Pedagogikk og elevkunnskap 103 5-10

• Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen
• Gruppearbeid med muntlig framlegg
• Praksisoppgave
• Individuell akademisk tekst med utgangspunkt i en problemstilling fra RLE-modulen i faget

Nærmere opplysninger om obligatorisk undervisning, arbeidskrav og tidspunkt for gjennomføring, vil bli gitt i undervisningsplanen. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Se for øvrig retningslinjer for obligatoriske arbeidskrav ved NLA.

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid.

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 103 er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold».

For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, er temaer knyttet til religion, livssyn og etikk integrert i emnet. 

Emnet har et omfang på 10 studiepoeng og inngår som obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

Faget Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen består av fem emner fordelt på syklus 1 og syklus 2, og utgjør 60 studiepoeng (syklus 1: PE101, PE102 og PE103; syklus 2: PE201og PE202). 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

(RLE-formuleringer i kursiv)

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme
• kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge
• har kunnskap om flerkulturell pedagogikk og det mangfoldige skolefellesskapets betydning for barns og unges læring og relasjoner 
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, sorg og krise, vold og overgrep og bekymringsverdig skolefravær
• har kunnskap om relevante styringsdokumenter knyttet til emnets temaer

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende menneskerettighetene og barnekonvensjonen som didaktisk ressurs i skolen
• kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt
• kan anvende faglig kunnskap for å forebygge, analysere og iverksette tiltak mot mobbing og ivareta et trygt og godt skolemiljø for alle elever 
• kan identifisere tegn på at barn og unge er i vanskelige livssituasjoner, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette nødvendige tiltak og etablere samarbeid med relevante faginstanser 

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan anvende kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner til å skape inkluderende og helsefremmende skolemiljø

• Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen
• Gruppearbeid med muntlig framlegg
• Praksisoppgave
• Individuell akademisk tekst med utgangspunkt i en problemstilling fra RLE-modulen i faget

Nærmere opplysninger om obligatorisk undervisning, arbeidskrav og tidspunkt for gjennomføring, vil bli gitt i undervisningsplanen. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Se for øvrig retningslinjer for obligatoriske arbeidskrav ved NLA.

Høst 2024:

Individuell tverrfaglig hjemmeeksamen på tre dager. Omfang: 2500 ord +/- 10 %.

Vår 2025:

6-timers skoleeksamen.

Hjemmeeksamen: Alle.

Skoleeksamen: Overordnet del av læreplanen og Opplæringsloven.

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid.

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 103 er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold».

For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, er temaer knyttet til religion, livssyn og etikk integrert i emnet. 

Emnet har et omfang på 10 studiepoeng og inngår som obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

Faget Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen består av fem emner fordelt på syklus 1 og syklus 2, og utgjør 60 studiepoeng (syklus 1: PE101, PE102 og PE103; syklus 2: PE201og PE202). 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

(RLE-formuleringer i kursiv)

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme
• kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge
• har kunnskap om flerkulturell pedagogikk og det mangfoldige skolefellesskapets betydning for barns og unges læring og relasjoner 
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, sorg og krise, vold og overgrep og bekymringsverdig skolefravær
• har kunnskap om relevante styringsdokumenter knyttet til emnets temaer

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende menneskerettighetene og barnekonvensjonen som didaktisk ressurs i skolen
• kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt
• kan anvende faglig kunnskap for å forebygge, analysere og iverksette tiltak mot mobbing og ivareta et trygt og godt skolemiljø for alle elever 
• kan identifisere tegn på at barn og unge er i vanskelige livssituasjoner, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette nødvendige tiltak og etablere samarbeid med relevante faginstanser 

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan anvende kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner til å skape inkluderende og helsefremmende skolemiljø

• Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen
• Gruppearbeid med muntlig framlegg
• Praksisoppgave
• Individuell akademisk tekst med utgangspunkt i en problemstilling fra RLE-modulen i faget

Nærmere opplysninger om obligatorisk undervisning, arbeidskrav og tidspunkt for gjennomføring, vil bli gitt i undervisningsplanen. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Se for øvrig retningslinjer for obligatoriske arbeidskrav ved NLA.

