Kroppsøving 2 5-10

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen.

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

• Studenten skal i grupper produsere en rapport fra planlegging og gjennomføring av undervisning tilknyttet tema friluftsliv og naturferdsel. Rapporten formidles i form av vlogg, logg, læringsplakat, eller annet medium godkjent av faglærer.
• Studenten skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg med utgangspunkt i fagdidaktisk teori og forskning. Det skal leveres en individuell oppgave knyttet til dette arbeidet, i tillegg til fremlegg på et fagseminar.
• Studenten skal observere kroppsøvingstimer i skolen og levere en rapport knyttet til observasjonen.
• For studenter som skriver FoU-oppgave i emnet, gjelder følgende arbeidskrav:Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse i gruppeveiledning
• Deltakelse i individuell veiledning 

Ekskursjoner

• Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av overnattingstur ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i undervisningsplanen for faget ved studiestart.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet forelesninger, gruppearbeid, seminarer, praksis, ekskursjoner, samt praktiske-metodiske aktiviteter innendørs og utendørs. Forelesninger vil i noen tilfeller være nettbasert.

Emnet innebærer stor grad av studentstyrt undervisning, hvor studentene jobber praktisk og teoretisk med lærestoffet. I dette arbeidet inngår praktisk gjennomføring av kroppsøvingstimer i skoleklasser eller for medstudenter, skriftlige innleveringer og gruppeveiledninger med faglærere.

I de praktisk-metodiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter, vil hovedsakelig gruppeundervisning være preget av instruksjon som arbeidsform. 

Gjennom arbeidet med Kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et utvalg av bevegelsesaktiviteter, nærmiljø- og friluftslivsaktiviteter, leik samt tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer relevant for 5.-10. trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk og undervisningsmetoder

I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktikk og metode. Fagets formål, legitimering og utvikling utdypes. Studenten skal bli kjent med et bredt spekter av metodiske tilnærminger og arbeidsfomer, samt hvordan læreren som klasseleder kan veilede elever i deres læringsprosesser.Det legges opp til at studenten kritisk skal kunne reflektere rundt ulike fagdidaktiske problemstillinger og utfordringer i faget, med et spesifikt fokus på målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i møte med mangfoldige elevgrupper. Studenten presenteres for relevant forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte teori og foskning i planlegging og gjennomføring av undervisningen i kroppsøving. I tillegg vil vurdering og dokumentasjon av læring være sentrale tema. 

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

For å oppnå høy praktisk-metodisk undervisningskompetanse i ulike bevegelsesaktiviteter, gis det anledning til å fordype seg i et utvalg bevegelsesaktiviteter relevant for 5.-10 trinn. Studentene gis anledning til å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne kroppslige evner og muligheter, og å lede og gjennomføre utforskende og skapende prosesser. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske og pedagogiske avveiningene som ligger i fagets egenart.

Studentene skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til friluftslivsveiledning og friluftslivsdidaktikk. Videre vil det arbeides med bruk av nærmiljøet som arena for fysisk aktivitet i tverrfaglig perspektiv.

Kroppslig utvikling, trening og helse

Studenten skal få økt kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi, samt treningslære og kunnskap om motorisk utvikling tilknyttet ulike alderstrinn. På bakgrunn av teoretisk kunnskap, skal studenten evne å forklare hvordan kroppen påvirkes av å bedrive ulike treningsmetoder og bevegelsesformer. Studenten skal også kunne utvikle og legge til rette for hensiktsmessige undervisnings- og treningsopplegg innenfor ulike bevegelsesaktiviteter. Dette inkluderer tilrettelegging for mangfoldige elevgrupper, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Emnet tar utgangspunkt i et holistisk helseperspektiv og vektlegger at studenten skal kunne drøfte hvordan ulike aspekter knyttet til kroppskulturer og Fitness i samfunnet kan påvirke elevenes læring og trivsel i faget.

Kroppsøving i et tverrfaglig perspektiv

Studenten skal få kunnskap om læreplanens tverrfaglige temaer demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring og hvordan en i faget kan jobbe med disse. Studenten skal kunne reflektere over faget i et overordnet perspektiv og samtidig kunne gjøre faglige og kritiske vurderinger for hva tverrfaglighet er, og hvordan det kan integreres i praksis på måter som møter et økt mangfold og sammensatte elevgrupper.

Studenten skal fordype seg i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving.

Kroppsøving 2 bygger på og er en videreutvikling av innholdet i Kroppsøving 1 med fokus på utvikling av studentenes av undervisningskompetanse i mangfoldige grupper.

I emnet gis en introduksjon til ulike aktivitetsformer og fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter som er relevant for trinn 5-10. I tillegg inngår kunnskap om kroppen i bevegelse, prinsipper for trening og motorisk læring og utvikling tilknyttet de aktuelle alderstrinnene. Faget har fokus på å videreutvikle studentens selvstendige og faglige refleksjon knyttet til undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om- og erfaring med forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving. Kroppsøving belyses og drøftes i tverrfaglig sammenheng, og i lys av et dannelsesperspektiv knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

 Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk teori og forskning i kroppsøvingsfaget for 5-10. trinn
• har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i kroppsøving
• har kunnskap om kroppsøving, kroppslig læring og dannelse i et tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om eksisterende utfordringer knyttet til inkludering i mangfoldige elevgrupper og hvordan man kan jobbe for å møte disse på en måte som fremmer likeverd og sosial rettferdighet
• har kunnskap om kroppen og hvordan den kan påvirkes av ulike treningsmetoder og bevegelsesformer
• har kunnskap om bruk av naturen som læringsarena i kroppsøving
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan anvende et bredt spekter av undervisningsmetoder, arbeidsformer og veiledningsstrategier i faget, samt kritisk reflektere hvilken betydning ulike didaktiske grep kan ha for elevers læring
• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning for å reflektere over egen undervisning i kroppsøving
• kan bruke og begrunne faglig ulike former vurdering i faget, og kunne anvende vurdering som verktøy for å fremme elevenes læring
• kan videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i leik, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan vurdere sikkerhet i planlegging og gjennomføring av undervisning i ulike bevegelsesmiljø, også med overnatting.

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold, inkludering og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve yrkesfaglig profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Følgende læringsutbytter er knyttet til FoU-oppgaven:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for egen profesjonsutøving
• har oversikt over og forståelse for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på valgt problemstilling

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere en profesjonsrettet problemstilling
• kan drøfte valgt problemstilling i lys av relevant forskingslitteratur

Generell kompetanse

Studenten

• har dyp innsikt i valgt faglig/fagdidaktisk problemstilling
• kan se sammenhengen mellom forsking og utviklingsarbeidet til skolen
• kan på et avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan bruke kunnskapsoppsummering som forskingsmetode
• kan formidle og drøfte funnene til kunnskapsoppsummeringen i et profesjonsfellesskap

For studenter i grunnskolelærerutdanningen: Se plan for praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10. 

For studenter i årsstudiet: Se studieplan.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen.

