Samfunnsfag 1 5-10
Emnekode:
MGL5SA101Emnenavn:
Samfunnsfag 1 5-10Undervisningssemester:
HøstSteder:
BergenStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
30 Studiepoeng
Følgjande arbeidskrav må vere godkjende innan fastsette fristar for å ta eksamen i emnet:
- Ein fagtekst med prosesskriving
- Ei vurdering av ein medstudent sin fagtekst
- To leserapportar
- Ein podcast
- Ei fagdidaktisk oppgåve
- Breiddetest
- Krav til frammøte og aktiv deltaking i undervisninga blir oppgitt ved starten av emnet oppstart
Nærare opplysningar om innhald i arbeidskrava og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.
- Munnleg eksamen, tel 50 % av karakteren
- 3 dagars heimeeksamen (2500 ord, +/- 10 %), tel 50 % av karakteren
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.
Generell studiekompetanse.
For GLU-studentar: Sjå studieplan.
Heimeeksamen: Alle hjelpemiddel, men eksamensettet må løysast og skrivast sjølvstendig
Munnleg eksamen: Ingen hjelpemiddel
Innføringsemnet i samfunnsfag har ei brei tilnærming og integrerer perspektiv frå samfunnsfagdidaktikk med geografi, historie og samfunnskunnskap.
Studentane får eit oversyn over lange historiske linjer og nokre sentrale hendingar i verdshistoria; frå dei forhistoriske jeger- og sankarsamfunna, til jordbrukssamfunn, industrisamfunn og notidige kunnskapssamfunn. Samspel mellom menneske, teknologi og natur står sentralt i emnet. Studentane får mellom anna innblikk i forhold og utfordringar knytt til befolkningsutvikling, ressursfordeling, berekraftig utvikling, konfliktar, internasjonalt samarbeid, kulturelt mangfald, sosialisering, sosial ulikskap, politikk og demokrati. Korleis menneske skaper og blir ein del av ulike samhandlingsmønster og fellesskap, ofte med ulik fordeling av makt og ressursar, er sentrale moment i samfunnsfaget.
Emnet gjev grunnleggjande kunnskapar og ferdigheiter for å undervise i dei tverrfaglege temaområda demokrati og medborgarskap, folkehelse og livsmeistring og berekraftig utvikling.
Samfunnsfaget har samfunnsbyggjande ambisjonar. Studium av samfunn skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom å tileigne seg kunnskap og myndiggjering skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle verdiar og haldningar som mangfaldige og demokratiske samfunn treng. Slike samfunn må mellom anna ha menneske som tek initiativ, undersøkjer sjølv, kan samarbeide og ta ansvar.
Samfunnsfag 1 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg og fagdidaktisk innsikt. Studentane skal kunne legge til rette for deltakande og handlingsorientert læring, som fremjar elevane si interesse for faget. Studentane skal tileigne seg kompetanse i å utforske, kommunisere, tenkje kritisk og leie læringsprosessar som introduserer elevane for samfunnsvitskaplege tenkemåtar. Målet er å danne kritiske, initiativrike og ansvarlege lærarkandidatar, som kan gå inn som aktive deltakarar i skule og samfunn.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til vitskaplege teoriar og metodar innan samfunnsfaget
- har kunnskap om samfunnsfagdidaktisk teori og forsking
- har kunnskap om menneskerettar, medborgarskap og demokrati
- har kunnskap om samane som urfolk, om dei nasjonale minoritetane og om kulturelt mangfald i Noreg
- har kunnskap om samspelet mellom menneske, teknologi og natur, med vekt på befolkningutvikling, ressursfordeling og berekraftig utvikling
- har kunnskap om sosialisering, kultur, identitet, kjønn og ulikskap i eit samfunnsfagleg perspektiv
- har kunnskap om handlingsrom og utfordringar for samfunnsfaget knytt til elevane sin digitale kvardag, digitale ferdigheiter, digital kjeldebruk og digital dømmekraft
- har kunnskap om ideologiar, makt, politikk og styringsformer
- har kunnskap om konfliktar og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitskapleg perspektiv
Ferdigheter
Studenten
- kan leie læringsprosessar med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og dei tverrfaglege temaa i læreplanen, og sikre progresjon i opplæringa
- kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane
- kan finne, vurdere og tolke ulike typar kjelder for å legge til rette for gode læringsprosessar
- kan reflektere over ulike dimensjonar ved demokratiopplæringa, og legge til rette for utvikling av demokratisk medborgerskap
- kan reflektere over planlegging, leiing og vurdering av læringsarbeid som grunnlag for læringsretta tilbakemelding til alle elevar
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege og fagdidaktiske spørsmål
- har overblikk over periodar og utviklingsmønster og kan gjere greie for korleis historie og kultur blir konstruert
Det 20. århundrets historie - et globalt perspektiv
Balsvik, Randi Rønning, Oslo, Cappelen akademisk, 165., 2010, isbn:9788202289850,
s. 13-43; s. 71-194 og s. 300-310. Andre deler av boka er emnelitteratur på Samfunnsfag 2. Book
Verda og vi
Eidsvik, Erlend; Kolstad, Erik W.; Nielsen, Pål Ringkjøp & Vågenes, Vibeke, Eidsvik, Erlend, Oslo, Samlaget, 135., cop. 2019, isbn:978-82-521-9507-1,
Emnelitteratur s. 24-43 og 192-307. NB: Andre deler av boka er emnelitteratur på Samfunnsfag 2. Book
Mennesker og samfunn : innføring i sosiologisk forståelse
Schiefloe, Per Morten, Oslo, Fagbokforl, 209., cop. 2019, isbn:978-82-450-2375-6,
s. 125-333. I tillegg vert boka sin nettressurs brukt i undervisninga.
View online
Book
Globalhistorisk atlas
Seland, Eivind Heldaas, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 176., 2019, isbn:9788202634858,
Emnelitteratur s. 7-182. Book
Kvifor vart det slik? Norsk historie gjennom 10 000 år
Hundstad, Dag(red.), Dørum, Knut; Myking, John Ragnar, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 144., [2021], isbn:9788202517502,
På Samfunnsfag 1 er desse sidene frå boka emnelitteratur: s. 11-122; s. 227-252. Andre deler av boka er ein del av emnelitteraturen for Samfunnsfag 2. Book Chapter
Utforsking uten klare svar
Andersen, Hans Petter, Utforsking uten klare svar, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 2018, 229-248, isbn:9788202583842,
20 sider.
View online
Article
Kollektive minner og universalisering: Holocaust i den nye norske læreplanen for grunnskolen
Banik, Vibeke & Kjøstvedt, Anders, 149-, Nordidactica, 2022:3, 12, 2022, 149-170,
22 sider.
View online
Article
Barns kommunikasjon med ulike typer kart - en progressiv tilnærming til kartlesing
Bjerva, Trine; Græsli, Jon Anders & Sigurjónsson, Thorsteinn, Acta Didatctica Norge, 1, 5, 2011,
18 sider.
View online
Article
Ei endra medborgaroppseding?
Børhaug, Kjetil, [Oslo] :, Institutt for lrerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo,, Acta didactica Norge., 3, 11, 2017-10-04, 1-18,
18 sider.
View online
Article
Mot utvidede forståelser av rasialisering og rasisme i skolen.
Eriksen, Kristin Gregers, [Oslo], Cappelen Damm akademisk/NOASP, Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 0, 7, 2021, 104-116,
14 sider.
View online
Book Chapter
Naturressurser: Utvinning, utvikling og konflikt
Garcia-Godos, Jemima & Stokke, Kristian, Naturressurser: Utvinning, utvikling og konflikt, Cappelen Damm Akademisk, 14, 2017, 135-151, isbn:9788202547752,
17 sider. Gratis tilgjengelig på nett via DOI-lenke
View online
Article
Rethinking youth political socialization
Gordon, Hava R. & Taft, Jessica K., Thousand Oaks, Calif., Sage Periodicals Press, Youth & Society: A quarterly journal, 4, 43, 2011-12; 1969, 1499-1527,
29 sider.
View online
Book Chapter
Fattigdom og ulikhet i et globalt perspektiv
Hesselberg, Jan og Sørreime, Hege B., Fattigdom og ulikhet i et globalt perspektiv, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 2017, 121-133, isbn:9788202547752,
13 sider.
View online
Document
Å undervise i kontroversielle tema
Kerr, David ; Huddleston, Ted, Namur, Council of Europe / Europarådet / Utdanningsdirektoratet, 68, 2017,
Skal bruka s. 7-24; 42; 45-49 (totalt 24 sider).
View online
Book Chapter
Periodization and temporal boundaries: Defining the Middle Ages
Landro, Torgeir, Periodization and temporal boundaries: Defining the Middle Ages, Waxmann Verlag, 2019, 17-34, isbn:3830940459,
18 sider.
View online
Article
Det digitale jeget
Madsen, Ole Jacob, 70-75, Samtiden, 2, 127, 2019-06-07, 70-75,
View online
Article
Preparing to Teach Democracy: Student Teachers’ Perceptions of the ‘Democracy Cake’ as a Set of Teaching Materials in Social Science Education.
Mathé, Nore Elise Hesby, JSSE - Journal of Social Science Education, 3, 19, 2020, 66-85,
20 sider.
View online
Electronic Article
Sosial ulikhet i skolen
Nordahl, Thomas & Nordahl, Sigrid Øyen, Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis, 25, 2023, 6-20,
15 sider.
View online
Book Chapter
Klima- og samfunnsendringer
Selboe, Elin; Nordbø, Milda Jonusaite & O-Brien, Karen, Klima- og samfunnsendringer, Cappelen Damm Akademisk, 14, 2017, 305-316, isbn:9788202547752,
12 sider. Gratis tilgjengelig på nett via DOI-lenke
View online
Electronic Article
Forenkling og kompleksitet: Bærekraft og samfunnsfagene i norsk skole
Sæther, Elin & Hidle, Kari-Mette Walmann, POLIS - Tidskrift for samfundsfagdidaktik, 5, 3, 2022, 109-121,
13 sider.
View online
Book Chapter
22. juli og terrorens etterliv
Almlid, Geir K. og Reitan, Jon, Almlid, G.K. og Reitan, J., 22. juli og terrorens etterliv, 171-188, 2020, 171-188, isbn:9788245032604,
18 sider Book Chapter
En ulik verden - sammenligninger i geografiundervisningen
Andersen, Hans Petter, En ulik verden - sammenligninger i geografiundervisningen, 69-93, isbn:9788245047141,
25 sider. Book Chapter
Undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter - utfordringer og muligheter
Andreassen, Bengt-Ove & Olsen, Torjer A., Undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter - utfordringer og muligheter, Bergen, Fagbokforlaget, 167 sider, 2020, 141-165, isbn:9788245034738,
25 sider. Book Chapter
Historiske forklaringar og analyse + Ein modell til hjelp
Arnesen, Ellen; Berger, Finn; Dyrvik, Ståle; Nielsen, May-Brith Ohman; Skøien, Pia & Aase, Andreas, Arnesen, E., Dyrvik, S., Nielsen, M.B. & Skøien, P., Historiske forklaringar og analyse + Ein modell til hjelp, 9 sider, 2003, 15-23, isbn:9788252162561,
9 sider. Book Chapter
Den sosiale struktur i høymiddelaldersamfunnet
Bagge, Sverre, Bagge, Sverre, Den sosiale struktur i høymiddelaldersamfunnet, Cappelen Damm Akademisk, 31 sider, 2020, 129-160, isbn:9788202683122,
31 sider. Book Chapter
Hva er rasisme?
Bangstad, Sindre & Døving, Cora Alexa, Bangstad, S. & Døving, C. A., Hva er rasisme?, Oslo, Universitetsforlaget, 143 sider, 2023, 7-33, isbn:9788215067629,
27 sider. Book
Barn og unges digitale dømmekraft : verdiløft i barnehage og skole
Bergsjø, Leonora Onarheim, Eilifsen, Margareth, Vik, Leif Gunnar Vestbøstad & Tønnesen, Kjellaug Tonheim, Oslo, Universitetsforlaget, 23-50, [2020], isbn:9788215042220,
28 sider. Book Chapter
Living in Modernity
Bilton, Tony et al., Bilton, T., Bonnett, K., Jones, P., Skinner, D., Stanworth, M. & Webster, A., Living in Modernity, Macmillan, 21, 2002, 22-42, isbn:0333945719, 9780333945711,
21 sider. Book Chapter
Opphavsrett og kildekritikk
Bjarnø, Vibeke, Giæver, Tone Hilde, Johannesen, Monica & Øgrim, Leikny, Bjarnø, V., Giæver, T. H., Johannesen, M. & Øgrim, L., Opphavsrett og kildekritikk, 13, 2017, 201-213, isbn:9788245022223,
13 sider. Book Chapter
Åtteåringen og filmpartiet: Et første steg inn i det politiske systemet
Borge, Julie Ane Ødegaard, Åtteåringen og filmpartiet: Et første steg inn i det politiske systemet, 193-207, isbn:9788245047141,
15 sider. Book
Introduksjon til samfunnskunnskap: Fagstoff og didaktikk
Børhaug, Kjetil, Christophersen, Jonas & Tone Aarre, Samlaget, 55, 17, 2014, isbn:9788252160734,
Emnelitteratur er deler av kapittel 1 (s. 36-66), kapittel 6 (s. 158-174) og deler av kapittel 10 (s. 287-293). Book Chapter
Introduksjon til samfunnsfagdidaktikk
Erdal, Silje Førland & Ryen, Erik, Introduksjon til samfunnsfagdidaktikk, Oslo, Universitetsforlaget, 205 sider, [2023], 171-187, isbn:978-82-15-06606-6,
17 sider. Book Chapter
Bakgrunn for temaet folkehelse og livsmestring
Eriksen, Ingunn Marie, Walseth, Kristin & Standal, Øyvind Førland, Bakgrunn for temaet folkehelse og livsmestring, Oslo, Universitetsforlaget, 240 sider, [2023], 20-30, isbn:978-82-15-07075-9,
11 sider. Book Chapter
Den nye imperialismens røtter
Eriksen, Tore Linné, Eriksen, T.L., Den nye imperialismens røtter, 2022, 15-29, isbn:978-82-02-73133-5,
15 sider. Book Chapter
Globalhistorie og utviklingsstudier
Eriksen, Tore Linné, Globalhistorie og utviklingsstudier, 2013, 37-60, isbn:978-82-7634-962-7,
24 sider. Book Chapter
På vei mot industrisamfunnet
Eriksen, Tore Linné, Eriksen, T.L., På vei mot industrisamfunnet, [Oslo], Cappelen akademisk, 515 s., 2010, 27-64, isbn:9788202260903,
38 sider. Book
Politikk og demokrati: En innføring i stats-og kommunalkunnskap
Hanssen, Gro Sandkjær, Helgesen, Marit Kristine & Vabo, Signy Irene, Gyldendal, 47, 2018, isbn:9788205512436,
Emnelitteratur s. 27-56; 59-71; 84-88. Book Chapter
Historisk empati
Hatlen, Jan Frode, Hatlen, J.F., Historisk empati, Universitetsforlaget, 2020, 147-161, isbn:9788215034652,
15 sider. Book
Fra abonnent til skribent
Hestnes, Torstein, 43, 40, 2022, isbn:978-82-15-04645-7,
Kapittel 2 (s. 35-56) og kapittel 4 (s. 75-97). Book Chapter
Å undervise verdiar og haldningar
Hunnes, Odd Ragnar, Børhaug, K., Hunnes, O. R. & Samnøy, Å., Å undervise verdiar og haldningar, 19 sider, 123-142, isbn:978-82-450-1548-5,
19 sider. Book Chapter
Holocaust på film: Historisk empati og flerperspektivitet i kritisk analyse av holocaustfilmer
Kjøstvedt, Anders G. & Banik, Vibeke K., Holocaust på film: Historisk empati og flerperspektivitet i kritisk analyse av holocaustfilmer, Oslo, Universitetsforlaget, 161 sider, 2024, 68-84, isbn:978-82-15-06917-3,
17 sider. Book
Lange linjer i historien
Knutsen, Gunnar, 21, 2006, isbn:978-82-02-25837-5,
Emnelitteratur s. 32-52. Book Chapter
Vurdering og veiledning
Koritzinsky, Theo, Koritzinsky, T., Vurdering og veiledning, Universitetsforlaget, 253-269, 2020, 253-269, isbn:9788215042732,
17 sider. Book
Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis
Kvande, Lise & Naastad, Nils, Oslo, Universitetsforlaget, 40, [2020], isbn:9788215031149,
Emnelitteratur er kapittel 2: Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont (s. 47–66) og kapittel 8: Historie som prosess og sammenheng (s. 203–222). Book Chapter
Bærekraftbegrepet - miljø og utvikling hånd i hånd?
