Norsk 1, modul 1 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 1

Obligatoriske arbeidskrav:

• Fagtekst med rettleiing 
• Tre korttekstar etter nærare spesifikasjon i undervisningsplanen 
• Tverrfagleg praksisoppgåve
• Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som oppgitt i undervisningsplanen

Alle skriftlege arbeidskrav skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart. Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesing

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar/kollokvie

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
• har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
• meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
• kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

Obligatoriske arbeidskrav:

• Fagtekst med rettleiing 
• Tre korttekstar etter nærare spesifikasjon i undervisningsplanen 
• Tverrfagleg praksisoppgåve
• Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som oppgitt i undervisningsplanen

Alle skriftlege arbeidskrav skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart. Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesing

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
• har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
• meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
• kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

Article

Lyrikläsning som didaktisk praktik
Andersson, Pär-Yngve, 66-76, Norsk pedagogisk tidskrift, 1, 103, 2019-02-28, 66-76,
View online

Book

Barnelitteratur : sjangrar og teksttypar
Birkeland, Tone, Mjør, Ingeborg; Teigland, Anne-Stefi, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 145, 2018, isbn:978-82-02-59447-3,
s. 13-207. Boka må kjøpast/lånast.

Book Chapter

What do students need to learn?
Blau, Sheridan D, What do students need to learn?, Heinemann, 2003, 203-217, isbn:0867095407,
View online

Book

Litterær analyse og undervisning
Drangeid, Magne, Oslo, Gyldendal akademisk, 104 s., 2014, isbn:9788205461956,
s. 16-120. Resten av boka er tilrådd. Boka må kjøpast/lånast.

Book Chapter

Litterær lesing som multimodal sansesimulering
Drangeid, Magne, Magne Rogne (1971-) (redaktør/forfatter av forord/forfatter), Landslaget for norskundervisning (forlag/utgiver), Litterær lesing som multimodal sansesimulering, Bergen; [Oslo], Fagbokforl; Landslaget for norskundervisning, 249 s., 2018, 55-70, isbn:978-82-450-2288-9,

Article

Dikt som opning mot «meir-enn-mennesket: Olav H. Hauges dikting og eleven si omverd
Drangeid, Magne, Universitetsforlaget, 257-267, Norsk pedagogisk tidskrift, 3, 104, 2020-10-26, 257-267,
View online

Journal

Litterær eller lærarfagleg analyse? Om skilnader og nytteverdi i litteraturdidaktisk arbeid
Frøjd, Ylva; Sandberg, Kristian Lødemel, Norsklæraren, 4, 2023,
View online

Article

Hva er greia med å engasjere barn og unge?: En undersøkelse av hvordan voksne bokmeldere og formidlere vurderer oppfordringer til handling i sakprosa for barn om miljø- og klimaspørsmål
Goga, Nina, 1-12, Nordic journal of childLit aesthetics, 1, 12, 2021-12-23, 1-12,
View online

Article

Landskap og bannskap i Maria Parrs forfatterskap
Goga, Nina, Jaerfaella, Routledge, Nordic journal of childLit aesthetics, 1, 2, 2011-02-07,
View online

Book

Å studere litteratur
Hamm, Christine, Bergen, Fagbokforlaget, 91, 2023, isbn:978-82-450-3769-2,
s. 13-104. Resten av boka er tilrådd. Boka må kjøpast/lånast.

Book Chapter

Undersøgende litteraturundervisning
Hansen, Thomas Illum og Stig Toke Gissel, Undersøgende litteraturundervisning, 39-55, isbn:9788750055389,

Book Chapter

Utdrag frå kapittelet Hva er egentlig leselyst
Hennig, Åsmund, Utdrag frå kapittelet Hva er egentlig leselyst, Oslo, Gyldendal, 175 sider, 2019, 32-51, isbn:978-82-05-51912-1,

Book Chapter

Hvorfor leser barn og unge litteratur; Hvordan leser barn og unge litteratur
Hennig, Åsmund, Hvorfor leser barn og unge litteratur; Hvordan leser barn og unge litteratur, Oslo, Gyldendal akademisk, 250 s., 2017, 29-42, isbn:978-82-05-49796-2,

Book Chapter

"Å klippe vekk" Samisk litteratur i norskfaget
Karlsen, Silje Solheim, Figenschou, Gøril, "Å klippe vekk" Samisk litteratur i norskfaget, Oslo, Universitetsforlaget, 326 sider, [2023], 235-251, isbn:9788215058047,