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

• Studenten skal planlegge og gjennomføre en overnattingstur, lage en videologg og presentere en digital presentasjon av erfaringer og refleksjoner rundt denne. Dette er en gruppeoppgave.
• Studenten skal skrive en individuell rapport fra planlegging og gjennomføring av en av emnets friluftslivsturer. 
• Studenten skal lage en videooppgave knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av et undervisningsopplegg og egen lærerrolle.
• Studenten skal levere en rapport knyttet til observasjoner i praksis eller i skole.
• Studenten skal lage en skriftlig oppgave knytet til undervisningsplanlegging og dybdelæring.
• Studenten skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg i kroppsøving med utgangspunkt i de tverrfaglige temaene eller inkludering i læreplan. Det skal leveres et individuelt skriftlig arbeid knyttet til dette.

Ekskursjoner

• Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i undervisningsplanen for faget og i oppstartsforelesning ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet fysiske og digitale forelesninger, gruppearbeid, seminarer, og praktiske-metodiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner og turer vil inngå. Studentaktive læringsformer vil være integrert i undervisning.

I de praktisk-metodiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter, vil hovedsakelig gruppeundervisning være preget av instruksjon som arbeidsform. 

Gjennom arbeidet med Kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et utvalg av bevegelsesaktiviteter, nærmiljø- og friluftslivsaktiviteter, leik samt tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer relevant for 5.-10. trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk og undervisningsmetoder

I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktikk og metode. Fagets formål, legitimering og utvikling utdypes med utgangspunkt i læreplan Studenten skal bli videre kjent med ulike undervisningsmetoder og -modeller i faget, samt didaktiske refleksjoner og vurderinger knyttet til kroppsøving som lærings- og dannelsesfag. Det legges opp til at studenten kritisk skal kunne reflektere rundt ulike fagdidaktiske problemstillinger og utfordringer i faget, med et spesifikt fokus på målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i møte med mangfoldige elevgrupper. Studenten presenteres for relevant forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte faglitteratur til å forbedre undervisningen i kroppsøving. I tillegg vil vurdering og bruk av ulike vurderingsformer være et sentralt tema. I emnet legges det opp til at studenten får anledning til å jobbe med egen praksis for å utvikle sin fagdidaktiske kompetanse.

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

For å oppnå høy praktisk-metodisk undervisningskompetanse i ulike bevegelsesaktiviteter, gis det anledning til å fordype seg i et utvalg bevegelsesaktiviteter relevant for 5.-10 trinn. Studentene gis anledning til å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne kroppslige evner og muligheter, og å lede og gjennomføre bevegelsesaktiviteter og skapende prosesser ved bruk av ulike undervisningsmetoder og -modeller. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske og pedagogiske avveiningene som ligger i fagets egenart.

Studentene skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til ledelse og pedagogisk veiledning i ulike former for friluftsliv. Videre vil det arbeides med bruk av nærmiljøet som arena for læring med utgangspunkt i de tverrfaglige temaene i læreplanen.

Kroppslig utvikling, trening og helse

Studenten skal få økt kunnskap om kroppens fysiologi, treningslære og kunnskap om motorisk utvikling og læring hos barn og unge. På bakgrunn av teoretisk kunnskap, skal studenten evne å forklare hvordan man bruker ulike treningsprinsipp i praksis, og hvordan kroppen påvirkes av å bruke ulike treningsmetoder og bedrive ulike bevegelsesformer. Studenten skal også kunne utvikle og legge til rette for hensiktsmessige undervisnings- og treningsopplegg innenfor ulike bevegelsesaktiviteter. Dette inkluderer tilrettelegging for mangfoldige elevgrupper, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Emnet tar utgangspunkt i et holistisk helseperspektiv og vektlegger at studenten skal kunne drøfte hvordan ulike aspekter knyttet til kroppskulturer og fitness i samfunnet kan påvirke elevenes læring og trivsel i faget.

Kroppsøving i et tverrfaglig perspektiv

Studenten skal få kunnskap om læreplanens tverrfaglige temaer demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring og hvordan en i faget kan jobbe med disse. Studenten skal kunne reflektere over faget i et overordnet perspektiv og samtidig kunne gjøre faglige og kritiske vurderinger for hva tverrfaglighet er, og hvordan det kan integreres i praksis på måter som møter et økt mangfold og sammensatte elevgrupper.

Studenten skal fordype seg i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving.

Kroppsøving 2 bygger på og er en videreutvikling av innholdet i Kroppsøving 1 med fokus på utvikling av studentenes av undervisningskompetanse i mangfoldige grupper.

I emnet gis en introduksjon til ulike aktivitetsformer og fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter som er relevant for trinn 5-10. I tillegg inngår kunnskap om kroppen i bevegelse, prinsipper for trening og motorisk læring og utvikling tilknyttet de aktuelle alderstrinnene. Faget har fokus på å videreutvikle studentens selvstendige og faglige refleksjon knyttet til undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om- og erfaring med forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving. Kroppsøving belyses og drøftes i tverrfaglig sammenheng, og i lys av et dannelsesperspektiv knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

 Studenten

• har kunnskap om dybdelæring og fagdidaktisk forskning i kroppsøvingsfaget for 5-10. trinn
• har kunnskap om vurdering og ulike former for vurderingspraksis i kroppsøving
• har kunnskap om kroppslig læring med utgangspunkt i læreplanens tverrfaglige tema
• har kunnskap om eksisterende utfordringer knyttet til inkludering i mangfoldige elevgrupper og hvordan man kan jobbe for å møte disse på en måte som fremmer likeverd og sosial rettferdighet
• har kunnskap om hvordan kroppen påvirkes av ulike treningsmetoder og bevegelsesformer
• har kunnskap om ledelse i, og bruk av, naturen og nærmiljøet som læringsarena i kroppsøving
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av motoriske ferdigheter og ulike bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevante perspektiver for å reflektere over egen undervisning og elevmedvirkning i kroppsøving.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt- eller utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingen og legge til rette for elevens egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold, inkludering og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve yrkesfaglig profesjonalitet som kroppsøvingslærer

For studenter i grunnskolelærerutdanningen: Se plan for praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10. 

For studenter i årsstudiet: Se studieplan.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen.

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

• Studenten skal planlegge og gjennomføre en overnattingstur, lage en videologg og presentere en digital presentasjon av erfaringer og refleksjoner rundt denne. Dette er en gruppeoppgave.
• Studenten skal skrive en individuell rapport fra planlegging og gjennomføring av en av emnets friluftslivsturer. 
• Studenten skal lage en videooppgave knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av et undervisningsopplegg og egen lærerrolle.
• Studenten skal levere en rapport knyttet til observasjoner i praksis eller i skole.
• Studenten skal lage en skriftlig oppgave knytet til undervisningsplanlegging og dybdelæring.
• Studenten skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg i kroppsøving med utgangspunkt i de tverrfaglige temaene eller inkludering i læreplan. Det skal leveres et individuelt skriftlig arbeid knyttet til dette.

Ekskursjoner

• Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i undervisningsplanen for faget og i oppstartsforelesning ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet fysiske og digitale forelesninger, gruppearbeid, seminarer, og praktiske-metodiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner og turer vil inngå. Studentaktive læringsformer vil være integrert i undervisning.

I de praktisk-metodiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter, vil hovedsakelig gruppeundervisning være preget av instruksjon som arbeidsform. 

