chapter
Forbrukere og forbrukersamfunn
Brusdal, R & Frønes, I., Forbrukere og forbrukersamfunn, Oslo, Gyldendal akademisk, 294-313, 2016, 294-313,
Book Chapter
Makt i det norske samfunnet
Engelstad, F., Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.), Lise Kjølsrød (1949-) (redaktør/forfatter av forord/bidragsyter), Makt i det norske samfunnet, Oslo, Gyldendal, Bind 3, 2022, 341-364, isbn:9788205572324,
View online
Book
Sosialdemokratiets tidsalder : Norge og Sverige i det 20. århundre
Francis Sejersted (1936-2015) (forfatter), Oslo, Pax, 24, 2013, isbn:9788253036502,
s. 576 - 599
View online
Book
Lokalsamfunn
Haugen, M. S. & Mariann Villa (1963-) (redaktør/forfatter/forfatter av forord), Norsk senter for bygdeforskning (forlag/utgiver), [Oslo], Cappelen Damm, 17s, 2016, isbn:978-82-02-51431-0,
s. 17 - 33
Book
Verden på vippepunktet : hvor ille kan det bli?
Hessen, Dag O., Oslo, Res publica, 39, [2020], isbn:9788282262019,
s. 129 - 167. Klima.
Book
Fra abonnent til skribent : kildekritikk og kritisk tenkning i en digital mediehverdag
Hestnes, Torstein, Oslo, Universitetsforlaget, 34s, [2022]; © 2022, isbn:9788215046457,
s. 163-197
Book Chapter
Fisk i fellesskap
Holm, P., Tveiterås, K. & Elvevoll, E., Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.), Fisk i fellesskap, Oslo, Gyldendal akademisk, 362 s., B. 3, 2016, 168-189, isbn:978-82-05-49692-7,
View online
Book
Kvifor vart det slik? norsk historie gjennom 10 000 år
Hundstad, D. (Red.), Dørum, Knut; Myking, John Ragnar, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 162, [2021], isbn:9788202517502,
s. 123 - 202; 253 - 334. Boken må kjøpes.
Book Chapter
Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs
Jøssang, L. G., K. Børhaug, K., O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs, Bergen, Fagbokforl, 217 s., cop. 2015, 41-59, isbn:9788245015485,
Book Chapter
Norskekysten - en naturens gave
Kolle, N., Kolle, N. (red.), Norskekysten - en naturens gave, Bergen, Fagbokforl, 589, B. 1, 2014, 15-41, isbn:9788232104246,
View online
Book
Teaching geography 11-18 : a conceptual approach
Lambert, D. & Morgan, J., John Morgan, Maidenhead, Open University Press, 76s, 2010, isbn:9780335234486; 9780335234479,
s. 69 - 144. Ligger i Canvas under Filer --> Emnelitteratur
Book
Historikerens arbeidsmåter
Melve, L. & Ryymin, T. S. (redaktør/forfatter av forord/forfatter), Oslo, Universitetsforl, 26, cop. 2018, isbn:978-82-15-03038-8,
s. 122 - 147
Book Chapter
Økonomisk vekst og industrialisering 1840-1905
Myhre, J.E., Myhre, Jan Eivind, Økonomisk vekst og industrialisering 1840-1905, [Oslo], Det norske samlaget, 364 sider, band 3, [2022], 199-234, isbn:9788234007903,
View online
Book
Kritisk tenkning i samfunnsfag
Ott, A., Marlen Ferrer (1973-) (redaktør), Oslo, Universitetsforlaget, 20, [2019], isbn:9788215031835,
s. 30 - 49
Book Chapter
Norge og oljen - fortid, nåtid og fremtid
Schiefloe, P.M., Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.), Lise Kjølsrød (1949-) (redaktør/forfatter av forord), Norge og oljen - fortid, nåtid og fremtid, Oslo; © 2022, Gyldendal, 415 sider, bind 2, [2022], 14-39, isbn:978-82-05-57230-0,
View online
Book
Mennesker og samfunn : innføring i sosiologisk forståelse
Schiefloe, Per Morten, Oslo, Fagbokforl, 19, cop. 2019, isbn:978-82-450-2375-6,
s. 15 - 33
Book
Utdanning for bærekraftig utvikling hva, hvorfor og hvordan?
Sinnes, Astrid T., Oslo, Universitetsforlaget, 26, [2021], isbn:9788215052687,
s. 43 - 72
Book Chapter
Oljelandet 1973-1994
Stugu, O.S., Stugu, Ola Svein, Tone Svinningen (1963-) (redaktør), Oljelandet 1973-1994, Oslo, Samlaget, 379 s., 4, 2018, 239-308, isbn:978-82-521-9627-6,
View online
Book Chapter
Vurdering av lærebøker
Sætre, P.J., Rolf Mikkelsen (red.), Rolf Mikkelsen (redaktør), Vurdering av lærebøker, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 362 sider, 2022, 187-206, isbn:9788202749828,
View online
Book
Max Weber : aktuelle perspektiver
Veiden, Pål, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 118, 2020, isbn:9788202524838,
Bokform. Må kjøpes. Følgende kapitler er anbefalt emnelitteratur: innledningskapittelet + kap. 4 og 5 + avslutningskapittelet, totalt 118 sider
View online
Book
Vår felles framtid
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland (1939-) (medarb.), [Oslo], Tiden norsk forlag, 15, cop. 1987, isbn:8210030787,
s. 42 - 56
Book Chapter
Opplæring for demokrati i ei globalisert verd
Børhaug, K., Børhaug, K., Trond Solhaug (1951-) (redaktør), Opplæring for demokrati i ei globalisert verd, Oslo, Universitetsforlaget, 17, [2021], 163-179, isbn:9788215047423,
Book
Verda og vi
Eidsvik, E., Eidsvik, Erlend, Oslo, Samlaget, 52, cop. 2019, isbn:978-82-521-9507-1,
s. 308 - 333; 334 - 359. Boken må kjøpes/du skal ha den fra Samf.1
Book
Utviklingshjelp - idealisme og stormaktspolitikk.
Engh, S. & Vik, H. H.; Hilde Henriksen Waage (1959-) (redaktør/forfatter), [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 21, 2013, isbn:9788202431914,
s. 333 - 353
Book
Bistand og utvikling i et nytt landskap
Eriksen, T. L. & Smukkestad, O., Tore Linné Eriksen (1945-), Kristiansand, Cappelen Damm akademisk, 25, 2013, isbn:9788276349627,
s. 287 - 311
Article
30 Years of World Politics: What Has Changed?
Fukuyama, Francis, Baltimore, Johns Hopkins University Press, 11-21, Journal of democracy, 1, 31, 2020, 11-21,
View online
Article
Som man sår? Om forholdet mellom vestlige intervensjoner og flyktningkrisen
Hellestveit, Cecilie, Internasjonal politikk, 2, 74, 2016-06-14,
View online
Book Chapter
Politikk i Europa
Heidar, K. & Bakke, E., Knut Heidar (1949-) (red.), Politikk i Europa, Oslo, Universitetsforl, 404 s., 2013, 19-28, isbn:9788215022208,
View online
Book Chapter
Et globalt arbeidsliv i endring
Jordhus-Lier, D., Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Et globalt arbeidsliv i endring, Cappelen Damm Akademisk, 12, 2017, 109-120, isbn:9788202547752,
Tilgjengelig på nett via DOI-lenke
View online
Book
Bærekraftdidaktikk - spenninger og sammenhenger
Kvamme, O.A. & Sæther, E., Ole Andreas Kvamme (1965-) (redaktør), Bergen, Fagbokforlaget, 20s, 2019, isbn:978-82-450-2427-2,
s. 15 - 26
Video
WHY POVERTY. Poor Us: An Animated History of Poverty
Lewis, B., Submarine, 2012,
Dokumentarepisode. Vi ser den sammen i undervisningen.