Langhelle, Oluf, Bærekraftbegrepet - miljø og utvikling hånd i hånd?, Bergen, Fagbokforlaget, 263 sider, 2020, 140-161, isbn:9788245021585,
22 sider. Book Chapter
En plaget ungdomsgenerasjon?
Madsen, Ole Jacob & von Soest, Tilmann, G. Ødegård & W. Pedersen, En plaget ungdomsgenerasjon?, 207-230, 23, 2021, 207-229, isbn:9788202732998,
23 sider. Book Chapter
Arbeid med fagbegreper i samfunnsfag
Mathé, Nora Elise Hesby, Arbeid med fagbegreper i samfunnsfag, Oslo, Universitetsforlaget, 160, [2021], 156-172, isbn:978-82-15-03101-9,
17 sider. Book
Ei verd i endring – den globale mellomalderen 500-1500
Melve, Leidulv, Dreyers forlag, 38, 2020, isbn:978-82-82-65-490-6,
s. 13-20; 175-205 (8 + 31 = totalt 39 sider). Book Chapter
Fornorskingspolitikken overfor samene og kvenene
Niemi, Einar, Fornorskingspolitikken overfor samene og kvenene, 2017, 131-149, isbn:978-82-02-51580-5,
19 sider. Book Chapter
Hva kan skolen gjøre for å motvirke fordommer og sikre likeverd?
Nustad, Peder, Hva kan skolen gjøre for å motvirke fordommer og sikre likeverd?, 273-287, 15, 2017, 273-287, isbn:978-82-02-51580-5,
15 sider. Book Chapter
Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag
Overrein, Per & Madsen, Roar, Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag, [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 270 s., 2014, 126-172, isbn:9788202414474,
47 sider. Book Chapter
Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge
Plesner, Ingvill Thorson, Brandal, Nik. & Døving, Cora Alexa, Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 317 s., 15, 2017, 13-25, isbn:978-82-02-51580-5,
13 sider. Book Chapter
Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet
Rønning, Rolf, Rønning, R., Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet, Fagbokforlaget, 27, 2015, 51-77, isbn:978-82-450-1659-8,
27 sider. Book Chapter
Bilete av "dei andre" i ei globalisert verd
Samnøy, Åshild, Bilete av "dei andre" i ei globalisert verd, Fagbokforlaget, 2015, 103-121, isbn:978-82-450-1548-5,
19 sider. Book Chapter
Kontroversielle saker i samfunnsfag – oppseding til politisk korrekte standpunkt
Samnøy, Åshild, Kontroversielle saker i samfunnsfag – oppseding til politisk korrekte standpunkt, Bergen, Fagbokforlaget, 308 sider, 2022, 249-266, isbn:978-82-450-3791-3,
18 sider. Book
Antikkens globale verden.
Seland, Eivind Heldaas, Cappelen Damm Akademisk, 28, 28, 2021, isbn:9788202714666,
s.119-145 (27 sider). Book Chapter
Begynneropplæring i historie etter LK20
Skjæveland, Yngve; Skjæveland, Yngve, Begynneropplæring i historie etter LK20, Bergen, Fagbokforlaget, Side: 35-51, 2024, Side: 35-51, isbn:978-82-450-4714-1,
17 sider
Book ChapterDemokratisk livsmestring for elever med ulikt utgangspunkt
Sletteland, Anja Beate, Demokratisk livsmestring for elever med ulikt utgangspunkt, Oslo, Universitetsforlaget, 240 sider, [2023], 73-86, isbn:978-82-15-07075-9,
14 sider. Book Chapter
Politisk deltakelse og norsk politikk
Solhaug, Trond, Politisk deltakelse og norsk politikk, Oslo, Universitetsforlaget, s. 82-96, [2021], 82-96, isbn:9788215047423,
15 sider. Book Chapter
FN og kollektiv sikkerhet
Svenbalrud, Hallvard Kvale, FN og kollektiv sikkerhet, 259-282, 2013, 235-256, isbn:9788202431914,
24 sider. Book Chapter
Miljø og medborgerskap – hva betyr det å være medborger når kloden koker?
Sæther, Elin, Miljø og medborgerskap – hva betyr det å være medborger når kloden koker?, 2022, 197-213, isbn:978-82-450-3791-3,
17 sider. Book Chapter
Muligheter og utfordringer i samfunnsfagene i møte med tverrfaglighet og dybdelæring
Sæther, Elin, Muligheter og utfordringer i samfunnsfagene i møte med tverrfaglighet og dybdelæring, Oslo, Universitetsforlaget, 160, [2021], 28-43, isbn:978-82-15-03101-9,
16 sider. Book Chapter
Bærekraftig handlekraft i samfunnsfag -hva innebærer det?
Sæther, Elin, Bærekraftig handlekraft i samfunnsfag -hva innebærer det?, Fagbokforlaget, 2019 . 18 sider, 97-114,
18 sider. Book Chapter
Følelsenes rolle i samtaler om kontroversielle og sensitive temaer
Sætra, Emil & Goldschmidt-Gjerløw, Beate, Følelsenes rolle i samtaler om kontroversielle og sensitive temaer, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 22, 2023, 57-78, isbn:9788202772277,
22 sider. Book Chapter
Befolkning og utvikling
Vandsemb, Berit Helene, Befolkning og utvikling, Cappelen Damm Akademisk, 2013, 187-211, isbn:9788276349627,
25 sider. Book Chapter
Menneskerettsundervisning som medborgerskap i skolen
Vesterdal, Knut, Menneskerettsundervisning som medborgerskap i skolen, Oslo, Universitetsforlaget, s. 82-96, [2021], 184-204, isbn:9788215047423,
21 sider. Book Chapter
Internasjonale menneskerettigheter
Vik, Hanne Hagtvet, Internasjonale menneskerettigheter, Cappelen Damm Akademisk, 259-282, 2013, 259-282, isbn:978-82-02-43191-4,
24 sider. Book Chapter
Urfolk, miljø og utvikling
Wæhle, Espen, Urfolk, miljø og utvikling, Universitetsforlaget, [2002], 99-122, isbn:82-1500289-7,
24 sider. Book Chapter
Nasjonalstat og nasjonalisme
Østerud, Øyvind, Østerud, Ø., Nasjonalstat og nasjonalisme, Oslo, Universitetsforl, 311 s., [2014], 153-164, isbn:9788215022819,
12 sider.
For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10.
For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5.-10. trinn. Obligatorisk for studentar som skal ta master - samfunnsfag i grunnskolelærarutdanninga.
Emnet kan takast som einskildemne
Norsk.
Andre språk kan godkjennast etter søknad
Følgjande arbeidskrav må vere godkjende innan fastsette fristar for å ta eksamen i emnet:
- Ein fagtekst med prosesskriving
- Ei vurdering av ein medstudent sin fagtekst
- To leserapportar
- To podcastar
- Ei fagdidaktisk oppgåve
- Breiddetest
- Krav til frammøte og aktiv deltaking i undervisninga blir angitt ved emnets oppstart
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.
- Munnleg eksamen, tel 50% av karakteren
- 3 dagars heimeeksamen (2500 ord, +/- 10 %), tel 50 % av karakteren
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.
Heimeeksamen: Alle hjelpemiddel, men eksamensettet må løysast og skrivast sjølvstendig
Munnleg eksamen: Ingen hjelpemiddel
Innføringsemnet i samfunnsfag har ei brei tilnærming og integrerer perspektiv frå samfunnsfagdidaktikk med geografi, historie og samfunnskunnskap.
Studentane får eit oversyn over lange historiske linjer og nokre sentrale hendingar i verdshistoria; frå dei forhistoriske jeger- og sankarsamfunna, til jordbrukssamfunn, industrisamfunn og notidige kunnskapssamfunn. Samspel mellom menneske, teknologi og natur står sentralt i emnet. Studentane får mellom anna innblikk i forhold og utfordringar knytt til befolkningsutvikling, ressursfordeling, berekraftig utvikling, konfliktar, internasjonalt samarbeid, kulturelt mangfald, sosialisering, sosial ulikskap, politikk og demokrati. Korleis menneske skaper og blir ein del av ulike samhandlingsmønster og fellesskap, ofte med ulik fordeling av makt og ressursar, er sentrale moment i samfunnsfaget.
Emnet gjev grunnleggjande kunnskapar og ferdigheiter for å undervise i dei tverrfaglege temaområda demokrati og medborgarskap, folkehelse og livsmeistring og berekraftig utvikling.
Samfunnsfaget har samfunnsbyggjande ambisjonar. Studium av samfunn skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom å tileigne seg kunnskap og myndiggjering skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle verdiar og haldningar som mangfaldige og demokratiske samfunn treng. Slike samfunn må mellom anna ha menneske som tek initiativ, undersøkjer sjølv, kan samarbeide og ta ansvar.
Samfunnsfag 1 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg og fagdidaktisk innsikt. Studentane skal kunne legge til rette for deltakande og handlingsorientert læring, som fremjar elevane si interesse for faget. Studentane skal tileigne seg kompetanse i å utforske, kommunisere, tenkje kritisk og leie læringsprosessar som introduserer elevane for samfunnsvitskaplege tenkemåtar. Målet er å danna kritiske, initiativrike og ansvarlege lærarkandidatar, som kan gå inn som aktive deltakarar i skule og samfunn.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til vitskaplege teoriar og metodar innan samfunnsfaget
- har kunnskap om samfunnsfagdidaktisk teori og forsking
- har kunnskap om menneskerettar, medborgarskap og demokrati
- har kunnskap om samane som urfolk, om dei nasjonale minoritetane og om kulturelt mangfald i Noreg
- har kunnskap om samspelet mellom menneske, teknologi og natur, med vekt på befolkningutvikling, ressursfordeling og berekraftig utvikling
- har kunnskap om sosialisering, kultur, identitet, kjønn og ulikskap i eit samfunnsfagleg perspektiv
- har kunnskap om handlingsrom og utfordringar for samfunnsfaget knytt til elevane sin digitale kvardag, digitale ferdigheiter, digital kjeldebruk og digital dømmekraft
- har kunnskap om ideologiar, makt, politikk og styringsformer
- har kunnskap om konfliktar og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitskapleg perspektiv
Ferdigheter
Studenten
- kan leie læringsprosessar med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og dei tverrfaglege tema i læreplanen, og sikre progresjon i opplæringa
- kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane
- kan finne, vurdere og tolke ulike typar kjelder for å legge til rette for gode læringsprosessar
- kan reflektere over ulike dimensjonar ved demokratiopplæringa, og legge til rette for utvikling av demokratisk medborgerskap
- kan reflektere over planlegging, leiing og vurdering av læringsarbeid som grunnlag for læringsretta tilbakemelding til alle elevar
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege og fagdidaktiske spørsmål
- har overblikk over periodar og utviklingsmønster og kan gjere greie for korleis historie og kultur blir konstruert
Book
Det 20. århundrets historie - et globalt perspektiv
Balsvik, Randi Rønning, Oslo, Cappelen akademisk, 165., 2010, isbn:9788202289850,
s. 13-43; s. 71-194 og s. 300-310. Andre deler av boka er emnelitteratur på Samfunnsfag 2.
Book
Verda og vi
Eidsvik, Erlend; Kolstad, Erik W.; Nielsen, Pål Ringkjøp & Vågenes, Vibeke, Eidsvik, Erlend, Oslo, Samlaget, 135., cop. 2019, isbn:978-82-521-9507-1,
Emnelitteratur s. 24-43 og 192-307. NB: Andre deler av boka er emnelitteratur på Samfunnsfag 2.
Book
Mennesker og samfunn : innføring i sosiologisk forståelse
Schiefloe, Per Morten, Oslo, Fagbokforl, 209., cop. 2019, isbn:978-82-450-2375-6,
s. 125-333. I tillegg vert boka sin nettressurs brukt i undervisninga.
View online
Book
Globalhistorisk atlas
Seland, Eivind Heldaas, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 176., 2019, isbn:9788202634858,
Emnelitteratur s. 7-182.
Book
Kvifor vart det slik? Norsk historie gjennom 10 000 år
Hundstad, Dag(red.), Dørum, Knut; Myking, John Ragnar, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 144., [2021], isbn:9788202517502,
På Samfunnsfag 1 er desse sidene frå boka emnelitteratur: s. 11-122; s. 227-252. Andre deler av boka er ein del av emnelitteraturen for Samfunnsfag 2.
Book Chapter
Utforsking uten klare svar
Andersen, Hans Petter, Utforsking uten klare svar, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 2018, 229-248, isbn:9788202583842,
20 sider.
View online
Article
Kollektive minner og universalisering: Holocaust i den nye norske læreplanen for grunnskolen
Banik, Vibeke & Kjøstvedt, Anders, 149-, Nordidactica, 2022:3, 12, 2022, 149-170,
22 sider.
View online
Article
Barns kommunikasjon med ulike typer kart - en progressiv tilnærming til kartlesing
Bjerva, Trine; Græsli, Jon Anders & Sigurjónsson, Thorsteinn, Acta Didatctica Norge, 1, 5, 2011,
18 sider.
View online
Article
Ei endra medborgaroppseding?
Børhaug, Kjetil, [Oslo] :, Institutt for lrerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo,, Acta didactica Norge., 3, 11, 2017-10-04, 1-18,
18 sider.