Book Chapter

På matta: Hvorfor er ikke litteratur om innvandring til Noreg (tilsynelatende) mer grenseoverskridende?
Myhr, Annika Bøstein; Jansen, Anniken Terese, Opset, Barbro Bredesen ; Barstad, Guri Ellen ; Vestli, Elin Nesje, På matta: Hvorfor er ikke litteratur om innvandring til Noreg (tilsynelatende) mer grenseoverskridende?, Scandinavian University Press (Universitetsforlaget), 2022-12-18, 94-117, isbn:9788215065526,
View online

Article

"Skjønnlitteratur for kosen"
Ottesen, Siri; Tysvær, Aasfrid, 53-67, Norsklæraren, Årg. 41, nr. 4 (2017), 2017, 53-67,
View online

Article

Fjella og elva og havet som stig» En nymaterialistisk lesing av antropocene overtramp i Maria Parrs Tonje Glimmerdal (2009)
Pedersen, Are Bøe, 1-10, Nordic journal of childLit aesthetics, 1, 14, 2023-12-04, 1-10,
View online

Book Chapter

Bilde i ord. Litteraturlesing som visuell erfaring
Røskeland, Marianne, Åse Høyvoll Kallestad (1966-) (redaktør av samling), Bilde i ord. Litteraturlesing som visuell erfaring, Oslo, Universitetsforlaget, 184 sider, [2020], 42-56, isbn:978-82-15-03511-6,

Book Chapter

Sjangerlære i eit essensielt og eit historisk perspektiv
Sejersted, Jørgen, Christine Hamm (1971-) (forfatter), Hamm, Christine; Sejersted, Jørgen Magnus; Tjønneland, Eivind; Vassenden, Eirik; Gullestad, Anders M., Sjangerlære i eit essensielt og eit historisk perspektiv, Oslo, Samlaget, 237 s., cop. 2018, 9-26, isbn:978-82-521-9330-5,

Book

Litterære grunnbegreper
Claudi, Mads Breckan, Landslaget for norskundervisning, Bergen, Fagbokforl, 204 s., nr. 181, cop. 2010, isbn:9788245009118,

Book

Litteraturvitenskapelig leksikon
Lothe, Jakob, Refsum, Christian; Solberg, Unni, Oslo, Kunnskapsforl, 253 s., 2007, isbn:9788257317140,

Book

Forstå fortellinger : innføring i litterær analyse
Andersen, Per Thomas, Oslo, Universitetsforlaget, 165 sider, [2019], isbn:9788215031880,

Book

Kapittel 11. Lesing i norskfaget etter fagfornyelsen. Hva kan vi lære av PISA, og hva kan vi ikke lære?
Bakken, Jonas, Universitetsforlaget, 24, 2020, isbn:9788215040059,
View online

Book Chapter

Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet
Brink, Lars, Louise Bjar (red./redaktør), Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet, Bergen, Fagbokforl, 336 s., nr. 171, cop. 2008, 175-201, isbn:9788245006155,

Article

Barnelitteraturkritikkens samtidige estetikk
Christensen-Scheel, Boel, Jaerfaella, Routledge, Nordic journal of childLit aesthetics, 1, 3, 2012-09-04,
View online

Book

Litteraturteori
Claudi, Mads Breckan, Bergen, Fagbokforl, 281 s., 192, cop. 2013, isbn:9788245014303,

Article

Hvilken litteratur møter elevene i norskfaget?: En analyse av hvilke skjønnlitterære verk som inngår i 178 norsktimer på åttende trinn
Gabrielsen, Ida Lodding ; Blikstad-Balas, Marte, 85-99, Edda, 2, 107, 2020-05-13, 85-99,
View online

Article

Læremiddelbruk i litteraturundervisningen – en sammenligning av dansk og norsk grunnskolepraksis
Gabrielsen, Ida Lodding ; Oksbjerg, Marianne, 56-68, Norsk pedagogisk tidskrift, 1, 106, 2022-03-02, 56-68,
View online

Book

Lyrikkens liv : innføring i diktlesning
Janss, Christian, Refsum, Christian, Oslo, Universitetsforl, 330 s., cop. 2010, isbn:9788215017013,

Book

Diktboka : om arbeid med poetiske tekstar i skolen
Kaldestad, Per Olav, Knutsen, Hanne, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 340 sider, 2019, isbn:978-82-02-61582-6,
Boka på 340 s. er relevant og tilrådd, men ikkje kjernelitteratur

Article

Litterær kompetanse. Portrett av tre lesarar
Kjelen, Hallvard Andre, Universitetet i Oslo, 2015,
View online

Article

Faglegheit i litteraturundervisninga? Nokre litteraturlærarmodellar til diskusjon
Kjelen, Hallvard, Septentrio Academic Publishing, 1-12, Nordlit, 48, 2022-01-11, 1-12,
View online