View online
Book
Øst, vest, nord, sør : hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945
Lundestad, Geir, Oslo, Universitetsforl, 36, cop. 2015, isbn:9788215024400,
s. 283 - 318
Book Chapter
Social Equality as a Development Strategy
Moene, K., Olle Törnquist and John Harriss ; with Neera Chandhoke and Fredrik Engelstad, Social Equality as a Development Strategy, Copenhagen K, Denmark, NIAS Press, 2016, 240-267, isbn:8776942007,
View online
Book
Afrikanske utfordringer : en innføring i afrikansk politikk
Muriaas, Ragnhild L., Kristiansand, Høyskoleforlaget, 116, 2011, isbn:9788276348026,
Bokform. Må kjøpes. Sidespenn: 11 - 126
View online
Book
Fra opprør til kaos : Midtøsten etter den arabiske våren
Nordenson, Jon, Oslo, Universitetsforl, 23, cop. 2018, isbn:978-82-15-02804-0,
s. 185 - 206
Book Chapter
Økonomisk globalisering
Sæther, B., Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), David Jordhus-Lier (1978-) (redaktør), Økonomisk globalisering, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 13, 2017, 73-84, isbn:9788202547752,
Tilgjengelig på nett via DOI
View online
Book
Libya : krigens uutholdelige letthet
Tvedt, T.; Tormod Heier (1968-) (forfatter), Heier, Tormod, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 24, 2019, isbn:978-82-02-63442-1,
s. 23 - 45
Book Chapter
Kjønn og utvikling
Waldrup, A., Eriksen, T.L. (red.), Tore Linné Eriksen (1945-), Kjønn og utvikling, Kristiansand, Cappelen Damm akademisk, 335 s., 2013, 135-160, isbn:9788276349627,
View online
Article
Lite land som humanitær stormakt?
Østerud, Øyvind, 303-313, Nytt norsk tidsskrift, 4, 23, 2006-12-05, 303-313,
View online
Book Chapter
Immigration and the Nordic welfare state: a tense companionship
Brochmann, G., P. Kettunen, S. Michel & K. Petersen (red.), Pauli Kettunen (redaktør), Immigration and the Nordic welfare state: a tense companionship, Cheltenham, UK ; Northampton, MA, USA :; Cheltenham, UK ; Northampton, MA, USA :, Edward Elgar Publishing, 24, [2015]; ©2015, 83-106, isbn:9781784715366; 1784715360,
Book Chapter
Multiculturalism or assimilation? : the Norwegian welfare state approach
Brochmann, G. & Djuve, A.B., Kivisto, P. & Wahlbeck, Ö. (red.), Multiculturalism or assimilation? : the Norwegian welfare state approach, Basingstoke, Palgrave Macmillan, 219-245, 2013, 219-245, isbn:9780230360198,
Book Chapter
Migrasjon
Carling, J., Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Migrasjon, Cappelen Damm Akademisk, 14, 2017, 161-174, isbn:9788202547752,
Gratis tilgjengelig på nett via DOI-lenke
View online
Book
Exodus immigration and multiculturalism in the 21st century
Collier, Paul, London, Penguin, 48, 2014, isbn:978-0-141-04216-9,
s. 179 - 227
Book Chapter
En verden i forandring
Eide, E. & Alghasi, S., Alghasi, S., Eide, E. & Simonsen, A.H. (red.), Eide, Elisabeth; Simonsen, Anne Hege, En verden i forandring, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 275 sider, [2020], 33-49, isbn:9788202562670,
Book Chapter
Multilokalt eller komparativt feltarbeid: Ulike nivåer for sammenligning i et europeisk prosjekt om unge innvandrere
Fangen, K., D. Album, D. M. N. Hansen & K. Widerberg (red.), Dag Album (1948-) (redaktør), Multilokalt eller komparativt feltarbeid: Ulike nivåer for sammenligning i et europeisk prosjekt om unge innvandrere, Oslo, Universitetsforl, 322 s., cop. 2010, 189-204, isbn:9788215014920,
View online
Book
Migrasjonsforståelse : flytteprosesser, rasisme og globalisering
Fuglerud, Øivind, Oslo, Universitetsforlaget, 168, cop. 2017, isbn:978-82-150-1394-7,
Boken må kjøpes. sidespenn: 19 - 186
Book
Ut av skyggene : den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner
Majid, Shazia, Oslo, Aschehoug, 20, [2019], isbn:978-82-03-29673-4,
sidespenn: 174 - 194
Book Chapter
Fargeblindhet i norsk skole
Ramirez, C., Døving, C.A., Cora Alexa Døving (1966-) (redaktør), Fargeblindhet i norsk skole, Oslo, Universitetsforlaget, 457 sider, 2022, 378-392, isbn:978-82-15-06306-5,
View online
Book Chapter
Den fremmede
Wærdahl, R., D. Album, D. M. N. Hansen & K. Widerberg (red.), Dag Album (1948-) (redaktør), Den fremmede, Oslo, Universitetsforl, 322 s., cop. 2010, 235-249, isbn:9788215014920,
View online
Article
Imagined sameness or imagined difference? Norwegian social studies teachers’ views on students’ cultural and ethnical backgrounds
Åberg, Ingvill Bjørnstad, 178-198, Journal of social science education, 4, 20, 2021, 178-198,
View online
Book
Norsk utvandringshistorie
Østrem, Nils Olav, Oslo, Samlaget, ca. 100, cop. 2014, isbn:9788252184952,
Må kjøpes. Kapittel 1, 3, 4 og 5.
View online
Valgfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.
Emnet kan ikkje takast som einskildemne.
Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.
FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått
Følgjande arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:
For alle studentar i emnet
- Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) Alle studentar skriv ei oppgåve og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under
- 2 munnlege presentasjonar, ein av desse førebudd fagleg debatt
- Breiddetest
- Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn
Studentar som har samfunnsfag som masterfag skal skriva ei profesjonsretta FoU-oppgåve med følgjande arbeidskrav:
- Problemstilling
- Litteraturliste etter gjevne kriterium
- Tekstutkast etter gjevne kriterium
- Deltaking på forskingsseminar
- Deltaking i ei grupperettleiing
- Deltaking i ei individuell rettleiing
For studentar som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag
- Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) *
Obligatorisk undervising går fram av undervisingsplanen. Nærare opplysningar om innhaldet i arbeidskrava og tidspunkt for gjennomføring vil bli gjeven i årsplanen for faget ved studiestart.
- Individuell skuleeksamen, 6 t.
