Norsk 2, modul 2 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 2

Obligatoriske arbeidskrav:

• problemstilling og disposisjon til eksamensføredrag m/rettleiing
• eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
• levere liste over sjølvvalt pensum
• praksisoppgåve eller skriftleg didaktisk oppgåve
• Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som oppgitt i undervisningsplanen.

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesingar

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Individuell munnleg eksamen.

Munnleg eksamen er todelt. Den første delen held studenten førebudd føredrag (vekta 40%) med høve for oppfølgingsspørsmål og -samtale frå sensorane. Den andre delen er munnleg utspørring i heile emnet (vekta 60%).  

Modulen Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på litterær utvikling gjennom historia. Studentane skal arbeide med eit breitt utval litterære tekstar og utvide eigen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis, særleg på ungdomstrinnet, og andre fag.

Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 2» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om kva som kjenneteiknar eit variert tekstutval: munnlege, skriftlege og multimodale tekstar; skjønnlitterære tekstar og sakprosa i ulike sjangrar og medium; tekstar frå fortid og notid
• har brei kunnskap om litteraturhistorie og litteratur frå ulike tider - for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke relevant kunnskap om tekst og kontekst i analyse av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
• kan lese og analysere litterære tekstar i frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan leggje til rette for at elevar vert kjende med eit breitt tekstutval frå ulike kulturar og ulike tider med hovudvekt på norsk litteratur (norsk og samisk i omsetjing)
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utøve og utvikle litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar
• kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer
• kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag 
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer 
• kjenner til fagdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar 
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid på trinn 5-10 i samarbeid med andre

Obligatoriske arbeidskrav:

• problemstilling og disposisjon til eksamensføredrag m/rettleiing
• eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
• levere liste over sjølvvalt pensum
• praksisoppgåve eller skriftleg didaktisk oppgåve
• Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som oppgitt i undervisningsplanen.

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesingar

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Individuell munnleg eksamen.

Munnleg eksamen er todelt. Den første delen held studenten førebudd føredrag (vekta 40%) med høve for oppfølgingsspørsmål og -samtale frå sensorane. Den andre delen er munnleg utspørring i heile emnet (vekta 60%).  

Modulen Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på litterær utvikling gjennom historia. Studentane skal arbeide med eit breitt utval litterære tekstar og utvide eigen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis, særleg på ungdomstrinnet, og andre fag.

Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 2» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om kva som kjenneteiknar eit variert tekstutval: munnlege, skriftlege og multimodale tekstar; skjønnlitterære tekstar og sakprosa i ulike sjangrar og medium; tekstar frå fortid og notid
• har brei kunnskap om litteraturhistorie og litteratur frå ulike tider - for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke relevant kunnskap om tekst og kontekst i analyse av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
• kan lese og analysere litterære tekstar i frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan leggje til rette for at elevar vert kjende med eit breitt tekstutval frå ulike kulturar og ulike tider med hovudvekt på norsk litteratur (norsk og samisk i omsetjing)
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utøve og utvikle litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar
• kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer
• kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag 
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer 
• kjenner til fagdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar 
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid på trinn 5-10 i samarbeid med andre

Obligatoriske arbeidskrav:

• problemstilling og disposisjon til eksamensføredrag m/rettleiing
• eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
• levere liste over sjølvvalt pensum
• praksisoppgåve eller skriftleg didaktisk oppgåve
• Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som oppgitt i undervisningsplanen.

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesingar

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Individuell munnleg eksamen.

Munnleg eksamen er todelt. Den første delen held studenten førebudd føredrag (vekta 40%) med høve for oppfølgingsspørsmål og -samtale frå sensorane. Den andre delen er munnleg utspørring i heile emnet (vekta 60%).  

Modulen Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på litterær utvikling gjennom historia. Studentane skal arbeide med eit breitt utval litterære tekstar og utvide eigen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis, særleg på ungdomstrinnet, og andre fag.

Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 2» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om kva som kjenneteiknar eit variert tekstutval: munnlege, skriftlege og multimodale tekstar; skjønnlitterære tekstar og sakprosa i ulike sjangrar og medium; tekstar frå fortid og notid
• har brei kunnskap om litteraturhistorie og litteratur frå ulike tider - for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke relevant kunnskap om tekst og kontekst i analyse av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
• kan lese og analysere litterære tekstar i frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan leggje til rette for at elevar vert kjende med eit breitt tekstutval frå ulike kulturar og ulike tider med hovudvekt på norsk litteratur (norsk og samisk i omsetjing)
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utøve og utvikle litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar
• kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer
• kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag 
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer 
• kjenner til fagdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar 
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid på trinn 5-10 i samarbeid med andre

Book

Lucie
Amalie Skram, København, 1888 [2013],
View online

Book

Hedda Gabler
Henrik Ibsen, København, GYLDENDALSKE BOGHANDELS FORLAG (F. HEGEL & SØN), 1890,
View online

Book

Victoria
Knut Hamsun,

Book

Fuglane : roman
Vesaas, Tarjei, [Oslo], Gyldendal, 204 s., 1997, isbn:8205252319,
View online