Book

101 litteraturdidaktiske grep : om å arbeide med skjønnlitteratur og sakprosa
Kåre Kverndokken (1947-) (redaktør), Bergen; [Oslo], Fagbokforl; Landslaget for norskundervisning, 395 s., 2018, isbn:9788245023824,

Book Chapter

Samtalen som representasjon av teksten
Michelsen, Per Arne et al., Samtalen som representasjon av teksten, 259-283, isbn:9788252195644,

Article

Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk
Ingeborg Mjør, Scandinavian University Press/Universitetsforlaget, Nordic journal of childLit aesthetics, 1, 3, 2012-09-01,
View online

Book

Kulturmøte i tekstar : litteraturdidaktiske perspektiv
Oslo, Samlaget, 192 s., cop. 2005, isbn:978-82-521-6365-0; 8252163653,
Boka er på 192 s., men er valfri lesing.

Book Chapter

What the student brings to literature
Rosenblatt, Louise M. (Louise Michelle), What the student brings to literature, Modern Language Association of America, 1995, 74-103, isbn:9780873525671,
View online

Article

Når ein engel går gjennom klasserommet: Vegar og omvegar mot ein meir performativ litteraturdidaktikk
Jon Olav Sørhaug, Cappelen Damm Akademisk NOASP, 184-197, Internasjonal politikk, 4, 2018-12-01, 184-197,
View online

Book

Hva er sakprosa
Tønnesson, Johan L., Oslo, Universitetsforl, 154 s., 25, cop. 2012, isbn:9788215019451,

Book

Hør her'a!
Sharif, Gulraiz, Helene Brox (1985-) (bokomslagsdesigner), Oslo, Cappelen Damm, 173 sider, 2020, isbn:9788202648121,

Book

Tonje Glimmerdal
Parr, Maria, Åshild Irgens (1976-) (illustratør), Oslo, Samlaget, 281 s., 2009, isbn:978-82-521-7403-8; 978-82-525-7465-4; 978-82-525-8287-1,

Book

Lappjævel!
Nedrejord, Kathrine, Oslo, Aschehoug, 198 sider, [2020], isbn:9788203268021,

Book

Soga om Fråid : hans meiningar og livskjensle som også inneheld somme salige stundar
Høvring, Mona, Oslo, Samlaget, 125 sider, 2021, isbn:9788234006357,
View online

Book

Klodeklubben. Dei svarte svanene
Lillegraven, Ruth, 1978, Oslo, Samlaget, 2021, isbn:9788252198744,
View online

Book

En himmel full av skyer
Svingen, Arne, Oslo, Gyldendal, 205 s., 2018, isbn:978-82-05-51617-5,

Newspaper

Aftenposten junior

Veke 43-utg. (må kjøpast)

Book

Beveren Bjørk
Rosell, Frank, Naveen, Neha, [Oslo], Gyldendal, 61 s., 2017, isbn:978-82-05-50442-4,
View online

Book

Mulanosaurus Rex
Torseter, Øyvind, Oslo, Cappelen Damm, 97 unummererte sider, [2021], isbn:9788202660017,

Book

Kvit, norsk mann : dikt
Tjønn, Brynjulf Jung, Oslo :, Cappelen Damm, 92 sider, 2022, isbn:9788202766610,

Book

Moro-vers
Bjerke, André, Svein Nyhus (1962-) (illustr./illustratør), Oslo, Aschehoug, 47 s., 2000, isbn:9788203242953; 8203242952; 8252531024,
View online

Book

Nokon kjem til å komme : skodespel
Fosse, Jon, Oslo, Samlaget, 80 s., 1996, isbn:8252147089,

Other

Kompendium med korttekstar (både sakprosa og skjønnlitterære prosatekstar)

Other

Kompendium med lyriske tekstar

Other

To dataspel (titlar vert annonsert)

Obligatoriske arbeidskrav:

• Fagtekst med rettleiing 
• Tre korttekstar etter nærare spesifikasjon i undervisningsplanen 
• Tverrfagleg praksisoppgåve
• Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som oppgitt i undervisningsplanen

Alle skriftlege arbeidskrav skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart. Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesing

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.

Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
• har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
• meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
• kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

Obligatoriske arbeidskrav:

• fagtekst med rettleiing
• tre nettsamtalar
• levere liste over sjølvvalt pensum
• tverrfagleg praksisoppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesing

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.

Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
• har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
• meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
• kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

Book

Dei litterære sjangrane : ei innføring
Christine Hamm (1971-) (forfatter), Hamm, Christine; Sejersted, Jørgen Magnus; Tjønneland, Eivind; Vassenden, Eirik; Gullestad, Anders M., Oslo, Samlaget, 237 s., cop. 2018, isbn:978-82-521-9330-5,
Kap. 1-4

Book

Norsk 5-10 : litteraturboka
Ann Sylvi Larsen (1963-) (redaktør/forfatter av forord/bidragsyter), Oslo, Universitetsforlaget, 2022, isbn:9788215057286,

Book Chapter

Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet
Brink, Lars, Louise Bjar (red./redaktør), Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet, Bergen, Fagbokforl, 336 s., nr. 171, cop. 2008, 175-201, isbn:9788245006155,

Book Chapter

Barn og kulturbærende fortellinger
Danielsen, Ruth, Barn og kulturbærende fortellinger, [Oslo], Cappelen akademisk forl, 241 s., 2004, 175-201, isbn:9788202233976; 8202233976,

Book Chapter

Kap. 7
Fjørtoft, Henning, Kap. 7, Bergen, Fagbokforl; Landslaget for norskundervisningen, 333 s., nr. 198, cop. 2014, 183-208, isbn:9788245014129,

Book Chapter

Estetisk og didaktisk potensial i litterære apper
Hagen, Anette, Tor Arne Wølner (1948-) (redaktør), Estetisk og didaktisk potensial i litterære apper, Bergen, Fagbokforl, 381 s., cop. 2019, 97-123, isbn:978-82-450-2535-4,

Book

Hva er sakprosa
Tønnesson, Johan L., Oslo, Universitetsforl, 159 s., 25, cop. 2008, isbn:9788215012223,
Kap. 1 + 3-4 (totalt 77 s.)

Book Chapter

Vad är en litterär text?
Landgren, Bengt, Staffan Bergsten (1932-) (redaktør), Vad är en litterär text?, Lund, Studentlitteratur, 227 s., cop. 2002, 19-32, isbn:9144023324,

Book Chapter

Identitet, dannelse og kommunikasjon
Larsen, Leif Johan, Identitet, dannelse og kommunikasjon, Oslo, Samlaget, 192 s., cop. 2005, 88-105, isbn:978-82-521-6365-0; 8252163653,

Book Chapter

Utdrag
Pollan, Brita, Qvigstad, Just, Brita Pollan (1939-) (red./redaktør/forfatter av tilføyd kommentar), Utdrag, Oslo, Aschehoug, 575 s., 1997, 25-41, isbn:8203173713,

Book Chapter

Utdrag
Rustad, Hans Kristian, Utdrag, [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 116 s., 2012, 99-109, isbn:9788202372712,

Book Chapter

Utdrag
Sejersted, Jørgen Magnus, Eirik Vassenden (1971-), Utdrag, Oslo, Spartacus, 386 s., cop. 2007, x-x, isbn:9788243002470,
s. 282-284, s. 308-301, s. 334-336, s. 349-351

Book Chapter

Kap. 10
Skei, Hans H., Kap. 10, Oslo, Gyldendal akademisk, 185 s., 2006, 155-177, isbn:9788205354012; 8205354014,

Book Chapter

Kap. 1-2
Solberg, Olav, Kap. 1-2, Oslo, Cappelen akademisk forl, 247 s., cop. 2007, 13-53, isbn:9788202269432,

Article

Postcolonial Ecocriticism, Classic Children's Literature, and the Imperial-Environmental Imagination in "The Chronicles of Narnia"
Echterling, Clare, Midwest Modern Language Association, 93-117, The Journal of the Midwest Modern Language Association, 1, 49, 2016-04-01, 93-117,
View online

Electronic Article

Samisk barnelitteratur - mellom lokal og global kultur
Hirvonen, Vuokko, 2014,
View online

Article

Pippi Can Lift a Horse: The Importance of Children's Books
Lindgren, Astrid, Library of Congress, 188-201, Quarterly journal of the Library of Congress, 3, 40, 1983-07-01, 188-201,
View online

Article

Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk
Mjør, Ingeborg, Jaerfaella, Routledge, Nordic journal of childLit aesthetics, 1, 3, 2012-12-19,
View online

Obligatoriske arbeidskrav:

• fagtekst med rettleiing
• tre nettsamtalar
• levere liste over sjølvvalt pensum
• tverrfagleg praksisoppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesing

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.

Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
• har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
• meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
• kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

Det kan verte endringar.