- FoU-oppgåve for studentar som har samfunnsfag som masterfag
Skuleeksamen: Ingen
FoU-oppgåve: Alle
Presentasjon av emnet
Samfunnsfag 2 byggjer vidare på Samfunnsfag 1, og går meir i djupna innan utvalde emne. For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i fire ulike emne:
1. Framveksten av det moderne Noreg
2. Migrasjon
3. Den globale arena
4. Fagdidaktisk teori og forsking
Framveksten av det moderne Noreg (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. I dette emnet vert også den geografiske identiteten og den romlege dimensjonen fletta inn.
Migrasjon (2) skal gje evne til å sjå innvandring og utvandring i ein større geografisk og historisk samanheng, og kunna tilføra den politiske debatten nye perspektiv. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske utvandringa til Amerika.
Den globale arena (3) fokuserer på både økonomiske og politiske sider ved globaliseringa. Både bistandspolitikk og fredsdiplomati vert studert som ein del av Nord-Sør-relasjonen. Emnet tek opp ulike demokratiseringsprosessar med fordjuping i dei særlege utfordringane for statsdanning og demokratisering i Afrika.
Fagdidaktisk teori og forsking (4) skal styrka studenten sin samfunnsfaglege didaktiske kompetanse, fremja kritisk refleksjon og medvit om verdiar. Skulen er ein sentral institusjon i det norske demokratiet, og skulen sitt samfunnsmandat får eit særleg fokus. Studiet legg også vekt på ei vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.
Samfunnsfag 2, mynta på 5. til 10.klasse i grunnskulen, skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag på desse trinna. Forutan breiddeperspektiv er det også tale om kunnskap som går meir i djupna. Faget består av fire delemne - (1) Framveksten av det moderne Noreg, (2) Migrasjon, (3) Den globale arena og (4) Fagdidaktisk teori og forsking. Studiet fokuserer på samfunnseiningar på ulike nivå, frå det lokale til det globale. Folk på vandring er ikkje noko nytt. Kven som flyttar og kvar rutene går seier noko om tidene før og no. For skuld migrasjon, ny teknologi, auka handel, reiser, studieopphald m.m. har verda på eit vis blitt «mindre». I sum gjev dette opphav til nye strukturar og prosessar. Den stigande kompleksiteten skjerpar også dei samfunnsdidaktiske utfordringane i faget.
Studentane får innføring i og erfaring med ulike historiske og samfunnsvitskapelege metodar gjennom miniforskingsprosjekt og FoU-oppgåva.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har djupnekunnskap om utvalde samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
- har djupnekunnskap om utvalde tema i fagdidaktisk teori og forsking om samfunnsfag i skulen
- har djupnekunnskap om sentrale føresetnader for og problemstillingar knytte til statsdanning og demokratiseringsprosessar
- har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin plass i samfunnet
- har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom ressursfordeling, immigrasjon og globalisering
- har kunnskap om økonomiske strukturar og makt
- har djupnekunnskap om staden, den romlege dimensjon og geografisk identitet
- har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innanfor eige prosjektområde, og innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode knytt til dette
- har oversikt over og forståing av aktuell og relevant forskingslitteratur
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeida med verdiar og haldningar i samfunnsfag for å fremja kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevane
- kan søkja, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
- kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
- kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid og rom
- kan leggja til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgarskap, samarbeid og konfliktløysing i skulen
- kan nytta relevante metodar i eit forskings- og utviklingsarbeid og reflektera over vitskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjonar av eige prosjekt
- kan vurdera samanhengen mellom eige forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
- kan drøfta resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstilla eige prosjekt for medstudentar og lærarar
Generell kompetanse
Studenten
- kan leggja til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
- kan leggja til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
- kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
- har innsikt i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar
- har profesjonsfagleg digital kompetanse
- kan planleggja og gjennomføra eit FoU-arbeid og drøfta relevante forskingsetiske problemstillingar
- kan reflektera over val av metode og relevant vitskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knytt til samfunnsfag, og formidla eit praksisrelevant fagleg emne skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer
Dei kursiverte læringsutbytteutgreiingane gjeld studentar som skal skriva FoU-oppgåva i samfunnsfag.
Framveksten av det morderne Noreg
Almås, R. (2002). Norsk Landbrukshistorie: Bd. 4. 1920–2000. Frå bondesamfunn til bioindustri (s. 383–411). Det norske samlaget. (29 sider)
Andresen, A., Rosland, S., Ryymin, T. & Skålevåg, S. A. (2015). Kjeldekunnskap. I Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode (s. 43–62). Det norske samlaget. (20 sider)
Angell, S. A., Grove, K. & Selle, P. (2006). Folkerørslene og frivillige organisasjonar. I K. Helle (Red.), Vestlandets historie: Bd. 2. Samfunn (s. 298–341). Fagbokforlaget. (44 sider)
Brundtland, G.H. (1987). Mot en bærekraftig utvikling. Vår felles framtid. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. (s. 42-56). Tiden Norsk Forlag (15 sider)
Brusdal, R. og I. Frønes 2016. Forbrukere og forbrukersamfunn. I . Frønes, I. og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.3 (7. utg., s. 294-313). Gyldendal Akademisk. (20 sider)
Engelstad, F. (2010). Makt – konsentrasjon og fordeling. I Frønes. I. og L. Kjølsrød (red). Det norske samfunn (6. utg., s. 164-190) Gyldendal Akademisk (27 s)
Hagesæther, G. (2007). Oppdragermandat og oppdrageransvar. I . Kaldestad, O. H., E. Reigstad, J. Sæther & J. Sæthre (Red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 203–215). Fagbokforlaget. (13 sider)
Haugen, M. S. & Villa, M. (2016). Lokalsamfunn i perspektiv. I . Villa, M. & M. S. Haugen (Red.), Lokalsamfunn (s. 17–33). Cappelen Damm Akademisk. (17 sider)
Hessen, D. O. (2020). Klima. Verden på vippepunktet (s. 129-167). Res Publica (28 sider)
Hestnes, T. (2021). Hvordan være kritisk til informasjon? (Kapittel i bok under publisering) (25 sider)
Holm, P., Tveiterås, K. og Elvevoll, E.O. 2016. Fisk i fellesskap. Norsk sjømat som næring og samfunnsbærer. I . Frønes, I. og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.2. (7. utg., s. 168-189). Gyldendal Akademisk. (22 sider)
Hundstad, D. (red.) (2021). Kvifor vart det slik? Norsk historie gjennom 10 000 år (s. 138-219 og 253-334, 367-374) (172 sider)
Jøssang, L.G. (2015). Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs. I K. Børhaug, K., O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 41–59). Fagbokforlaget. (19 sider)
Kolle, N. (2014). Norskekysten – en naturens gave. I Kolle, N. (Red.), Norges – fiskeri- og kysthistorie: Bd. 1. Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk fram til 1720 (s. 15–41). Fagbokforlaget. (17 sider)
Lorentzen, H. 2010. Det sivile samfunn. I Frønes, I. & Kjølsrød, L. (Red.) Det norske samfunn. (6. utg., s. 308-326). Gyldendal Akademisk. (19 sider)
Melve, L. & Ryymin, T. (2018b). Å arbeida med munnlege kjelder. I . Melve, L. & T. Ryymin (Red.), Historikerens arbeidsmåter (s. 122–147). Universitetsforlaget. (26 sider)