Gjennom arbeidet med Kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et utvalg av bevegelsesaktiviteter, nærmiljø- og friluftslivsaktiviteter, leik samt tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer relevant for 5.-10. trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk og undervisningsmetoder

I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktikk og metode. Fagets formål, legitimering og utvikling utdypes med utgangspunkt i læreplan Studenten skal bli videre kjent med ulike undervisningsmetoder og -modeller i faget, samt didaktiske refleksjoner og vurderinger knyttet til kroppsøving som lærings- og dannelsesfag. Det legges opp til at studenten kritisk skal kunne reflektere rundt ulike fagdidaktiske problemstillinger og utfordringer i faget, med et spesifikt fokus på målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i møte med mangfoldige elevgrupper. Studenten presenteres for relevant forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte faglitteratur til å forbedre undervisningen i kroppsøving. I tillegg vil vurdering og bruk av ulike vurderingsformer være et sentralt tema. I emnet legges det opp til at studenten får anledning til å jobbe med egen praksis for å utvikle sin fagdidaktiske kompetanse.

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

For å oppnå høy praktisk-metodisk undervisningskompetanse i ulike bevegelsesaktiviteter, gis det anledning til å fordype seg i et utvalg bevegelsesaktiviteter relevant for 5.-10 trinn. Studentene gis anledning til å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne kroppslige evner og muligheter, og å lede og gjennomføre bevegelsesaktiviteter og skapende prosesser ved bruk av ulike undervisningsmetoder og -modeller. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske og pedagogiske avveiningene som ligger i fagets egenart.

Studentene skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til ledelse og pedagogisk veiledning i ulike former for friluftsliv. Videre vil det arbeides med bruk av nærmiljøet som arena for læring med utgangspunkt i de tverrfaglige temaene i læreplanen.

Kroppslig utvikling, trening og helse

Studenten skal få økt kunnskap om kroppens fysiologi, treningslære og kunnskap om motorisk utvikling og læring hos barn og unge. På bakgrunn av teoretisk kunnskap, skal studenten evne å forklare hvordan man bruker ulike treningsprinsipp i praksis, og hvordan kroppen påvirkes av å bruke ulike treningsmetoder og bedrive ulike bevegelsesformer. Studenten skal også kunne utvikle og legge til rette for hensiktsmessige undervisnings- og treningsopplegg innenfor ulike bevegelsesaktiviteter. Dette inkluderer tilrettelegging for mangfoldige elevgrupper, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Emnet tar utgangspunkt i et holistisk helseperspektiv og vektlegger at studenten skal kunne drøfte hvordan ulike aspekter knyttet til kroppskulturer og fitness i samfunnet kan påvirke elevenes læring og trivsel i faget.

Kroppsøving i et tverrfaglig perspektiv

Studenten skal få kunnskap om læreplanens tverrfaglige temaer demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring og hvordan en i faget kan jobbe med disse. Studenten skal kunne reflektere over faget i et overordnet perspektiv og samtidig kunne gjøre faglige og kritiske vurderinger for hva tverrfaglighet er, og hvordan det kan integreres i praksis på måter som møter et økt mangfold og sammensatte elevgrupper.

Studenten skal fordype seg i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving.

Kroppsøving 2 bygger på og er en videreutvikling av innholdet i Kroppsøving 1 med fokus på utvikling av studentenes av undervisningskompetanse i mangfoldige grupper.

I emnet gis en introduksjon til ulike aktivitetsformer og fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter som er relevant for trinn 5-10. I tillegg inngår kunnskap om kroppen i bevegelse, prinsipper for trening og motorisk læring og utvikling tilknyttet de aktuelle alderstrinnene. Faget har fokus på å videreutvikle studentens selvstendige og faglige refleksjon knyttet til undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om- og erfaring med forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving. Kroppsøving belyses og drøftes i tverrfaglig sammenheng, og i lys av et dannelsesperspektiv knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

 Studenten

• har kunnskap om dybdelæring og fagdidaktisk forskning i kroppsøvingsfaget for 5-10. trinn
• har kunnskap om vurdering og ulike former for vurderingspraksis i kroppsøving
• har kunnskap om kroppslig læring med utgangspunkt i læreplanens tverrfaglige tema
• har kunnskap om eksisterende utfordringer knyttet til inkludering i mangfoldige elevgrupper og hvordan man kan jobbe for å møte disse på en måte som fremmer likeverd og sosial rettferdighet
• har kunnskap om hvordan kroppen påvirkes av ulike treningsmetoder og bevegelsesformer
• har kunnskap om ledelse i, og bruk av, naturen og nærmiljøet som læringsarena i kroppsøving
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av motoriske ferdigheter og ulike bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevante perspektiver for å reflektere over egen undervisning og elevmedvirkning i kroppsøving.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt- eller utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingen og legge til rette for elevens egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold, inkludering og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve yrkesfaglig profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Book

Kroppsøving i praksis: læreplanbegreper, klasseledelse og undervisningsmetode
Universitetsforlaget, 220, 2024,
Publiseres januar 2024

Book

Motorikk i et didaktisk perspektiv
Ingvild Kvikstad (1958-) (redaktør/forfatter av forord/bidragsyter), Oslo, Gyldendal, 309 sider, 2022, isbn:978-82-05-56300-1,
kap 1, 2, 7, 9-11

Book

Nærmiljøfriluftsliv i skolen
Ketil Østrem (1976-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 304 sider, [2021], isbn:9788202675813,

Book

Aktivitetslære i kroppsøving : en fagdidaktisk grunnbok
Geir Øvrevik (1965-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 544 sider, [2019], isbn:978-82-02-57581-6,

Book

Vurdering i kroppsøving
Evensen, Kjell, Oslo, Universitetsforlaget, 171 sider, [2020], isbn:978-82-15-04303-6,

Book Chapter

Ballspillundervisning i et dannelsesteoretisk perspektiv
Lasse Møller, Erlend Vinje (1976-) (redaktør), Ballspillundervisning i et dannelsesteoretisk perspektiv, [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 203 s., 2016, 143-169, isbn:978-82-02-51689-5,

Article

Flipped learning, pedagogy and digital technology: Establishing consistent practice to optimise lesson time
Sargent, Julia ; Casey, Ashley, London, England, SAGE Publications, 70-84, European physical education review, 1, 26, 2020-02, 70-84,
View online

Article

Developing the practising model in physical education: an expository outline focusing on movement capability
Barker, D. M. ; Aggerholm, K. ; Standal, O. ; Larsson, H., Abingdon, Routledge, 209-221, Physical education and sport pedagogy, 2, 23, 2018-01-01, 209-221,
View online

Article

Jenter og kroppsøving : hvordan kan en aktivistisk tilnærming bedre jenters erfaring med kroppsøvingsfaget?
Berit Engebretsen (forfatter), 361-375, Norsk pedagogisk tidsskrift (trykt utg.), Årg. 104, nr. 4 (2020), 2020, 361-375,
View online

Article

Problems created by the (un)clear boundaries between physical education and physical activity health initiatives in schools
Borgen, Jorunn Spord ; Hallås, Bjørg Oddrun ; Løndal, Knut ; Moen, Kjersti Mordal ; Gjølme, Egil Galaaen, Abingdon, Routledge, 239-252, Sport, education and society, 3, 26, 2021-03-24, 239-252,
View online