• Brink, Lars. 2008. «Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet.» I: Louise Bjar (red.) Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU s. 175-201 (27s)
• Danielsen, Ruth. 2004. «Barn og kulturbærende fortellinger.» I: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen s. 137-160 (23s)
• Echterling, C. (2016). Postcolonial Ecocriticism. Classic children’s literature, and the imperial-environmental imagination in the Chronicles of Narnia. I The Journal of the Midwest Modern Language Association, Vol. 49, No. 1, s. 93-117 (25 s.)
• Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 7. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 183-208) (25 s)
• Gullestad,A.M. m.fl. (red)(2018): Dei litterære sjangrane - ei innføring. Oslo: Det Norske Samlaget. (s. 9-181) (172 s.)
• Hagen, A (2019): Estetisk og didaktisk potensial i litterære apper. I Kverndokken, K. (m.fl.): 101 digitale grep - en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget, LNU. (28 s.)
• Hirvonen, V. (2014). Samisk barnelitteratur - mellom lokal og global kultur. http://barnebokinstituttet.no/fagartikler/host-2014-grunnloven-og-barnelitteraturen-gar-i-samme-klasse/samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/ (15.11.2018) (7 s)
• Landgren, B. (2002). Vad är en litterär text? I Bergsten, S. (red.), Litteraturvetenskap - en inledning. Lund: Studentlitteratur (s. 19-32) (13 s)
• Larsen, L. J. (2005). Identitet, dannelse og kommunikasjon. I B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.). Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 88-105) (17 s)
• Larsen, A.S, Sørensen, I. og Wiclund, B. (red.) (2018): Norsk 5-10: Litteraturboka. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 (210 s.)
• Lindgren, A. (1983). Pippi can lift a horse. The importance of children’s books.I: The Quarterly Journal of the Library of Congress, Vol. 40, no. 3, s. 188-214 (14 s.)
• Mjør, I. (2012). Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk, Barnelitterært Forskningstidsskrift, 3:1, DOI: 10.3402/blft.v3i0.20084 (12 s.)
• Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug s. 25-41 (16s)
• Rustad, H. K. (2012). Digital litteratur. En innføring. Oslo: Cappelen Damm ( 99-109) (11 s.)
• Sejersted, J. og Vassenden, E. (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo: Spartacus (s. 282-284, 308-310, 334-336 og 349-351) (8 s.)
• Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur. Kapittel 10. Oslo: Gyldendal (14 s.)
• Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Kapittel 1og 2. Oslo: Cappelen (40 s.)
• Tønneson, J. L. (2008). Hva er sakprosa? Kapittel 1, 3 og 4. Oslo: Universitetsforlaget (77 s.) 

Referanselitteratur:

Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget

Primærtekstar:

Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert rekna til 25 liner)

1 drama

5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)

5 kortprosatekstar

5 sakprosatekstar

3 biletbøker

2 digitale tekstar

Obligatoriske arbeidskrav:

• fagtekst med rettleiing
• 3 nettsamtalar
• levere liste over sjølvvalt pensum
• tverrfagleg praksisoppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesing

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.

Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Emnet Litteratur og litteraturdidaktikk 1 vil ha særleg fokus på grunnleggjande litterær analyse, litteraturteori og litteraturdidaktikk, og utgjer ein del av Norsk 1. I Litteratur og litteraturdidaktikk 1 vil vi ha særleg fokus på mellomtrinnet.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
• har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
• meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
• kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

Det kan verte endringar.

• Brink, Lars. 2008. «Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet.» I: Louise Bjar (red.) Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU s. 175-201 (27s)
• Danielsen, Ruth. 2004. «Barn og kulturbærende fortellinger.» I: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen s. 137-160 (23s)
• Echterling, C. (2016). Postcolonial Ecocriticism. Classic children’s literature, and the imperial-environmental imagination in the Chronicles of Narnia. I The Journal of the Midwest Modern Language Association, Vol. 49, No. 1, s. 93-117 (25 s.)
• Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 7. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 183-208) (25 s)
• Gullestad,A.M. m.fl. (red)(2018): Dei litterære sjangrane - ei innføring. Oslo: Det Norske Samlaget. (s. 9-181) (172 s.)
• Hagen, A (2019): Estetisk og didaktisk potensial i litterære apper. I Kverndokken, K. (m.fl.): 101 digitale grep - en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget, LNU. (28 s.)
• Hirvonen, V. (2014). Samisk barnelitteratur - mellom lokal og global kultur. http://barnebokinstituttet.no/fagartikler/host-2014-grunnloven-og-barnelitteraturen-gar-i-samme-klasse/samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/ (15.11.2018) (7 s)
• Landgren, B. (2002). Vad är en litterär text? I Bergsten, S. (red.), Litteraturvetenskap - en inledning. Lund: Studentlitteratur (s. 19-32) (13 s)
• Larsen, L. J. (2005). Identitet, dannelse og kommunikasjon. I B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.). Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 88-105) (17 s)
• Larsen, A.S, Sørensen, I. og Wiclund, B. (red.) (2018): Norsk 5-10: Litteraturboka. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 (210 s.)
• Lindgren, A. (1983). Pippi can lift a horse. The importance of children’s books.I: The Quarterly Journal of the Library of Congress, Vol. 40, no. 3, s. 188-214 (14 s.)
• Mjør, I. (2012). Barnelitterære ryggmargsrefleksar. Innspel til forskingshistorie - perspektiv på forsking og kritikk, Barnelitterært Forskningstidsskrift, 3:1, DOI: 10.3402/blft.v3i0.20084 (12 s.)
• Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug s. 25-41 (16s)
• Rustad, H. K. (2012). Digital litteratur. En innføring. Oslo: Cappelen Damm ( 99-109) (11 s.)
• Sejersted, J. og Vassenden, E. (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo: Spartacus (s. 282-284, 308-310, 334-336 og 349-351) (8 s.)
• Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur. Kapittel 10. Oslo: Gyldendal (14 s.)
• Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Kapittel 1og 2. Oslo: Cappelen (40 s.)
• Tønneson, J. L. (2008). Hva er sakprosa? Kapittel 1, 3 og 4. Oslo: Universitetsforlaget (77 s.) 