Myhre, J. E. (2015). Norsk historie 1814–1905. Å byggje ein stat og skape ein nasjon (2. utg., s. 190–221 . Det norske samlaget. (32 sider)
Ohman Nielsen, M.-B. (2011). Det hyperkomplekse samfunn. I NORVEGR. Norges historie, Etter 1914 (s.256-295, Aschehoug (40 sider)
Ott, A. (2019). Kritisk tenkning og bærekraft i fagfornyelsen. I . Ferrer, M. & A. Wetlesen (Red.), Kritisk tenkning i samfunnsfag (s. 30–49). Universitetsforlaget. (20 sider)
Schieflo, P. M. (2016). Norge og oljen. I Frønes, I. og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.2 (7. utg., s. 139-167).: Gyldendal Akademisk . (28 sider)
Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse (3. utg., s. 15–33). Fagbokforlaget. (19 sider)
Sejersted, F. (2013). Etter sosialdemokratiet: mot nye sosiale strukturer? Sosialdemokratiets tidsalder. Norge og Sverige i det 20. århundre (s. 576-599). Pax Forlag A/S (24 s)
Sinnes, A. (2021). Utdanning for bærekraftig utvikling. Hva, hvorfor og hvordan? (s. 43-72). Universitetsforlaget (26 sider)
Sætre, P. J. (2015). Vurdering av lærebøker. I Mikkelsen, R. & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (3. utg., s. 139–159). Cappelen Damm akademisk. (21 sider)
Tveiten, A. (2007). Historisk perspektiv på grunnskulens føremålsparagraf. I O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther & J. Sæthre (Red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 161–182). Fagbokforlaget. (22 sider)
Veiden, P. (2020). Max Weber. Aktuelle perspektiver. Cappelen Damm Akademisk. (217 sider)
Migrasjon
Fuglerud, Ø (2017) Migrasjonsforståelse.Universitetsforlaget. (288 sider)
Brochmann, G. (2015). Immigration and the Nordic Welfare State: a tense companionship. I P. Kettunen, P. S. Michel & K. Petersen (Red.), Race, Ethnicity and Welfare States. An American Dilemma? (s. 83–106). Edward Elgar Publishing. (24 sider)
Carling, J. (2017). Migrasjon. I D. Jordhus-Lier, D. & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 263–276): Cappelen Damm Akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (14 sider)
Collier, P. (2014). Exodus. Immigration and Multiculturalism in the 21st Century (s. 179–193, 195–227). Penguin. (48 sider)
Majid, S. (2019). Ut av skyggene. Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner (s. 174–194, 195–204): Aschehoug. (31 sider)
Wærdahl, R. (2010). Den fremmede. I D. Album, D. M. N. Hansen & K. Widerberg (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s. 235–249). Universitetsforlaget. (15 sider)
Østrem, N. O. (2014). Norsk utvandringshistorie, kap. 1, 3, 4 og 5. Det norske samlaget. (2. utg. ca. 100 sider)
Den globale arena
Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv (s. 195–299). Cappelen. (105 sider - kursorisk)
Bakken, Y. (2015). «De fattige er ofte brune barn som får gå rundt i undikken» – om barnlige fortolkninger av bistands- og solidaritetsarbeid. I K. Børhaug, K., O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 179–196). Fagbokforlaget. (18 sider)
Børhaug, K. (2020). Opplæring for demokrati i ei globalisert verd. I Solhaug, T. (Red.) Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen (2. utg., s. 163–179). Universitetsforlaget. (17 sider)
Eidsvik, E., Kolstad, E. W., Nielsen, P. R. & V. Vågenes. (2019). Verda og vi (s. 308–333). Det norske samlaget. (26 sider)
Engh, S. & Vik, H. H. (2013). Utviklingshjelp – idealisme og stormaktspolitikk. I
Waage, H.H., R. Tamnes & H. H. Vik (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 333–353). Cappelen Damm. (21 sider)
Eriksen, T. L. & Smukkestad, O. (2013). Bistand og utvikling i et nytt landskap. I T. L.
Eriksen & K. B. Feldberg (Red.), Utvikling. En innføring i utviklingsstudier (s. 287–311). Cappelen Damm. (25 sider)
Fangen, K. (2010). Multilokalt eller komparativt feltarbeid: Ulike nivåer for sammenligning i et europeisk prosjekt om unge innvandrere. I Album, D. M. N. Hansen & K. Widerberg (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s. 189–204). Universitetsforlaget. (16 sider)
Hellestveit, C. (2016). Migrasjonskrisen: Som man sår? Om forholdet mellom vestlige intervensjoner og flyktningkrisen. Internasjonal Politikk, 74(2), 1–11. http://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.455 (11 sider)
Jordhus-Lier, D. (2017). Et globalt arbeidsliv i endring. I . Jordhus-Lier , D. & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 109–120). Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (12 sider)
Knutsen, H. M. & Haugen, H. Ø. (2017). Utvikling i globale verdikjeder og produksjonsnettverk. I Jordhus-Lier, D. & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 95–107). Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)
Lewis, B. (2012). Why Poverty. Poor Us: An Animated History of Poverty. Henta 8.11.2019 frå https://www.thewhy.dk/films/poor-us-an-animated-history-of-poverty (film)
Lundestad, G. 2015. Øst – Vest – Nord – Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945 (s. 283–318). Universitetsforlaget. (36 sider)
Muriaas, R. (2011). Afrikanske utfordringer. En innføring i afrikansk politikk. Høyskoleforlaget. (115 sider)
Nordenson, J. (2018). Fra opprør til kaos: Midtøsten etter den arabiske våren (s. 185–206; 261–271). Universitetsforlaget. (23 sider)
Sæther, B. (2017). Økonomisk globalisering. I Jordhus-Lier, D. & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 73–83). Cappelen Damm Akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (11 sider)
Tvedt, T. (2019). Libya-krigen og fraværet av etterpåklokskap. I T. Heier, R. Ottesen og T.
Tvedt (Red.), Libya: Krigens uutholdelige letthet (s. 23–45). Cappelen Damm akademisk. (24 sider)
Østerud, Ø. (2006). Lite land som humanitær stormakt? Nytt norsk tidsskrift, 23(4), 303–316. (14 sider)
Sum: 1870 sider (ca) + ca. 200 (100?) sider sjølvvald litteratur til FoU-oppg./prosjektoppg.
Valgfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.
Emnet kan ikkje takast som einskildemne.
Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.
FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått
Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan gå opp til eksamen:
For alle studentar i emnet
- Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt)
Alle studentar skriv ei oppgåve og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver.*Sjå under - 2 munnlege presentasjonar, ein av desse førebudd fagleg debatt
- Breiddetest
- Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn
Studentar som har samfunnsfag som masterfag skal skriva ei profesjonsretta FoU-oppgåve med fylgjande arbeidskrav:
- Problemstilling
- Litteraturliste etter gitte kriterium
- Tekstutkast etter gitte kriterium
- Deltaking på forskingsseminar
- Deltaking i ei grupperettleiing
- Deltaking i ei individuell rettleiing
For studentar som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag
- Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt) *
Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gjeven i årsplanen for faget ved studiestart.
- Individuell skuleeksamen, 6 t.
- FoU-oppgåve for studentar som har samfunnsfag som masterfag
Skuleeksamen: Ingen
FoU-oppgåve: Alle
Presentasjon av emnet
Samfunnsfag 2 byggjer vidare på Samfunnsfag 1, og går meir i djupna innan utvalde emne. For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i fire ulike emne:
1.Stad, økonomi og samfunn
2. Migrasjon
3. Den globale arena
4. Fagdidaktisk teori og forsking
Stad, økonomi og samfunn (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. I dette emnet vert også den geografiske identiteten og den romlege dimensjonen fletta inn.