Book

Ser du dette? : roman
Hansen, Sigrid Agnethe, Oslo, Samlaget, 140 sider, 2020, isbn:9788234001802,

Book

Det framande landet : langdikt
Carl Frode Tiller (1970-) (forfatter), Oslo, Aschehoug, 2022, isbn:9788203395543,

Book

Jeppe på bjerget ; Den stundesløse
Holberg, Ludvig, Jan E Byberg (red.), [Oslo], Landslaget for norskundervisning Gyldendal, 160 s., c1991, isbn:9788205192775; 8205192774,
View online

Book

Alice i eventyrland
Carroll, Lewis, Helen Oxenbury (1938-) (illustr./illustratør), Oslo, Omnipax, 206 s., 2003, isbn:8253025815; 8252547532,

Book Chapter

Voluspå
Ivar Mortensson-Egnund (1857-1934) (oversetter), Voluspå, Oslo, Samlaget, 416 s., 2018, 21-30, isbn:978-82-521-9704-4,
View online

Book

Soga om Gunnlaug Ormstunge
Hallvard Magerøy (1916-1994) (medarb.), Oslo, Samlaget, 47 s., 1969, isbn:9788252114669; 8252114660,

Book Chapter

Margit og Tarjei Risvollo
Sejersted, Jørgen Magnus, Eirik Vassenden (1971-), Margit og Tarjei Risvollo, Oslo, Spartacus, 386 s., cop. 2007, 27-34, isbn:9788243002470,

Book Chapter

Bendik og Årolilja
Ivar Havnevik (1941-) (red.), Bendik og Årolilja, [Oslo], Dagens bøker, 586 s., 1998, 79-83, isbn:8273504883,
View online

Book Chapter

Studenten tek ein gruelig hemn over Elena
Giovanni Boccaccio (1313-1375) (forfatter), Jon Rognlien (1960-) (redaktør), Studenten tek ein gruelig hemn over Elena, Oslo, Samlaget, 2020, 42-67, isbn:9788234003738,

Book Chapter

Kvitebjørn Kong Valemon
P. Chr. Asbjørnsen (1812-1885), Alf Rolfsen (1895-1979) (illustratør), Kvitebjørn Kong Valemon, Oslo, Gyldendal, 93, 1, 1993, 7-14, isbn:8205218471,
View online

Book Chapter

Skjønnheten og udyret
Jorunn Vandvik Johnsen (1939-) (redaktør/forfatter av forord/oversetter), Skjønnheten og udyret, Oslo, Asbjørnsenselskapet, nr. 11, 2018, 132-149, isbn:9788299795395,
View online

Book

Luren [elektronisk ressurs]
Hansen, Maurits, [Jar], Bokselskapno, 1 fil, 2012, isbn:9788283190496,
View online

Book Chapter

Faderen
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), Faderen, Oslo, Gyldendal, 298, 2000, 263-267, isbn:8205270945,

Website

Karen. I To Novelletter fra Danmark [elektronisk ressurs]
Kielland, Alexander L., [Jar], Bokselskapno, 1 fil, 2011, 0-0, isbn:9788283190793,
View online

Book Chapter

Kunsten å myrde
Cora Sandel (1880-1974) (forfatter), Janneken Øverland (1946-) (redaktør av samling), Kunsten å myrde, Oslo, Gyldendal, 2020, 56-61, isbn:9788205547919,
View online

Book

Øyet i treet : noveller
Liv Køltzow (1945-), Oslo, Aschehoug, 115, 1970,

Book Chapter

Hundene i Tessaloniki
Kjell Askildsen (1929-2021), Hundene i Tessaloniki, Oslo, Oktober, 105, 1996, 7-18, isbn:8257411728,

Book Chapter

Den tyske soldaten
Heivoll, Gaute, Den tyske soldaten, Oslo, Tiden, 247 s., 2015, 235-248, isbn:9788210054785,
View online

Book Chapter

Kjæreste
Bile, Amina, Srour, Sofia Nesrine; Herz, Nancy, Kjæreste, [Oslo], Gyldendal, 159 s., 2017, 63-71, isbn:978-82-05-50574-2,

Article

Funksjonshemming og identitet
Jan Grue, Samtiden, 01, 2014, 26-38,
View online

Article

H.K.H. Kronprins Haakons tale under gallamiddagen i anledning Kronprinsparets bryllup (2001)
H.k.h. Haakon Magnus,
View online

Website

Hedda Gabler og Thea Elvsted
Ragna Nielsen,
View online

Article

Helvetes tekopp! Om kommunikasjon, levd livd og litteratur
Solveig Østrem, Samtiden, 1, 2005, 95-103,

Book

Norsk litteraturhistorie
Andersen, Per Thomas, Oslo, Universitetsforl, 764 s., 2012, isbn:9788215017044,

Book Chapter

Kapittel 1-4
Kåre Kverndokken (1947-) (redaktør), Kapittel 1-4, Bergen; [Oslo], Fagbokforl; Landslaget for norskundervisning, 395 s., 2018, 17-88, isbn:9788245023824,
Hele boka er nyttig, både i praksis i studieløpet og etter endt utdanning.