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid.

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 103 er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold».

For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, er temaer knyttet til religion, livssyn og etikk integrert i emnet, jf Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, §3 (2016). 

Emnet har et omfang på 10 studiepoeng og inngår som obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen.  Faget Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen består av fem emner fordelt på syklus 1 og syklus 2, og utgjør 60 studiepoeng (syklus 1: PE101, PE102 og PE103; syklus 2: PE201og PE202). 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

(RLE-formuleringer i kursiv)

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme
• kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge
• har kunnskap om flerkulturell pedagogikk og det mangfoldige skolefellesskapets betydning for barns og unges læring og relasjoner 
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, sorg og krise, vold og overgrep og bekymringsverdig skolefravær
• har kunnskap om relevante styringsdokumenter knyttet til emnets temaer

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende menneskerettighetene og barnekonvensjonen som didaktisk ressurs i skolen
• kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt
• kan anvende faglig kunnskap for å forebygge, analysere og iverksette tiltak mot mobbing og ivareta et trygt og godt skolemiljø for alle elever 
• kan identifisere tegn på at barn og unge er i vanskelige livssituasjoner, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette nødvendige tiltak og etablere samarbeid med relevante faginstanser 

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan anvende kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner til å skape inkluderende og helsefremmende skolemiljø

Book

Den felleskulturelle skolen
Hauge, An-Magritt, Oslo, Universitetsforl, 135, cop. 2014, isbn:9788215023168,
Pensum er kun kap. 1, 2, 4 og 6

E-book

Sint utenpå, vondt inni.
Forandringsfabrikken, 31-45,

Book

Aktivitetsplikten i praksis
Gusfre, Kari Stamland, Oslo, Pedlex, 59 s., cop. 2018, isbn:978-82-8372-058-7; 978-82-8372-125-6,

Book

Religioner og livssyn i skolehverdagen
Sødal, Helje Kringlebotn, Hodne, Hans; Repstad, Pål; Tallaksen, Inger Margrethe, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 250, [2020], isbn:9788202673291,
(s. 13-159; + et utvalg på minst 60 s. fra resten av kap. 4 + kap. 5 (s. 267-293) + kap. 7 (s. 320-337 s.) (146+60+27+17=250 s.)

Book

Eg snakkar om det heile tida
Joof, Camara Lundestad, Ole Jan Borgund (1960-) (oversetter), Oslo, Samlaget, 87, 2018, isbn:978-82-521-9586-6,

Book Chapter

Tilrettelegging for trivsel. Mangfold i det norske klasserommet.
Goth, U. S., Jermstad, L. K. & Tokovska, M., Jermstad, Linnéa K ; Goth, Ursula-Georgine Småland, Tilrettelegging for trivsel. Mangfold i det norske klasserommet., Novus Forlag, 2020, 65-79,
View online

Book Chapter

Menneskerettighetene og skolen
Valen-Sendstad, Å., Geir Winje (1955-) (redaktør), Menneskerettighetene og skolen, [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 237 s., 2017, 55-80, isbn:9788202528027,

Book

Mobbing i barnehage og skole : nye perspektiver
Lund, Ingrid og Helgeland, A., Helgeland, Anne, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 26, [2020], isbn:9788202681760,
Pensum er kun kap. 1 (s. 14-30), kap. 11 (s. 114-117) og kap. 12 (s. 118-122) (17+4+5 = 26 s.)