Book Chapter

Læring i kroppsøvingsfaget - noen ansatser
Ove Sæle, Sæle, Ove Ronny Olsen, Læring i kroppsøvingsfaget - noen ansatser, Bergen, Fagbokforl, 232 s., cop. 2017, 143-169, isbn:978-82-450-2084-7,

Book

Fremtidens kroppsøvingslærer
Erlend Vinje (1976-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 211 sider, 2019, isbn:978-82-02-59214-1,
kap 1-3

Book Chapter

Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget
Ommundsen, Yngvar, Jens E. Birch (1972-) (forfatter), Birch, Jens E., Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget, Oslo, Gyldendal akademisk, 202 s., 2014, 96-113, isbn:978-82-05-46282-3,

Article

On being critical in health and physical education
Fitzpatrick, Katie ; Russell, Dan, Routledge, 159-173, Physical education and sport pedagogy, 2, 20, 2015-03-04, 159-173,
View online

Website

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Utdanningsdirektoratet, 2017,
View online

Website

Læreplan i kroppsøving (KR001-05)
Utdanningsdirektoratet, 2019,
View online

Book

Innføring i kroppsøvingsdidaktikk
Brattenborg, Steinar, Engebretsen, Berit, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 217 sider, [2021], isbn:978-82-02-69797-6,

Article

I kroppsøving så tenker jeg nok mest på det fysiske» – En studie om kroppsøvingslæreres forståelse av helse
Hanne H. Mong, Cappelen Damm Akademisk NOASP, 34-45, Journal for Research in Arts and Sports Education, 2, 3, 2019-11-01, 34-45,
View online

Article

Det er lett å se hvem av dere som har god innsats». Om elevers innsats og lærerens blikk i kroppsøving
Aasland, Erik ; Engelsrud, Gunn, Journal for Research in Arts and Sports Education, 1, 2017-09-01,
View online

Book Chapter

Samhandling - en bærebjelke for et inkluderende kroppsøvingsfag
Ellen Berg, Berg, Ellen, Trenings- og rådgivningssenteret, Sunnaas sykehus (forlag/utgiver), Samhandling - en bærebjelke for et inkluderende kroppsøvingsfag, Bergen, Fagbokforlaget, 216 sider, [2021], 167-190, isbn:9788245023091,

Book

Didaktiske utfordringer i kroppsøving
Erlend Vinje (1976-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 229 sider, [2021], isbn:978-82-02-67528-8,
kap. 5-9

Article

Healthying physical education - on the possibility of learning health
Quennerstedt, Mikael, Abingdon, Routledge, 1-15, Physical education and sport pedagogy, 1, 24, 2019, 1-15,
View online

Book Chapter

Inkludering og ekskludering i kroppsøving : fortellinger fra gutter med etnisk minoritetsbakgrunn
Thorjussen, Ingfrid Mattingsdal; Thorjussen, Ingfrid Mattingsdal, Inkludering og ekskludering i kroppsøving : fortellinger fra gutter med etnisk minoritetsbakgrunn, Bergen, Fagbokforlaget, Side: [112]-130, 2023, Side: [112]-130, isbn:978-82-450-4564-2,

Book

Inkluderende kroppsøving
Øyvind Førland Standal (1974-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 167 sider, [2021], isbn:978-82-02-67563-9,

Book

Bratte gleder : klatring med barn og ungdom
Grimeland, Geir, Oslo, Akilles, 363 s., 2009, isbn:9788272862120,

Website

Læring i friluft
Klimaskolen,
View online

Website

Faltastisk - ein ressurs for aktiv læring
Senter for fysisk aktiv læring, Høgskolen på Vestlandet,
View online

Book

Læring : en introduksjon til perspektiver og metaforer
Säljö, Roger, Øystein Gilje (1967-) (forfatter av forord/forfatter av forord), [Oslo], Cappelen Damm akademisk, 193 s., 2016, isbn:978-82-02-51017-6,
kap 3, 5-7

Book Chapter

En beskrivelse av praktisk kunnskap i friluftslivsfag
Jannicke Høyem, André Horgen (1970-) (redaktør/forfatter), Torbjørn Lundhaug (1968-) (forfatter av forord/redaktør), En beskrivelse av praktisk kunnskap i friluftslivsfag, Bergen, Fagbokforl, 298 s., cop. 2016, 27-45, isbn:978-82-450-1755-7,

For studenter i grunnskolelærerutdanningen: Se plan for praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10. 

For studenter i årsstudiet: Se studieplan.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent

Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

• Studenten skal planlegge og gjennomføre en overnattingstur, lage en videologg og presentere en digital presentasjon av erfaringer og refleksjoner rundt denne. Dette er en gruppeoppgave
• Studenten skal skrive en individuell skriftlig oppgave knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av et undervisningsopplegg og egen lærerrolle

• Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg i kroppsøving med utgangspunkt i de tverrfaglige temaene i læreplan. Det skal leveres et individuelt skriftlig arbeid knyttet til dette.

Ekskursjoner

• Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i undervisningsplanen for faget og i oppstartsforelesning ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet fysiske og digitale forelesninger, gruppearbeid, seminarer, og praktiske-metodiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner og turer vil inngå. Studentaktive læringsformer vil være integrert i  undervisning.

I de praktisk-metodiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter, vil hovedsakelig gruppeundervisning være preget av instruksjon som arbeidsform. 

Gjennom arbeidet med Kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et utvalg av bevegelsesaktiviteter, nærmiljø- og friluftslivsaktiviteter, leik samt tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer relevant for 5.-10. trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk, undervisningsmetode og pedagogiske modeller

I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktikk og metode. Fagets formål, legitimering og utvikling utdypes med utgangspunkt i læreplan Studenten skal bli videre kjent med ulike undervisningsmetoder og -modeller i faget, samt didaktiske refleksjoner og vurderinger knyttet til kroppsøving som lærings- og dannelsesfag. Det legges opp til at studenten kritisk skal kunne reflektere rundt ulike fagdidaktiske problemstillinger og utfordringer i faget, med et spesifikt fokus på målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i møte med mangfoldige elevgrupper. Studenten presenteres for relevant forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte faglitteratur til å forbedre undervisningen i kroppsøving. I tillegg vil vurdering og bruk av ulike vurderingsformer være et sentralt tema. I emnet legges det opp til at studenten får anledning til å jobbe med egen praksis for å utvikle sin fagdidaktiske kompetanse.

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

For å oppnå høy praktisk-metodisk undervisningskompetanse i ulike bevegelsesaktiviteter, gis det anledning til å fordype seg i et utvalg bevegelsesaktiviteter relevant for 5.-10 trinn. Studentene gis anledning til å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne kroppslige evner og muligheter, og å lede og gjennomføre bevegelsesaktiviteter og skapende prosesser ved bruk av ulike undervisningsmetoder og -modeller. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske og pedagogiske avveiningene som ligger i fagets egenart.

Studentene skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til ledelse og pedagogisk veiledning i ulike former for friluftsliv. Videre vil det arbeides med bruk av nærmiljøet som arena for læring med utgangspunkt i de tverrfaglige temaene i læreplanen.