Book

Temainnganger til norskfaget : ei verktøykasse for klasserommet
Sæther, Vibeke, Melvold, Anita, Bergen, Fagbokforlaget, 378 sider, [2020], isbn:9788245033847,
Kapittel 1: Hvorfor jobbe tematisk? (s. 15-37) og deler av Kapittel 3: Dybdelæring: muntlig kommunikasjon (s. 63-98)

Book

Litteraturteori
Claudi, Mads Breckan, Bergen, Fagbokforl, 281 s., 192, cop. 2013, isbn:9788245014303,

Article

I blindsonen? Om litteraturhistoriens hva, hvordan og hvorfor (ikke).
Claudi, M., Norsklæraren, 2, 43, 1-13,
View online

Article

Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk
Ingeborg Mjør, Jaerfaella, Universitetsforlaget, 20084-, Nordic journal of childLit aesthetics, 1, 3, 2012-12-19, 20084
View online

Article

I litteraturlaboratoriet. Didaktisk praksis for litterær kompetanse
Lars August Fodstad ; Maja Myhre Thomassen, Cappelen Damm Akademisk NOASP, 86-106, Nordic journal of literacy research, 1, 6, 2020-05-01, 86-106,
View online

Article

Kven drap Germaine?: Seksualitet og makt i «Kunsten å myrde» av Cora Sandel
Gujord, Heming H., 166-180, Tidsskrift for kjønnsforskning, 2, 44, 2020-06-23, 166-180,
View online

Article

Jeg har forstået den sådan, at den ikke skal forstås” – når 6.A. læser Franz Kafka
Martin Blok Johansen, University of Oslo, Acta didactica Norge, 1, 9, 2015-03-01,
View online

Article

Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget
Myren-Svelstad, Per Esben, University of Oslo Library, Acta Didactica Norden, 3, 14, 2020-10-05,
View online

Article

Kanontekster i norskundervisningen – fra skjult til dynamisk kanon
Grüters, Anna Ruth ; Myren-Svelstad, Per Esben, 2022,
View online

Article

Norsk kanon og kanondannelse historiske linjer, aktuelle konflikter og utfordringer.
Steinfeld, Torill., TijdSchrift voor Skandinavistiek, 30.1 (2009), 2009,
View online

Book Chapter

Kapittel 1: Jeg leser sakprosa, altså er jeg
Blikstad-Balas, Marte, Tønnesson, Johan L., Kapittel 1: Jeg leser sakprosa, altså er jeg, Oslo, Universitetsforlaget, 195 sider, [2020]; © 2020, 11-31, isbn:9788215036885,

Book Chapter

Kapittel 4: Om å lese på kryss og tvers: komparativ litteraturdidaktikk
Samoilow, T. K., Ann Sylvi Larsen (1963-) (redaktør/forfatter), Kapittel 4: Om å lese på kryss og tvers: komparativ litteraturdidaktikk, Oslo, Universitetsforl, 280 s., cop. 2018, 71-83, isbn:978-82-15-03095-1,

Book Chapter

Skolen og skriftkulturen
Madssen, K.-A., Skolen og skriftkulturen, Oslo, Universitetsforl, 749 s., B. 2, c1998, 160-167, isbn:8200127524,
View online

Book Chapter

Den tapte tradisjon.
Meldal, P., Den tapte tradisjon., Oslo, Universitetsforl, 770 s., B. 1, c1998, 94-107, isbn:8200127516,
View online

Book Chapter

Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå 1800-tallets læsebog til dagens læremidler.
Oxfeldt, E., Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie (prosjekt), Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå 1800-tallets læsebog til dagens læremidler., Oslo, Novus, 210 s., 1, 2008, 104-122, isbn:9788270994922,

Article

Litteratur og læring - om faglighet for framtiden.
Skaftun, A., Karlsen, O. og Syversen, E. M., Norsklæraren, 4, 39, 15-20,

Book Chapter

Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv
Skjelbred, D., Astrid Elisabeth Kleiveland (1972-) (red./redaktør/forfatter av forord), Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv, Bergen, Fagbokforl, 437 s., nr. 180, cop. 2010, 55-63, isbn:9788245009217,

Book Chapter

Børnebogen i verdenslitteraturen
Stybe, V., Sven Møller Kristensen (1909-), Børnebogen i verdenslitteraturen, København, Gyldendal, 314 s., 1974, 209-242, isbn:8700117617,

Book Chapter

Kapittel 7: Sjangerutvikling i nyere tid
Aamotsbakken, Bente, Susanne V Knudsen (1951-), Kapittel 7: Sjangerutvikling i nyere tid, Oslo, Gyldendal akademisk, 167 s., 2008, 105-136, isbn:9788205380615,

Book Chapter

Kapittel 3: Hedda - "et uhyggelig fantasifoster"
Eivind Tjønneland, Eivind Tjønneland (1956-) (forfatter), Kapittel 3: Hedda - "et uhyggelig fantasifoster", Oslo, Vidarforlaget, 2022, 65-93, isbn:9788256024056,