Book Extract

Mobbeloven : opplæringslovens kapittel 9A og god praksis
Roland, Erling, Bergen, Fagbokforlaget, 163 sider, [2020], 37-48, isbn:9788245033427,

Book Chapter

AVSLUTNING: GODE STRATEGIER OG BLINDE FLEKKER I SKOLEMILJØARBEIDET
Eriksen, Ingunn Marie, Eriksen, Ingunn Marie, Lyng, Selma Therese, AVSLUTNING: GODE STRATEGIER OG BLINDE FLEKKER I SKOLEMILJØARBEIDET, Bergen, Fagbokforl, 10, 2018, 109-118, isbn:978-82-450-2191-2,
s. 109-118

Book Chapter

Når alarmklokkene bør ringe.
Schwartz, R., Carsten Bendixen (red.), Når alarmklokkene bør ringe., Trondheim, Akademika, 287 s., cop. 2013, 141-157, isbn:9788232102556,

Book Chapter

Traumeinformerte skoler og reguleringsbevisste lærere
Engstad, S. K., Kristin Emilie Willumsen Bjørndal (1968-) (redaktør/forfatter), Traumeinformerte skoler og reguleringsbevisste lærere, Oslo, Universitetsforlaget, 263 sider, [2020], 79-95, isbn:978-82-15-03450-8,

Article

Dødsfall i nær familie – hvordan skolen kan ivareta eleven
Dyregrov, A., Lytje, M. & Dyregrov, K., Bedre skole, 2, 2018,
View online

Book Extract

Seksuelle overgrep og vold : forebyggende undervisning i skolen
Raundalen, Magne, Schultz, Jon-Håkon, Oslo, Universitetsforlaget, 126 s., cop. 2016, 11-30, isbn:978-82-15-02630-5,

Book Chapter

Pedagogisk krisehåndtering
Jon-Håkon Schultz, Magne Raundalen og Thormod Idsøe, Pedagogisk krisehåndtering, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 341 sider, [2021], 307-332, isbn:9788202659332,

Book Extract

Ungdom, vold og overgrep : skolen som forebygger og hjelper
Øverlien, Carolina, Mildrid Solli (1950-) (oversetter), Oslo, Universitetsforl, 170 s., cop. 2015, 139-154, isbn:9788215023199,

Electronic Article

Tidlig intervensjon ved skolevegring
Ingul, J. M. & Havik, T., Bedre skole 2/2021,
View online

Legal Document

Verdenserklæringen om menneskerettigheter. FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR).
Forente Nasjoner, 1948,
View online

Legal Document

FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De Forente nasjoner 20. november 1989; Ratifisert av Norge 8. januar 1991 (Rev. oms. mars 2003 med tilleggsprotokollar). Barne- og familiedepartementet.
Forente Nasjoner, 1989,
View online

Legal Document

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringsloven) (LOV-1998-07-17-61)
Lovdata,
View online

Government Document

Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen- overordnet del av læreplanverket.
Regjeringen, 2017,
View online

Document

Lærerprofesjonens etiske plattform.
Utdanningsforbundet, 2012,
View online

• Gruppearbeid med muntlig framlegg
• Praksisoppgave
• Individuell akademisk tekst med utgangspunkt i en problemstilling fra RLE-modulen i faget
• Profesjonssamtaler

Nærmere opplysninger om obligatorisk undervisning, arbeidskrav og tidspunkt for gjennomføring, vil bli gitt i undervisningsplanen. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid.

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 103 er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold».

For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, er temaer knyttet til religion, livssyn og etikk integrert i emnet, jf Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, §3 (2016). 

Emnet har et omfang på 10 studiepoeng og inngår som obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen.  Faget Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen består av fem emner fordelt på syklus 1 og syklus 2, og utgjør 60 studiepoeng (syklus 1: PE101, PE102 og PE103; syklus 2: PE201og PE202). 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme
• kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge
• har kunnskap om flerkulturell pedagogikk og det mangfoldige skolefellesskapets betydning for barns læring og relasjoner 
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, barn i sorg og krise, vold og overgrep mot barn samt gjeldende lovverk og barns rettigheter 

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende menneskerettighetene som didaktisk ressurs i skolen
• kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt
• kan anvende faglig kunnskap for å forebygge, analysere og iverksette tiltak mot mobbing og ivareta et trygt og godt læringsmiljø for alle elever 
• kan identifisere tegn på vold og overgrep, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette nødvendige tiltak og etablere samarbeid med relevante faginstanser 

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan anvende kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner til å skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer for elevene

