Matematikk 1, modul 3 5-10

Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
• Fordypningsoppgave
• Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave
• En tverrfaglig praksisoppgave
• Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplan ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.

Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.

Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer).

Nasjonal deleksamen: skriftlig skoleeksamen (4 timer)

Hjemmeeksamen: Alle.

Nasjonal deleksamen: ingen (endringer kan skje frem til emnet gjennomføres)

• Tilpasset opplæring
• Språkets betydning og representasjonsformer
• Bruk av konkreter og visualiseringer
• Bruk av lærebøker i matematikk
• Bruk av IKT
• Matematikkvansker
• Vurdering for læring
• Problemløsning
• Algebraisk tenkning og algebraens didaktikk

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5-10. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.

Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene. I tillegg er forberedelse og gjennomføring av nasjonal deleksamen i matematikk en sentral del av emnet. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap på et faglig nivå som er representativt for mellom- og ungdomstrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• har kunnskap om betydningen av ulike representasjonsformer i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser

Ferdigheter

Kandidaten

• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på kjerneelementer, variasjon og elevaktivitet
• kan reflektere rundt og bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratiskkompetanse

Nasjonal deleksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:

Kandidaten

• har dybdekunnskap om matematikk elevene arbeider med på trinn 5-10.
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring.
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring.

Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
• Fordypningsoppgave
• Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave
• En tverrfaglig praksisoppgave
• Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplan ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.

Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.

Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer).

Nasjonal deleksamen: skriftlig skoleeksamen (4 timer)

Hjemmeeksamen: Alle.

Nasjonal deleksamen: ingen (endringer kan skje frem til emnet gjennomføres)

• Tilpasset opplæring
• Språkets betydning og representasjonsformer
• Bruk av konkreter og visualiseringer
• Bruk av lærebøker i matematikk
• Bruk av IKT
• Matematikkvansker
• Vurdering for læring
• Problemløsning
• Algebraisk tenkning og algebraens didaktikk

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5-10. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.

Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene. I tillegg er forberedelse og gjennomføring av nasjonal deleksamen i matematikk en sentral del av emnet. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap på et faglig nivå som er representativt for mellom- og ungdomstrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• har kunnskap om betydningen av ulike representasjonsformer i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser

Ferdigheter

Kandidaten

• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på kjerneelementer, variasjon og elevaktivitet
• kan reflektere rundt og bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratiskkompetanse

Nasjonal deleksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:

Kandidaten

• har dybdekunnskap om matematikk elevene arbeider med på trinn 5-10.
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring.
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring.

Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
• Fordypningsoppgave
• Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave
• En tverrfaglig praksisoppgave
• Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplan ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.

Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.

Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer).

Nasjonal deleksamen: skriftlig skoleeksamen (4 timer)

Hjemmeeksamen: Alle.

Nasjonal deleksamen: ingen (endringer kan skje frem til emnet gjennomføres)

• Tilpasset opplæring
• Språkets betydning og representasjonsformer
• Bruk av konkreter og visualiseringer
• Bruk av lærebøker i matematikk
• Bruk av IKT
• Matematikkvansker
• Vurdering for læring
• Problemløsning
• Algebraisk tenkning og algebraens didaktikk

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5-10. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.

Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene. I tillegg er forberedelse og gjennomføring av nasjonal deleksamen i matematikk en sentral del av emnet. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap på et faglig nivå som er representativt for mellom- og ungdomstrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• har kunnskap om betydningen av ulike representasjonsformer i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser

Ferdigheter

Kandidaten

• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på kjerneelementer, variasjon og elevaktivitet
• kan reflektere rundt og bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratiskkompetanse

Nasjonal deleksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:

Kandidaten

• har dybdekunnskap om matematikk elevene arbeider med på trinn 5-10.
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring.
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring.