Migrasjon (2) skal gje evne til å sjå innvandring og utvandring i ein større geografisk og historisk samanheng, og kunna tilføra den politiske debatten nye perspektiv. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske utvandringa til Amerika.
Den globale arena (3) fokuserer på både økonomiske og politiske sider ved globaliseringa. Både bistandspolitikk og fredsdiplomati vert studert som ein del av Nord-Sør-relasjonen. Emnet tek opp ulike demokratiseringsprosessar med fordjuping i dei særlege utfordringane for statsdanning og demokratisering i Afrika.
Fagdidaktisk teori og forsking (4) skal styrka studenten sin samfunnsfaglege didaktiske kompetanse, fremja kritisk refleksjon og medvit om verdiar. Skulen ein sentral institusjon i det norske demokratiet, og skulen sitt samfunnsmandat som får eit særleg fokus. Studiet legg også vekt på ei vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
Samfunnsfag 2, mynta på 5. til 10.klasse i grunnskulen, skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag på desse trinna. Forutan breiddeperspektiv er det også tale om kunnskap som går meir i djupna. Faget består av fire delemne - (1) Stad, økonomi og samfunn, (2) Migrasjon, (3) Den globale arena og (4) Fagdidaktisk teori og forsking. Studiet fokuserer på samfunnseiningar på ulike nivå, frå det lokale til det globale. Folk på vandring er ikkje noko nytt. Kven som flyttar og kvar rutene går seier noko om tidene før og no. For skuld migrasjon, ny teknologi, auka handel, reiser, studieopphald m.m. har verda på eit vis blitt «mindre». I sum gjev dette opphav til nye strukturar og prosessar. Den stigande kompleksiteten skjerpar også dei samfunnsdidaktiske utfordringane i faget.
Studentane får innføring i og erfaring med ulike historiske og samfunnsvitskapelege metodar gjennom miniforskingsprosjekt og FoU-oppgåva.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har djupnekunnskap om utvalde samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
- har djupnekunnskap om utvalde tema i fagdidaktisk teori og forsking om samfunnsfag i skulen
- har djupnekunnskap om sentrale føresetnadar for og problemstillingar knytte til statsdanning og demokratiseringsprosessar
- har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin plass i samfunnet
- har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom ressursfordeling, immigrasjon og globalisering
- har kunnskap om økonomiske strukturar og makt
- har djupnekunnskap om staden, den romlege dimensjon og geografisk identitet
- har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innanfor eige prosjektområde, og innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode knytt til dette
- har oversikt over og forståing av aktuell og relevant forskingslitteratur
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeida med verdiar og haldningar i samfunnsfag for å fremja kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevane
- kan søkje, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
- kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
- kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid og rom
- kan legge til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgarskap, samarbeid og konfliktløysing i skulen
- kan nytta relevante metodar i eit forskings- og utviklingsarbeid og reflektera over vitskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjonar av eige prosjekt
- kan vurdera samanhengen mellom eige forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
- kan drøfta resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstilla eige prosjekt for medstudentar og lærarar
Generell kompetanse
Studenten
- kan legge til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
- kan legge til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
- kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
- har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
- har profesjonsfagleg digital kompetanse
- kan planleggja og gjennomføra eit FoU-arbeid og drøfta relevante forskingsetiske problemstillingar
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knytt til samfunnsfag, og formidla eit praksisrelevant faglig emne skriftleg og munnlegg og gjennom andre relevante uttrykksformer
Dei kursiverte læringsutbyttebeskrivelsane gjeld studentar som skal skriva FoU-oppgåva i samfunnsfag.
Det kan bli endringer i litteraturen
Stad, økonomi og samfunn
Almås, R. (2002). Norsk Landbrukshistorie: Bd. 4. 1920-2000. Frå bondesamfunn til bioindustri (s. 383-411). Oslo: Det norske samlaget. (29 sider)
Andresen, A., Rosland, S., Ryymin, T. & Skålevåg, S. A. (2015). Kjeldekunnskap. Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode (s. 43-62). Oslo: Det norske samlaget. (20 sider)
Angell, S. A., Grove, K. & Selle, P. (2006). Folkerørslene og frivillige organisasjonar. I K. Helle (Red.), Vestlandets historie: Bd. 2. Samfunn (s. 298-341). Bergen: Fagbokforlaget. (44 sider)
Brundtland, G.H. (1987). Mot en bærekraftig utvikling. Vår felles framtid. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. (s. 42-56). Oslo: Tiden Norsk Forlag (15 sider)
Brusdal, R. og I. Frønes 2016. Forbrukere og forbrukersamfunn. I I. Frønes og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.3 (7 utg., s. 294-313). Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 sider)
Hagesæther, G. (2007). Oppdragermandat og oppdrageransvar. I O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther & J. Sæthre (Red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 203-215). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)
Haugen, M. S. & Villa, M. (2016). Lokalsamfunn i perspektiv. I M. Villa & M. S. Haugen (Red.), Lokalsamfunn (s. 17-33). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (17 sider)
Holm, P., Tveiterås, K. og Elvevoll, E.O. 2016. Fisk i fellesskap. Norsk sjømat som næring og samfunnsbærer. I I. Frønes og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.2.(7 utg., s. 168-189). Oslo: Gyldendal Akademisk. (22 sider)
Jøssang, L.G. (2015). Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs. I K. Børhaug, O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 41-59). Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider)
Kolle, N. (2014). Norskekysten - en naturens gave. I N. Kolle (Red.), Norges - fiskeri- og kysthistorie: Bd. 1. Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk fram til 1720 (s. 15-41). Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider)
Lambert, D. & Morgan, J. (2010). Teaching Geography, 11-18: A Conceptual Approach (s. 69-144). Maidenhead: McGraw-Hill Education. (76 sider)
Lorentzen, H. 2010. Det sivile samfunn. I Frønes, I. & Kjølsrød, L. (Red.) Det norske samfunn. (6. utg., s. 308-326). Oslo: Gyldendal Akademisk. (19 sider)
Melve, L. & Ryymin, T. (2018b). Å arbeida med munnlege kjelder. I L. Melve & T. Ryymin (Red.), Historikerens arbeidsmåter (s. 122-147). Oslo: Universitetsforlaget. (26 sider)
Minde, K.B. & Grytten, O.H. (2004a). Fra vekst og vern til bærekraftig utvikling. I Miljøbevisst og bærekraftig. Vekst, fordeling og forvaltning i et samfunnsfaglig perspektiv (s. 54-62). Bergen: Fagbokforlaget. (9 sider)
Minde, K.B. & Grytten, O.H. (2004b). Miljøideologier og grunnleggende miljøspørsmål. I Miljøbevisst og bærekraftig. Vekst, fordeling og forvaltning i et samfunnsfaglig perspektiv (s.63-74). Bergen: Fagbokforlaget. (12 sider)