View online
Article
Elevar sine opplevingar og bruk av ferdigheiter i samfunnskunnskap
Eide, Thomas Noven, University of Oslo Library, Acta Didactica Norden, 2, 17, 2023-05-01, 1-24,
24 sider.
View online
Article
Mot utvidede forståelser av rasialisering og rasisme i skolen.
Eriksen, Kristin Gregers, [Oslo], Cappelen Damm akademisk/NOASP, Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 0, 7, 2021, 104-116,
14 sider.
View online
Book Chapter
Naturressurser: Utvinning, utvikling og konflikt
Garcia-Godos, Jemima & Stokke, Kristian, Naturressurser: Utvinning, utvikling og konflikt, Cappelen Damm Akademisk, 14, 2017, 135-151, isbn:9788202547752,
17 sider. Gratis tilgjengelig på nett via DOI-lenke
View online
Article
Rethinking youth political socialization
Gordon, Hava R. & Taft, Jessica K., Thousand Oaks, Calif., Sage Periodicals Press, Youth & Society: A quarterly journal, 4, 43, 2011-12; 1969, 1499-1527,
29 sider.
View online
Book Chapter
Fattigdom og ulikhet i et globalt perspektiv
Hesselberg, Jan og Sørreime, Hege B., Fattigdom og ulikhet i et globalt perspektiv, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 2017, 121-133, isbn:9788202547752,
13 sider.
View online
Document
Å undervise i kontroversielle tema
Kerr, David ; Huddleston, Ted, Namur, Council of Europe / Europarådet / Utdanningsdirektoratet, 68, 2017,
Skal bruka s. 7-24; 42; 45-49 (totalt 24 sider).
View online
Book Chapter
Periodization and temporal boundaries: Defining the Middle Ages
Landro, Torgeir, Periodization and temporal boundaries: Defining the Middle Ages, Waxmann Verlag, 2019, 17-34, isbn:3830940459,
18 sider.
View online
Article
Det digitale jeget
Madsen, Ole Jacob, 70-75, Samtiden, 2, 127, 2019-06-07, 70-75,
View online
Article
Preparing to Teach Democracy: Student Teachers’ Perceptions of the ‘Democracy Cake’ as a Set of Teaching Materials in Social Science Education.
Mathé, Nore Elise Hesby, JSSE - Journal of Social Science Education, 3, 19, 2020, 66-85,
20 sider.
View online
Electronic Article
Sosial ulikhet i skolen
Nordahl, Thomas & Nordahl, Sigrid Øyen, Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis, 25, 2023, 6-20,
15 sider.
View online
Book Chapter
Klima- og samfunnsendringer
Selboe, Elin; Nordbø, Milda Jonusaite & O-Brien, Karen, Klima- og samfunnsendringer, Cappelen Damm Akademisk, 14, 2017, 305-316, isbn:9788202547752,
12 sider. Gratis tilgjengelig på nett via DOI-lenke
View online
Electronic Article
Forenkling og kompleksitet: Bærekraft og samfunnsfagene i norsk skole
Sæther, Elin & Hidle, Kari-Mette Walmann, POLIS - Tidskrift for samfundsfagdidaktik, 5, 3, 2022, 109-121,
13 sider.
View online
Book Chapter
22. juli og terrorens etterliv
Almlid, Geir K. og Reitan, Jon, Almlid, G.K. og Reitan, J., 22. juli og terrorens etterliv, 171-188, 2020, 171-188, isbn:9788245032604,
18 sider
Book Chapter
En ulik verden - sammenligninger i geografiundervisningen
Andersen, Hans Petter, En ulik verden - sammenligninger i geografiundervisningen, 69-93, isbn:9788245047141,
25 sider.
Book Chapter
Undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter - utfordringer og muligheter
Andreassen, Bengt-Ove & Olsen, Torjer A., Undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter - utfordringer og muligheter, Bergen, Fagbokforlaget, 167 sider, 2020, 141-165, isbn:9788245034738,
25 sider.
Book Chapter
Historiske forklaringar og analyse + Ein modell til hjelp
Arnesen, Ellen; Berger, Finn; Dyrvik, Ståle; Nielsen, May-Brith Ohman; Skøien, Pia & Aase, Andreas, Arnesen, E., Dyrvik, S., Nielsen, M.B. & Skøien, P., Historiske forklaringar og analyse + Ein modell til hjelp, 9 sider, 2003, 15-23, isbn:9788252162561,
9 sider.
Book Chapter
Den sosiale struktur i høymiddelaldersamfunnet
Bagge, Sverre, Bagge, Sverre, Den sosiale struktur i høymiddelaldersamfunnet, Cappelen Damm Akademisk, 31 sider, 2020, 129-160, isbn:9788202683122,
31 sider.
Book Chapter
Hva er rasisme?
Bangstad, Sindre & Døving, Cora Alexa, Bangstad, S. & Døving, C. A., Hva er rasisme?, Oslo, Universitetsforlaget, 143 sider, 2023, 7-33, isbn:9788215067629,
27 sider.
Book
Barn og unges digitale dømmekraft : verdiløft i barnehage og skole
Bergsjø, Leonora Onarheim, Eilifsen, Margareth, Vik, Leif Gunnar Vestbøstad & Tønnesen, Kjellaug Tonheim, Oslo, Universitetsforlaget, 23-50, [2020], isbn:9788215042220,
28 sider.
Book Chapter
Living in Modernity
Bilton, Tony et al., Bilton, T., Bonnett, K., Jones, P., Skinner, D., Stanworth, M. & Webster, A., Living in Modernity, Macmillan, 21, 2002, 22-42, isbn:0333945719, 9780333945711,
21 sider.
Book Chapter
Opphavsrett og kildekritikk
Bjarnø, Vibeke, Giæver, Tone Hilde, Johannesen, Monica & Øgrim, Leikny, Bjarnø, V., Giæver, T. H., Johannesen, M. & Øgrim, L., Opphavsrett og kildekritikk, 13, 2017, 201-213, isbn:9788245022223,
13 sider.
Book Chapter
Åtteåringen og filmpartiet: Et første steg inn i det politiske systemet
Borge, Julie Ane Ødegaard, Åtteåringen og filmpartiet: Et første steg inn i det politiske systemet, 193-207, isbn:9788245047141,
15 sider.
Book
Introduksjon til samfunnskunnskap: Fagstoff og didaktikk
Børhaug, Kjetil, Christophersen, Jonas & Tone Aarre, Samlaget, 55, 17, 2014, isbn:9788252160734,
Emnelitteratur er deler av kapittel 1 (s. 36-66), kapittel 6 (s. 158-174) og deler av kapittel 10 (s. 287-293).
Book Chapter
Introduksjon til samfunnsfagdidaktikk
Erdal, Silje Førland & Ryen, Erik, Introduksjon til samfunnsfagdidaktikk, Oslo, Universitetsforlaget, 205 sider, [2023], 171-187, isbn:978-82-15-06606-6,
17 sider.
Book Chapter
Bakgrunn for temaet folkehelse og livsmestring
Eriksen, Ingunn Marie, Walseth, Kristin & Standal, Øyvind Førland, Bakgrunn for temaet folkehelse og livsmestring, Oslo, Universitetsforlaget, 240 sider, [2023], 20-30, isbn:978-82-15-07075-9,
11 sider.
Book Chapter
Den nye imperialismens røtter
Eriksen, Tore Linné, Eriksen, T.L., Den nye imperialismens røtter, 2022, 15-29, isbn:978-82-02-73133-5,
15 sider.
Book Chapter
Globalhistorie og utviklingsstudier
Eriksen, Tore Linné, Globalhistorie og utviklingsstudier, 2013, 37-60, isbn:978-82-7634-962-7,
24 sider.
Book Chapter
På vei mot industrisamfunnet
Eriksen, Tore Linné, Eriksen, T.L., På vei mot industrisamfunnet, [Oslo], Cappelen akademisk, 515 s., 2010, 27-64, isbn:9788202260903,
38 sider.
Book
Politikk og demokrati: En innføring i stats-og kommunalkunnskap
Hanssen, Gro Sandkjær, Helgesen, Marit Kristine & Vabo, Signy Irene, Gyldendal, 47, 2018, isbn:9788205512436,
Emnelitteratur s. 27-56; 59-71; 84-88.
Book Chapter
Historisk empati
Hatlen, Jan Frode, Hatlen, J.F., Historisk empati, Universitetsforlaget, 2020, 147-161, isbn:9788215034652,
15 sider.
Book
Fra abonnent til skribent
Hestnes, Torstein, 43, 40, 2022, isbn:978-82-15-04645-7,
Kapittel 2 (s. 35-56) og kapittel 4 (s. 75-97).
Book Chapter
Å undervise verdiar og haldningar
Hunnes, Odd Ragnar, Børhaug, K., Hunnes, O. R. & Samnøy, Å., Å undervise verdiar og haldningar, 19 sider, 123-142, isbn:978-82-450-1548-5,
19 sider.
Book Chapter
Holocaust på film: Historisk empati og flerperspektivitet i kritisk analyse av holocaustfilmer
Kjøstvedt, Anders G. & Banik, Vibeke K., Holocaust på film: Historisk empati og flerperspektivitet i kritisk analyse av holocaustfilmer, Oslo, Universitetsforlaget, 161 sider, 2024, 68-84, isbn:978-82-15-06917-3,
17 sider.
Book
Lange linjer i historien
Knutsen, Gunnar, 21, 2006, isbn:978-82-02-25837-5,
Emnelitteratur s. 32-52.
Book Chapter
Vurdering og veiledning
Koritzinsky, Theo, Koritzinsky, T., Vurdering og veiledning, Universitetsforlaget, 253-269, 2020, 253-269, isbn:9788215042732,
17 sider.
Book
Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis
Kvande, Lise & Naastad, Nils, Oslo, Universitetsforlaget, 40, [2020], isbn:9788215031149,
Emnelitteratur er kapittel 2: Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont (s. 47–66) og kapittel 8: Historie som prosess og sammenheng (s. 203–222).
Book Chapter
Bærekraftbegrepet - miljø og utvikling hånd i hånd?
Langhelle, Oluf, Bærekraftbegrepet - miljø og utvikling hånd i hånd?, Bergen, Fagbokforlaget, 263 sider, 2020, 140-161, isbn:9788245021585,
22 sider.
Book Chapter
En plaget ungdomsgenerasjon?
Madsen, Ole Jacob & von Soest, Tilmann, G. Ødegård & W. Pedersen, En plaget ungdomsgenerasjon?, 207-230, 23, 2021, 207-229, isbn:9788202732998,
23 sider.
Book Chapter
Arbeid med fagbegreper i samfunnsfag
Mathé, Nora Elise Hesby, Arbeid med fagbegreper i samfunnsfag, Oslo, Universitetsforlaget, 160, [2021], 156-172, isbn:978-82-15-03101-9,
17 sider.
Book
Ei verd i endring – den globale mellomalderen 500-1500
Melve, Leidulv, Dreyers forlag, 38, 2020, isbn:978-82-82-65-490-6,
s. 13-20; 175-205 (8 + 31 = totalt 39 sider).
Book Chapter
Fornorskingspolitikken overfor samene og kvenene
Niemi, Einar, Fornorskingspolitikken overfor samene og kvenene, 2017, 131-149, isbn:978-82-02-51580-5,
19 sider.
Book Chapter
Hva kan skolen gjøre for å motvirke fordommer og sikre likeverd?
Nustad, Peder, Hva kan skolen gjøre for å motvirke fordommer og sikre likeverd?, 273-287, 15, 2017, 273-287, isbn:978-82-02-51580-5,
15 sider.
Book Chapter
Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag
Overrein, Per & Madsen, Roar, Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag, [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 270 s., 2014, 126-172, isbn:9788202414474,
47 sider.
Book Chapter
Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge
Plesner, Ingvill Thorson, Brandal, Nik. & Døving, Cora Alexa, Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 317 s., 15, 2017, 13-25, isbn:978-82-02-51580-5,
13 sider.
Book Chapter
Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet
Rønning, Rolf, Rønning, R., Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet, Fagbokforlaget, 27, 2015, 51-77, isbn:978-82-450-1659-8,
27 sider.
Book Chapter
Bilete av "dei andre" i ei globalisert verd
Samnøy, Åshild, Bilete av "dei andre" i ei globalisert verd, Fagbokforlaget, 2015, 103-121, isbn:978-82-450-1548-5,
19 sider.
Book Chapter
Kontroversielle saker i samfunnsfag – oppseding til politisk korrekte standpunkt
Samnøy, Åshild, Kontroversielle saker i samfunnsfag – oppseding til politisk korrekte standpunkt, Bergen, Fagbokforlaget, 308 sider, 2022, 249-266, isbn:978-82-450-3791-3,
18 sider.
Book
Antikkens globale verden.
Seland, Eivind Heldaas, Cappelen Damm Akademisk, 28, 28, 2021, isbn:9788202714666,
s.119-145 (27 sider).
Book Chapter
Demokratisk livsmestring for elever med ulikt utgangspunkt
Sletteland, Anja Beate, Demokratisk livsmestring for elever med ulikt utgangspunkt, Oslo, Universitetsforlaget, 240 sider, [2023], 73-86, isbn:978-82-15-07075-9,
14 sider.
Book Chapter
Politisk deltakelse og norsk politikk
Solhaug, Trond, Politisk deltakelse og norsk politikk, Oslo, Universitetsforlaget, s. 82-96, [2021], 82-96, isbn:9788215047423,
15 sider.
Book Chapter
FN og kollektiv sikkerhet
Svenbalrud, Hallvard Kvale, FN og kollektiv sikkerhet, 259-282, 2013, 235-256, isbn:9788202431914,
24 sider.
Book Chapter
Miljø og medborgerskap – hva betyr det å være medborger når kloden koker?
Sæther, Elin, Miljø og medborgerskap – hva betyr det å være medborger når kloden koker?, 2022, 197-213, isbn:978-82-450-3791-3,
17 sider.
Book Chapter
Muligheter og utfordringer i samfunnsfagene i møte med tverrfaglighet og dybdelæring
Sæther, Elin, Muligheter og utfordringer i samfunnsfagene i møte med tverrfaglighet og dybdelæring, Oslo, Universitetsforlaget, 160, [2021], 28-43, isbn:978-82-15-03101-9,
16 sider.
Book Chapter
Bærekraftig handlekraft i samfunnsfag -hva innebærer det?
Sæther, Elin, Bærekraftig handlekraft i samfunnsfag -hva innebærer det?, Fagbokforlaget, 2019 . 18 sider, 97-114,
18 sider.
Book Chapter
Følelsenes rolle i samtaler om kontroversielle og sensitive temaer
Sætra, Emil & Goldschmidt-Gjerløw, Beate, Følelsenes rolle i samtaler om kontroversielle og sensitive temaer, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 22, 2023, 57-78, isbn:9788202772277,
22 sider.
Book Chapter
Befolkning og utvikling
Vandsemb, Berit Helene, Befolkning og utvikling, Cappelen Damm Akademisk, 2013, 187-211, isbn:9788276349627,
25 sider.