Article

A Cognitive Analysis of Problems of Comprehension in a Learning of Mathematics
Duval, Raymond, Springer, 103-131, Educational studies in mathematics, 1/2, 61, 2006-01-01, 103-131,
View online

Book

QED 5-10 matematikk for grunnskolelærerutdanningen B. 1
Hinna, Kristin, Kristiansand, Høyskoleforl, 1119 s., B. 1, 2011, isbn:9788276348903,
Enten QED 1–7 eller QED 5–10

Book

QED 1-7 : matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1
Trond Stølen Gustavsen (1970-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 822 sider, Bind 1, 2022, isbn:9788202491888,
Enten QED 1–7 eller QED 5–10

Article

Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet
Kristensen, Tor Espen, Tangenten, 2, 19, 2008, 9-14,
View online

Article

Kjøkkenhager, hobbypinner og kvadratiske funksjoner
Andreas Lorange, Tangenten, 4, 25, 2014, 7-11,

Book

Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk
Lunde, Olav, Info vest forlag, 1997, isbn:8290910061,
s. 15-21
View online

Article

Relational Understanding and Instrumental Understanding
Skemp, Richard, Derby, The Association of Teachers of Mathematics, 20-, Mathematics teaching, 1, 77, 1976, 20-26,
View online

Book

Matematikkdidaktikk i klasserommet
Olafsen, Audun Rojahn, Maugesten, Marianne, Universitetsforlaget, 2022, isbn:978-82-15-05978-5,

Book Chapter

Omvendt undervisning i matematikkfaget
Sekkingstad og Hauge, Norstein, Anne; Hara, Frode Olav, Omvendt undervisning i matematikkfaget, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 137 s., 2018, 97-112, isbn:978-82-02-55521-4,

Book

Delta Fagdidaktik
Skott, Jeppe, Jess, Kristine, Forlaget Samfundslitteratur, 2008, isbn:9788759313404,
s. 417-437

Government Document

God underveisvurdering
Utdanningsdirektoratet, 2020,
View online

Book

Matematik for lærerstuderende : Delta 2.0 Fagdidaktik, 1.-10. klasse
Jeppe Skott (forfatter), Skott, Jeppe; Skott, Charlotte Krog; Jess, Kristine; Hansen, H.C, [Frederiksberg], Samfundslitteratur, 519 s., 2018, isbn:978-87-593-3155-2,

Article

Gode oppgaver – mange muligheter
Svorkmo, Anne Gunn, Tangenten, 4, 22, 2011, 2-7 og 32,
View online

Government Document

Erfaringer fra nasjonal satsing på vurdering for læring (2010-2018)
Utdanningsdirektoratet, 2018,
View online

Book

Matematikkvansker teori, kartlegging og tiltak
Aaslund, Marianne Akselsdotter, Nygaard, Sigrid, Bergen, Fagbokforlaget, 71 sider, [2021], isbn:9788245037838,

Document

Tilbakemeldinger som fremmer læring
Valbekmo, Ingunn, Matematikksenteret, 2017,
View online

Book

Motivasjon i matematikk
Wæge, Kjersti, Nosrati, Mona, Oslo, Universitetsforl, 154 s., cop. 2018, isbn:978-82-15-02619-0,

Article

Lærerens tilbakemeldinger og elevenes motivasjon
Throndsen, Inger, Nordic Studies in Education, 3, 31, 2011, 165-179,
View online

Article

Klasseromsvurdering og læring
Dysthe, Olga, Bedre skole, 4, 2008, 16-23,

Article

Opplæring for elever med matematikkvansker
Tryggestad, Hege; Eldevik, Sigmund, Spesialpedagogikk, 1, 2015,
View online

Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
• Fordypningsoppgave
• Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave
• En tverrfaglig praksisoppgave
• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplan ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.

Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.

Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer).

Nasjonal deleksamen: skriftlig skoleeksamen (4 timer)

Hjemmeeksamen: Alle.

Nasjonal deleksamen: ingen (endringer kan skje frem til emnet gjennomføres)

• Tilpasset opplæring
• Språkets betydning og representasjonsformer
• Bruk av konkreter og visualiseringer
• Bruk av lærebøker i matematikk
• Bruk av IKT
• Matematikkvansker
• Vurdering for læring
• Problemløsning
• Algebraisk tenkning og algebraens didaktikk

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5-10. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.

Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene. I tillegg er forberedelse og gjennomføring av nasjonal deleksamen i matematikk en sentral del av emnet. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap på et faglig nivå som er representativt for mellom- og ungdomstrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• har kunnskap om betydningen av ulike representasjonsformer i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser

Ferdigheter

Kandidaten

• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på kjerneelementer, variasjon og elevaktivitet
• kan reflektere rundt og bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratiskkompetanse

Nasjonal deleksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:

Kandidaten

• har dybdekunnskap om matematikk elevene arbeider med på trinn 5-10.
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring.
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring.