Kroppslig utvikling, trening og helse

Studenten skal få økt kunnskap om kroppens fysiologi, treningslære og kunnskap om motorisk utvikling og læring hos barn og unge. På bakgrunn av teoretisk kunnskap, skal studenten evne å forklare hvordan man bruker ulike treningsprinsipp i praksis, og hvordan kroppen påvirkes av å bruke ulike treningsmetoder og bedrive ulike bevegelsesformer. Studenten skal også kunne utvikle og legge til rette for hensiktsmessige undervisnings- og treningsopplegg innenfor ulike bevegelsesaktiviteter. Dette inkluderer tilrettelegging for mangfoldige elevgrupper, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Emnet tar utgangspunkt i et holistisk helseperspektiv og vektlegger at studenten skal kunne drøfte hvordan ulike aspekter knyttet til kroppskulturer og fitness i samfunnet kan påvirke elevenes læring og trivsel i faget.

Kroppsøving i et tverrfaglig perspektiv

Studenten skal få kunnskap om læreplanens tverrfaglige temaer demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring og hvordan en i faget kan jobbe med disse. Studenten skal kunne reflektere over faget i et overordnet perspektiv og samtidig kunne gjøre faglige og kritiske vurderinger for hva tverrfaglighet er, og hvordan det kan integreres i praksis på måter som møter et økt mangfold og sammensatte elevgrupper.

Studenten skal fordype seg i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving.

Kroppsøving 2 bygger på og er en videreutvikling av innholdet i Kroppsøving 1 med fokus på utvikling av studentenes av undervisningskompetanse i mangfoldige grupper.

I emnet gis en introduksjon til ulike aktivitetsformer og fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter som er relevant for trinn 5-10. I tillegg inngår kunnskap om kroppen i bevegelse, prinsipper for trening og motorisk læring og utvikling tilknyttet de aktuelle alderstrinnene. Faget har fokus på å videreutvikle studentens selvstendige og faglige refleksjon knyttet til undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om- og erfaring med forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving. Kroppsøving belyses og drøftes i tverrfaglig sammenheng, og i lys av et dannelsesperspektiv knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

 Studenten

• har kunnskap om dybdelæring og fagdidaktisk forskning i kroppsøvingsfaget for 5-10. trinn
• har kunnskap om vurdering og ulike former for vurderingspraksis i kroppsøving
• har kunnskap om kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv med utgangspunkt læreplanen
• har kunnskap om eksisterende utfordringer knyttet til inkludering i mangfoldige elevgrupper og hvordan man kan jobbe for å møte disse på en måte som fremmer likeverd og sosial rettferdighet
• har kunnskap om hvordan kroppen påvirkes av ulike treningsmetoder og bevegelsesformer
• har kunnskap om ledelse i, og bruk av, naturen og nærmiljøet som læringsarena i kroppsøving
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av motoriske ferdigheter og ulike bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevante perspektiver for å reflektere over egen undervisning og elevmedvirkning i kroppsøving.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt- eller utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingen og legge til rette for elevens egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold, inkludering og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve yrkesfaglig profesjonalitet som kroppsøvingslærer

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjenomført og godkjent:

Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

• Studenten skal skrive en individuell rapport fra planlegging og gjennomføring av en av emnets friluftslivsturer
• Studenten skal skrive en individuell skriftlig oppgave knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av et undervisningsopplegg fra en gitt aktivitetsform
• Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg der kroppsøving inngår i en tverrfaglig sammenheng i skolen. Det skal leveres et individuelt skriftlig arbeid knyttet til dette

Ekskursjoner

• Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet forelesninger, seminarer, og praktiske-metodiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner og turer vil inngå. Forelesinger og seminarer vil være campus- og nettbasert.

De praktisk-metodiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter vil hovedsakelig gruppeundervisning preget av instruksjon være arbeidsformen.

Gjennom arbeidet med kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et utvalg av idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftslivsaktiviteter, leik og dans, samt tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer relevant for 5.-10. trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk

I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktikk, teori og metode. Fagets formål, legitimering og utvikling utdypes. Studenten skal bli kjent med ulike perspektiver på faget, samt didaktiske vurderinger knyttet til kroppsøving som dannelsesfag. Det legges opp til at studenten kritisk skal kunne reflektere rundt ulike fagdidaktiske problemstillinger og utfordringer i faget, med et spesifikt fokus på målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i møte med mangfoldige elevgrupper. Studenten presenteres for relevant forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte teori og forskning til å forbedre undervisningen i kroppsøving. I tillegg vil vurdering og dokumentasjon av læring i faget være sentrale tema. I emnet legges det opp til at studenten får anledning til å jobbe tett på praksisfeltet for å utvikle sin fagdidaktiske kompetanse.

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

For å oppnå høy praktisk-metodisk undervisningskompetanse i ulike bevegelsesaktiviteter, gis det anledning til å fordype seg i et utvalg tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter relevant for 5.-10 trinn. Studentene gis anledning til å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne kroppslige evner og muligheter, og å lede og gjennomføre skapende prosesser. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske avveiningene som ligger i fagets egenart.

Studentene skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til friluftslivsveiledning og friluftslivsdidaktikk. Videre vil det arbeides mer med bruk av natur og uteliv som arena for fysisk aktivitet i tverrfaglig perspektiv.

Kroppslig utvikling, trening og helse

Studenten skal få økt kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi, samt treningslære og kunnskap om motorisk utvikling tilknyttet ulike alderstrinn. På bakgrunn av teoretisk kunnskap, skal studenten evne å forklare hvordan kroppen påvirkes av å bedrive ulike treningsmetoder og bevegelsesformer. Studenten skal også kunne utvikle og legge til rette for hensiktsmessige undervisnings- og treningsopplegg innenfor ulike bevegelsesaktiviteter. Dette inkluderer tilrettelegging for mangfoldige elevgrupper, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Emnet tar utgangspunkt i et holistisk helseperspektiv og vektlegger at studenten skal kunne drøfte hvordan ulike aspekter knyttet til kroppskulturer og fitness i samfunnet kan påvirke elevenes læring og trivsel i faget.

Kroppsøving i et tverrfaglig perspektiv

Studenten skal få kunnskap om læreplanens tverrfaglige temaer demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring og hvordan en i faget kan jobbe med disse. Studenten skal kunne reflektere over faget i et overordnet perspektiv og samtidig kunne gjøre faglige og kritiske vurderinger for hva tverrfaglighet er, og hvordan det kan integreres i praksis på måter som møter et økt mangfold og sammensatte elevgrupper.

Studenten skal fordype seg i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøvingsfaget for 5-10. trinn
• har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i kroppsøving
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv med utgangspunkt i læreplanens tverrfaglige emner
• har kunnskap om eksisterende utfordringer knyttet til inkludering i mangfoldige elevgrupper og hvordan man kan jobbe for å møte disse på en måte som fremmer likeverd og sosial rettferdighet
• har kunnskap om hvordan kroppen påvirkes av ulike treningsmetoder og bevegelsesformer
• har kunnskap om bruk av naturen som læringsarena i kroppsøving
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving.
• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning for å reflektere over egen undervisning i kroppsøving.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt- eller utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingen og legge til rette for elevens egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold, inkludering og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve yrkesfaglig profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Med forbehold om endringer.