Book

Den felleskulturelle skolen
Hauge, An-Magritt, Oslo, Universitetsforl, 135, cop. 2014, isbn:9788215023168,
Pensum er kun kap. 1, 2, 4 og 6

E-book

Sint utenpå, vondt inni.
Forandringsfabrikken, 31-45,

Book

Aktivitetsplikten i praksis
Gusfre, Kari Stamland, Oslo, Pedlex, 59 s., cop. 2018, isbn:978-82-8372-058-7; 978-82-8372-125-6,
View online

Book

Religioner og livssyn i skolehverdagen
Sødal, Helje Kringlebotn, Hodne, Hans; Repstad, Pål; Tallaksen, Inger Margrethe, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 250, [2020], isbn:9788202673291,
(s. 13-159; + et utvalg på minst 60 s. fra resten av kap. 4 + kap. 5 (s. 267-293) + kap. 7 (s. 320-337 s.) (146+60+27+17=250 s.)

Book

Eg snakkar om det heile tida
Joof, Camara Lundestad, Ole Jan Borgund (1960-) (oversetter), Oslo, Samlaget, 87, 2018, isbn:978-82-521-9586-6,

Book Chapter

Tilrettelegging for trivsel. Mangfold i det norske klasserommet.
Goth, U. S., Jermstad, L. K. & Tokovska, M., Jermstad, Linnéa K ; Goth, Ursula-Georgine Småland, Tilrettelegging for trivsel. Mangfold i det norske klasserommet., Novus Forlag, 2020, 65-79,
View online

Book Chapter

Menneskerettighetene og skolen
Valen-Sendstad, Å., Geir Winje (1955-) (redaktør), Menneskerettighetene og skolen, [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 237 s., 2017, 55-80, isbn:9788202528027,
View online

Book Extract

Mobbeloven : opplæringslovens kapittel 9A og god praksis
Roland, Erling, Bergen, Fagbokforlaget, 163 sider, [2020], 37-48, isbn:9788245033427,

Book

Mobbing i barnehage og skole : nye perspektiver
Lund, Ingrid og Helgeland, A., Helgeland, Anne, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 26, [2020], isbn:9788202681760,
Pensum er kun kap. 1 (s. 14-30), kap. 11 (s. 114-117) og kap. 12 (s. 118-122) (17+4+5 = 26 s.)

Book Chapter

AVSLUTNING: GODE STRATEGIER OG BLINDE FLEKKER I SKOLEMILJØARBEIDET
Eriksen, Ingunn Marie, Eriksen, Ingunn Marie, Lyng, Selma Therese, AVSLUTNING: GODE STRATEGIER OG BLINDE FLEKKER I SKOLEMILJØARBEIDET, Bergen, Fagbokforl, 10, 2018, 109-118, isbn:978-82-450-2191-2,
s. 109-118

Book Chapter

Når alarmklokkene bør ringe.
Schwartz, R., Carsten Bendixen (red.), Når alarmklokkene bør ringe., Trondheim, Akademika, 287 s., cop. 2013, 141-157, isbn:9788232102556,

Book Chapter

Traumeinformerte skoler og reguleringsbevisste lærere
Engstad, S. K., Kristin Emilie Willumsen Bjørndal (1968-) (redaktør/forfatter), Traumeinformerte skoler og reguleringsbevisste lærere, Oslo, Universitetsforlaget, 263 sider, [2020], 79-95, isbn:978-82-15-03450-8,

Article

Dødsfall i nær familie – hvordan skolen kan ivareta eleven
Dyregrov, A., Lytje, M. & Dyregrov, K., Bedre skole, 2, 2018,
View online

Book Extract

Seksuelle overgrep og vold : forebyggende undervisning i skolen
Raundalen, Magne, Schultz, Jon-Håkon, Oslo, Universitetsforlaget, 126 s., cop. 2016, 11-30, isbn:978-82-15-02630-5,

Book Chapter

Pedagogisk krisehåndtering
Jon-Håkon Schultz, Magne Raundalen og Thormod Idsøe, Pedagogisk krisehåndtering, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 341 sider, [2021], 307-332, isbn:9788202659332,