Book Chapter

Kanonlitteraturen og LK20
Claudi, M. B., Steinfeld, Torill, Claudi, Mads Breckan; Aamotsbakken, Bente, Kanonlitteraturen og LK20, Bergen, Fagbokforlaget, 231 sider, 2022, 209-235, isbn:9788245040111,

Book

Norsk barnelitteraturhistorie
Birkeland, Tone, Risa, Gunvor; Vold, Karin Beate, Oslo, Samlaget, 664 s., 2018, isbn:978-82-521-8857-8,

Obligatoriske arbeidskrav:

• problemstilling og disposisjon til eksamensføredrag m/rettleiing
• eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
• levere liste over sjølvvalt pensum
• praksisoppgåve eller skriftleg didaktisk oppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesingar

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Individuell munnleg eksamen.

Munnleg eksamen er todelt. Den første delen held studenten førebudd føredrag (vekta 40%) med høve for oppfølgingsspørsmål og -samtale frå sensorane. Den andre delen er munnleg utspørring i heile emnet (vekta 60%).  

Modulen Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på litterær utvikling gjennom historia. Studentane skal arbeide med eit breitt utval litterære tekstar og utvide eigen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis, særleg på ungdomstrinnet, og andre fag.

Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 2» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om kva som kjenneteiknar eit variert tekstutval: munnlege, skriftlege og multimodale tekstar; skjønnlitterære tekstar og sakprosa i ulike sjangrar og medium; tekstar frå fortid og notid
• har brei kunnskap om litteraturhistorie og litteratur frå ulike tider - for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke relevant kunnskap om tekst og kontekst i analyse av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
• kan lese og analysere litterære tekstar i frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan leggje til rette for at elevar vert kjende med eit breitt tekstutval frå ulike kulturar og ulike tider med hovudvekt på norsk litteratur (norsk og samisk i omsetjing)
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utøve og utvikle litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar
• kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer
• kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag 
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer 
• kjenner til fagdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar 
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid på trinn 5-10 i samarbeid med andre

Book

Lappjævel!
Nedrejord, Kathrine, Oslo, Aschehoug, 198 sider, [2020], isbn:9788203268021,

Book

Trollkrittet ; Jon og Sofus
Hopp, Zinken, Malvin Neset (1921-) (illustratør), Bergen, Eide, 257 s., cop. 1995, isbn:8251404967,
View online

Book

Lucie
Amalie Skram, København, 1888 [2013],
View online

Book

En folkefiende
Henrik Ibsen, København, GYLDENDALSKE BOGHANDELS FORLAG, 1882,
View online

Book

Hedda Gabler
Henrik Ibsen, København, GYLDENDALSKE BOGHANDELS FORLAG (F. HEGEL & SØN), 1890,
View online

Book

Synnøve Solbakken
Bjørnstjerne Bjørnson, 1857,
View online

Book

Victoria
Knut Hamsun,
View online

Book Chapter

Kjæreste
Bile, Amina, Srour, Sofia Nesrine; Herz, Nancy, Kjæreste, [Oslo], Gyldendal, 159 s., 2017, 63-71, isbn:978-82-05-50574-2,
View online

Article

Funksjonshemming og identitet
Jan Grue, Samtiden, 01, 2014, 26-38,
View online

Book Chapter

Utdrag fra Fjerde bok
Rousseau, Jean-Jacques, Kirsten Marianne Bessesen (1967-) (forfatter av forord/oversetter), Utdrag fra Fjerde bok, [Oslo], Vidarforl, 663 s., 2010, 251-273, isbn:9788279900382,
View online

Article

H.K.H. Kronprins Haakons tale under gallamiddagen i anledning Kronprinsparets bryllup (2001)
H.k.h. Haakon Magnus,
View online

Website

Hedda Gabler og Thea Elvsted
Ragna Nielsen,
View online

Article

Helvetes tekopp! Om kommunikasjon, levd livd og litteratur
Solveig Østrem, Samtiden, 1, 2005, 95-103,

Book

Norsk litteraturhistorie
Andersen, Per Thomas, Oslo, Universitetsforl, 764 s., 2012, isbn:9788215017044,
View online

Book Chapter

Kapittel 1-4
Kåre Kverndokken (1947-) (redaktør), Kapittel 1-4, Bergen; [Oslo], Fagbokforl; Landslaget for norskundervisning, 395 s., 2018, 17-88, isbn:9788245023824,
Hele boka er nyttig, både i praksis i studieløpet og etter endt utdanning.