*Aasland, E., Walseth, K. & Engelsrud, G. (2019): The constitution of the ‘able’ and ‘less able’ student in physical education in Norway. Sport, Education and Society. 1-14. DOI: 10.1080/13573322.2019.1622521.

Barker, Aggerholm, Standal & Larsson (2018) Developing the practising model in physical education: an expository outline focusing on movement capability. Physical Education and Sport Pedagogy. 23:2, 209-221. DOI: 10.1080/17408989.2017.1371685

Dowling, F. (2016). De idrettsflinkes arena. Ungdoms fortellinger fra kroppsøvingsfaget med blikk på sosial klasse. I Seippel, Sisjord og Strandbu (red) Ungdom og idrett. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

*Dyson, B. & Casey, A. (2016). Cooperative learning in Physical Education and physical activity. Routledge (kap 3 og 4)

*Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen på Instagram -Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I Sundsdal, E., Øksnes, M. & Haugen, C. (Reds.). Ungdom, danning og fellesskap. Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. s. 81-106. Cappelen Damm Akademisk.

Evensen, K. (2020). Vurdering i kroppsøving. Universitetsforlaget: Oslo.

*Fitzpatrick, K. & Russell, D. (2015). On being critical in health and physical education. Physical Education and Sport Pedagogy. 20:2, 159-173, DOI: 10.1080/17408989.2013.837436.

Gjerset, A. m.fl. (2015). Idrettens treningslære: Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (kap. 1, 3, 5, 6, 17-18, 27-28)

Høyem, J. & Hallandvik, L. (2019). Friluftspedagogikk. Cappelen Akademisk: Oslo

Kvikstad, I. (red.) (2016). Motorikk i et didaktisk perspektiv. Gyldendal Akademisk: Oslo (kap. 1, 2, 7, 9-10, 12)

Larsson, H., Quennerstedt, M. & Öhman, M. (2014) Heterotopias in physical education: towards a queer pedagogy? Gender and Education. 26:2, 135-150, DOI:10.1080/09540253.2014.888403

Larsson, H., Nyberg, G., & Barker, D. (2020). Juggling with gender. How gender promotes and prevents the learning of a specific movement activity among secondary school students. Gender and Education. 1-16

*Ommundsen Y. (2013). Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving–et viktig bidrag til elevenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift; 2; 155–166.

*Ommundsen, Y. (2014). Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget. I Vingdal, I. M. (red.). Fysisk aktiv læring. Oslo: Gyldendal.

Oliver, K.L. & Kirk, D. (2015). Girls, Gender and Physical Education: An Activist Approach. Routledge

*Møller, L. (2016). Ballspillundervisning i et dannelsesteoretisk perspektiv. I Vinje, E (red.). Kroppsøvingsdidaktiske utfordringer. Oslo: Cappelen Damm AS

*Spord Borgen, J., Hallås, B. O., Løndal, K., Moen, K. M. & Gjølme, E.G. (2021) Problems created by the (un)clear boundaries between physical education and physical activity health initiatives in schools. Sport, Education and Society. 26:3, 239-252, DOI: 10.1080/13573322.2020.1722090

Standal Ø. & Rugseth, G. (2021). Inkluderende kroppsøving. (2.utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk (kap. 1-3, 5, 7)

*Thorjussen, I.M. & Sisjord, M.K. (2020). Inclusion and exclusion in multi-ethnic physical education: an intersectional perspective. Curriculum Studies in Health and Physical Education. 11:1, 50-66, DOI: 10.1080/25742981.2019.1648187

Sæle, O. (2017). Danningsperspektiver i kroppsøvingsfaget. Oslo: Fagbokforlaget (kap. 4, 5, 7).

Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del

Utdanningsdirektoratet (2019). Læreplan i kroppsøving (KR001-05). Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/lk20/kro01-05

Vinje, E & Skrede, J (red.) (2019). Fremtidens kroppsøvingslærer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (1-4, 8-9).

Vinje, E. (2021). Didaktiske utfordringer i kroppsøving. Oslo: Cappelen Akademisk (kap 3, 6, 8, 9).

*Walseth, K. Engebretsen, B. & Elvebakk, L. (2018) Meaningful experiences in PE for all students: an activist research approach. Physical Education and Sport Pedagogy. 23:3, 235-249, DOI: 10.1080/17408989.2018.1429590

Østrem, K. (red.) (2020). Nærmiljøfriluftsliv i skolen. Cappelen Damm Akademisk: Oslo

Øvrevik, Geir (red.) (2019). Aktivitetslære i kroppsøving. En fagdidaktisk grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjenomført og godkjent:

Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

• Studenten skal skrive en individuell rapport fra planlegging og gjennomføring av en av emnets friluftslivsturer
• Studenten skal skrive en individuell skriftlig oppgave knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av et undervisningsopplegg fra en gitt aktivitetsform
• Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg der kroppsøving inngår i en tverrfaglig sammenheng i skolen. Det skal leveres et individuelt skriftlig arbeid knyttet til dette

Ekskursjoner

• Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet forelesninger, seminarer, og praktiske-metodiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner og turer vil inngå. Forelesinger og seminarer vil være campus- og nettbasert.

De praktisk-metodiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter vil hovedsakelig gruppeundervisning preget av instruksjon være arbeidsformen.

Gjennom arbeidet med kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et utvalg av idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftslivsaktiviteter, leik og dans, samt tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer relevant for 5.-10. trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk

I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktikk, teori og metode. Fagets formål, legitimering og utvikling utdypes. Studenten skal bli kjent med ulike perspektiver på faget, samt didaktiske vurderinger knyttet til kroppsøving som dannelsesfag. Det legges opp til at studenten kritisk skal kunne reflektere rundt ulike fagdidaktiske problemstillinger og utfordringer i faget, med et spesifikt fokus på målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i møte med mangfoldige elevgrupper. Studenten presenteres for relevant forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte teori og forskning til å forbedre undervisningen i kroppsøving. I tillegg vil vurdering og dokumentasjon av læring i faget være sentrale tema. I emnet legges det opp til at studenten får anledning til å jobbe tett på praksisfeltet for å utvikle sin fagdidaktiske kompetanse.

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

For å oppnå høy praktisk-metodisk undervisningskompetanse i ulike bevegelsesaktiviteter, gis det anledning til å fordype seg i et utvalg tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter relevant for 5.-10 trinn. Studentene gis anledning til å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne kroppslige evner og muligheter, og å lede og gjennomføre skapende prosesser. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske avveiningene som ligger i fagets egenart.

Studentene skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til friluftslivsveiledning og friluftslivsdidaktikk. Videre vil det arbeides mer med bruk av natur og uteliv som arena for fysisk aktivitet i tverrfaglig perspektiv.

Kroppslig utvikling, trening og helse

Studenten skal få økt kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi, samt treningslære og kunnskap om motorisk utvikling tilknyttet ulike alderstrinn. På bakgrunn av teoretisk kunnskap, skal studenten evne å forklare hvordan kroppen påvirkes av å bedrive ulike treningsmetoder og bevegelsesformer. Studenten skal også kunne utvikle og legge til rette for hensiktsmessige undervisnings- og treningsopplegg innenfor ulike bevegelsesaktiviteter. Dette inkluderer tilrettelegging for mangfoldige elevgrupper, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Emnet tar utgangspunkt i et holistisk helseperspektiv og vektlegger at studenten skal kunne drøfte hvordan ulike aspekter knyttet til kroppskulturer og fitness i samfunnet kan påvirke elevenes læring og trivsel i faget.