Book Extract

Ungdom, vold og overgrep : skolen som forebygger og hjelper
Øverlien, Carolina, Mildrid Solli (1950-) (oversetter), Oslo, Universitetsforl, 170 s., cop. 2015, 139-154, isbn:9788215023199,

Article

Konspirasjonsteori i undervisningen
Dyrendal, A., Religion og livssyn, 3, 2018, 42-49,

Legal Document

Verdenserklæringen om menneskerettigheter. FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR).
Forente Nasjoner, 1948,
View online

Legal Document

FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De Forente nasjoner 20. november 1989; Ratifisert av Norge 8. januar 1991 (Rev. oms. mars 2003 med tilleggsprotokollar). Barne- og familiedepartementet.
Forente Nasjoner, 1989,
View online

Legal Document

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringsloven) (LOV-1998-07-17-61)
Lovdata,
View online

Government Document

Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen- overordnet del av læreplanverket.
Regjeringen, 2017,
View online

Document

Lærerprofesjonens etiske plattform.
Utdanningsforbundet, 2012,
View online

• Gruppearbeid med muntlig framlegg
• Praksisoppgave
• Individuell akademisk tekst med utgangspunkt i en problemstilling fra RLE-modulen i faget
• Profesjonssamtaler

Nærmere opplysninger om obligatorisk undervisning, arbeidskrav og tidspunkt for gjennomføring, vil bli gitt i undervisningsplanen. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Individuell tverrfaglig hjemmeeksamen på tre dager. Omfang: 2500 ord +/- 10 %. Eksamen teller 100 % av karakteren.

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid.

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 103 er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold».

For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, er temaer knyttet til religion, livssyn og etikk integrert i emnet, jf Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, §3 (2016). 

Emnet har et omfang på 10 studiepoeng og inngår som obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen.  Faget Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen består av fem emner fordelt på syklus 1 og syklus 2, og utgjør 60 studiepoeng (syklus 1: PE101, PE102 og PE103; syklus 2: PE201og PE202). 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme
• kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge
• har kunnskap om flerkulturell pedagogikk og det mangfoldige skolefellesskapets betydning for barns læring og relasjoner 
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, barn i sorg og krise, vold og overgrep mot barn samt gjeldende lovverk og barns rettigheter 

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende menneskerettighetene som didaktisk ressurs i skolen
• kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt
• kan anvende faglig kunnskap for å forebygge, analysere og iverksette tiltak mot mobbing og ivareta et trygt og godt læringsmiljø for alle elever 
• kan identifisere tegn på vold og overgrep, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette nødvendige tiltak og etablere samarbeid med relevante faginstanser 

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan anvende kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner til å skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer for elevene

Med forbehold om justeringer.

Bøker og bokkapitler

Forandringsfabrikken (2020). Sint utenpå, vondt inni. Forandringsfabrikken kunnskapssenter. (s. 31-45) (15 s.) – Legges ut i Canvas.

Hauge, A-M. (2014). Den felleskulturelle skolen. (3. utg.). Universitetsforlaget. (kap. 1, 2, 4 og 6) (135 s.)

Joof, C. L. (2018). Eg snakkar om det heile tida. Samlaget (87 s.)

Sødal, H. K., Hodne H., Repstad, P & Tallaksen, I. M. (2020). Religioner og livssyn i skolehverdagen (2. utg.). Cappelen Damm (s. 13-159; + et utvalg på minst 60 s. fra resten av kap. 4, kap. 5, s. 267-293; kap. 7, s. 320-337 s.) (146+60+27+17=250 s.)

Kompendium

*Dyregrov, A., Lytje, M. & Dyregrov, K. (2018). Dødsfall i nær familie – hvordan skolen kan ivareta eleven. Bedre skole 2/2018 (s. 14-19). (6 s.)

* Dyrendal, A. (2018) Konspirasjonsteori i undervisningen. Religion og livssyn (3), 42-49 (8 s.)