Myhre, J. E. (2015). Norsk historie 1814-1905. Å byggje ein stat og skape ein nasjon (2. utg., s. 71-138, 166-189, 190-221, 225-246). Oslo: Det norske samlaget. (147 sider)
Ott, A. (2019). Kritisk tenkning og bærekraft i fagfornyelsen. I M. Ferrer & A. Wetlesen (Red.), Kritisk tenkning i samfunnsfag (s. 30-49). Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)
Schieflo, P. M. (2016). Norge og oljen. I I. Frønes og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.2 (7. utg.,s. 139-167). Oslo: Gyldendal Akademisk . (28 sider)
Sciefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse (3. utg., s. 15-33). Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider)
Sejersted, F. (1993). En teori om den økonomiske og teknologiske utvikling i Norge i det 19. århundre. Demokratisk kapitalisme (s.45-105). Oslo: Universitetsforlaget. (59 sider)
Sørensen, K. 2010. Det norske samfunn - et innovasjonssystem? I Frønes, I. og Kjølsrød, L. (Red.) Det norske samfunn (6. utg., s. 67-90). Oslo: Gyldendal Akademisk. (24 sider)
Stugu, O. S. (2012). Norsk historie etter 1905 (s. 23-51, 61-108, 164-290). Oslo: Det norske samlaget. (238 sider)
Sætre, P. J. (2015). Vurdering av lærebøker. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (3. utg., s. 139-159). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (21 sider)
Tveiten, A. (2007). Historisk perspektiv på grunnskulens føremålsparagraf. I O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther & J. Sæthre (Red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 161-182). Bergen: Fagbokforlaget. (22 sider)
Migrasjon
Brochmann, G. (2006). Hva er innvandring? Oslo: Universitetsforlaget. (148 sider)
Brochmann, G. & Djuve, A. B. (2013). Multiculturalism or Assimilation? The Norwegian Welfare State Approach. I P. Kivisto & Ö. Wahlbeck (Red.), Debating multiculturalism in the nordic welfare states (s. 219-245). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (27 sider)
Brochmann, G. (2015). Immigration and the Nordic Welfare State: a tense companionship. I P. Kettunen, S. Michel & K. Petersen (Red.), Race, Ethnicity and Welfare States. An American Dilemma? (s. 83-106). Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing. (24 sider)
Carling, J. (2017). Migrasjon. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 263-276). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (14 sider)
Collier, P. (2014). Exodus. Immigration and Multiculturalism in the 21st Century (s. 179-193, 195-227). London: Penguin. (48 sider)
Majid, S. (2019). Ut av skyggene. Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner (s. 174-194, 195-204). Oslo: Aschehoug. (31 sider)
Wærdahl, R. (2010). Den fremmede. I D. Album, M. N. Hansen & K. Widerberg (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s. 235-249). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)
Østrem, N. O. 2014. Norsk utvandringshistorie. (2. utg.). Oslo: Det norske samlaget. (141 sider)
Den globale arena
Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie - et globalt perspektiv (s. 231-262). Oslo: Cappelen. (32 sider)
Bakken, Y. (2015). «De fattige er ofte brune barn som får gå rundt i undikken» - om barnlige fortolkninger av bistands- og solidaritetsarbeid. I K. Børhaug, O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 179-196). Bergen: Fagbokforlaget. (18 sider)
Eidsvik, E., Kolstad, E. W., Nielsen, P. R. & V. Vågenes. (2019). Verda og vi (s. 308-333). Oslo: Det norske samlaget. (26 sider)
Engh, S. & Vik, H. H. (2013). Utviklingshjelp - idealisme og stormaktspolitikk. I H. H. Waage, R. Tamnes & H. H. Vik (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 333-353). Oslo: Cappelen Damm. (21 sider)
Eriksen, T. L. & Smukkestad, O. (2013). Bistand og utvikling i et nytt landskap. I T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (Red.), Utvikling. En innføring i utviklingsstudier (s. 287-311). Oslo: Cappelen Damm. (25 sider)
Fangen, K. (2010). Multilokalt eller komparativt feltarbeid: Ulike nivåer for sammenligning i et europeisk prosjekt om unge innvandrere. I D. Album, M. N. Hansen & K. Widerberg (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s. 189-204). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)
Hellestveit, C. (2016). Migrasjonskrisen: Som man sår? Om forholdet mellom vestlige intervensjoner og flyktningkrisen. Internasjonal Politikk, 74(2), 1-11. http://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.455(11 sider)
Hsu, E. L. (2014). Globalization. I Elliott, A. (red.) Routledge Handbook of Social and Cultural Theory (s. 192-206). London: Routledge (15 sider)
Jordhus-Lier, D. (2017). Et globalt arbeidsliv i endring. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 109-120). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (12 sider)
Knutsen, H. M. & Haugen, H. Ø. (2017). Utvikling i globale verdikjeder og produksjonsnettverk. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 95-107). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)
Lewis, B. (2012). Why Poverty. Poor Us: An Animated History of Poverty. Henta 8.11.2019 frå https://www.thewhy.dk/films/poor-us-an-animated-history-of-poverty (film)
Lundestad, G. 2015. Øst - Vest - Nord - Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945 (s. 283-318). Oslo: Universitetsforlaget. (36 sider)
Millstein, M. (2017). Styresett og deltagelse. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 191-203). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)
Muriaas, R. (2011). Afrikanske utfordringer. En innføring i afrikansk politikk. Kristiandsand: Høyskoleforlaget. (115 sider)
Nordenson, J. (2018). Fra opprør til kaos: Midtøsten etter den arabiske våren (s. 185-206; 261-271). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)
Sæther, B. (2017). Økonomisk globalisering. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 73-83). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (11 sider)
Tvedt, T. (2019). Libya-krigen og fraværet av etterpåklokskap. I T. Heier, R. Ottesen og T. Tvedt (Red.), Libya: Krigens uutholdelige letthet (s. 23-45). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (24 sider)
Østerud, Ø. (2006). Lite land som humanitær stormakt? Nytt norsk tidsskrift, 23(4), 303-316. (14 sider)
Sum: 1809 sider + ca. 100 sider sjølvvald litteratur til FoU-oppg./prosjektoppg.
Valgfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.
Emnet kan ikkje takast som einskildemne.
Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter fra A - F, der F er ikkje bestått.
FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått
- Skriftleg oppgåve (miniforskningsprosjekt)
Alle studentar skriv ei oppgåve og dei som ikkje skriv FoU-oppgåve i samfunnsfag, skriv to oppgåver. - 2 munnlege presentasjonar, ein av desse førebudd fagleg debatt
- Breiddetest
- Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn
Studentar som har samfunnsfag som masterfag skal skriva ei profesjonsretta FoU-oppgåve med fylgjande arbeidskrav:
- Delta i introduksjonskurs i vitskapsteori og metode
- Innan fastsatt frist levera utkast til problemstilling og justera denne i samarbeid med rettleiar
- Obligatorisk førehandssgodkjenning av litteraturliste (ca. 300 sider) til FoU-oppgåva
- Delta i forskingsseminar knytt til samfunnsfag
- Obligatorisk rettleiing ved hovudrettleiar og eventuell birettleiar
Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gjeven i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.
- Individuell skuleeksamen, 6 t.