Book

Temainnganger til norskfaget : ei verktøykasse for klasserommet
Sæther, Vibeke, Melvold, Anita, Bergen, Fagbokforlaget, 378 sider, [2020], isbn:9788245033847,
Kapittel 1: Hvorfor jobbe tematisk? (s. 15-37) og deler av Kapittel 3: Dybdelæring: muntlig kommunikasjon (s. 63-98)

Article

I blindsonen? Om litteraturhistoriens hva, hvordan og hvorfor (ikke).
Claudi, M., Norsklæraren, 2, 43, 1-13,
View online

Article

Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk
Ingeborg Mjør, Jaerfaella, Universitetsforlaget, 20084-, Nordic journal of childLit aesthetics, 1, 3, 2012-12-19, 20084
View online

Book Chapter

Kapittel 1: Jeg leser sakprosa, altså er jeg
Blikstad-Balas, Marte, Tønnesson, Johan L., Kapittel 1: Jeg leser sakprosa, altså er jeg, Oslo, Universitetsforlaget, 195 sider, [2020]; © 2020, 11-31, isbn:9788215036885,

Book Chapter

Kapittel 4: Om å lese på kryss og tvers: komparativ litteraturdidaktikk
Samoilow, T. K., Ann Sylvi Larsen (1963-) (redaktør/forfatter), Kapittel 4: Om å lese på kryss og tvers: komparativ litteraturdidaktikk, Oslo, Universitetsforl, 280 s., cop. 2018, 71-83, isbn:978-82-15-03095-1,
View online

Book Chapter

Skolen og skriftkulturen
Madssen, K.-A., Skolen og skriftkulturen, Oslo, Universitetsforl, 749 s., B. 2, c1998, 160-167, isbn:8200127524,
View online

Book Chapter

Den tapte tradisjon.
Meldal, P., Den tapte tradisjon., Oslo, Universitetsforl, 770 s., B. 1, c1998, 94-107, isbn:8200127516,
View online

Book Chapter

Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå 1800-tallets læsebog til dagens læremidler.
Oxfeldt, E., Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie (prosjekt), Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå 1800-tallets læsebog til dagens læremidler., Oslo, Novus, 210 s., 1, 2008, 104-122, isbn:9788270994922,
View online

Article

Litteratur og læring - om faglighet for framtiden.
Skaftun, A., Karlsen, O. og Syversen, E. M., Norsklæraren, 4, 39, 15-20,

Book Chapter

Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv
Skjelbred, D., Astrid Elisabeth Kleiveland (1972-) (red./redaktør/forfatter av forord), Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv, Bergen, Fagbokforl, 437 s., nr. 180, cop. 2010, 55-63, isbn:9788245009217,
View online

Book Chapter

Børnebogen i verdenslitteraturen
Stybe, V., Sven Møller Kristensen (1909-), Børnebogen i verdenslitteraturen, København, Gyldendal, 314 s., 1974, 209-242, isbn:8700117617,

Book Chapter

Kapittel 7: Sjangerutvikling i nyere tid
Aamotsbakken, Bente, Susanne V Knudsen (1951-), Kapittel 7: Sjangerutvikling i nyere tid, Oslo, Gyldendal akademisk, 167 s., 2008, 105-136, isbn:9788205380615,
View online

Book Chapter

Kapittel 3: Hedda - "et uhyggelig fantasifoster"
Eivind Tjønneland, Eivind Tjønneland (1956-) (forfatter), Kapittel 3: Hedda - "et uhyggelig fantasifoster", Oslo, Vidarforlaget, 2022, 65-93, isbn:9788256024056,
View online

Book

Litteraturteori
Claudi, Mads Breckan, Bergen, Fagbokforl, 281 s., 192, cop. 2013, isbn:9788245014303,
View online

Book

101 litteraturdidaktiske grep : om å arbeide med skjønnlitteratur og sakprosa
Kåre Kverndokken (1947-) (redaktør), Bergen; [Oslo], Fagbokforl; Landslaget for norskundervisning, 395 s., 2018, isbn:9788245023824,

Book

Norsk barnelitteraturhistorie
Birkeland, Tone, Risa, Gunvor; Vold, Karin Beate, Oslo, Samlaget, 664 s., 2018, isbn:978-82-521-8857-8,
View online

Obligatoriske arbeidskrav:

• problemstilling og disposisjon til eksamensføredrag m/rettleiing
• eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
• levere liste over sjølvvalt pensum
• praksisoppgåve eller skriftleg didaktisk oppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesingar

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Individuell munnleg eksamen.

Munnleg eksamen er todelt. Den første delen held studenten førebudd føredrag (vekta 40%) med høve for oppfølgingsspørsmål og -samtale frå sensorane. Den andre delen er munnleg utspørring i heile emnet (vekta 60%).  

Modulen Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på litterær utvikling gjennom historia. Studentane skal arbeide med eit breitt utval litterære tekstar og utvide eigen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis, særleg på ungdomstrinnet, og andre fag.

Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 2» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om kva som kjenneteiknar eit variert tekstutval: munnlege, skriftlege og multimodale tekstar; skjønnlitterære tekstar og sakprosa i ulike sjangrar og medium; tekstar frå fortid og notid
• har brei kunnskap om litteraturhistorie og litteratur frå ulike tider - for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk

Ferdigheiter

Studenten

• kan vurdere relevant kunnskap om språk, tekstar og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og som grunnlag for tilpassa, læringsfremmande respons
• kan lese og analysere litterære tekstar i frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan leggje til rette for at elevar vert kjende med eit breitt tekstutval frå ulike kulturar og ulike tider med hovudvekt på norsk litteratur (norsk og samisk i omsetjing)
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utøve og utvikle litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar
• kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer
• kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i grunnskolefagets historie og i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere fagleg utviklingsarbeid i møte med framtidas skule
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kjenner til norskfagleg forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillingar
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og aktuell vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. Relevante sider oppgis i forkant av hver undervisningsøkt (ca. 220 sider) 

Blikstad-Balas, M. og Tønnesson, J. L. (2020). Inn i sakens prosa (s. 11-31). Universitetsforlaget (21 sider) 

Claudi, M. B. (2019). I blindsonen? Om litteraturhistoriens hva, hvordan og hvorfor (ikke). Norsklæreren, 43(2). Fagbokforlaget (LNU)(13 sider)  

Hagen, E. B. (2015). Hvordan lese Ibsen? Samtalen om hans dramatikk 1879-2015 (s. 78-101). Universitetsforlaget (24 sider) 

Kjældgaard, L. H. (2013). Litteratur: introduktion til teori og analyse (2. udg.) (s. 431-446). Aarhus Universitetsforlag (16 sider) 

Kverndokken, K. (red.) (2020). 101 litteraturdidaktiske grep: om å arbeide med skjønnlitteratur og sakprosa, kap. 1-4 (s. 17-88). Fagbokforlaget (71 sider) 

Larsen, A. S. (2018). Om å lese på kryss og tvers: komparativ litteraturdidaktikk. I I. Sørensen, B. Wicklund og A. S. Larsen (Red.), Norsk 5-10. Litteraturboka (s. 71-83). Universitetsforlaget (13 sider) 

Madssen, K.-A. (1998). Skolen og skriftkulturen. I E. B. Johnsen og T. B. Eriksen, Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Bind II: 1920-1995 (s. 160-167). Universitetsforlaget (7 sider) 

Meldal, P. (1998). Den tapte tradisjon. I E. B. Johnsen og T. B. Eriksen, Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Bind I: 1750-1920 (s. 94-107). Universitetsforlaget (13 sider) 

Mjør, I. (2012). Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk. I Barnelitterært forskningstidsskrift, 3(2012), 1-12 (12 sider) 

Oxfeldt, E. (2008). Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå 1800-tallets læsebog til dagens læremidler. I D. Skjelbred og B. Aamotsbakken (Red.), Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie (s. 104-122). Novus (18 sider) 

Skaftun, A., Karlsen, O. og Syversen, E. M. (2015). Litteratur og læring - om faglighet for framtiden. I Norsklæraren,39(4), 15-20 (6 sider) 

Skjelbred, D. (2010). Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv. I Kalleberg, K. og Kleiveland, A. E. (Red.), Sakprosa i skolen (s. 55-63). Fagbokforlaget (LNU) (9 sider) 

Stybe, V. (1974). Børnebogen i verdenslitteraturen. I S. M. Kristensen og P. Ramløv (Red.), Børne- og ungdomsbøger. Problemer og analyser (s. 209-242). Gyldendal (24 sider) 

Sæter, V. og Melvold, A. (2020). Temainnganger til norskfaget – ei verktøykasse for klasserommet (s. 15-62). Fagbokforlaget (48 sider) 

Aamotsbakken, B. og Knudsen, S. (2008). Sjangrer i gjenbruk (s. 105-136). Gyldendal Akademisk (32 sider) 

Referanselitteratur:

Claudi, M. B. (2013). Litteraturteori. Fagbokforlaget (LNU) 

Kverndokken, K. (Red.) (2020). 101 litteraturdidaktiske grep: om å arbeide med skjønnlitteratur og sakprosa (s. 105-386).Fagbokforlaget

Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K. B. (2018). Norsk barnelitteraturhistorie. Samlaget 

Studentane vel om lag 150 sider fordjuping etter avtale med emneansvarleg.

Primærtekstar:

Eit utval av før-reformasjonslitteratur, inkludert norrøn litteratur (inntil 100 sider)

Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk

2 drama

5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)

9 kortprosatekstar (inkluderer eventyr)

6 sakprosatekstar

Obligatoriske arbeidskrav:

• problemstilling og disposisjon til eksamensføredrag m/rettleiing
• eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
• levere liste over sjølvvalt pensum
• praksisoppgåve eller skriftleg didaktisk oppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesingar

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Individuell munnleg eksamen.

Munnleg eksamen er todelt. Den første delen held studenten førebudd føredrag (vekta 40%) med høve for oppfølgingsspørsmål og -samtale frå sensorane. Den andre delen er munnleg utspørring i heile emnet (vekta 60%).  

Modulen Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på litterær utvikling gjennom historia. Studentane skal arbeide med eit breitt utval litterære tekstar og utvide eigen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis, særleg på ungdomstrinnet, og andre fag.

Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg.