*Engstad, S. K. (2020). Traumeinformerte skoler og reguleringsbevisste lærere. I Bjørndal, K. & Bergan, V. (red). Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning. (s. 79-95) Universitetsforlaget. (17 s.)

*Eriksen, I.M. & Lyng, S.T. (2018). Elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. Fagbokforlaget. (s. 109-118) (10 s.)

*Goth, U. S., Jermstad, L. K. & Tokovska, M. (2020). Tilrettelegging for trivsel. Mangfold i det norske klasserommet. I L. K. Jermstad & U. S. Goth (red.), Fra barnehage til voksenliv. Utdanning, didaktikk og verdi. (s. 65-79) Novus forlag (15 s.)

*Lund, I. og Helgeland, A. (2020). Mobbing i barnehage og skole. Nye perspektiver. Cappelen Damm Akademisk., kap. 1 (s. 14-30), kap. 11 (s. 114-117) og kap. 12 (s. 118-123) (17+4+6 = 27 s.)

*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2011). Krisepedagogikk i ungdomsskolen. I: M. B. Postholm, E. Munthe, P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.), Elevmangfold i skolen 5-10 (s. 227–249). Høyskoleforlaget. (23 s.)

*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen. Universitetsforlaget. (s. 11-30) (20 s.).

*Roland, E. (2020). Mobbeloven. Fagbokforlaget. Kap. 6, s. 37-48 (12 s.)

*Schwartz, R. (2013). Når alarmklokkene bør ringe. I Bendixen, C. & Fischer, H. (red). Å lykkes som lærer. Betydning av psykologi- og elevkunnskap i skolen. (s. 141-157). Akademika forlag. (17 s.)

*Valen-Sendstad, Å. (2017). Menneskerettighetene og skolen. I G. Winje (red.) Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen. (s. 55-80) Cappelen Damm Akademisk (26 s.)

*Øverlien, C. (2015). Ungdom, vold og overgrep – skolen som forebygger og hjelper. Universitetsforlaget.(s. 139-154) (16 s.)

Studentene skal også ha kjennskap til

Forente nasjoner. (1948).Verdenserklæringen om menneskerettigheter. FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR). https://www.ohchr.org/EN/UDHR/Documents/UDHR_Translations/nrr.pdf

Forente nasjoner. (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De Forente nasjoner 20. november 1989; Ratifisert av Norge 8. januar 1991 (Rev. oms. mars 2003 med tilleggsprotokollar). Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barnekonvensjonen-kortversjon-norsk/id87582

Gusfre, K. S. (2018). Aktivitetsplikten i praksis. Pedlex (64 s.)

Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen- overordnet del av læreplanverket. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Meld. St. 28. (2015-2016). Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Utdanningsforbundet. (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. https://www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/profesjonsetikk/om-profesjonsetikk/larerprofesjonens-etiske-plattform/

ca. 700 sider

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

• Gruppearbeid med muntlig framlegg og med bruk av digitale verktøy.

Tema: Mobbing

• Praksisoppgave knyttet til skolens beredskapsplan og krisehåndtering i tilknytning til seksuelle overgrep.
• Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Samarbeid med KRLE-faget.
• Profesjonssamtaler

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikk skal i tillegg gjennomføre følgende arbeidskrav (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):

• Delta i introduksjonskurs i vitenskapsteori og metode
• Innen fastsatt frist levere utkast til problemstilling og justere denne i samarbeid med veileder
• Obligatorisk forhåndsgodkjenning av litteraturliste (ca 300 sider) til FoU-oppgaven
• Delta i forskningsseminar knyttet til masterfaget
• Obligatorisk veiledning ved hovedveileder og ev biveileder

Individuell tverrfaglig hjemmeeksamen på tre dager. Omfang: 2500 ord +/- 10 %. Eksamen teller 100 % av karakteren.

FoU-oppgave for studenter med profesjonspedagogikk som masterfag.

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid.