Kroppsøving i et tverrfaglig perspektiv

Studenten skal få kunnskap om læreplanens tverrfaglige temaer demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring og hvordan en i faget kan jobbe med disse. Studenten skal kunne reflektere over faget i et overordnet perspektiv og samtidig kunne gjøre faglige og kritiske vurderinger for hva tverrfaglighet er, og hvordan det kan integreres i praksis på måter som møter et økt mangfold og sammensatte elevgrupper.

Studenten skal fordype seg i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving.

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Kroppsøving 2 bygger på og er en videreutvikling av innholdet i Kroppsøving 1 med fokus på utvikling av studentenes undervisningskompetanse i mangfoldige grupper. I emnet gis en introduksjon til ulike aktivitetsformer og fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter som er relevant for trinn 5-10. I tillegg inngår kunnskap om kroppen i bevegelse og prinsipper for trening og motorisk utvikling tilknyttet de aktuelle alderstrinnene. Faget har fokus på å videreutvikle studentens selvstendige og faglige refleksjon knyttet til undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om- og erfaring med forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving. Kroppsøving belyses og drøftes i tverrfaglig sammenheng, og i lys av et dannelsesperspektiv knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøvingsfaget for 5-10. trinn
• har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i kroppsøving
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv med utgangspunkt i læreplanens tverrfaglige emner
• har kunnskap om eksisterende utfordringer knyttet til inkludering i mangfoldige elevgrupper og hvordan man kan jobbe for å møte disse på en måte som fremmer likeverd og sosial rettferdighet
• har kunnskap om hvordan kroppen påvirkes av ulike treningsmetoder og bevegelsesformer
• har kunnskap om bruk av naturen som læringsarena i kroppsøving
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving.
• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning for å reflektere over egen undervisning i kroppsøving.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt- eller utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingen og legge til rette for elevens egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold, inkludering og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve yrkesfaglig profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Med forbehold om endringer.

Aasland, Walseth & Engelsrud (2019): The constitution of the ‘able’ and ‘less able’ student in physical education in Norway, Sport, Education and Society, 1-14 DOI: 10.1080/13573322.2019.1622521

Arnesen T., E., Nilsen A., Leirhaug P., E. (2013). «Den læreplanen som ikkje kan tilpassast mi undervisning, finst ikkje.» Vurdering og undervisning i kroppsøving etter Kunnskapsløftet. Tidsskriftet FoU i praksis, 7(3), 9–32. *

Elvebakk, Lisbeth; Engebretsen, Berit; Walseth, Kristin (2018). Kroppen på Instagram -Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. Sundsdal, Einar; Øksnes, Maria; Haugen, Cecilie (Red.). Ungdom, danning og fellesskap. Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. 5. s. 81-106. Cappelen Damm Akademisk.*

Fitzpatrick, K. & Russell, D (2015) On being critical in health and physical education, Physical Education and Sport Pedagogy, 20:2, 159-173, DOI: 10.1080/17408989.2013.837436 (15s)

Gjerset, A. m.fl. (2012). Treningslære: Oslo. Gyldendal norsk forlag.  (592 sider).

Grimeland, Geir (1998). Klatring med barn. Utdanningskomiteen, Norges Klatreforbund.

Grydeland, M., Bergh, I.H., Bjelland, M., Lien, N., Andersen, L.,F., Ommundsen, Y., Klepp, K.I., Anderssen, S.,A. (2013). Intervention effects on physical activity: the HEIA study - a cluster randomized controlled trial.Int J Behav Nutr Phys Act.*

Høyem, J. (2010). Vi graver oss ned i friluftslivfagets didaktikk. Norsk Pedagogisk tidsskrift, nr. 01.*

Kolle, E., Säfvenbom, R., Ekelund, U., Solberg, R., Grydeland, M., Anderssen, S.,A. Steene-Johannessen, J. (2016) Utprøving og evaluering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Oslo: Norges idrettshøgskole.

Ommundsen , Y. (2008). Kroppsøving: Danning eller helse? Om to ulike begrunnelser for faget og deres konsekvenser. I: Arneberg, P. & Briseid, L.G. (red.), Fag og danning: mellom individ og fellesskap. Bergen: Fagbokforlaget, s. 193-208.* (15s)

Ommundsen Y. (2013) Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving–et viktig bidrag til elevenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift; 2; 155–166.*

Standal Ø. F. & Rugseth G (2015) Inkluderende kroppsøving. Oslo: Cappelen Damm. (utvalgte kapittel)

Sæle, O O (2017). Danningsperspektiver i kroppsøvingsfaget. Fagbokforlaget.

Thorjussen, I.M. & Sisjord, M.K. (2020) Inclusion and exclusion in multi-ethnic physical education: an intersectional perspective, Curriculum Studies in Health and Physical Education, 11:1, 50-66, DOI: 10.1080/25742981.2019.1648187

Vingdal I M (2014) Fysisk aktiv læring. Oslo: Gyldendal. (189 s)

Vinje, E (red.) (2016). Kroppøvingsdidaktiske utfordringer. Cappelen Damm AS (utvalgte kapittel)

Vinje, E & Skrede, J (red.) (2019). Fremtidens kroppsøvingslærer. Cappelen Damm Akademisk (utvalgte kapittel).

Vingdal, I M (2018). Lærende kropp i endring. I: Michaelsen, E & Palm, K (red.) Den viktige begynneropplæringen: en forskningsbasert tilnærming. Universitetsforlaget

Walseth, K. Engebretsen, B. & Elvebakk, L. (2018) Meaningful experiences in PE for all students: an activist research approach, Physical Education and Sport Pedagogy, 23:3, 235-249, DOI: 10.1080/17408989.2018.1429590

Øvrevik, Geir (red.) (2019). Aktivitetlære i kroppsøving. En fagdidaktisk grunnbok. Cappelen Damm AS.

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

• Studenten skal skrive en individuell rapport fra planlegging og gjennomføring av en av emnets friluftslivsturer.
• Studenten skal skrive en individuell skriftlig oppgave knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av et undervisnings- eller treningsopplegg fra en av de praktisk-metodiske aktivitetene.
• Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg der friluftsliv/kroppsøving og/eller fysisk aktivitet inngår i en tverrfaglig sammenheng i skolen. Det skal leveres et individuelt skriftlig arbeid knyttet til dette, i tillegg til fremlegg på et fagseminar.

Ekskursjoner

Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet forelesninger, seminarer, praksis, samt praktisk-metodiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner og turer vil inngå.

I de praktisk-metodiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter vil hovedsakelig gruppeundervisning preget av instruksjon være arbeidsformen. Også mer veiledende tilnærminger til deler av fagstoffet vil stå sentralt, der studentene i stor grad jobber induktivt med læringsaktivitetene. Videre legges det til rette for studentstyrte undervisningsopplegg, hvor studentene jobber praktisk og teoretisk med lærestoffet, og hvor skriftlig redegjørelse i tillegg til gjennomføring av opplegget i studentgruppa, inngår.