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Emnet Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på historiske perspektiv i litteraturstudiet og på litteraturdidaktikk. Litteraturundervisning og litteraturarbeid på ungdomstrinnet vil stå særleg i fokus.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 2» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om kva som kjenneteiknar eit variert tekstutval: munnlege, skriftlege og multimodale tekstar; skjønnlitterære tekstar og sakprosa i ulike sjangrar og medium; tekstar frå fortid og notid
• har brei kunnskap om litteraturhistorie og litteratur frå ulike tider - for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk

Ferdigheiter

Studenten

• kan vurdere relevant kunnskap om språk, tekstar og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og som grunnlag for tilpassa, læringsfremmande respons
• kan lese og analysere litterære tekstar i frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan leggje til rette for at elevar vert kjende med eit breitt tekstutval frå ulike kulturar og ulike tider med hovudvekt på norsk litteratur (norsk og samisk i omsetjing)
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utøve og utvikle litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar
• kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer
• kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i grunnskolefagets historie og i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere fagleg utviklingsarbeid i møte med framtidas skule
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kjenner til norskfagleg forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillingar
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og aktuell vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

Det kan bli endringar i litteraturen.

• Andreassen, T. (1998). Profesjonalisering av norske forfattere frå Welhaven til Fløgstad. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie II. Oslo: Universitetsforlaget (s. 394-403) (9 s.)
• Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K. B. (2018). Norsk barnelitteraturhistorie. (s. 519-604). Oslo: Samlaget (85 s.)
• Gregory, M. (2005). Ethical Criticism: What It Is and Why It Matters. I George, S. K. (red.). Ehtics, Literature & Theory. An Introductory Reader. Oxford: Rowman & Littlefield Publishers  (s. 37-61) (24 s.)
• Fjørtoft, H. (2013). Nærlesing på ungdomstrinnet. I Norsklæraren nr. 4 (5 s.)
• Hagen, E. B. (2015). Hvordan lese Ibsen? Samtalen om hans dramatikk 1879-2015. Oslo: Universitetsforlaget (s. 78-101) (24 s.)
• Kaspersen. P. (2012). Litteratudidaktiske dilemmaer og løsninger: En undersøgelse af litteraturdidaktikkens aktuelle status i Norden. I Ongstad, S. (red.), Nordisk morsmålsdidaktikk. Forsking, felt og fag. Oslo: Novus (s. 47-75) (24 s.)
• Madssen, K.-A. (1998). Skolen og skriftkulturen. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie II. Oslo: Universitetsforlaget (s. 160-167) (7 s.)
• Meldal, P. (1998). Den tapte tradisjon. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie I. Oslo: Universitetsforlaget (s. 94-107) (13 s)
• Mjør, I. (2012). «Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk.» I: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics Vol 3, 2012 (12s)
• Oxfeldt, E. (2008). Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå 1800-tallets læsebog til dagens læremidler. I Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red.). Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie. Oslo: Novus (s. 104-122) (18 s.)
• Ridderstrøm, H. (2008). Litteraturhistoriske tekstpraksiser. Kristiansand: Høyskoleforlaget (223 s.)
• Ridderstrøm, H. (2015). Den litterære fortidskontrakten. Om å lese og formidle klassikere. I Ridderstrøm, H., og Vold, T., Litteratur- og kulturformidling. Nye analyser og perspektiver. Oslo: Pax (s. 236-260) (25 s.)
• Risa, G. (1998). Barnelitteratur - i fedrelandets teneste. I: . I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie I. Oslo: Universitetsforlaget (s. 610-620) (10 s.)
• Skaftun, A., Karlsen, O. og Syversen, E. M. (2015). Litteratur og læring - om faglighet for framtiden. I Norsklæraren nr. 4 (s. 15-20) (6 s.)
• Skjelbred, D. (2010). Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv. I Kalleberg, K. og Kleiveland, A. E. (red.), Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 55-63) (9 s.)
• Stybe, V. (1974). «Børnebogen i verdenslitteraturen.» I: Sven Møller Kristensen og Preben Ramløv (red.) Børne- og ungdomsbøger. Problemer og analyser. København: Gyldendal s. 209-242 (24s)
• Aamotsbakken, B. og Knudsen, S. (2008). Sjangrer i gjenbruk. Oslo: Gyldendal Akademisk (s. 105-136) (32 s.)

Studentane vel om lag 150 s. fordjuping etter avtale med emneansvarleg.

Referanselitteratur:

• Andersen, P. T. (2015). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget
• Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget
• Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Oslo: Cappelen

Primærtekstar:

Eit utval av før-reformasjonslitteratur, inkludert norrøn litteratur (inntil 100 sider)

Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert

2 drama

5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)

9 kortprosatekstar (inkluderer eventyr)

6 sakprosatekstar

Obligatoriske arbeidskrav:

• problemstilling og disposisjon til eksamensføredrag m/rettleiing
• eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
• levere liste over sjølvvalt pensum
• praksisoppgåve eller skriftleg didaktisk oppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesingar

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Individuell munnleg eksamen.