Book Chapter
Menneskerettsundervisning som medborgerskap i skolen
Vesterdal, Knut, Menneskerettsundervisning som medborgerskap i skolen, Oslo, Universitetsforlaget, s. 82-96, [2021], 184-204, isbn:9788215047423,
21 sider.
Book Chapter
Internasjonale menneskerettigheter
Vik, Hanne Hagtvet, Internasjonale menneskerettigheter, Cappelen Damm Akademisk, 259-282, 2013, 259-282, isbn:978-82-02-43191-4,
24 sider.
Book Chapter
Urfolk, miljø og utvikling
Wæhle, Espen, Urfolk, miljø og utvikling, Universitetsforlaget, [2002], 99-122, isbn:82-1500289-7,
24 sider.
Book Chapter
Nasjonalstat og nasjonalisme
Østerud, Øyvind, Østerud, Ø., Nasjonalstat og nasjonalisme, Oslo, Universitetsforl, 311 s., [2014], 153-164, isbn:9788215022819,
12 sider.
For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10.
For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5.-10. trinn. Obligatorisk for studentar som skal ta master - samfunnsfag i grunnskolelærarutdanninga.
Emnet kan takast som einskildemne
Norsk.
Andre språk kan godkjennast etter søknad
Følgjande arbeidskrav må vere godkjende innan fastsette fristar for å ta eksamen i emnet:
- Ein fagtekst med prosesskriving
- Ei vurdering av ein medstudent sin fagtekst
- To leserapportar
- To podcastar
- Ei fagdidaktisk oppgåve
- Breiddetest
- Krav til frammøte og aktiv deltaking i undervisninga blir angitt ved emnets oppstart
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeve i undervisningssemesteret.
- Munnleg eksamen, tel 50% av karakteren
- 3 dagars heimeeksamen (2500 ord, +/- 10 %), tel 50 % av karakteren
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.
Heimeeksamen: Alle hjelpemiddel, men eksamensettet må løysast og skrivast sjølvstendig
Munnleg eksamen: Ingen hjelpemiddel
Innføringsemnet i samfunnsfag har ei brei tilnærming og integrerer perspektiv frå samfunnsfagdidaktikk med geografi, historie og samfunnskunnskap.
Studentane får eit oversyn over lange historiske linjer og nokre sentrale hendingar i verdshistoria; frå dei forhistoriske jeger- og sankarsamfunna, til jordbrukssamfunn, industrisamfunn og notidige kunnskapssamfunn. Samspel mellom menneske, teknologi og natur står sentralt i emnet. Studentane får mellom anna innblikk i forhold og utfordringar knytt til befolkningsutvikling, ressursfordeling, berekraftig utvikling, konfliktar, internasjonalt samarbeid, kulturelt mangfald, sosialisering, sosial ulikskap, politikk og demokrati. Korleis menneske skaper og blir ein del av ulike samhandlingsmønster og fellesskap, ofte med ulik fordeling av makt og ressursar, er sentrale moment i samfunnsfaget.
Emnet gjev grunnleggjande kunnskapar og ferdigheiter for å undervise i dei tverrfaglege temaområda demokrati og medborgarskap, folkehelse og livsmeistring og berekraftig utvikling.
Samfunnsfaget har samfunnsbyggjande ambisjonar. Studium av samfunn skal hjelpe menneska til å finne fotfeste og orientere seg i verda, i det nære, i det fjernare og globale, i fortid, i notid og i framtid. Gjennom å tileigne seg kunnskap og myndiggjering skal studentane utvikle evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle verdiar og haldningar som mangfaldige og demokratiske samfunn treng. Slike samfunn må mellom anna ha menneske som tek initiativ, undersøkjer sjølv, kan samarbeide og ta ansvar.
Samfunnsfag 1 skal førebu studentane til profesjonsrolla som samfunnsfaglærar for 5.-10. klassetrinn. Dette krev både fagleg og fagdidaktisk innsikt. Studentane skal kunne legge til rette for deltakande og handlingsorientert læring, som fremjar elevane si interesse for faget. Studentane skal tileigne seg kompetanse i å utforske, kommunisere, tenkje kritisk og leie læringsprosessar som introduserer elevane for samfunnsvitskaplege tenkemåtar. Målet er å danna kritiske, initiativrike og ansvarlege lærarkandidatar, som kan gå inn som aktive deltakarar i skule og samfunn.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til vitskaplege teoriar og metodar innan samfunnsfaget
- har kunnskap om samfunnsfagdidaktisk teori og forsking
- har kunnskap om menneskerettar, medborgarskap og demokrati
- har kunnskap om samane som urfolk, om dei nasjonale minoritetane og om kulturelt mangfald i Noreg
- har kunnskap om samspelet mellom menneske, teknologi og natur, med vekt på befolkningutvikling, ressursfordeling og berekraftig utvikling
- har kunnskap om sosialisering, kultur, identitet, kjønn og ulikskap i eit samfunnsfagleg perspektiv
- har kunnskap om handlingsrom og utfordringar for samfunnsfaget knytt til elevane sin digitale kvardag, digitale ferdigheiter, digital kjeldebruk og digital dømmekraft
- har kunnskap om ideologiar, makt, politikk og styringsformer
- har kunnskap om konfliktar og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitskapleg perspektiv
Ferdigheter
Studenten
- kan leie læringsprosessar med særleg vekt på grunnleggjande ferdigheiter og dei tverrfaglege temaa i læreplanen, og sikre progresjon i opplæringa
- kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane
- kan finne, vurdere og tolke ulike typar kjelder for å legge til rette for gode læringsprosessar
- kan reflektere over ulike dimensjonar ved demokratiopplæringa, og legge til rette for utvikling av demokratisk medborgerskap
- kan reflektere over planlegging, leiing og vurdering av læringsarbeid som grunnlag for læringsretta tilbakemelding til alle elevar
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege og fagdidaktiske spørsmål
- har overblikk over periodar og utviklingsmønster og kan gjere greie for korleis historie og kultur blir konstruert
For studentar i grunnskulelærarutdanninga: Sjå plan for praksisstudiet i grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10.
For studentar i årsstudiet: Sjå studieplan.
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5.-10. trinn. Obligatorisk for studentar som skal ta master - samfunnsfag i grunnskolelærarutdanninga.
Emnet kan takast som einskildemne
Norsk.
Andre språk kan godkjennast etter søknad
Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
2 fagtekstar
3 definisjonsoppgåver/leserapportar
2 munnlege presentasjonar
Breiddetest
Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn
4-6 nettsamtalar
Vurdering av medstudents tekst
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeven i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.
- Munnleg eksamen, tel 50% av karakteren
- 3 dagars heimeeksamen (2500-3000 ord), tel 50 % av karakteren
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.
Presentasjon av emnet
For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i seks ulike emne:
Introduksjon: Samfunnsfaglæraren (1)
Vegen til det moderne samfunnet (2)
Globale konfliktar og globalt samspel (3)
Individ, kultur og samfunn (4)
Norge - eit land i verda (5)
Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati (6)
«Introduksjon: Samfunnsfaglæraren»(1) gjev ei innføring i samfunnsfaglege og samfunnsfagdidaktiske teoriar, metodar og grunnomgrep.
«Vegen til det moderne samfunnet» (2) skal gje overblikk over verdshistoriske epokar og samfunnsendringar fram mot moderne tid, og introdusera arbeid med historiske kjelder.
«Globale konfliktar og globalt samspel» (3) skal gje kunnskap om konfliktar og samarbeid i eit geografisk og historisk perspektiv, og gje kunnskap om samspelet mellom menneske og natur, mellom befolkning, mobilitet og globalisering.
«Individ, kultur og samfunn» (4) set fokus på sosialisering, identitetsdanning og ulikskap, og problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag. Dette emnet vil gje innsikt i samane si historie som urfolk, nasjonale minoritetar, og det fleirkulturelle Noreg.
«Noreg - eit land i verda» (5) gjev eit riss av samfunnsendringane frå vikingtida fram mot dagens velferdssamfunn, med introduksjon av lærebokanalyse og nasjonale forteljingar.
«Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati» (6) skal gje kunnskap om ideologiar, makt, politiske system, demokrati og menneskerettar, og la studentane reflektera over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet i teori og praksis. I arbeids- og undervisningsformene vert det lagt vekt på grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.
Studiet skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag i grunnskulen. Dette krev både fagleg og fagdidaktisk innsikt. Studiet legg vekt på at studentane skal kunna orientera seg i fortid, notid og framtid, i tillegg til det lokale, nasjonale og globale perspektiv. Dei skal øva seg i å reflektera og argumentera, og på den måten fremja haldningar, verdiar og gjennomtenkte synsmåtar. Målet er å danna kritiske, initiativrike og ansvarlege lærarkandidatar, som kan gå inn som aktive deltakarar i skule og samfunn. Gjennom ulike læringsstrategiar skal studenten øva opp kompetanse i å utforska, skapa, samhandla og leia læringsprosessar som introduserer elevane for samfunnsvitskaplege tenkjemåtar, og fremjar elevane si interesse for faget.
Tilnærmingsmåten er brei, og inkluderer både geografiske, historiske og samfunnsvitskaplege perspektiv; perspektiv som både utfyller og kompletterer kvarandre. Medan geografifaget er oppteke av den romlege dimensjonen, av korleis naturen blir brukt og misbrukt, har historiefaget blikket vend mot fortida ¿ mot ulike epokar og viktige hendingar i Noregs- og verdshistoria ¿ med vekt på kjeldearbeid, ulike forklaringstypar og historiebruk. Korleis menneske skaper og blir ein del av ulike samhandlingsmønster, ofte med ulik fordeling av makt og ressursar, er sentrale moment i den notidsorienterte samfunnskunnskapen. Den rører også ved vilkåra for demokrati, medborgarskap og tilhøyrsle.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om samfunnsfaglig og ¿didaktisk teori, metode og forsking
- har kunnskap om menneskerettar, medborgarskap og demokrati
- har kunnskap om samane som urfolk, om dei nasjonale minoritetane og om kulturelt mangfald i Noreg
- har kunnskap om geografisk grunnomgrep
- har kunnskap om samspelet mellom menneske og natur med vekt på ressursfordeling, klima, miljø, teknologi og berekraftig utvikling
- har kunnskap om samspelet mellom demografiske tilhøve og global fordeling
- har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikskap i eit samfunnsfagleg perspektiv
- har kunnskap om kjeldekritiske og andre samfunnsfaglege problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag
- har kunnskap om ideologiar, makt, politikk, politiske parti og styringsformer
- har kunnskap om konfliktar og samarbeid i geografisk og historisk perspektiv
Ferdigheter
Studenten
- kan leie læringsprosessar med særleg vekt på å vidareutvikle grunnleggande ferdigheiter og kompetansar og sikre progresjon i opplæringa
- kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane
- kan søkje, vurdere og tolke ulike typar kjelder og legge til rette for gode læringsprosessar kring kjeldebruk
- kan reflektere over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet og legge til rette for demokratisk praksis i skulen
- kan planlegge, leie og vurdere læringsarbeidet og gi læringsretta tilbakemeldingar til elevane, tilpassa deira ulike føresetnader og behov
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege spørsmål
- har overblikk over periodar og utviklingsmønster og kan gjere greie for korleis historie og kultur blir til
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5.-10. trinn. Obligatorisk for studentar som skal ta master - samfunnsfag i grunnskolelærarutdanninga.
Emnet kan takast som einskildemne
Norsk.
Andre språk kan godkjennast etter søknad
Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
2 fagtekstar
3 definisjonsoppgåver/leserapportar
2 munnlege presentasjonar
Breiddetest
Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn
4-6 nettsamtalar
Vurdering av medstudents tekst
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeven i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.
- Munnleg eksamen, tel 50% av karakteren
- 3 dagars heimeeksamen (2500-3000 ord), tel 50 % av karakteren
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.
Presentasjon av emnet
For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i seks ulike emne:
Introduksjon: Samfunnsfaglæraren (1)
Vegen til det moderne samfunnet (2)
Globale konfliktar og globalt samspel (3)
Individ, kultur og samfunn (4)
Norge - eit land i verda (5)
Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati (6)
«Introduksjon: Samfunnsfaglæraren»(1) gjev ei innføring i samfunnsfaglege og samfunnsfagdidaktiske teoriar, metodar og grunnomgrep.
«Vegen til det moderne samfunnet» (2) skal gje overblikk over verdshistoriske epokar og samfunnsendringar fram mot moderne tid, og introdusera arbeid med historiske kjelder.
«Globale konfliktar og globalt samspel» (3) skal gje kunnskap om konfliktar og samarbeid i eit geografisk og historisk perspektiv, og gje kunnskap om samspelet mellom menneske og natur, mellom befolkning, mobilitet og globalisering.
«Individ, kultur og samfunn» (4) set fokus på sosialisering, identitetsdanning og ulikskap, og problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag. Dette emnet vil gje innsikt i samane si historie som urfolk, nasjonale minoritetar, og det fleirkulturelle Noreg.
«Noreg - eit land i verda» (5) gjev eit riss av samfunnsendringane frå vikingtida fram mot dagens velferdssamfunn, med introduksjon av lærebokanalyse og nasjonale forteljingar.
«Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati» (6) skal gje kunnskap om ideologiar, makt, politiske system, demokrati og menneskerettar, og la studentane reflektera over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet i teori og praksis. I arbeids- og undervisningsformene vert det lagt vekt på grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.
Studiet skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag i grunnskulen. Dette krev både fagleg og fagdidaktisk innsikt. Studiet legg vekt på at studentane skal kunna orientera seg i fortid, notid og framtid, i tillegg til det lokale, nasjonale og globale perspektiv. Dei skal øva seg i å reflektera og argumentera, og på den måten fremja haldningar, verdiar og gjennomtenkte synsmåtar. Målet er å danna kritiske, initiativrike og ansvarlege lærarkandidatar, som kan gå inn som aktive deltakarar i skule og samfunn. Gjennom ulike læringsstrategiar skal studenten øva opp kompetanse i å utforska, skapa, samhandla og leia læringsprosessar som introduserer elevane for samfunnsvitskaplege tenkjemåtar, og fremjar elevane si interesse for faget.