- FoU-oppgåve for studentar som har samfunnsfag som masterfag
Skuleeksamen: Ingen
FoU-oppgåve: Alle
Presentasjon av emnet
Samfunnsfag 2 byggjer vidare på Samfunnsfag 1, og går meir i djupna innan utvalde emne. For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i fire ulike emne:
1.Stad, økonomi og samfunn
2. Migrasjon
3. Den globale arena
4. Fagdidaktisk teori og forsking
Stad, økonomi og samfunn (1) gjev innsikt i at økonomi/samfunn-dimensjonen kan studerast på ulike nivå, og at mikroorienterte studiar, av ein gard eller ei bedrift, kan kasta lys over større samanhengar og gje kunnskap om verdiskaping og økonomiske strukturar. I dette emnet vert også den geografiske identiteten og den romlege dimensjonen fletta inn.
Migrasjon (2) skal gje evne til å sjå innvandring og utvandring i ein større geografisk og historisk samanheng, og kunna tilføra den politiske debatten nye perspektiv. Dagens folkevandringar vert samanlikna med den norske utvandringa til Amerika.
Den globale arena (3) fokuserer på både økonomiske og politiske sider ved globaliseringa. Både bistandspolitikk og fredsdiplomati vert studert som ein del av Nord-Sør-relasjonen. Emnet tek opp ulike demokratiseringsprosessar med fordjuping i dei særlege utfordringane for statsdanning og demokratisering i Afrika.
Fagdidaktisk teori og forsking (4) skal styrka studenten sin samfunnsfaglege didaktiske kompetanse, fremja kritisk refleksjon og medvit om verdiar. Skulen ein sentral institusjon i det norske demokratiet, og skulen sitt samfunnsmandat som får eit særleg fokus. Studiet legg også vekt på ei vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.
Samfunnsfag 2, mynta på 5. til 10.klasse i grunnskulen, skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag på desse trinna. Forutan breiddeperspektiv er det også tale om kunnskap som går meir i djupna. Faget består av fire delemne - (1) Stad, økonomi og samfunn, (2) Migrasjon, (3) Den globale arena og (4) Fagdidaktisk teori og forsking. Studiet fokuserer på samfunnseiningar på ulike nivå, frå det lokale til det globale. Folk på vandring er ikkje noko nytt. Kven som flyttar og kvar rutene går seier noko om tidene før og no. For skuld migrasjon, ny teknologi, auka handel, reiser, studieopphald m.m. har verda på eit vis blitt «mindre». I sum gjev dette opphav til nye strukturar og prosessar. Den stigande kompleksiteten skjerpar også dei samfunnsdidaktiske utfordringane i faget.
Studentane får innføring i og erfaring med ulike historiske og samfunnsvitskapelege metodar gjennom miniforskingsprosjekt og FoU-oppgåva.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har djupnekunnskap om utvalde samfunnsfaglege teoriar, metodar og forskingsfelt
- har djupnekunnskap om utvalde tema i fagdidaktisk teori og forsking om samfunnsfag i skulen
- har djupnekunnskap om sentrale føresetnadar for og problemstillingar knytte til statsdanning og demokratiseringsprosessar
- har djupnekunnskap om verdigrunnlaget og mandatet for skulen og skulen sin plass i samfunnet
- har djupnekunnskap om utvalde døme på samspelet mellom ressursfordeling, immigrasjon og globalisering
- har kunnskap om økonomiske strukturar og makt
- har djupnekunnskap om staden, den romlege dimensjon og geografisk identitet
- har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innanfor eige prosjektområde, og innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode knytt til dette
- har oversikt over og forståing av aktuell og relevant forskingslitteratur
Ferdigheter
Studenten
- kan arbeida med verdiar og haldningar i samfunnsfag for å fremja kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevane
- kan søkje, vurdera og tolka ulike typar kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevane sin kritiske kompetanse og kreativitet
- kan planleggja og leia læringsarbeidet med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og tilpassa opplæring
- kan bruka og evaluera ulike arbeidsmåtar som stimulerer elevane til medvit om tid og rom
- kan legge til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgarskap, samarbeid og konfliktløysing i skulen
- kan nytta relevante metodar i eit forskings- og utviklingsarbeid og reflektera over vitskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjonar av eige prosjekt
- kan vurdera samanhengen mellom eige forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
- kan drøfta resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstilla eige prosjekt for medstudentar og lærarar
Generell kompetanse
Studenten
- kan legge til rette for at elevane kan reflektere over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
- kan legge til rette for at elevane skaffar seg overblikk over periodar og utviklingsmønster og for refleksjon over korleis historie og kultur blir til
- kan bidra til endringsprosessar og samfunnsfagleg nytenking i skulen og involvera lokalt samfunnsliv i opplæringa
- har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
- har profesjonsfagleg digital kompetanse
- kan planleggja og gjennomføra eit FoU-arbeid og drøfta relevante forskingsetiske problemstillingar
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knytt til samfunnsfag, og formidla eit praksisrelevant faglig emne skriftleg og munnlegg og gjennom andre relevante uttrykksforme
Dei kursiverte læringsutbyttebeskrivelsane gjeld studentar som skal skriva FoU-oppgåva i samfunnsfag.
Stad, økonomi og samfunn
Almås, R. (2002). Norsk Landbrukshistorie: Bd. 4. 1920–2000. Frå bondesamfunn til bioindustri (s. 383–411). Oslo: Det norske samlaget. (29 sider)
Andresen, A., Rosland, S., Ryymin, T. & Skålevåg, S. A. (2015). Kjeldekunnskap. Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode (s. 43–62). Oslo: Det norske samlaget. (20 sider)
Angell, S. A., Grove, K. & Selle, P. (2006). Folkerørslene og frivillige organisasjonar. I K. Helle (Red.), Vestlandets historie: Bd. 2. Samfunn (s. 298–341). Bergen: Fagbokforlaget. (44 sider)
Brundtland, G.H. (1987). Mot en bærekraftig utvikling. Vår felles framtid. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. (s. 42-56). Oslo: Tiden Norsk Forlag (15 sider)
Brusdal, R. og I. Frønes 2016. Forbrukere og forbrukersamfunn. I I. Frønes og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.3 (7 utg., s. 294-313). Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 sider)
Hagesæther, G. (2007). Oppdragermandat og oppdrageransvar. I O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther & J. Sæthre (Red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 203–215). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)
Haugen, M. S. & Villa, M. (2016). Lokalsamfunn i perspektiv. I M. Villa & M. S. Haugen (Red.), Lokalsamfunn (s. 17–33). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (17 sider)
Holm, P., Tveiterås, K. og Elvevoll, E.O. 2016. Fisk i fellesskap. Norsk sjømat som næring og samfunnsbærer. I I. Frønes og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.2.(7 utg., s. 168-189). Oslo: Gyldendal Akademisk. (22 sider)
Jøssang, L.G. (2015). Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs. I K. Børhaug, O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 41–59). Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider)
Kolle, N. (2014). Norskekysten – en naturens gave. I N. Kolle (Red.), Norges – fiskeri- og kysthistorie: Bd. 1. Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk fram til 1720 (s. 15–41). Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider)