Article

Bedre vurderingspraksis
Berit Brunstad, Jon A. Ringseth, Tangenten, 1, 20, 2009, 47-49,

Article

A Cognitive Analysis of Problems of Comprehension in a Learning of Mathematics
Duval, Raymond, Springer, 103-131, Educational studies in mathematics, 1/2, 61, 2006-01-01, 103-131,
View online

Book

QED 5-10 matematikk for grunnskolelærerutdanningen B. 1
Hinna, Kristin, Kristiansand, Høyskoleforl, 1119 s., B. 1, 2011, isbn:9788276348903,

Article

Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet
Kristensen, Tor Espen, Tangenten, 2, 19, 2008, 9-14,
View online

Article

Kjøkkenhager, hobbypinner og kvadratiske funksjoner
Andreas Lorange, Tangenten, 4, 25, 2014, 7-11,

Book

Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk
Lunde, Olav, Info vest forlag, 1997, isbn:8290910061,
s. 15-21
View online

Article

Fra matematikkvansker til matematikkmestring
Lunde, Olav, Spesialpedagogikk, 4, 71, 2006, 4-7,
View online

Book

Nå får jeg det til!
Lunde, Olav, Info vest forlag, 89 s., 2009, isbn:9788290910346,

Book

Matematikkdidaktikk i klasserommet
Olafsen, Audun Rojahn, Maugesten, Marianne, Universitetsforlaget, 2022, isbn:978-82-15-05978-5,

Book Chapter

Omvendt undervisning i matematikkfaget
Sekkingstad og Hauge, Norstein, Anne; Hara, Frode Olav, Omvendt undervisning i matematikkfaget, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 137 s., 2018, 97-112, isbn:978-82-02-55521-4,

Book

Tilpasset opplæring i matematikk : om retten til å lykkes i læringsarbeidet
Sjøvoll, Jarle, Oslo, Gyldendal akademisk, 2006, isbn:9788205362963; 8205362963,
s. 164-183
View online

Article

Relational Understanding and Instrumental Understanding
Skemp, Richard, Derby, The Association of Teachers of Mathematics, 20-, Mathematics teaching, 1, 77, 1976, 20-26,
View online

Book

Delta Fagdidaktik
Skott, Jeppe, Jess, Kristine, Forlaget Samfundslitteratur, 2008, isbn:9788759313404,
s. 417-437

Government Document

God underveisvurdering
Utdanningsdirektoratet, 2020,
View online

Book

Matematik for lærerstuderende : Delta 2.0 Fagdidaktik, 1.-10. klasse
Jeppe Skott (forfatter), Skott, Jeppe; Skott, Charlotte Krog; Jess, Kristine; Hansen, H.C, [Frederiksberg], Samfundslitteratur, 519 s., 2018, isbn:978-87-593-3155-2,

Article

Gode oppgaver – mange muligheter
Svorkmo, Anne Gunn, Tangenten, 4, 22, 2011, 2-7 og 32,
View online

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
• Fordypningsoppgave
• Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave
• En tverrfaglig praksisoppgave
• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Et prosjekt (oppgave) med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse.

Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppeoppgave. Studentene skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar.

Ellers vil mye av lærestoffet bli dekket gjennom forelesninger/seminarer, men det forutsettes også selvstudium.

Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer).

Nasjonal deleksamen: skriftlig skoleeksamen (4 timer)

Hjemmeeksamen: Alle.

Nasjonal deleksamen: ingen (endringer kan skje frem til emnet gjennomføres)

Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. Studentene skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på mellom- og ungdomstrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. Studentene skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget.

Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Studentene må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet.

Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og elever med stort og ekstraordinært læringspotensial . Studentene må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse.

I dette emnet inngår nasjonal deleksamen som har et stort fokus på algebraisk tenkning. Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 5.-10. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• har kunnskap om betydningen av ulike representasjonsformer i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Nasjonal deleksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:

Kandidaten

• har dybdekunnskap om matematikk elevene arbeider med på trinn 5-10.
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring.
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring.