Tilnærmingsmåten er brei, og inkluderer både geografiske, historiske og samfunnsvitskaplege perspektiv; perspektiv som både utfyller og kompletterer kvarandre. Medan geografifaget er oppteke av den romlege dimensjonen, av korleis naturen blir brukt og misbrukt, har historiefaget blikket vend mot fortida ¿ mot ulike epokar og viktige hendingar i Noregs- og verdshistoria ¿ med vekt på kjeldearbeid, ulike forklaringstypar og historiebruk. Korleis menneske skaper og blir ein del av ulike samhandlingsmønster, ofte med ulik fordeling av makt og ressursar, er sentrale moment i den notidsorienterte samfunnskunnskapen. Den rører også ved vilkåra for demokrati, medborgarskap og tilhøyrsle.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om samfunnsfaglig og ¿didaktisk teori, metode og forsking
- har kunnskap om menneskerettar, medborgarskap og demokrati
- har kunnskap om samane som urfolk, om dei nasjonale minoritetane og om kulturelt mangfald i Noreg
- har kunnskap om geografisk grunnomgrep
- har kunnskap om samspelet mellom menneske og natur med vekt på ressursfordeling, klima, miljø, teknologi og berekraftig utvikling
- har kunnskap om samspelet mellom demografiske tilhøve og global fordeling
- har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikskap i eit samfunnsfagleg perspektiv
- har kunnskap om kjeldekritiske og andre samfunnsfaglege problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag
- har kunnskap om ideologiar, makt, politikk, politiske parti og styringsformer
- har kunnskap om konfliktar og samarbeid i geografisk og historisk perspektiv
Ferdigheter
Studenten
- kan leie læringsprosessar med særleg vekt på å vidareutvikle grunnleggande ferdigheiter og kompetansar og sikre progresjon i opplæringa
- kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane
- kan søkje, vurdere og tolke ulike typar kjelder og legge til rette for gode læringsprosessar kring kjeldebruk
- kan reflektere over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet og legge til rette for demokratisk praksis i skulen
- kan planlegge, leie og vurdere læringsarbeidet og gi læringsretta tilbakemeldingar til elevane, tilpassa deira ulike føresetnader og behov
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege spørsmål
- har overblikk over periodar og utviklingsmønster og kan gjere greie for korleis historie og kultur blir til
Med forbehold om endringer.
- Almlid, G. K. & Reitan, J. (2020). Historie og demokrati (171–188). Fagbokforlaget. (18 sider; kapittel 9: 22. juli og terrorens etterliv)
- Andersen, H. P. (2015). En ulik verden – sammenligninger i geografiundervisningen. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (3. utg., s. 69–93). Høyskoleforlaget. (25 sider)
- Andersen, H. P. (2018). Utforsking uten klare svar. I T. A. Fiskum, D. Gulaker & H. P. Andersen (Red.), Den engasjerte eleven: Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen (s. 229–248). Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.35 (20 sider)
- Arnesen, E., Dyrvik, S., Nielsen, M.-B. O. & Skøien, P. (2004). Ideportal: Utfyllande stoff, kjelder og oppgåver (s. 15–23). Det norske samlaget. (9 sider; kapittel 1 (delar): Analyse og historiske forklaringar; kapittel 2: Ein modell til hjelp)
- Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv (s. 13–43, 71–194, 300–310). Cappelen Akademisk. (193 sider)
- Bjarnø, V. (2017). DidIKTikk: Fra digital kompetanse til praktisk undervisning (3. utg. s. 151–163; 201–213). Fagbokforlaget. (26 sider)
- Bjerva, T., Græsli, J. A. & Sigurjónsson, T. (2011). Barns kommunikasjon med ulike typer kart – en progressiv tilnærming til kartlesing. Acta Didactica Norge 5 (1) art. 6. https://journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1066/945 (18 sider)
- Børhaug, K. & Christophersen, J. (2012). Autoriserte samfunnsbilder: Kritisk tenkning i samfunnskunnskap (s. 31–43). Fagbokforlaget. (61 sider; kapittel 2: Demokratiske verdiar)
- Børhaug, K., Christophersen, J. & Aarre, T. (2014). Introduksjon til samfunnskunnskap: Fagstoff og didaktikk (3. utg., s. 36–66, 158–174, 287–293). Det norske samlaget. (55 sider; kapittel 2: Utforskaren: Samfunnsvitskaplege metodar, kapittel 7: Samane – urfolket i Noreg, kapittel 12 (delar): Norsk politikk)
- Carlsson, U. (2016). Medie- och informationskunnighet, demokrati och yttrandefrihet. I O. Westlund (Red.), Människorna, medierna, marknaden: Medieutredningens forskningsantologi om en demokrati i förändring (s. 487–514). Wolters Kluwer. https://www.regeringen.se/contentassets/a54e03720c7b4b9eb3f227e8ca32d72b/manniskorna_medierna_marknaden_SOU_2016_30 (21 sider)
- Døving, C. A. (2011). Formidling av annen verdskrig i et flerkulturelt klasserom. I C. Lenz & T. R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (s. 229–245). Universitetsforlaget. (17 sider)
- Eidsvik, E., Kolstad, E. W., Nielsen, P. R. & V. Vågenes. (2019). Verda og vi (s. 12–43, 114–121, 148–307, 334–359). Det norske samlaget. (224 sider)
- Eriksen, T. L. (2010). Globalhistorie 1750–1900 (s. 27–64). Cappelen Akademisk. (38 sider; kapittel 2: På vei mot industrisamfunnet)
- Eriksen, T. L. (2013). Globalhistorie og utviklingsstudier. I T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (Red.), Utvikling: En innføring i utviklingsstudier (s. 37–60). Cappelen Damm akademisk. (24 sider)
- Garcia-Godos, J. & Stokke, K. (2017). Naturressurser: utvinning, utvikling og konflikt. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 135–151). Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (17 sider)
- Hanssen, G. S., Helgesen, M. K. & Vabo, S. I. (2018). Politikk og demokrati: En innføring i stats- og kommunalkunnskap (4. utg., s. 26–71, 84–88). Gyldendal. (47 sider; kapittel 2: Grunnbegrep i statsvitenskap, kapittel 3 (delar): Statsforfatningen og demokratiske valg)
- Hatlen, J. F. (2020). Historikerens kode (s. 147-161). Universitetsforlaget. (15 sider; kapittel 8: Historisk empati)
- Hesselberg, J. & Sørreime, H. B. (2017). Fattigdom og ulikhet i et globalt perspektiv. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 121–133). Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)
- Hundstad, D. (Red.), Angell, S. I., Dørum, K. & Myking, J. R. (2021). Kvifor vart det slik? Norsk historie gjennom 10 000 år (s. 18–135, 227–252). Cappelen Damm Akademisk. (144 s)
- Hunnes, O. R. (2015). Å undervise verdiar og haldningar. I K. Børhaug, Å. Samnøy & O. R. Hunnes (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 123–142). Fagbokforlaget. (20 sider)
- Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (2017). Samfunnsgeografiske kjernebegreper. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 45–62. Cappelen Damm Akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (28 sider)
- Kerr, D. & Huddleston, T. (Red.), 2017. Å undervise i kontroversielle spørsmål (s. 7–24; 42; 45–49). Europarådet/Utdanningsdirektoratet. Lasta ned 8. mai 2019 frå https://rm.coe.int/a-undervise-i-kontroversielle-tema/1680748448 (24 s)
- Koritzinsky, T. (2020). Samfunnskunnskap: Fagdidaktisk innføring (5. utg., s. 253–269). Universitetsforlaget. (17 sider; kapittel 8: Vurdering og veiledning)
- Kvande, L. & Naastad, N. (2020). Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis (2. utg., s. 47–66, s. 203–222). Universitetsforlaget. (40 sider; kapittel 2: Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont, kapittel 8: Historie som prosess og sammenheng)
- Landro, T. (2019). Periodization and Temporal boundaries: Defining the Middle Ages. I Discussing Borders, Escaping Traps: Transdisciplinary and Transspatial Approaches (s. 17–34). Waxmann. https://www.waxmann.com/?eID=texte&pdf=4045Volltext.pdf&typ=zusatztext (18 sider)
- Langhelle, O. (2020.) Bærekraftbegrepet - miljø og utvikling hånd i hånd? I J. Aasetre & J. Chruickshank (Red.), Innføring i miljø- og ressursgeografi, 140–161. Fagbokforlaget. (22 sider)
- Lothe, J. & Storeide, A. (Red.), (2006). Tidsvitner: Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen (s. 9–29). Gyldendal. (21 sider: Innledning)
- Madsen, O. J. (2019). Det digitale selvet. Samtiden 127(2), 70–75. https://www.idunn.no/samtiden/2019/02/det_digitale_jeget (6 sider)
- Madsen, O. J. (2018). Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss? (s. 184–215). Universitetsforlaget. (32 sider; kapittel 9: Konklusjon)
- Meyer, J. C., Bekker-Nielsen, T. & Mæhle, I. B. (1998). Antikkens historie: Høvdingdømme, bystat, imperium (s. 28–71). Cappelen Akademisk. (44 sider; kapittel 2: Fra forhistorie til antikkens middelhav)
- Nielsen, M. O. (2011). Mennesker i historie, historie i mennesker. I C. Lenz & T. R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (s. 269–281). Universitetsforlaget. (13 sider)
- Niemi, E. (2017). Fornorskingspolitikken overfor samene og kvenene. I N. Brandal, C. A. Døving & I. T. Plesner (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 131–152). Cappelen Damm akademisk. (22 sider)
- Nustad, P. (2017). Hva kan skolen gjøre for å motvirke fordommer og sikre likeverd? I N. Brandal, C. A. Døving & I. T. Plesner (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 273–287). Cappelen Damm akademisk. (15 sider)
- Overrein, P. & Madsen, R. (2014). Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag. I K. Skovholt (Red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter (s. 126–172). Cappelen Damm akademisk. (47 sider)
- Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). A History of the Modern World (9. utg., s. 9–46). Knopf. (38 sider; kapittel 1: The Rise of Europe)
- Plesner, I. T., Brandal, N. & Døving, C. A. (2017). Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge. I N. Brandal, C. A. Døving & I. T. Plesner (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 13–25). Cappelen Damm akademisk. (13 sider)
- Ryen, E. (2019). Nyheter og kritisk tenking i samfunnsfag. I M. Ferrer & A. Wetlesen (Red.), Kritisk tenking i samfunnsfag (s. 69–87). Universitetsforlaget. (19 sider)
- Rønning, R. (2015). Vårt politiske Norge: Innføring i stats- og kommunalkunnskap (4. utg., s. 51–77). Fagbokforlaget. (27 sider; kapittel 4: Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet)
- Samnøy, Å. (2015). Bilete av «dei andre» i ei globalisert verd. I K. Børhaug, Å. Samnøy & O. R. Hunnes. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 103–121). Fagbokforlaget. (19 sider)
- Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn: Innføring i sosiologisk forståelse (3. utg, s. 121–311). Fagbokforlaget. (191 sider)
- Seland, E. H. (2019). Globalhistorisk atlas (2. utg.). Cappelen Damm akademisk. (175 sider)
- Selboe, E, Nordbø, M. J. & O–Brien, K. (2017). Klima- og samfunnsendringer. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 305–316). Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (12 sider)
- Skavhaug, T. W. (2018). Utforsking med digital hjelp. I T. A. Fiskum, D. Gulaker & H. P. Andersen (Red.), Den engasjerte eleven: Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen (s. 111–148). Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.35 (20 sider)
- Solhaug, T. (2020). Skolens demokratibegrep. I T. Solhaug (Red.), Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen (2. utg., s. 33–46). Universitetsforlaget. (17 sider)
- Svenbalrud, H. K. (2013). FN og kollektiv sikkerhet. I H. H. Waage, R. Tamnes & H. H. Vik (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 235–256). Cappelen Damm akademisk. (22 sider)
- Sæther, E. (2019). Bærekraftig handlekraft i samfunnsfag – hva innebærer det? I O. A. Kvamme & E. Sæther (Red.), Bærekraftdidaktikk (s. 97–114).Fagbokforlaget. (18 sider)
- Vesterdal, K. (2020). Menneskerettighetsundervisning som medborgerskap i skolen. I T. Solhaug (Red.), Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen (2. utg., s. 184–204). Universitetsforlaget. (14 sider)
- Vik, H. H. (2013). Internasjonale menneskerettigheter. I H. H. Waage, R. Tamnes & H. H. Vik (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 259–282). Cappelen Damm akademisk. (24 sider)
- Wæhle, E. (2002). Urfolk, miljø og utvikling. I T. A. Benjaminsen & H. Svarstad (Red.), Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling (s. 99–123). Tano Aschehoug. (25 sider)
- Østerud, Ø. (2007). Nasjonalstat og nasjonalisme. I Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse (4. utg., s. 170–181). Universitetsforlaget. (12 sider)
Eit utval mediefiler (podcastar), populærvitskapelege artiklar, ressurshefte og undervisningsressursar som vert lagt ut i faget sitt Canvas-rom. (ca. 40 sider)
Totalt sidetal: 1971
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5.-10. trinn. Obligatorisk for studentar som skal ta master - samfunnsfag i grunnskolelærarutdanninga.
Emnet kan takast som einskildemne
Norsk.
Andre språk kan godkjennast etter søknad
Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
2 fagtekstar
3 definisjonsoppgåver
2 munnlege presentasjonar
Breiddetest
Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn
4-6 nettsamtalar
Vurdering av medstudents tekst
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeven i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.
- Munnleg eksamen, tel 50% av karakteren
- 3 timar skriftleg skuleeksamen, tel 50% av karakteren
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.
Presentasjon av emnet
For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i seks ulike emne:
Introduksjon: Samfunnsfaglæraren (1)
Vegen til det moderne samfunnet (2)
Globale konfliktar og globalt samspel (3)
Individ, kultur og samfunn (4)
Norge - eit land i verda (5)
Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati (6)
«Introduksjon: Samfunnsfaglæraren»(1) gjev ei innføring i samfunnsfaglege og samfunnsfagdidaktiske teoriar, metodar og grunnomgrep.
«Vegen til det moderne samfunnet» (2) skal gje overblikk over verdshistoriske epokar og samfunnsendringar fram mot moderne tid, og introdusera arbeid med historiske kjelder.
«Globale konfliktar og globalt samspel» (3) skal gje kunnskap om konfliktar og samarbeid i eit geografisk og historisk perspektiv, og gje kunnskap om samspelet mellom menneske og natur, mellom befolkning, mobilitet og globalisering.
«Individ, kultur og samfunn» (4) set fokus på sosialisering, identitetsdanning og ulikskap, og problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag. Dette emnet vil gje innsikt i samane si historie som urfolk, nasjonale minoritetar, og det fleirkulturelle Noreg.
«Noreg - eit land i verda» (5) gjev eit riss av samfunnsendringane frå vikingtida fram mot dagens velferdssamfunn, med introduksjon av lærebokanalyse og nasjonale forteljingar.
«Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati» (6) skal gje kunnskap om ideologiar, makt, politiske system, demokrati og menneskerettar, og la studentane reflektera over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet i teori og praksis. I arbeids- og undervisningsformene vert det lagt vekt på grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
Studiet skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag i grunnskulen. Dette krev både fagleg og fagdidaktisk innsikt. Studiet legg vekt på at studentane skal kunna orientera seg i fortid, notid og framtid, i tillegg til det lokale, nasjonale og globale perspektiv. Dei skal øva seg i å reflektera og argumentera, og på den måten fremja haldningar, verdiar og gjennomtenkte synsmåtar. Målet er å danna kritiske, initiativrike og ansvarlege lærarkandidatar, som kan gå inn som aktive deltakarar i skule og samfunn. Gjennom ulike læringsstrategiar skal studenten øva opp kompetanse i å utforska, skapa, samhandla og leia læringsprosessar som introduserer elevane for samfunnsvitskaplege tenkjemåtar, og fremjar elevane si interesse for faget.