Referanselitteratur:

Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget

Primærtekstar:

Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert rekna til 25 liner)

1 drama

5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)

5 kortprosatekstar

5 sakprosatekstar

3 biletbøker

2 digitale tekstar

Obligatoriske arbeidskrav:

• fagtekst med rettleiing
• 3 nettsamtalar
• levere liste over sjølvvalt pensum
• tverrfagleg praksisoppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesing

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.

Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
• har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
• meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
• kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

• Brink, Lars. 2008. «Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet» i: Louise Bjar (red.) Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU s. 175-201 (27 s)
• Danielsen, Ruth. 2004. «Barn og kulturbærende fortellinger», i: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen s. 137-160 (23s)
• Echterling, C. (2016). «Postcolonial Ecocriticism. Classic children’s literature, and the imperial-environmental imagination in the Chronicles of Narnia», i The Journal of the Midwest Modern Language Association, Vol. 49, No. 1, s. 93-117 (25 s)
• Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 7. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 183-208) (25 s)
• Gullestad, A. (red.) m.fl.. (2018). Dei litterære sjangrane. Oslo: Samlaget (s. 27-181, ca. 154 s)
• Hirvonen, V. (2014). Samisk barnelitteratur - mellom lokal og global kultur. http://barnebokinstituttet.no/fagartikler/host-2014-grunnloven-og-barnelitteraturen-gar-i-samme-klasse/samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/ (15.11.2018) (7 s)
• Landgren, B. (2002). «Vad är en litterär text?», i: Bergsten, S. (red.), Litteraturvetenskap - en inledning. Lund: Studentlitteratur (s. 19-32) (13 s)
• Larsen, L. J. (2005). «Identitet, dannelse og kommunikasjon», i: B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.). Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 88-105) (17 s)
• Larsen, A. S., Wicklund, B. Og Sørensen, I. (2018). Norsk 5-10 Litteraturboka. Oslo: Universitetsforlaget (utdrag, ca. 180 s)
• Liestøl, G. og Rasmussen, T. (2007). «Digitale dokumentformer og sjangre», i: Digitale medier. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget (s. 49-61) (12 s)
• Lindgren, A. (1983). «Pippi can lift a horse. The importance of children’s books», i: The Quarterly Journal of the Library of Congress, Vol. 40, no. 3, s. 188-214 (14 s)
• Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug s. 25-41 (16 s)
• Rustad, H. K. (2012). Digital litteratur. En innføring. Oslo: Cappelen Damm, s. 99-109 (11 s.)
• Sejersted, J. og Vassenden, E. (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo: Spartacus. (Utdrag, ca. 8 s)
• Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur. Kapittel 10. Oslo: Gyldendal (21 s)
• Stokke, R. S. (2018). «Eventyr», i: Stokke, R. S. og Tønnesen, E. S. (red.). Møter med barnelitteratur. Introduksjon for lærere. Oslo: Universitetsforlaget, s. 83-104 (22 s)
• Tønneson, J. L. (2008). Hva er sakprosa? Kapittel 1, 3 og 4. Oslo: Universitetsforlaget (77 s)

Referanselitteratur:

Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget

• Drangeid, M. (2014). Litterær analyse og undervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk
• Helland, F. og Wærp, L. P. (2011). Å lese drama. Oslo: Universitetsforlaget
• Hennig, Å. (2017). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal
• Hennig, Å. (2019). Leselyst i klasserommet. Om trusler og redningsaksjoner. Oslo: Gyldendal
• Kjældgaard, L. H. (red.). (2012). Litteratur. Introduktion til teori og analyse. Aarhus: Aarhus universitetsforlag
• Nielsen, E. A. og Skriver, S. (2005). Dansk litterær analyse, København: DR
• Skardhammar, A. K. (2011). Litteraturundervisning. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget (160 s.)
• Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Kapittel 1og 2. Oslo: Cappelen (40 s.)
• Vold, T. (2019). Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Oslo: Universitetsforlaget

Primærtekstar:

Om lag 40 s. nordisk lyrikk, med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert rekna til 25 liner)

1 drama

5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)

5 kortprosatekstar

5 sakprosatekstar

3 biletbøker

2 digitale tekstar

Obligatoriske arbeidskrav:

• fagtekst med rettleiing
• eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
• deltaking i styrt gruppediskusjon
• levere liste over sjølvvalt pensum
• praksisoppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesing

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.

Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
• har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
• meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
• kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

Brink, Lars. 2008. «Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet» i: Louise Bjar (red.) Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU s. 175-201 (27 s)

Danielsen, Ruth. 2004. «Barn og kulturbærende fortellinger», i: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen s. 137-160 (23s)

Echterling, C. (2016). «Postcolonial Ecocriticism. Classic children’s literature, and the imperial-environmental imagination in the Chronicles of Narnia», i The Journal of the Midwest Modern Language Association, Vol. 49, No. 1, s. 93-117 (25 s)

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 7. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 183-208) (25 s)

Gullestad, A. (red.) m.fl.. (2018). Dei litterære sjangrane. Oslo: Samlaget (s. 27-181, ca. 154 s)

Hirvonen, V. (2014). Samisk barnelitteratur - mellom lokal og global kultur. http://barnebokinstituttet.no/fagartikler/host-2014-grunnloven-og-barnelitteraturen-gar-i-samme-klasse/samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/ (15.11.2018) (7 s)

Landgren, B. (2002). «Vad är en litterär text?», i: Bergsten, S. (red.), Litteraturvetenskap - en inledning. Lund: Studentlitteratur (s. 19-32) (13 s)

Larsen, L. J. (2005). «Identitet, dannelse og kommunikasjon», i: B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.). Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 88-105) (17 s)

Larsen, A. S., Wicklund, B. Og Sørensen, I. (2018). Norsk 5-10 Litteraturboka. Oslo: Universitetsforlaget (utdrag, ca. 180 s)

Liestøl, G. og Rasmussen, T. (2007). «Digitale dokumentformer og sjangre», i: Digitale medier. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget (s. 49-61) (12 s)

Lindgren, A. (1983). «Pippi can lift a horse. The importance of children’s books», i: The Quarterly Journal of the Library of Congress, Vol. 40, no. 3, s. 188-214 (14 s)

Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug s. 25-41 (16 s)

Rustad, H. K. (2012). Digital litteratur. En innføring. Oslo: Cappelen Damm, s. 99-109 (11 s.)

Sejersted, J. og Vassenden, E. (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo: Spartacus. (Utdrag, ca. 8 s)

Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur. Kapittel 10. Oslo: Gyldendal (21 s)

Stokke, R. S. (2018). «Eventyr», i: Stokke, R. S. og Tønnesen, E. S. (red.). Møter med barnelitteratur. Introduksjon for lærere. Oslo: Universitetsforlaget, s. 83-104 (22 s)

Tønneson, J. L. (2008). Hva er sakprosa? Kapittel 1, 3 og 4. Oslo: Universitetsforlaget (77 s)

Referanselitteratur:

Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget

Drangeid, M. (2014). Litterær analyse og undervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk

Helland, F. og Wærp, L. P. (2011). Å lese drama. Oslo: Universitetsforlaget

Hennig, Å. (2017). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal

Hennig, Å. (2019). Leselyst i klasserommet. Om trusler og redningsaksjoner. Oslo: Gyldendal

Kjældgaard, L. H. (red.). (2012). Litteratur. Introduktion til teori og analyse. Aarhus: Aarhus universitetsforlag

Nielsen, E. A. og Skriver, S. (2005). Dansk litterær analyse, København: DR

Skardhammar, A. K. (2011). Litteraturundervisning. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget (160 s.)

Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Kapittel 1og 2. Oslo: Cappelen (40 s.)