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1c er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen (5.-10. trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme
• kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge
• har inngående kunnskap om det mangfoldige skolefellesskapets betydning for elevenes læring og relasjonskompetanse
• har kunnskap om barn og unge i sorg og krise, overgrep mot barn og unge, og vanskelige livssituasjoner som de kan komme i

Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikk har følgende tillegg (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innenfor eget prosjektområde
• har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
• har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende menneskerettighetene som didaktisk ressurs i skolen
• kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt
• kan anvende forskningsbasert kunnskap til å forebygge, analysere og iverksette tiltak som skal motvirke mobbing

Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikk har følgende tillegg (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):

Studenten

• kan bruke relevante metoder i eit forskings- og utviklingsarbeid
• kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjoner av eget prosjekt
• kan vurdere sammehengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan følge forskingsetiske normer
• kan drøfte resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av spra¿klig, kulturelt og religiøst mangfold

Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikk har følgende tillegg (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
• kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
• kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftleg og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Med forbehold om justeringer. Ca. 700 sider.

Film

Grøttjord-Glenne, T. (2020, 6. mars). Alt det jeg er (Dokumentarfilm]. Norge: Sant og Usant (vil være tilgjengelig i en begrenset periode på e-læringsverktøyet)

E-læringsverktøy

Grøttjord-Glenne, T. (2020, 6. mars). Vold og seksuelle overgrep. Alt det jeg er. En digital kunnskapsreise for lærere og lærerstudenter om vold og seksuelle overgrep [e-læringsverktøy]. Norge: Sant og Usant (innloggingslenke vil bli tilsendt på epost)

Artikler (tilgengelig på nett)

Finne, J., Roland, E. & Svartdal, F. (2018). Relational rehabilitation: Reducing harmful effects of bullying. Nordic Studies in Education 38(4): 352-367. (15 s.)

Horton, P. (2018). Towards a critical educational perspective on school bullying. Nordic Studies in Education 38(4): 302-318. (16 s.)

Langmann, E. & Säfström, C. A. (2018). Varför tar våldet aldrig slut och vad kan vi göra åt det? Nordic Studies in Education 38(4): 337-351. DOI: https://doi.org/10.18261/1891-2018-04-04 (14 s.)

Søndergaard, D. M. & Hansen, H. R. (2018). Bullying, social exclusion anxiety and longing for belonging. Nordic Studies in Education 38(4): 319-336 (17 s.)

(samlet artikler 62 s.)

Bøker og bokkapitler

Joof, C. L. (2018). Eg snakkar om det heile tida. Oslo: Samlaget (87 s.)

Hauge, A-M. (2014). Den felleskulturelle skolen. (3. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 1-4, s. 13-169; kap. Kapittel 7-9, s. 234-299 (156+65=221 s.)

Roland, E. (2020). Mobbeloven. Bergen: Fagbokforlaget (s. 37-158) (121 s.)

Sødal, H. K., Hodne H., Repstad, P & Tallaksen, I. M. (2018). Religioner og livssyn i skolehverdagen. Oslo: Cappelen Damm (, s. 13-161; + et utvalg på minst 60 s. fra resten av kapittel 4, kap. 5, s. 270-297; kap. 7, s. 324-341 s.) (148+60+27+17=252 s.)

Kompendium

*Kooij, K. S. van der. (2014). Flerkulturell pedagogikk. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk – en grunnbok (s. 584-598). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 34) (15 sider)

*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2011). Krisepedagogikk i ungdomsskolen. I: M. B. Postholm, E. Munthe, P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.), Elevmangfold i skolen 5-10 (s. 227–249). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (22 sider)

*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 11–30).

*Valen-Sendstad, Å. (2017). Menneskerettighetene og skolen, s. 55–80 i G. Winje (red.) Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (25 s.)

Studentene skal også ha kjennskap til

Gusfre, K. S. (2018). Aktivitetsplikten i praksis. Oslo: Pedlex (64 s.)

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) (1998).

Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006).

Meld. St. 28. (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, hentes fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/

Lærerprofesjonens etiske plattform, hentes fra: https://www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/profesjonsetikk/om-profesjonsetikk/larerprofesjonens-etiske-plattform/

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

FoU-oppgave: Bestått / ikke bestått

• Gruppearbeid med muntlig framlegg og med bruk av digitale verktøy.