Munnleg eksamen er todelt. Den første delen held studenten førebudd føredrag (vekta 40%) med høve for oppfølgingsspørsmål og -samtale frå sensorane. Den andre delen er munnleg utspørring i heile emnet (vekta 60%).  

Modulen Litteratur og litteraturdidaktikk 2 vil fokusere særleg på litterær utvikling gjennom historia. Studentane skal arbeide med eit breitt utval litterære tekstar og utvide eigen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis, særleg på ungdomstrinnet, og andre fag.

Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der det er naturleg.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 2» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om kva som kjenneteiknar eit variert tekstutval: munnlege, skriftlege og multimodale tekstar; skjønnlitterære tekstar og sakprosa i ulike sjangrar og medium; tekstar frå fortid og notid
• har brei kunnskap om litteraturhistorie og litteratur frå ulike tider - for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk

Ferdigheiter

Studenten

• kan vurdere relevant kunnskap om språk, tekstar og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og som grunnlag for tilpassa, læringsfremmande respons
• kan lese og analysere litterære tekstar i frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan leggje til rette for at elevar vert kjende med eit breitt tekstutval frå ulike kulturar og ulike tider med hovudvekt på norsk litteratur (norsk og samisk i omsetjing)
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utøve og utvikle litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar
• kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer
• kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i grunnskolefagets historie og i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere fagleg utviklingsarbeid i møte med framtidas skule
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kjenner til norskfagleg forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillingar
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og aktuell vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

• Andreassen, T. (1998). Profesjonalisering av norske forfattere frå Welhaven til Fløgstad. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie II. Oslo: Universitetsforlaget (s. 394-403) (9 s.)
• Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K. B. (2018). Norsk barnelitteraturhistorie. (s. 519-604). Oslo: Samlaget (85 s.)
• Gregory, M. (2005). Ethical Criticism: What It Is and Why It Matters. I George, S. K. (red.). Ehtics, Literature & Theory. An Introductory Reader. Oxford: Rowman & Littlefield Publishers  (s. 37-61) (24 s.)
• Fjørtoft, H. (2013). Nærlesing på ungdomstrinnet. I Norsklæraren nr. 4 (5 s.)
• Hagen, E. B. (2015). Hvordan lese Ibsen? Samtalen om hans dramatikk 1879-2015. Oslo: Universitetsforlaget (s. 78-101) (24 s.)
• Kaspersen. P. (2012). Litteratudidaktiske dilemmaer og løsninger: En undersøgelse af litteraturdidaktikkens aktuelle status i Norden. I Ongstad, S. (red.), Nordisk morsmålsdidaktikk. Forsking, felt og fag. Oslo: Novus (s. 47-75) (24 s.)
• Madssen, K.-A. (1998). Skolen og skriftkulturen. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie II. Oslo: Universitetsforlaget (s. 160-167) (7 s.)
• Meldal, P. (1998). Den tapte tradisjon. I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie I. Oslo: Universitetsforlaget (s. 94-107) (13 s)
• Mjør, I. (2012). «Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk.» I: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics Vol 3, 2012 (12s)
• Oxfeldt, E. (2008). Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå 1800-tallets læsebog til dagens læremidler. I Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red.). Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie. Oslo: Novus (s. 104-122) (18 s.)
• Ridderstrøm, H. (2008). Litteraturhistoriske tekstpraksiser. Kristiansand: Høyskoleforlaget (223 s.)
• Ridderstrøm, H. (2015). Den litterære fortidskontrakten. Om å lese og formidle klassikere. I Ridderstrøm, H., og Vold, T., Litteratur- og kulturformidling. Nye analyser og perspektiver. Oslo: Pax (s. 236-260) (25 s.)
• Risa, G. (1998). Barnelitteratur - i fedrelandets teneste. I: . I Johnsen, E. B. og Eriksen, T. B. Norsk sakprosahistorie I. Oslo: Universitetsforlaget (s. 610-620) (10 s.)
• Skaftun, A., Karlsen, O. og Syversen, E. M. (2015). Litteratur og læring - om faglighet for framtiden. I Norsklæraren nr. 4 (s. 15-20) (6 s.)
• Skjelbred, D. (2010). Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv. I Kalleberg, K. og Kleiveland, A. E. (red.), Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 55-63) (9 s.)
• Stybe, V. (1974). «Børnebogen i verdenslitteraturen.» I: Sven Møller Kristensen og Preben Ramløv (red.) Børne- og ungdomsbøger. Problemer og analyser. København: Gyldendal s. 209-242 (24s)
• Aamotsbakken, B. og Knudsen, S. (2008). Sjangrer i gjenbruk. Oslo: Gyldendal Akademisk (s. 105-136) (32 s.)

Studentane vel om lag 150 s. fordjuping etter avtale med emneansvarleg.

Referanselitteratur:

• Andersen, P. T. (2015). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget
• Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget
• Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Oslo: Cappelen

Primærtekstar:

Eit utval av før-reformasjonslitteratur, inkludert norrøn litteratur (inntil 100 sider)

Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert

2 drama

5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)

9 kortprosatekstar (inkluderer eventyr)

6 sakprosatekstar