Tilnærmingsmåten er brei, og inkluderer både geografiske, historiske og samfunnsvitskaplege perspektiv; perspektiv som både utfyller og kompletterer kvarandre. Medan geografifaget er oppteke av den romlege dimensjonen, av korleis naturen blir brukt og misbrukt, har historiefaget blikket vend mot fortida ¿ mot ulike epokar og viktige hendingar i Noregs- og verdshistoria ¿ med vekt på kjeldearbeid, ulike forklaringstypar og historiebruk. Korleis menneske skaper og blir ein del av ulike samhandlingsmønster, ofte med ulik fordeling av makt og ressursar, er sentrale moment i den notidsorienterte samfunnskunnskapen. Den rører også ved vilkåra for demokrati, medborgarskap og tilhøyrsle.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om samfunnsfaglig og ¿didaktisk teori, metode og forsking
- har kunnskap om menneskerettar, medborgarskap og demokrati
- har kunnskap om samane som urfolk, om dei nasjonale minoritetane og om kulturelt mangfald i Noreg
- har kunnskap om geografisk grunnomgrep
- har kunnskap om samspelet mellom menneske og natur med vekt på ressursfordeling, klima, miljø, teknologi og berekraftig utvikling
- har kunnskap om samspelet mellom demografiske tilhøve og global fordeling
- har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikskap i eit samfunnsfagleg perspektiv
- har kunnskap om kjeldekritiske og andre samfunnsfaglege problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag
- har kunnskap om ideologiar, makt, politikk, politiske parti og styringsformer
- har kunnskap om konfliktar og samarbeid i geografisk og historisk perspektiv
Ferdigheter
Studenten
- kan leie læringsprosessar med særleg vekt på å vidareutvikle grunnleggande ferdigheiter og kompetansar og sikre progresjon i opplæringa
- kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane
- kan søkje, vurdere og tolke ulike typar kjelder og legge til rette for gode læringsprosessar kring kjeldebruk
- kan reflektere over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet og legge til rette for demokratisk praksis i skulen
- kan planlegge, leie og vurdere læringsarbeidet og gi læringsretta tilbakemeldingar til elevane, tilpassa deira ulike føresetnader og behov
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege spørsmål
- har overblikk over periodar og utviklingsmønster og kan gjere greie for korleis historie og kultur blir til
Med forbehold om endringer.
Andersen, H. P. (2015). En ulik verden – sammenligninger i geografiundervisningen. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (3. utg., s. 69–93). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (25 sider)
Andersen, H. P. (2018). Utforsking uten klare svar. I T. A. Fiskum, D. Gulaker & H. P. Andersen (Red.), Den engasjerte eleven: Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen (s. 229–248). Oslo: Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.35 (20 sider)
Arnesen, E., Dyrvik, S., Nielsen, M.-B. O. & Skøien, P. (2004). Historisk metode og kjeldegransking i tre trinn. I Ideportal: Utfyllande stoff, kjelder og oppgåver (s. 5–23). Oslo: Det norske samlaget. (19 sider)
Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv (s. 13–43, s. 71–194; 300–310). Oslo: Cappelen akademisk. (164 sider)
Bjarnø, V. (2017). DidIKTikk: Fra digital kompetanse til praktisk undervisning (3. utg. s. 151–163; 201–213). Bergen: Fagbokforlaget. (26 sider)
Bjerva, T., Græsli, J. A. & Sigurjónsson, T. (2011). Barns kommunikasjon med ulike typer kart – en progressiv tilnærming til kartlesing. Acta Didactica Norge 5 (1) art. 6. https://journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1066/945 (18 sider)
Børhaug, K. & Christophersen, J. (2012). Demokratiske verdiar. I Autoriserte samfunnsbilder: Kritisk tenkning i samfunnskunnskap (s. 31–43). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)
Børhaug, K. & Solhaug, T. (2012). Skolens demokratibegrep. I Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen (s. 29–45). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)
Børhaug, K. (2014). Norsk politikk. I K. Børhaug, J. Christophersen & T. Aarre. Introduksjon til samfunnskunnskap: Fagstoff og didaktikk (3. utg., s. 280–326). Det norske samlaget. (47 sider)
Børhaug, K. (2014). Selective critical thinking: A textbook analyses of education for critical thinking in Norwegian social studies. Policy Futures in Education, 12 (3), 431–444. https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.2304/pfie.2014.12.3.431 (14 sider)
Carlsson, U. (2016). Medie- och informationskunnighet, demokrati och yttrandefrihet. I O. Westlund (Red.), Människorna, medierna, marknaden: Medieutredningens forskningsantologi om en demokrati i förändring (s. 487–514). Stockholm: Wolters Kluwer. https://www.regeringen.se/contentassets/a54e03720c7b4b9eb3f227e8ca32d72b/manniskorna_medierna_marknaden_SOU_2016_30 (21 sider)
Døving, C. A. (2011). Formidling av annen verdskrig i et flerkulturelt klasserom. I C. Lenz & T. R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (s. 229–245). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)
Eidsvik, E., Kolstad, E. W., Nielsen, P. R. & V. Vågenes. (2019). Verda og vi (s. 12–211; 270–307). Det norske samlaget. (237 sider)
Eriksen, T. L. (2010). På vei mot industrisamfunnet. I Globalhistorie 1750–1900 (s. 27–64). Oslo: Cappelen akademisk. (38 sider)
Eriksen, T. L. (2013). Globalhistorie og utviklingsstudier. I T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (Red.), Utvikling: En innføring i utviklingsstudier (s. 37–60). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (24 sider)
Fossen, A. B. (1991). Fra undersåtter til folk. I L. Mjeldheim (Red.), Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992 (s. 125–139). Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=102592063&kid=biblio (15 sider)
Garcia-Godos, J. & Stokke, K. (2017). Naturressurser: utvinning, utvikling og konflikt. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 135–151). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (17 sider)
Hanssen, G. S., Helgesen, M. K. & Vabo, S. I. (2018). Grunnbegrep i statsvitenskap. I Politikk og demokrati: En innføring i stats- og kommunalkunnskap (4. utg., s. 26–56). Oslo: Gyldendal. (29 sider)
Haugen, H. Ø. & Tollefsen, A. F. (2017). Samfunnsgeografiske metoder. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 63–72). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (10 sider)
Helle, K. (1991). Den store krisen. I L. Mjeldheim (Red.), Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992 (s. 91–102). Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=102592063&kid=biblio (12 sider)
Helle, K. (2013a). Sterkere åpning mot Europa. I K. Helle, S. Dyrvik, E. Hovland & T. Grønlie. Grunnbok i Norges historie: Fra vikingtid til våre dager (s. 31–45). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)
Helle, K. (2013b). Rikssamling og kristendom. I K. Helle, S. Dyrvik, E. Hovland & T. Grønlie. Grunnbok i Norges historie: Fra vikingtid til våre dager (s. 47–59). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider)
Hesselberg, J. & Sørreime, H. B. (2017). Fattigdom og ulikhet i et globalt perspektiv. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 121–133). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)
Hollister, C. W. (1992). The Phases of European History and the Nonexistence of the Middle Ages. The Pacific Historical Review, 61 (1), 1–22. (22 sider)
Hunnes, O. R. (2015). Å undervise verdiar og haldningar. I K. Børhaug, Å. Samnøy & O. R. Hunnes (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 123–142). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)
Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (2017). Samfunnsgeografiske kjernebegreper. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 45–62. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (28 sider)
Kerr, D. & Huddleston, T. (Red.), 2017. Å undervise i kontroversielle spørsmål (s. 7–24; 42; 45–49). Europarådet/Utdanningsdirektoratet. Lasta ned 8. mai 2019 frå https://rm.coe.int/a-undervise-i-kontroversielle-tema/1680748448 (24 s)
Koritzinsky, T. (2014). Samfunnskunnskap - fagdidaktisk innføring (s. 256–274). Oslo: Universitetsforlaget. (19 sider)
Kvande, L. & Naastad, N. (2020). Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis (2. utg., s. 19–99, 106–161, 181–199). Oslo: Universitetsforlaget. (167 sider)
Lothe, J. & Storeide, A. (Red.), (2006). Innledning. I Tidsvitner: Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen (s. 9–29). Oslo: Gyldendal. (21 sider)
Madsen, O. J. (2018). Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss? (s. 184–215). Oslo: Universitetsforlaget. (32 sider)
Meyer, J. C., Bekker-Nielsen, T. & Mæhle, I. B. (1998). Fra forhistorie til antikkens middelhav. I Antikkens historie: Høvdingdømme, bystat, imperium (s. 28–71). Oslo: Cappelen akademisk. (44 sider)
Nielsen, M. O. (2011). Mennesker i historie, historie i mennesker. I C. Lenz & T. R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (s. 269–281). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider)
Niemi, E. (2017). Fornorskingspolitikken overfor samene og kvenene. I N. Brandal, C. A. Døving & I. T. Plesner (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 131–152). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (22 sider)
Nustad, P. (2017). Hva kan skolen gjøre for å motvirke fordommer og sikre likeverd? I N. Brandal, C. A. Døving & I. T. Plesner (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 273–287). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (15 sider)
Overrein, P. & Madsen, R. (2014). Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag. I K. Skovholt (Red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter (s. 126–172). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (47 sider)
Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). The Rise of Europe. I A History of the Modern World (9. utg., s. 9–46). New York: Knopf. (38 sider)
Plesner, I. T., Brandal, N. & Døving, C. A. (2017). Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge. I N. Brandal, C. A. Døving & I. T. Plesner (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 13–25). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (13 sider)
Rønning, R. (2015). Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet. I Vårt politiske Norge: Innføring i stats- og kommunalkunnskap (4. utg., s. 51–77). Bergen: Fagbokforlaget. (27 sider)
Samnøy, Å. (2015). Bilete av «dei andre» i ei globalisert verd. I K. Børhaug, Å. Samnøy & O. R. Hunnes. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 103–121). Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider)
Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn: Innføring i sosiologisk forståelse (3. utg, s. 121–311). Bergen: Fagbokforlaget. (191 sider)
Seland, E. H. (2019). Globalhistorisk atlas (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (175 sider)
Selboe, E, Nordbø, M. J. & O–Brien, K. (2017). Klima- og samfunnsendringer. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 305–316). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (12 sider)
Sigurđsson, J. V. (2004). Vennskap i det norrøne samfunnet ca. 1000–1300. I Arr 16 (1), 67–75. (9 sider)
Skavhaug, T. W. (2018). Utforsking med digital hjelp. I T. A. Fiskum, D. Gulaker & H. P. Andersen (Red.), Den engasjerte eleven: Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen (s. 111–148). Oslo: Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.35 (20 sider)
Stokke, K. & Gleiss, M. S. (2017). Identitet, medborgerskap og identitetspolitikk. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 175–190). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (16 sider)
Supphellen, S. (1991). Under dansk styre. I L. Mjeldheim (Red.), Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992 (s. 107–120). Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=102592063&kid=biblio (14 sider)
Svenbalrud, H. K. (2013). FN og kollektiv sikkerhet. I H. H. Waage, R. Tamnes & H. H. Vik (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 235–256). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (22 sider)
Sæther, E. (2019). Bærekraftig handlekraft i samfunnsfag – hva innebærer det? I O. A. Kvamme & E. Sæther (Red.), Bærekraftdidaktikk (s. 97–114).Bergen: Fagbokforlaget. (18 sider)
Vandsemb, B. H. (2013). Befolkning og utvikling. I T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (Red.),
Utvikling: En innføring i utviklingsstudier (s. 187–211). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (25 sider)
Vik, H. H. (2013). Internasjonale menneskerettigheter. I H. H. Waage, R. Tamnes & H. H. Vik (Red.), Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 259–282). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (24 sider)
Wæhle, E. (2002). Urfolk, miljø og utvikling. I T. A. Benjaminsen & H. Svarstad (Red.), Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling (s. 99–123). Oslo: Tano Aschehoug. (25 sider)
Østerud, Ø. (2007). Nasjonalstat og nasjonalisme. I Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse (4. utg., s. 170–181). Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider)
Aarre, T. (2014). Samane – urfolket i Noreg. I K. Børhaug, J. Christophersen & T. Aarre. Introduksjon til samfunnskunnskap: Fagstoff og didaktikk (3. utg., s. 158–174). Oslo: Det norske samlaget. (17 sider)
Et utvalg mediefiler (podcaster), populærvitenskapelige artikler, ressurshefter og undervisningsressurser legges ut i fagets Canvasrom. (ca. 30 sider)
Totalt antall sider: 1995
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5.-10. trinn. Obligatorisk for studentar som skal ta master - samfunnsfag i grunnskolelærarutdanninga.
Emnet kan takast som einskildemne
Norsk.
Andre språk kan godkjennast etter søknad
Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
2 Fagtekstar
3 Definisjonsoppgåver
2 Munnlege presentasjonar
Breiddetest
Praksisoppgåve/fagdidaktisk tekst med fokus på 5.-10. trinn
4-6 Nettsamtalar
Vurdering av medstudents tekst
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeven i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.
- Munnleg eksamen, tel 50% av karakteren
- 3 timar skriftleg skuleeksamen, tel 50% av karakteren
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.
Presentasjon av emnet
For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i seks ulike emne:
Introduksjon: Samfunnsfaglæraren (1)
Vegen til det moderne samfunnet (2)
Globale konfliktar og globalt samspel (3)
Individ, kultur og samfunn (4)
Norge - eit land i verda (5)
Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati (6)
«Introduksjon: Samfunnsfaglæraren»(1) gjev ei innføring i samfunnsfaglege og samfunnsfagdidaktiske teoriar, metodar og grunnomgrep.
«Vegen til det moderne samfunnet» (2) skal gje overblikk over verdshistoriske epokar og samfunnsendringar fram mot moderne tid, og introdusera arbeid med historiske kjelder.
«Globale konfliktar og globalt samspel» (3) skal gje kunnskap om konfliktar og samarbeid i eit geografisk og historisk perspektiv, og gje kunnskap om samspelet mellom menneske og natur, mellom befolkning, mobilitet og globalisering.
«Individ, kultur og samfunn» (4) set fokus på sosialisering, identitetsdanning og ulikskap, og problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag. Dette emnet vil gje innsikt i samane si historie som urfolk, nasjonale minoritetar, og det fleirkulturelle Noreg.
«Noreg - eit land i verda» (5) gjev eit riss av samfunnsendringane frå vikingtida fram mot dagens velferdssamfunn, med introduksjon av lærebokanalyse og nasjonale forteljingar.
«Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati» (6) skal gje kunnskap om ideologiar, makt, politiske system, demokrati og menneskerettar, og la studentane reflektera over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet i teori og praksis. I arbeids- og undervisningsformene vert det lagt vekt på grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.
Studiet skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag i grunnskulen. Dette krev både fagleg og fagdidaktisk innsikt. Studiet legg vekt på at studentane skal kunna orientera seg i fortid, notid og framtid, i tillegg til det lokale, nasjonale og globale perspektiv. Dei skal øva seg i å reflektera og argumentera, og på den måten fremja haldningar, verdiar og gjennomtenkte synsmåtar. Målet er å danna kritiske, initiativrike og ansvarlege lærarkandidatar, som kan gå inn som aktive deltakarar i skule og samfunn. Gjennom ulike læringsstrategiar skal studenten øva opp kompetanse i å utforska, skapa, samhandla og leia læringsprosessar som introduserer elevane for samfunnsvitskaplege tenkjemåtar, og fremjar elevane si interesse for faget.