Tema: Mobbing

• Praksisoppgave knyttet til skolens beredskapsplan og krisehåndtering i tilknytning til seksuelle overgrep.
• Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Samarbeid med KRLE-faget.
• Profesjonssamtaler

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikk skal i tillegggjennomføre følgende arbeidskrav (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):

• Delta i introduksjonskurs i vitenskapsteori og metode
• Innen fastsatt frist levere utkast til problemstilling og justere denne i samarbeid med veileder
• Obligatorisk forhåndsgodkjenning av litteraturliste (ca 300 sider) til FoU-oppgaven
• Delta i forskningsseminar knyttet til masterfaget
• Obligatorisk veiledning ved hovedveileder og ev biveileder

Individuell tverrfaglig hjemmeeksamen på tre dager. Omfang: 2500 ord +/- 10 %. Eksamen teller 100 % av karakteren.

FoU-oppgave for studenter med profesjonspedagogikk som masterfag.

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme
• kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge
• har inngående kunnskap om det mangfoldige skolefellesskapets betydning for elevenes læring og relasjonskompetanse
• har kunnskap om barn og unge i sorg og krise, overgrep mot barn og unge, og vanskelige livssituasjoner som de kan komme i

Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikkhar følgende tillegg (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innenfor eget prosjektområde
• har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
• har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende menneskerettighetene som didaktisk ressurs i skolen
• kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt
• kan anvende forskningsbasert kunnskap til å forebygge, analysere og iverksette tiltak som skal motvirke mobbing

Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikkhar følgende tillegg (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):

Studenten

• kan bruke relevante metoder i eit forskings- og utviklingsarbeid
• kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjoner av eget prosjekt
• kan vurdere sammehengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan følge forskingsetiske normer
• kan drøfte resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av spra¿klig, kulturelt og religiøst mangfold

Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikkhar følgende tillegg (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
• kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
• kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftleg og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Ca. 700 sider.

Bøker og bokkapitler

Joof, C. L. (2018). Eg snakkar om det heile tida. Oslo: Samlaget (87 s.)

Hauge, A-M. (2014). Den felleskulturelle skolen. (3. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 1-4, s. 13-169; kap. Kapittel 7-9, s. 234-299 (156+65=221 s.)

Roland, E. (2018). Problemløsningsmodeller. Bergen: Fagbokforlaget (kapittel 1-5, s. 17-98; kapittel 11, s. 170-195 (81+25=106 s.)

Sødal, H. K., Hodne H., Repstad, P & Tallaksen, I. M. (2018). Religioner og livssyn i skolehverdagen. Oslo: Cappelen Damm (, s. 13-161; + et utvalg på minst 60 s. fra resten av kapittel 4, kap. 5, s. 270-297; kap. 7, s. 324-341 s.) (148+60+27+17=252 s.)

Kompendium

*Alberti-Espenes, J. (2010) Mobbing – på tide å handle annerledes. Bedre skole (nr. 2), s. 58 – 64. (6 sider)

*Kooij, K. S. van der. (2014). Flerkulturell pedagogikk. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk – en grunnbok (s. 584-598). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 34) (15 sider)

*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2011). Krisepedagogikk i ungdomsskolen. I: M. B. Postholm, E. Munthe, P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.), Elevmangfold i skolen 5-10 (s. 227–249). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (22 sider)

*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 11–30).

Valen-Sendstad, Å. (2017). Menneskerettighetene og skolen, s. 55–101 i G. Winje (red.) Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (46 s.)

Studentene skal også ha kjennskap til

Gusfre, K. S. (2018). Aktivitetsplikten i praksis. Oslo: Pedlex (64 s.)

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) (1998).

Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006).

Meld. St. 28. (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, hentes fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/

Lærerprofesjonens etiske plattform, hentes fra: https://www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/profesjonsetikk/om-profesjonsetikk/larerprofesjonens-etiske-plattform/

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

FoU-oppgave: Bestått / ikke bestått