Artikler merket med * finnes i elektronisk kompendium

Bjuland, R. (2007). Adult Students- Reasoning in Geometry: Teaching Mathematics through Collaborative Problem Solving in Teacher Education. The Mathematics Enthusiast (4/1). 1-29. Hentet 28. november 2018 fra https://scholarworks.umt.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1056&context=tme

Brunstad B. & Ringseth J. (2009). «Bedre vurderingpraksis». Tangenten,20(1), 47-49. Hentet 29. april 2013 fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/vurderingspraksis-109.pdf

* Fuglestad, A. B. (2009). Å være digital i matematikk. I Otnes, H. (Red.), Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s.149-165).

Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2011). QED 5-10, bind 1 Kristiansand: Høyskoleforlaget. * Imsen, G. (2014). Elevenes verden (5. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 172-177)

* Kaufmann, O. T., Stenseth, B., & Holone, H. (2018). Programmering i matematikkundervisningen. I A. Norstein & F. O. Haara (Red.), Matematikkundervisning i en digital verden (s. 73-93). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplan i matematikk. Hentet 30. april 2013, fra  http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/  

*Lunde O. (1997). Innledning. I Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk. Bryne: InfoVest. (s. 15-21).

Lunde O. (2006). Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk, 71(4), 4-7. Hentet 30.04.21 fra https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/08/21/Spesialpedagogikk%204%202006.pdf

Lunde, Olav (2009). Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Klepp: INFO VEST forlag

Lunde, Olav (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, 2015 (4), 25 - 31. http://www.caspar.no/tangenten/2015/tangenten%204%202015%20nett.pdf

Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2. utgave 2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.

Ravlo, G. (2009). Vurdering med nasjonale prøver. Tangenten20(1), 33-37. Hentet 29. april 2013, fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/t-2009-1.pdf

* Sjøvoll, J. (2006). Tilpasset opplæring i matematikk. Oslo: Gyldendal. Kap 8: Matematikkvansker med vekt på overgangen fra grunnskole til videregående skole. (s. 164-183).

Sjøvoll J. (2008). Matematikkvansker som språklig og emosjonell utfordring. Spesialpedagogikk,73(5), 4-15. Hentet 28. november 2018 fra https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2008/spesialpedagogikk-5-2008.pdf

* Skott, J., Jess, K., & Hansen, H. C. (2010). Delta Fagdidaktikk. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 417-437)

Skott, J., Skott, C.K., Jess, K. & Hansen, H. C. (2018). Matematik for lærerstuderende Delta 2.0, Fagdidaktik, 1.-10.klasse. Fredriksberg, Danmark: Samfundslitteratur.

I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminar pensum.

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
• Fordypningsoppgave
• Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave
• En tverrfaglig praksisoppgave
• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Et prosjekt (oppgave) med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse.

Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppeoppgave. Studentene skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar.

Ellers vil mye av lærestoffet bli dekket gjennom forelesninger/seminarer, men det forutsettes også selvstudium.

Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer).

Nasjonal deleksamen: skriftlig skoleeksamen (4 timer)

Hjemmeeksamen: Alle.

Nasjonal deleksamen: ingen (endringer kan skje frem til emnet gjennomføres)

Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. Studentene skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på mellom- og ungdomstrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. Studentene skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget.

Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Studentene må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet.

Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og elever med stort og ekstraordinært læringspotensial . Studentene må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse.

I dette emnet inngår nasjonal deleksamen som har et stort fokus på algebraisk tenkning. Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 5.-10. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5¿10. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng. Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• har kunnskap om betydningen av ulike representasjonsformer i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Nasjonal deleksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:

Kandidaten

• har dybdekunnskap om matematikk elevene arbeider med på trinn 5-10.
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring.
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring.

Artikler merket med * finnes i elektronisk kompendium

Bjuland, R. (2007). Adult Students- Reasoning in Geometry: Teaching Mathematics through Collaborative Problem Solving in Teacher Education. The Mathematics Enthusiast (4/1). 1-29. Hentet 28. november 2018 fra https://scholarworks.umt.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1056&context=tme

Brunstad B. & Ringseth J. (2009). «Bedre vurderingpraksis». Tangenten,20(1), 47-49. Hentet 29. april 2013 fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/vurderingspraksis-109.pdf

* Fuglestad, A. B. (2009). Å være digital i matematikk. I Otnes, H. (Red.), Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s.149-165).

Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2011). QED 5-10, bind 1 Kristiansand: Høyskoleforlaget. * Imsen, G. (2014). Elevenes verden (5. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 172-177)

* Kaufmann, O. T., Stenseth, B., & Holone, H. (2018). Programmering i matematikkundervisningen. I A. Norstein & F. O. Haara (Red.), Matematikkundervisning i en digital verden (s. 73-93). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplan i matematikk. Hentet 30. april 2013, fra  http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/  

*Lunde O. (1997). Innledning. I Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk. Bryne: InfoVest. (s. 15-21).

Lunde O. (2006). Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk, 71(4), 4-7. Hentet 30.04.21 fra https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/08/21/Spesialpedagogikk%204%202006.pdf

Lunde, Olav (2009). Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Klepp: INFO VEST forlag

Lunde, Olav (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, 2015 (4), 25 - 31. http://www.caspar.no/tangenten/2015/tangenten%204%202015%20nett.pdf

Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2. utgave 2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.

Ravlo, G. (2009). Vurdering med nasjonale prøver. Tangenten20(1), 33-37. Hentet 29. april 2013, fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/t-2009-1.pdf

* Sjøvoll, J. (2006). Tilpasset opplæring i matematikk. Oslo: Gyldendal. Kap 8: Matematikkvansker med vekt på overgangen fra grunnskole til videregående skole. (s. 164-183).

Sjøvoll J. (2008). Matematikkvansker som språklig og emosjonell utfordring. Spesialpedagogikk,73(5), 4-15. Hentet 28. november 2018 fra https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2008/spesialpedagogikk-5-2008.pdf

* Skott, J., Jess, K., & Hansen, H. C. (2010). Delta Fagdidaktikk. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 417-437)

Skott, J., Skott, C.K., Jess, K. & Hansen, H. C. (2018). Matematik for lærerstuderende Delta 2.0, Fagdidaktik, 1.-10.klasse. Fredriksberg, Danmark: Samfundslitteratur.

I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminar pensum.

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
• Fordypningsoppgave
• Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave
• En tverrfaglig praksisoppgave knyttet til praksis
• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Et prosjekt (oppgave) med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse.

Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppevis oppgave. Studentene skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar.

Ellers vil mye av lærestoffet bli dekket gjennom forelesninger/seminarer, men det forutsettes også selvstudium.

Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. Studentene skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på mellom- og ungdomstrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. Studentene skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget.

Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Studentene må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet.

Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og elever med stort og ekstraordinært læringspotensial . Studentene må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget, regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Artikler merket med * finnes i elektronisk kompendium

Bjuland, R. (2007). Adult Students¿ Reasoning in Geometry: Teaching Mathematics through Collaborative Problem Solving in Teacher Education. The Mathematics Enthusiast (4/1). 1-29. Hentet 28. november 2018 fra https://scholarworks.umt.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1056&context=tme

Brunstad B. & Ringseth J. (2009). «Bedre vurderingpraksis». Tangenten,20(1), 47¿49. Hentet 29. april 2013 fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/vurderingspraksis-109.pdf

* Fuglestad, A. B. (2009). Å være digital i matematikk. I Otnes, H. (Red.), Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s.149-165).

Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2011). QED 5-10, bind 1 Kristiansand: Høyskoleforlaget. * Imsen, G. (2014). Elevenes verden (5. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 172-177)

* Kaufmann, O. T., Stenseth, B., & Holone, H. (2018). Programmering i matematikkundervisningen. I A. Norstein & F. O. Haara (Red.), Matematikkundervisning i en digital verden (s. 73-93). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplan i matematikk. Hentet 30. april 2013, fra  http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/  

*Lunde O. (1997). Innledning. I Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk. Bryne: InfoVest. (s. 15-21).

Lunde O. (2006). Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk, 71(4), 4-7. . Hentet 28. november 2018 fra https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2006/spesialpedagogikk-4-2006.pdf

Lunde, Olav (2009). Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Klepp: INFO VEST forlag

Lunde, Olav (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, 2015 (4), 25 - 31. http://www.caspar.no/tangenten/2015/tangenten%204%202015%20nett.pdf

Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2. utgave 2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.