Vold, T. (2019). Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Oslo: Universitetsforlaget

Primærtekstar:

Om lag 40 s. nordisk lyrikk, med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert rekna til 25 liner)

1 drama

5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)

5 kortprosatekstar

5 sakprosatekstar

3 biletbøker

2 digitale tekstar

Obligatoriske arbeidskrav:

• fagtekst med rettleiing
• eit seminarinnlegg med skriftleg innlevering
• deltaking i styrt gruppediskusjon
• levere liste over sjølvvalt pensum
• praksisoppgåve
• deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.

Førelesing

Seminar med aktiv studentdeltaking

Gruppeseminar

Grunnskulepraksis

Sjølvstudium

Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning

Fagtekst og refleksjonsnotat, begge individuelle.

Studenten leverer ein tekst basert på vidareutvikling av utkastet til fagtekst og eit refleksjonsnotat. Begge må vere bestått for å få godkjent eksamen. Fagteksten skal ha eit omfang på 2500 ord og refleksjonsnotatet eit omfang på 300 ord. Begge tekstane skal vere på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 5-10 (30 sp) over to år i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 1 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Litteratur og litteraturdidaktikk 1» har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om litteraturteori og litteraturdidaktikk
• har kunnskap om litteratur for barn, unge og vaksne i ulike sjangrar og medium frå nordisk inkludert samisk område
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5.-10.-trinn i litterære emne

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere skjønnlitterære og sakprega tekstar i ulike medium
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere arbeid med litterære tekstar frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan bruke kunnskap om språk, tekst og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar og gi tilpassa, læringsfremmande respons
• kan vurdere og velje litterære tekstar i undervisningssamanheng og grunngje vala norskfagleg
• kan formidle litteratur og leggje til rette for at elevane kan utvikle og utøve litterær kompetanse
• kan vurdere relevante norskfaglege læremiddel med tanke på læringsutbytte for alle elevar
• meistrar bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekstar og delta i norskfaglege drøftingar knytte til grunnskolelærarpraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan leggje til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet vidareutviklar grunnleggjande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplaner og faglege kunnskapar og innsikter
• kjenner til eigenarten til norskfaget som språk-, kultur- og litteraturfag
• kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
• kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid

• Birkeland, T. og Mjør, I. (2012). «Bildebøker» og «Barnelitterær kritikk, vurdering og debatt» i Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen/LNU (s.69-90, 149-162) (21 + 13 s.= 34)
• Brink, Lars. 2008. «Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet.» I: Louise Bjar (red.) Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU s. 175-201 (27s)
• Danielsen, Ruth. 2004. «Barn og kulturbærende fortellinger.» I: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen s. 137-160 (23s)
• Drangeid, Magne. 2014. «Lesing som fremmederfaring», «Om undervisning» og «' Det usynlige barnet' - følelser i perspektiv» I: Litterær analyse og undervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 30-49, 94-120 og 146-158 (20 + 26 + 12 s = 58 s)
• Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 7. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 183-208) (25 s)
• Helland, F. og Wærp, L. P. (2011). Å lese drama Oslo: Universitetsforlaget (s. 9-53) (42 s)
• Landgren, B. (2002). Vad är en litterär text? I Bergsten, S. (red.), Litteraturvetenskap - en inledning. Lund: Studentlitteratur (s. 19-32) (13 s)
• Larsen, L. J. (2005). Identitet, dannelse og kommunikasjon. I B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.). Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv.
• Liestøl, G. og Rasmussen, T. (2007). Digitale dokumentformer og sjangre. I: Digitale medier. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget (s. 49-61) (12 s.)
• Nielsen, E. A. og Skriver, S. (2005). «Det lyriske» i Dansk Litterær Analyse, København: DR (s. 114-177) (53 s.)
• Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug s. 25-41 (16s)
• Rustad, H. K. (2012). Digital litteratur. En innføring. Oslo: Cappelen Damm (s. 21-58, 71-86, 99-109) (62 s.)
• Sejersted, J. og Vassenden, E. (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger.
• Skardhammar, A. K. (2011). Litteraturundervisning. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget (160 s.)
• Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur. Kapittel 1-6 og 10. Oslo: Gyldendal (51 s.)
• Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Kapittel 1og 2. Oslo: Cappelen (40 s.)
• Tønneson, J. L. (2008). Hva er sakprosa?

Referanselitteratur:

Eit oppdatert litteraturvitskapleg oppslagsverk, til dømes Lothe, J., Refsum, C. og Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget

Primærtekstar:

Om lag 40 sider nordisk lyrikk med hovudtyngd på norsk lyrikk (ei normalside i lyrikk vert rekna til 25 liner)

1 drama

5 romanar (for vaksne og barne- og ungdomsromanar)

5 kortprosatekstar

5 sakprosatekstar

3 biletbøker

2 digitale tekstar