Lambert, D. & Morgan, J. (2010). Teaching Geography, 11–18: A Conceptual Approach (s. 69–144). Maidenhead: McGraw-Hill Education. (76 sider)
Lorentzen, H. 2010. Det sivile samfunn. I Frønes, I. & Kjølsrød, L. (Red.) Det norske samfunn. (6. utg., s. 308-326). Oslo: Gyldendal Akademisk. (19 sider)
Melve, L. & Ryymin, T. (2018b). Å arbeida med munnlege kjelder. I L. Melve & T. Ryymin (Red.), Historikerens arbeidsmåter (s. 122–147). Oslo: Universitetsforlaget. (26 sider)
Minde, K.B. & Grytten, O.H. (2004a). Fra vekst og vern til bærekraftig utvikling. I Miljøbevisst og bærekraftig. Vekst, fordeling og forvaltning i et samfunnsfaglig perspektiv (s. 54-62). Bergen: Fagbokforlaget. (9 sider)
Minde, K.B. & Grytten, O.H. (2004b). Miljøideologier og grunnleggende miljøspørsmål. I Miljøbevisst og bærekraftig. Vekst, fordeling og forvaltning i et samfunnsfaglig perspektiv (s.63-74). Bergen: Fagbokforlaget. (12 sider)
Myhre, J. E. (2015). Norsk historie 1814–1905. Å byggje ein stat og skape ein nasjon (2. utg., s. 71–138, 166–189, 190–221, 225–246). Oslo: Det norske samlaget. (147 sider)
Ott, A. (2019). Kritisk tenkning og bærekraft i fagfornyelsen. I M. Ferrer & A. Wetlesen (Red.), Kritisk tenkning i samfunnsfag (s. 30–49). Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)
Schieflo, P. M. (2016). Norge og oljen. I I. Frønes og L. Kjølsrød. Det norske samfunn: Bd.2 (7. utg.,s. 139-167). Oslo: Gyldendal Akademisk . (28 sider)
Sciefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse (3. utg., s. 15–33). Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider)
Sejersted, F. (1993). En teori om den økonomiske og teknologiske utvikling i Norge i det 19. århundre. Demokratisk kapitalisme (s.45-105). Oslo: Universitetsforlaget. (59 sider)
Sørensen, K. 2010. Det norske samfunn – et innovasjonssystem? I Frønes, I. og Kjølsrød, L. (Red.) Det norske samfunn (6. utg., s. 67-90). Oslo: Gyldendal Akademisk. (24 sider)
Stugu, O. S. (2012). Norsk historie etter 1905 (s. 23–51, 61–108, 164–290). Oslo: Det norske samlaget. (238 sider)
Sætre, P. J. (2015). Vurdering av lærebøker. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (3. utg., s. 139–159). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (21 sider)
Tveiten, A. (2007). Historisk perspektiv på grunnskulens føremålsparagraf. I O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther & J. Sæthre (Red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 161–182). Bergen: Fagbokforlaget. (22 sider)
Migrasjon
Brochmann, G. (2006). Hva er innvandring? Oslo: Universitetsforlaget. (148 sider)
Brochmann, G. & Djuve, A. B. (2013). Multiculturalism or Assimilation? The Norwegian Welfare State Approach. I P. Kivisto & Ö. Wahlbeck (Red.), Debating multiculturalism in the nordic welfare states (s. 219–245). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (27 sider)
Brochmann, G. (2015). Immigration and the Nordic Welfare State: a tense companionship. I P. Kettunen, S. Michel & K. Petersen (Red.), Race, Ethnicity and Welfare States. An American Dilemma? (s. 83–106). Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing. (24 sider)
Carling, J. (2017). Migrasjon. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 263–276). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (14 sider)
Collier, P. (2014). Exodus. Immigration and Multiculturalism in the 21st Century (s. 179–193, 195–227). London: Penguin. (48 sider)
Majid, S. (2019). Ut av skyggene. Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner (s. 174–194, 195–204). Oslo: Aschehoug. (31 sider)
Wærdahl, R. (2010). Den fremmede. I D. Album, M. N. Hansen & K. Widerberg (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s. 235–249). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)
Østrem, N. O. 2014. Norsk utvandringshistorie. (2. utg.). Oslo: Det norske samlaget. (141 sider)
Den globale arena
Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv (s. 231–262). Oslo: Cappelen. (32 sider)
Bakken, Y. (2015). «De fattige er ofte brune barn som får gå rundt i undikken» – om barnlige fortolkninger av bistands- og solidaritetsarbeid. I K. Børhaug, O. R. Hunnes & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 179–196). Bergen: Fagbokforlaget. (18 sider)
Eidsvik, E., Kolstad, E. W., Nielsen, P. R. & V. Vågenes. (2019). Verda og vi (s. 308–333). Oslo: Det norske samlaget. (26 sider)
Engh, S. & Vik, H. H. (2013). Utviklingshjelp – idealisme og stormaktspolitikk. I H. H. Waage, R. Tamnes & H. H. Vik (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 333–353). Oslo: Cappelen Damm. (21 sider)
Eriksen, T. L. & Smukkestad, O. (2013). Bistand og utvikling i et nytt landskap. I T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (Red.), Utvikling. En innføring i utviklingsstudier (s. 287–311). Oslo: Cappelen Damm. (25 sider)
Fangen, K. (2010). Multilokalt eller komparativt feltarbeid: Ulike nivåer for sammenligning i et europeisk prosjekt om unge innvandrere. I D. Album, M. N. Hansen & K. Widerberg (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s. 189–204). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)
Hellestveit, C. (2016).Migrasjonskrisen: Som man sår? Om forholdet mellom vestlige intervensjoner og flyktningkrisen. Internasjonal Politikk, 74(2), 1–11. http://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.455(11 sider)
Hsu, E. L. (2014). Globalization. I Elliott, A. (red.) Routledge Handbook of Social and Cultural Theory (s. 192–206). London: Routledge (15 sider)
Jordhus-Lier, D. (2017). Et globalt arbeidsliv i endring. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 109–120). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (12 sider)
Knutsen, H. M. & Haugen, H. Ø. (2017). Utvikling i globale verdikjeder og produksjonsnettverk. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 95–107). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)
Lewis, B. (2012). Why Poverty. Poor Us: An Animated History of Poverty. Henta 8.11.2019 frå https://www.thewhy.dk/films/poor-us-an-animated-history-of-poverty (film)
Lundestad, G. 2015. Øst – Vest – Nord – Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945 (s. 283–318). Oslo: Universitetsforlaget. (36 sider)
Millstein, M. (2017). Styresett og deltagelse. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 191–203). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)
Muriaas, R. (2011). Afrikanske utfordringer. En innføring i afrikansk politikk. Kristiandsand: Høyskoleforlaget. (115 sider)
Nordenson, J. (2018). Fra opprør til kaos: Midtøsten etter den arabiske våren (s. 185–206; 261–271). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)
Sæther, B. (2017). Økonomisk globalisering. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 73–83). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (11 sider)
Tvedt, T. (2019). Libya-krigen og fraværet av etterpåklokskap. I T. Heier, R. Ottesen og T. Tvedt (Red.), Libya: Krigens uutholdelige letthet (s. 23–45). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (24 sider)
Østerud, Ø. (2006). Lite land som humanitær stormakt? Nytt norsk tidsskrift, 23(4), 303–316. (14 sider)
Sum: 1809 sider + ca. 200 sider sjølvvald litteratur til FoU-oppg./prosjektoppg.
Valgfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5-10. Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.
Emnet kan ikkje takast som einskildemne.
Skuleeksamen: Det vert gjeve gradert karakter fra A - F, der F er ikkje bestått.
FoU-oppgåve: Bestått/ikkje bestått