Ravlo, G. (2009). Vurdering med nasjonale prøver. Tangenten20(1), 33-37. Hentet 29. april 2013, fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/t-2009-1.pdf

* Sjøvoll, J. (2006). Tilpasset opplæring i matematikk. Oslo: Gyldendal. Kap 8: Matematikkvansker med vekt på overgangen fra grunnskole til videregående skole. (s. 164-183).

Sjøvoll J. (2008). Matematikkvansker som språklig og emosjonell utfordring. Spesialpedagogikk,73(5), 4-15. Hentet 28. november 2018 fra https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2008/spesialpedagogikk-5-2008.pdf

* Skott, J., Jess, K., & Hansen, H. C. (2010). Delta Fagdidaktikk. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 417-437)

Skott, J., Skott, C.K., Jess, K. & Hansen, H. C. (2018). Matematik for lærerstuderende Delta 2.0, Fagdidaktik, 1.-10.klasse. Fredriksberg, Danmark: Samfundslitteratur.

I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminar pensum.

Norsk.

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
• Fordypningsoppgave
• Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave
• En tverrfaglig praksisoppgave knyttet til praksis
• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Et prosjekt (oppgave) med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse.

Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppevis oppgave. Studentene skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar.

Ellers vil mye av lærestoffet bli dekket gjennom forelesninger/seminarer, men det forutsettes også selvstudium.

Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. Studentene skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på mellom- og ungdomstrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. Studentene skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget.

Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Studentene må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet.

Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og elever med stort og ekstraordinært læringspotensial . Studentene må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget, regning som grunnleggende
• ferdighet i alle skolefag og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene
• mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
  har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Artikler merket med * finnes i elektronisk kompendium

Bjuland, R. (2007). Adult Students' Reasoning in Geometry: Teaching Mathematics through Collaborative Problem Solving in Teacher Education. The Mathematics Enthusiast (4/1). 1-29.
Hentet 28. november 2018 fra https://scholarworks.umt.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1056&context=tme

Brunstad B. & Ringseth J. (2009). «Bedre vurderingpraksis». Tangenten,20(1), 47¿49. Hentet 29. april 2013 fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/vurderingspraksis-109.pdf

* Fuglestad, A. B. (2009). Å være digital i matematikk. I Otnes, H. (Red.), Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s.149-165).

Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2011). QED 5-10, bind 1 Kristiansand: Høyskoleforlaget.

* Imsen, G. (2014). Elevenes verden (5. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 172-177)

* Kaufmann, O. T., Stenseth, B., & Holone, H. (2018). Programmering i matematikkundervisningen. I A. Norstein & F. O. Haara (Red.), Matematikkundervisning i en digital verden (s. 73-93). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplan i matematikk. Hentet 30. april 2013, fra
http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2006/spesialpedagogikk-4-2006.pdf

Lunde, Olav (2009). Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Klepp: INFO VEST forlag

Lunde, Olav (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, 2015 (4), 25 - 31. http://www.caspar.no/tangenten/2015/tangenten%204%202015%20nett.pdf

Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2. utgave 2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.

Ravlo, G. (2009). Vurdering med nasjonale prøver. Tangenten20(1), 33-37. Hentet 29. april 2013, fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/t-2009-1.pdf

* Sjøvoll, J. (2006). Tilpasset opplæring i matematikk. Oslo: Gyldendal.
Kap 8: Matematikkvansker med vekt på overgangen fra grunnskole til videregående skole. (s. 164-183).

Sjøvoll J. (2008). Matematikkvansker som språklig og emosjonell utfordring. Spesialpedagogikk,73(5), 4-15.
Hentet 28. november 2018 fra https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2008/spesialpedagogikk-5-2008.pdf

* Skott, J., Jess, K., & Hansen, H. C. (2010). Delta Fagdidaktikk. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 417-437)

Skott, J., Skott, C.K., Jess, K. & Hansen, H. C. (2018). Matematik for lærerstuderende Delta 2.0, Fagdidaktik, 1.-10.klasse. Fredriksberg, Danmark: Samfundslitteratur.

I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminar pensum.

Norsk.

Andre språk må godkjennes etter søknad