Tilnærmingsmåten er brei, og inkluderer både geografiske, historiske og samfunnsvitskaplege perspektiv; perspektiv som både utfyller og kompletterer kvarandre. Medan geografifaget er oppteke av den romlege dimensjonen, av korleis naturen blir brukt og misbrukt, har historiefaget blikket vend mot fortida ¿ mot ulike epokar og viktige hendingar i Noregs- og verdshistoria ¿ med vekt på kjeldearbeid, ulike forklaringstypar og historiebruk. Korleis menneske skaper og blir ein del av ulike samhandlingsmønster, ofte med ulik fordeling av makt og ressursar, er sentrale moment i den notidsorienterte samfunnskunnskapen. Den rører også ved vilkåra for demokrati, medborgarskap og tilhøyrsle.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om samfunnsfaglig og ¿didaktisk teori, metode og forsking
- har kunnskap om menneskerettar, medborgarskap og demokrati
- har kunnskap om samane som urfolk, om dei nasjonale minoritetane og om kulturelt mangfald i Noreg
- har kunnskap om geografisk grunnomgrep
- har kunnskap om samspelet mellom menneske og natur med vekt på ressursfordeling, klima, miljø, teknologi og berekraftig utvikling
- har kunnskap om samspelet mellom demografiske tilhøve og global fordeling
- har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikskap i eit samfunnsfagleg perspektiv
- har kunnskap om kjeldekritiske og andre samfunnsfaglege problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag
- har kunnskap om ideologiar, makt, politikk, politiske parti og styringsformer
- har kunnskap om konfliktar og samarbeid i geografisk og historisk perspektiv
Ferdigheter
Studenten
- kan leie læringsprosessar med særleg vekt på å vidareutvikle grunnleggande ferdigheiter og kompetansar og sikre progresjon i opplæringa
- kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane
- kan søkje, vurdere og tolke ulike typar kjelder og legge til rette for gode læringsprosessar kring kjeldebruk
- kan reflektere over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet og legge til rette for demokratisk praksis i skulen
- kan planlegge, leie og vurdere læringsarbeidet og gi læringsretta tilbakemeldingar til elevane, tilpassa deira ulike føresetnader og behov
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege spørsmål
- har overblikk over periodar og utviklingsmønster og kan gjere greie for korleis historie og kultur blir til
Andersen, H. P. (2015). En ulik verden – sammenligninger i geografiundervisningen. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.). Geografididaktikk for klasserommet (3. utg., s. 69–93). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (25 sider)
Andersen, H. P. (2018). Utforsking uten klare svar. I T. A. Fiskum, D. Gulaker & H. P. Andersen (Red.). Den engasjerte eleven: Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen (s. 229–248). Oslo: Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.35 (20 sider)
Arnesen, E., Dyrvik, S., Nielsen, M.-B. O. & Skøien, P. (2004). Historisk metode og kjeldegransking i tre trinn. I Ideportal: Utfyllande stoff, kjelder og oppgåver (s. 5–23). Oslo: Det norske samlaget. (19 sider)
Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv (s. 13–43 og s. 71–230). Oslo: Cappelen akademisk. (191 sider)
Bilton, T., Bonnett, K., Jones, P., Skinner, D., Stanworth, M. & Webster, A. (2002). Living in Modernity. I Introductory Sociology (4. utg., s. 22–42). Macmillan. (20 sider)
Birkelund, G. E. & Petersen, T. (2016). Likestilling. Utdanning, politikk og arbeid. I I. Frønes & L. Kjølsrud. (Red.). Det norske samfunn bd. 2 (7. utg., s. 190–210). Oslo: Gyldendal akademisk. (21 sider)
Bjerva, T., Græsli, J. A. & Sigurjónsson, T. (2011). Barns kommunikasjon med ulike typer kart – en progressiv tilnærming til kartlesing. Acta Didactica Norge 5 (1) art. 6. https://journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1066/945 (18 sider)
Børhaug, K. & Christophersen, J. (2012). Demokratiske verdiar. I Autoriserte samfunnsbilder: Kritisk tenkning i samfunnskunnskap (s. 31–43). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)
Børhaug, K. & Solhaug, T. (2012). Skolens demokratibegrep. I Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen (s. 29–45). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)
Børhaug, K. (2014). Norsk politikk. I K. Børhaug, J. Christophersen & T. Aarre. Introduksjon til samfunnskunnskap: Fagstoff og didaktikk (3. utg., s. 280–326). Det norske samlaget. (47 sider)
Børhaug, K. (2014). Selective critical thinking: A textbook analyses of education for critical thinking in Norwegian social studies. Policy Futures in Education, 12 (3), 431–444. https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.2304/pfie.2014.12.3.431 (14 sider)
Dahl, Ø. (2013). Kultur – noe vi har eller noe vi gjør? Møter mellom mennesker: Innføring i interkulturell kommunikasjon (s. 32–53). Oslo: Gyldendal akademisk. (22 sider)
Døving, C. A. (2011). Formidling av annen verdskrig i et flerkulturelt klasserom. I C. Lenz & T. R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (s. 229–245). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)
Eidsvik, E., Kolstad, E. W., Nielsen, P. R. & V. Vågenes. (2019). Verda og vi (s. 12–211; 270–307). Det norske samlaget. (237 sider)
Eriksen, T. L. (2010). På vei mot industrisamfunnet. I Globalhistorie 1750–1900 (s. 27–64). Oslo: Cappelen akademisk. (38 sider)
Eriksen, T. L. (2013). Globalhistorie og utviklingsstudier. I T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (Red.) Utvikling: En innføring i utviklingsstudier (s. 37–60). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (24 sider)
Fossen, A. B. (1991). Fra undersåtter til folk. I L. Mjeldheim (Red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992 (s. 125–139). Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=102592063&kid=biblio (15 sider)
Garcia-Godos, J. & Stokke, K. (2017). Naturressurser: utvinning, utvikling og konflikt. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 135–151). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (17 sider)
Hanssen, G. S., Helgesen, M. K. & Vabo, S. I. (2018). Grunnbegrep i statsvitenskap. I Politikk og demokrati: En innføring i stats- og kommunalkunnskap (4. utg., s. 26–56). Oslo: Gyldendal. (29 sider)
Hansen, M. N. & Mastekaasa, A. (2010). Utdanning, ulikhet og forandring. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.) Det norske samfunn (6. utg., s. 116–143). Oslo: Gyldendal akademisk. (28 sider)
Haugen, H. Ø. & Tollefsen, A. F. (2017). Samfunnsgeografiske metoder. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 63–72). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (10 sider)
Helle, K. (1991). Den store krisen. I L. Mjeldheim (Red.). Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992 (s. 91–102). Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=102592063&kid=biblio (12 sider)
Helle, K. (2013a). Sterkere åpning mot Europa. I K. Helle, S. Dyrvik, E. Hovland & T. Grønlie. Grunnbok i Norges historie: Fra vikingtid til våre dager (s. 31–45). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)
Helle, K. (2013b). Rikssamling og kristendom. I K. Helle, S. Dyrvik, E. Hovland & T. Grønlie. Grunnbok i Norges historie: Fra vikingtid til våre dager (s. 47–59). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider)
Hesselberg, J. & Sørreime, H. B. (2017). Fattigdom og ulikhet i et globalt perspektiv. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.). Samfunnsgeografi: En innføring (s. 121–133). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (13 sider)
Hollister, C. W. (1992). The Phases of European History and the Nonexistence of the Middle Ages. The Pacific Historical Review, 61 (1), 1–22. (22 sider)
Hunnes, O. R. (2015). Å undervise verdiar og haldningar. I K. Børhaug, Å. Samnøy & O. R. Hunnes (Red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 123–142). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)
Johannessen, A., Tufte, P. A. & Veiden, P. (2006). Å forstå samfunnsforskning. Oslo: Gyldendal. (102 sider)
Kerr, D. & Huddleston, T. (Red.). 2017. Å undervise i kontroversielle spørsmål (s. 7–24; 42; 45–49). Europarådet/Utdanningsdirektoratet. Lasta ned 8. mai 2019 frå https://rm.coe.int/a-undervise-i-kontroversielle-tema/1680748448 (24 s)
Kvande, L. & Naastad, N. (2013). Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis (s. 19–88, 106–161, 181–199). Oslo: Universitetsforlaget. (155 sider)
Lothe, J. & Storeide, A. (Red.). (2006). Innledning. I Tidsvitner: Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen (s. 9–29). Oslo: Gyldendal. (21 sider)
Meyer, J. C., Bekker-Nielsen, T. & Mæhle, I. B. (1998). Fra forhistorie til antikkens middelhav. I Antikkens historie: Høvdingdømme, bystat, imperium (s. 28–71). Oslo: Cappelen akademisk. (44 sider)
Nielsen, M. O. (2011). Mennesker i historie, historie i mennesker. I C. Lenz & T. R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (s. 269–295). Oslo: Universitetsforlaget. (27 sider)
Niemi, E. (2017). Fornorskingspolitikken overfor samene og kvenene. I N. Brandal, C. A. Døving & I. T. Plesner (Red.) (2017). Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 131–152). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (22 sider)
Nustad, P. (2017). Hva kan skolen gjøre for å motvirke fordommer og sikre likeverd? I N. Brandal, C. A. Døving & I. T. Plesner (Red.) (2017). Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 273–287). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (15 sider)
Overrein, P. & Madsen, R. (2014). Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag. I K. Skovholt (Red.) Innføring i grunnleggende ferdigheter (s. 126–172). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (47 sider)
Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). The Rise of Europe. I A History of the Modern World (9. utg., s. 9–46). New York: Knopf. (38 sider)
Plesner, I. T., Brandal, N. & Døving, C. A. (2017). Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge. (2017). I N. Brandal, C. A. Døving & I. T. Plesner (Red.) Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 13–25). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (13 sider)
Repstad, P. (2007). Hva er sosiologi? Oslo: Universitetsforlaget. (140 sider)
Rønning, R. (2015). Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet. I Vårt politiske Norge: Innføring i stats- og kommunalkunnskap (4. utg., s. 51–77). Bergen: Fagbokforlaget. (27 sider)
Samnøy, Å. (2015). Bilete av «dei andre» i ei globalisert verd. I K. Børhaug, Å. Samnøy & O. R. Hunnes. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 103–121). Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider)
Schiefloe, P. M. (2019). Struktur: Sosial ulikhet. I Mennesker og samfunn: Innføring i sosiologisk forståelse (3. utg., s. 241–296). Bergen: Fagbokforlaget. (56 sider)
Seland, E. H. (2019). Globalhistorisk atlas (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (175 sider)
Selboe, E, Nordbø, M. J. & O–Brien, K. (2017). Klima- og samfunnsendringer. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 305–316). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (12 sider)
Sigurđsson, J. V. (2004). Vennskap i det norrøne samfunnet ca. 1000–1300. I Arr 16 (1), 67–75. (9 sider)
Skavhaug, T. W. (2018). Utforsking med digital hjelp. I T. A. Fiskum, D. Gulaker & H. P. Andersen (Red.) Den engasjerte eleven: Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen (s. 111–148). Oslo: Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.35 (20 sider)
Stokke, K. & Gleiss, M. S. (2017). Identitet, medborgerskap og identitetspolitikk. I D. Jordhus-Lier & K. Stokke (Red.), Samfunnsgeografi: En innføring (s. 175–190). Oslo: Cappelen Damm akademisk. DOI 10.23865/noasp.14.45 (16 sider)
Supphellen, S. (1991). Under dansk styre. I L. Mjeldheim (Red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992 (s. 107–120). Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=102592063&kid=biblio (14 sider)
Svenbalrud, H. K. (2013). FN og kollektiv sikkerhet. I H. H. Waage, R. Tamnes & H. H. Vik (Red.) Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 235–256). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (22 sider)
Vandsemb, B. H. (2013). Befolkning og utvikling. I T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (Red.) Utvikling: En innføring i utviklingsstudier (s. 187–211). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (25 sider)
Vik, H. H. (2013). Internasjonale menneskerettigheter. I H. H. Waage, R. Tamnes & H. H. Vik (Red.) Krig og fred i det lange 20. århundre (s. 259–282). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (24 sider)
Wæhle, E. (2002). Urfolk, miljø og utvikling. I T. A. Benjaminsen & H. Svarstad (Red.). Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling (s. 99–123). Oslo: Tano Aschehoug. (25 sider)
Østby, L. & Dalgard, A. B. (2017, 22. nov.). Det religiøse mangfoldet. 4 prosent muslimer i Norge? Statistisk Sentralbyrå. Lasta ned 18. mai 2018 frå https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/4-prosent-muslimer-i-norge (9 sider)
Østerud, Ø. (2007). Nasjonalstat og nasjonalisme. I Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse (4. utg., s. 170–181). Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider)
Aarre, T. (2014). Samane – urfolket i Noreg. I K. Børhaug,J. Christophersen & T. Aarre. Introduksjon til samfunnskunnskap: Fagstoff og didaktikk (3. utg., s. 158–174). Oslo: Det norske samlaget. (17 sider)
Totalt antall sider: 2078
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5.-10. trinn. Obligatorisk for studentar som skal ta master - samfunnsfag i grunnskolelærarutdanninga.
Emnet kan takast som einskildemne
Norsk.
Andre språk kan godkjennast etter søknad
Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
2 Fagtekstar
3 Definisjonsoppgåver
2 Munnlege presentasjonar
Breiddetest
Praksisoppgåve med fokus på 5.-10. trinn
5 Nettsamtalar
Vurdering av medstudents tekst
Nærare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vert gjeven i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vera godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.
- Munnleg eksamen, tel 60% av karakteren
- 2 timar skriftleg skuleeksamen, tel 40% av karakteren
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.
Presentasjon av emnet
For å fremja eit integrert perspektiv, er det valt ei tematisk tilnærming forankra i seks ulike emne:
Introduksjon: Samfunnsfaglæraren (1)
Vegen til det moderne samfunnet (2)
Globale konfliktar og globalt samspel (3)
Individ, kultur og samfunn (4)
Norge ¿ eit land i verda (5)
Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati (6)
«Introduksjon: Samfunnsfaglæraren» (1) gjev ei innføring i samfunnsfaglege og samfunnsfagdidaktiske teoriar, metodar og grunnomgrep.
«Vegen til det moderne samfunnet» (2) skal gje overblikk over verdshistoriske epokar og samfunnsendringar fram mot moderne tid, og introdusera arbeid med historiske kjelder.
«Globale konfliktar og globalt samspel» (3) skal gje kunnskap om konfliktar og samarbeid i eit geografisk og historisk perspektiv, og gje kunnskap om samspelet mellom menneske og natur, mellom befolkning, mobilitet og globalisering.
«Individ, kultur og samfunn» (4) set fokus på sosialisering, identitetsdanning og ulikskap, og problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag. Dette emnet vil gje innsikt i samane si historie som urfolk, nasjonale minoritetar, og det fleirkulturelle Noreg.
«Noreg ¿ eit land i verda» (5) gjev eit riss av samfunnsendringane frå vikingtida fram mot dagens velferdssamfunn, med introduksjon av lærebokanalyse og nasjonale forteljingar.
«Kva er det gode samfunnet? Ideologi, politikk og demokrati» (6) skal gje kunnskap om ideologiar, makt, politiske system, demokrati og menneskerettar, og la studentane reflektera over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet i teori og praksis. I arbeids- og undervisningsformene vert det lagt vekt på grunnleggjande ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering av læringsarbeidet.
Studiet skal førebu studentane på å undervisa i samfunnsfag i grunnskulen. Dette krev både fagleg og fagdidaktisk innsikt. Studiet legg vekt på at studentane skal kunna orientera seg i fortid, notid og framtid, i tillegg til det lokale, nasjonale og globale perspektiv. Dei skal øva seg i å reflektera og argumentera, og på den måten fremja haldningar, verdiar og gjennomtenkte synsmåtar. Målet er å danna kritiske, initiativrike og ansvarlege lærarkandidatar, som kan gå inn som aktive deltakarar i skule og samfunn. Gjennom ulike læringsstrategiar skal studenten øva opp kompetanse i å utforska, skapa, samhandla og leia læringsprosessar som introduserer elevane for samfunnsvitskaplege tenkjemåtar, og fremjar elevane si interesse for faget.
Tilnærmingsmåten er brei, og inkluderer både geografiske, historiske og samfunnsvitskaplege perspektiv; perspektiv som både utfyller og kompletterer kvarandre. Medan geografifaget er oppteke av den romlege dimensjonen, av korleis naturen blir brukt og misbrukt, har historiefaget blikket vend mot fortida ¿ mot ulike epokar og viktige hendingar i Noregs- og verdshistoria ¿ med vekt på kjeldearbeid, ulike forklaringstypar og historiebruk. Korleis menneske skaper og blir ein del av ulike samhandlingsmønster, ofte med ulik fordeling av makt og ressursar, er sentrale moment i den notidsorienterte samfunnskunnskapen. Den rører også ved vilkåra for demokrati, medborgarskap og tilhøyrsle.
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om samfunnsfaglig og ¿didaktisk teori, metode og forsking
- har kunnskap om menneskerettar, medborgarskap, demokrati og demokratiseringsprosessar
- har kunnskap om samane som urfolk, om dei nasjonale minoritetane og om kulturelt mangfald i Noreg
- har kunnskap om stad, den romlege dimensjon og geografisk identitet
- har kunnskap om samspelet mellom menneske og natur med vekt på ressursfordeling, klima, miljø, teknologi og berekraftig utvikling
- har kunnskap om samspelet mellom demografiske tilhøve og globalisering
- har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikskap i eit samfunnsfagleg perspektiv
- har kunnskap om kjeldekritiske og andre samfunnsfaglege problemstillingar knytt til elevane sin digitale kvardag
- har kunnskap om ideologiar, makt, politikk, politiske parti og styringsformer
- har kunnskap om konfliktar og samarbeid i geografisk og historisk perspektiv
Ferdigheter
Studenten
- kan leie læringsprosessar med særleg vekt på å vidareutvikle grunnleggande ferdigheiter og kompetansar og sikre progresjon i opplæringa
- kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane
- kan søkje, vurdere og tolke ulike typar kjelder og legge til rette for gode læringsprosessar kring kjeldebruk
- kan reflektere over ulike dimensjonar ved demokratiomgrepet og legge til rette for demokratisk praksis i skulen
- kan planlegge, leie og vurdere læringsarbeidet og gi læringsretta tilbakemeldingar til elevane, tilpassa deira ulike føresetnader og behov
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege spørsmål
- har overblikk over periodar og utviklingsmønster og kan gjere greie for korleis historie og kultur blir til
Aarre, T. (2014). Samane – urfolket i Noreg. I Børhaug, K., Christophersen, J. & Aarre, T. Introduksjon til samfunnskunnskap – fagstoff og didaktikk, s. 158–174. (3. utg.). Oslo: Det norske samlaget. (17 sider)
Andersen, H. P. (2015). En ulik verden – sammenligninger i geografiundervisningen. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, s. 69–93. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (25 sider)
Andersen, H. P. (2018). Utforsking uten klare svar. I Fiskum, T. A., Gulaker, D., Andersen, H. P. (red.) Den engasjerte eleven. Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen, s. 229–248. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 sider)
Arnesen, E. et.al. (2004). Historisk metode og kjeldegransking i tre trinn. I Ideportal. Utfyllande stoff, kjelder og oppgåver, 5–23. Oslo: Det norske samlaget. (19 sider)
Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv, s. 13–43 og s. 71–230. Oslo: Cappelen. (191 sider)
Bilton, T. et.al. (2002). Studying society today og Living in Modernity. I Introductory Sociology, s. 1–42. (4.utg.). Macmillan. (42 sider)
Birkelund, G. E. & Petersen, T. (2016). Likestilling. Utdanning, politikk og arbeid. I Frønes, I. & Kjølsrud, L. (red.) Det norske samfunn bd. 2, s. 190–210. (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (21 sider)
Bjerva, T., Græsli, J. A. & Sigurjónsson, T. (2011). Barns kommunikasjon med ulike typer kart – en progressiv tilnærming til kartlesing. Acta Didactica Norge vol. 5, nr. 1, art. 6. (18 sider)
Butt, G. (2002). Geographical enquiry: the route to learning? I Reflective Teaching of Geography 11–18, s 96–126. London and New York: Continuum. (31 sider)
Børhaug, K. & Christophersen, J. (2012). Demokratiske verdiar. I Autoriserte samfunnsbilder. Kritisk tenkning i samfunnskunnskap, s. 31–43. Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)
Børhaug, K. & Solhaug, T. (2012). Skolens demokratibegrep. I Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen, 29–45. Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)
Børhaug, K. (2014). Norsk politikk. I Børhaug, K., Christophersen, J. & Aarre, T. Introduksjon til samfunnskunnskap – fagstoff og didaktikk, s. 280–326. (3. utg.). Det norske samlaget. (47 sider)
Børhaug, K. (2014). Selective critical thinking: A textbook analyses of education for critical thinking in Norwegian social studies. Policy Futures in Education, vol. 12, 3: 431–444. (14 sider)
Dahl, Ø. (2013). Kultur – noe vi har eller noe vi gjør? Møter mellom mennesker. Innføring i interkulturell kommunikasjon, 32–53. Oslo: Gyldendal akademisk. (22 sider)
De Blij, H. (2012). Reading Maps and facing Threaths. I Why Geography Matters More Than Ever, 33–64. New York: Oxford University Press. (32 sider)
Døving, C. A. (2011). Formidling av annen verdskrig i et flerkulturelt klasserom. I Lenz C. & Nilssen T. R (red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie, s. 229–245. Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)
Eide, H., Johansen, O.-I., Øverjordet, A. H. (2013). Ytre krefter og landformer. I Geografi, s. 55–94. (6. utg.). Oslo: Cappelen Damm. (40 sider)
Eriksen, T. L. (2010). På vei mot industrisamfunnet. I Globalhistorie 1750–1900, s. 27–64. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (38 sider)
Eriksen, T. L. (2013). Globalhistorie og utviklingsstudier. I Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, s. 37–60. Oslo: Cappelen Damm. (24 sider)
Fossen, A. B. (1991). Fra undersåtter til folk. I Mjeldheim, L. (red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992, s. 125–139. Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. (15 sider)
Frønes, I. (2010). Hvor mange fattige barn finnes det i Norge? I Album, D., Hansen, M. N. & Widerberg, K. (red.) Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forsking, s. 33–45. Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider)
Garcia-Godos, J. & Stokke, K. (2017). Naturressurser: utvinning, utvikling og konflikt. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 135–151. (17 sider)
Gentile, M. (2017). Boligsegregasjon. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 217–231. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (10 sider)
Hanssen, G. S. m. fl. (2011). Grunnbegrep i statsvitenskap. I Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, s. 27–57. Oslo: Gyldendal. (29 sider)
Haugen, H. Ø. & Tollefsen, A. F. (2017). Samfunnsgeografiske metoder. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 63–72. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (10 sider)
Helle, K. (1991). Den store krisen. I Mjeldheim, L. (red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992, s. 91–102. Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. (12 sider)
Helle, K. (2013a). Sterkere åpning mot Europa. I Helle, K. et al. Grunnbok i Norges historie: Fra vikingtid til våre dager, s. 31–45. Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)
Helle, K. (2013b). Rikssamling og kristendom. I Helle, K. et al. Grunnbok i Norges historie, s. 47–59. Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider)
Hess, D. E. (2009). Skillful Teaching of Controversial Issues Discussion. I Controversy in the Classroom. The democratic Power of Discussion, s. 53–76. NY & London: Routeledge. (24 sider)
Hesselberg, J. & Sørreime, H. B. (2017). Fattigdom og ulikhet i et globalt perspektiv. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 121–133. (13 sider)
Hollister, C. W. (1992). The Phases of European History and the Nonexistence of the Middle Ages. The Pacific Historical Review, Vol. 61, No. 1, s. 1–22. (22 sider)
Hunnes, O. R. (2015). Å undervise verdiar og haldningar. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O. R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s. 123–142. Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)
Johannessen, A., Tufte, P. A. & Veiden, P. (2006). Å forstå samfunnsforskning. Oslo: Gyldendal. (102 sider)
Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (2017). Samfunnsgeografiske kjernebegreper. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 45–62. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (28 sider)
Kinder, A. (2013). What is the contribution of fieldwork to school geography? I Lambert, D. & Jones, M. Debates in Geography Education, s. 180–192. New York: Routledge. (13 sider)
Knox, P. L. & Marston, S. A. (2013). Food and Agriculture. I Human Geography.Places and regions in Global Context, s. 258–299. (6. utg.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. (41 sider)
Kvande, L. & Naastad, N. (2013). Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis, s. 19–88, 142–161, 181–199 (+25 s utval tilpassa praksisoppg.) Oslo: Universitetsforlaget. (144 sider)
Lothe, J. & Storeide, A. (red.) (2006). Innledning. I Tidsvitner. Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen, s. 9–29. Oslo: Gyldendal. (21 sider)
Matthews, J. A. & Herbert, D. T. (2008). Geography: A Very Short Introduction, s. 21–49. Oxford: Oxford University Press. (29 sider) https://epdf.tips/geography-a-very-short-introduction-very-short-introductions.html
Meyer, J. C. et al. (1998). Fra forhistorie til antikkens middelhav. I Antikkens historie. Høvdingdømme, bystat, imperium, s. 28–71. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (44 sider)
Nielsen, M. O. (2011). Mennesker i historie, historie i mennesker. I Lenz, C. & Nilssen, T. R (red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie, s. 269–295. Oslo: Universitetsforlaget. (27 sider)
Niemi, E. (2017). Fornorskingspolitikken overfor samene og kvenene. I Brandal, N., Døving, C. A., Plesner, I. T. (red.) (2017). Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016, s. 131–152. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (22 sider)
Nustad, P. (2017). Hva kan skolen gjøre for å motvirke fordommer og sikre likeverd? I Brandal, N., Døving, C. A., Plesner, I.T. (red.) (2017). Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016, s. 273–287. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (15 sider)
Overrein, P & Madsen, R. (2014). Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag. I Skovholt, K. (red.) Innføring i grunnleggende ferdigheter, s. 126–172. Cappelen Damm. (47 sider)
Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). The Rise of Europe. I A History of the Modern World, s. 9–46, (9. utg.). New York: Knopf. (38 sider)
Plesner, I. T., Brandal, N., Døving, C. A. (2017). Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge. (2017). I Brandal, N., Døving, C. A., Plesner, I. T. (red.) Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016, s. 13–25. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (13 sider)
Repstad, P. (2007). Hva er sosiologi? Oslo: Universitetsforlaget. (140 sider)
Rønning, R. (2006). Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet. I Rønning, R. Vårt politiske Norge. Innføring i stats- og kommunalkunnskap, s. 55–76. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (22 sider)
Samnøy, Å. (2015). Bilete av «dei andre» i ei globalisert verd. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O. R. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, s. 103–121. Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider)
Schiefloe, P. M. (2011). Struktur: Sosial ulikhet. I Mennesker og samfunn, innføring i sosiologisk forståelse, s. 240–283. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (44 sider)
Seland, E. H. (2012): Globalhistorisk atlas. Portal forlag, Kristiansand 2011. (177 sider)
Selboe, E, Nordbø, M. J. & O–Brien, K. (2017). Klima- og samfunnsendringer. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 305–316. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (12 sider)
Sigurđsson, J. V. (2004). Vennskap i det norrøne samfunnet ca. 1000–1300. I Arr – Idéhistorisk tidsskrift 1: 67–75. (9 sider)
Skavhaug, T. W. (2018). Utforsking med digital hjelp. I Fiskum, T. A., Gulaker, D., Andersen, H. P. (red.) Den engasjerte eleven. Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen, s. 111–148. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 sider)
Stokke, K. & Gleiss, M. S. (2017). Identitet, medborgerskap og identitetspolitikk. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 175–190. (16 sider)
Supphellen, S. (1991). Under dansk styre. I Mjeldheim, L. (red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992, s. 107–120. Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. (14 sider)
Svenbalrud, H. K. (2013). FN og kollektiv sikkerhet. I Waage, H. H., Tamnes, R. & Vik, H. H. (red.) Krig og fred i det lange 20. århundre, s. 235–256. Oslo: Cappelen Damm. (22 sider)
Sæther, B. (2017). Økonomisk ulikhet og geografi. I Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.), Samfunnsgeografi: En innføring, s. 85–94. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (10 sider)
Vandsemb, B. H. (2013). Befolkning og utvikling. I Eriksen, T. L. & Feldberg, K. B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, s. 187–211. Oslo: Cappelen Damm. (25 sider)
Vik, H. H. (2013). Internasjonale menneskerettigheter. I Waage, H.H., Tamnes, R. & Vik, H. H. (red.) Krig og fred i det lange 20. århundre, s. 259–282. Oslo: Cappelen Damm. (24 sider)
Wæhle, E. (1998). Urbefolkninger, modernisering og miljø. I Benjaminsen, T. A. & Svarstad, H. (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling, s. 333–355. Oslo: Tano Aschehoug. (23 sider)
Østby, L. & Dalgard, A. B. (2017, 22. nov.). Det religiøse mangfoldet. 4 prosent muslimer i Norge? Statistisk Sentralbyrå. Lasta ned 18. mai 2018 frå https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/4-prosent-muslimer-i-norge (9 sider)
Østerud, Ø. (2007). Nasjonalstat og nasjonalisme. I Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, s. 170–181. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider)
Totalt antall sider: 2043
Valfritt relevant emne i grunnskolelærarutdanninga 5.-10. trinn. Obligatorisk for studentar som skal ta master - samfunnsfag i grunnskolelærarutdanninga.
Emnet kan takast som einskildemne
Norsk.
Andre språk kan godkjennast etter søknad
Individuell vurdering.