Gjennom arbeidet med kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et større utvalg av idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftslivsaktiviteter, leik og dans, samt tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer for 5.-10. trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk

I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktisk teori og metode. Fagets legitimering og utvikling utdypes, og studenten skal bli kjent med fair play-begrepet, samt didaktiske vurderinger knyttet til innføringen av fair play i kroppsøvingsfaget. Det legges opp til at studenten skal kritisk kunne reflektere rundt ulike problemstillinger i faget, med et spesifikt fokus på vurdering og tilrettelegging for egenvurdering, samt dokumentasjon av læring i faget. Videre vil didaktiske refleksjoner knyttet til målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i vid forstand bli tema. Studenten presenteres for nyere forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte relevant teori og forskning til å forbedre undervisningen i kroppsøving.

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

For å oppnå høy praktisk-metodisk undervisningskompetanse i ulike bevegelsesaktiviteter, legges det opp til at studenten får økt sin fagdidaktiske kompetanse og fordypet seg i et utvalg tradisjonelle bevegelsesaktiviteter, samt blir introdusert for et nytt og større utvalg av tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer relevant for 5.-10 trinn. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske avveiningene som ligger i fagets egenart.

Studentene skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til friluftslivsveiledning og friluftslivsdidaktikk. Videre vil det arbeides mer med bruk av natur og uteliv som arena for fysisk aktivitet i tverrfaglig perspektiv. Her inngår også mulighetene for å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne kroppslige evner og muligheter, og å lede og gjennomføre skapende prosesser.

Aktivitetsfysiologi og treningslære

Studenten skal få økt kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi, og hvordan kroppen påvirkes av trening. Studentene skal tilegne seg kunnskap om treningslære og prinsipper for trening, og få erfaring med planlegging og gjennomføring av undervisnings- eller treningsopplegg for ulike idretts- og bevegelsesaktiviteter. Emnet skal også bidra til å øke studentenes kunnskap om og bevisstgjøring av muligheter knyttet til vurderingsarbeidet og dokumentasjon i kroppsøvingsfaget.

Fysisk aktivitet for læring

Med utgangspunkt i nyere forskningslitteratur skal studenten få kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og læring generelt, og bli presentert for ulike perspektiver på mekanismer som kan bidra til at fysisk aktivitet virker positivt inn på læringsevne og akademiske prestasjoner. Studenten skal fordype seg i større nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

 Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøvingsfaget for 5.-10.trinn
• har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i kroppsøving
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om begrepet fair play og respekt for andre i tilknytning til kroppsøving
• har kunnskap om grunnleggende aktivitetsfysiologi og treningslære
• har kunnskap om bruk av naturen som læringsarena
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving.
• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruker relevant teori og forskning for å reflektere over egen undervisning i kroppsøving.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt- eller utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingen og legge til rette for elevens egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold, inkludering og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve yrkesfaglig profesjonalitet som kroppsøvingslærer

• *Abildsnes et al. (2015): Physical education Teachers¿ and public health Nurses- perception of Norwegian high school Students¿ participation in physical education - a focus group study. BMC Public Health: 15, 1-9.
• *Andrews, T. og Johansen, V. (2005). "Gym er det faget jeg hater mest". I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 4, 302-314 *
• *Arnesen T., E., Nilsen A., Leirhaug P., E. (2013). «Den læreplanen som ikkje kan tilpassast mi undervisning, finst ikkje.» Vurdering og undervisning i kroppsøving etter Kunnskapsløftet. Tidsskriftet FoU i praksis, 7(3), 9-32*.
• Brunes, A., O., Enoksen, E., Sletten, S., H. (2006). Aktivitetslære. Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 7, 9 og 12,13, 14, 16, 17, 20, 21,22.
• *Donnelly, J.,E., et al. (2016). Physical Activity, Fitness, Cognitive Function, and Academic Achievement in Children: A Systematic Review. Med Sci Sports Exerc. 48(6):1197-1222.*
• Gjerset, A. m.fl. (2012). Treningslære: Oslo. Gyldendal norsk forlag.  (592 sider).
• *Grimeland, Geir (1998). Klatring med barn. Utdanningskomiteen, Norges Klatreforbund.*
• *Grydeland, M., Bergh, I.H., Bjelland, M., Lien, N., Andersen, L.,F., Ommundsen, Y., Klepp, K.I., Anderssen, S.,A. (2013). Intervention effects on physical activity: the HEIA study - a cluster randomized controlled trial. Int J Behav Nutr Phys Act.*
• *Haug, E., Torsheim, T. & Samdal O. (2008).Physical environmental characteristics and individual interests as correlates of physical activity in Norwegian secondary schools: the Health Behaviour in School-Aged Children study (HBSC). International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity, Sept 29; 5:47.* 
• *Hollis, J.L (2016). A systematic review and meta-analysis of moderate-to-vigorous physical activity levels in elementary school physical education lessons. Prev Med, 86:34-54.*           
• *Høyem, J. (2010). Vi graver oss ned i friluftslivfagets didaktikk. Norsk Pedagogisk tidsskrift, nr. 01.*
• *Jonskås, K (2011). Forskning på kroppsøvingsfaget i Norge. Hvor står faget?  Kroppsøving nr. 2, s. 26-28.                                                                                                                 
• *Lonsdale C, Rosenkranz RR, Peralta LR, Bennie A, Fahey P, Lubans DR. (2013) A systematic review and meta-analysis of interventions designed to increase moderate-to-vigorous physical activity in school physical education lessons.Prev Med; 56(2):152-61.*
• Kolle, E., Säfvenbom, R., Ekelund, U., Solberg, R., Grydeland, M., Anderssen, S.,A. Steene-Johannessen, J. (2016) Utprøving og evaluering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Oslo: Norges idrettshøgskole.
• *Moen, K.,M. m.fl. (2015).Kroppsøving i Elverumskolen. En kartleggingsstudie av elever, lærere og skolelederes opplevelse av kroppsøvingsfaget i grunnskolen. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr.2. *
• *Ommundsen , Y. (2008). Kroppsøving: Danning eller helse? Om to ulike begrunnelser for faget og deres konsekvenser. I: Arneberg, P. & Briseid, L.G. (red.), Fag og danning: mellom individ og fellesskap. Bergen: Fagbokforlaget, s. 193-208.* (15s)
• Ommundsen Y. (2013) Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving-et viktig bidrag til elevenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift; 2; 155-166.*
• Resaland, G. K., et al. (2016). "Effects of physical activity on schoolchildren's academic performance: The Active Smarter Kids (ASK) cluster-randomized controlled trial." Preventive Medicine91: 322-328
• Standal Ø. F. & Rugseth G (2015) Inkluderende kroppsøving. Oslo: Cappelen Damm.
• Tordsson, Bjørn.(2010). Friluftsliv og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 4, 5 og 6.  (90 s)
• Vingdal I M (2014) Fysisk aktiv læring.  Oslo: Gyldendal. (189 s)
• Bjerke, Ø., Lyngstad I.K., Lagestad, P. A. (2016). Trivsel i kroppsøvingsfaget blant elever med lavt og høyt oksygenopptak. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, Vol. 2, pp. 1_13.
• Sæle, O O (2017). Danningsperspektiver i kroppsøvingsfaget. Fagbokforlaget.
• Vinje, E (red.) (2016). Kroppøvingsdidaktiske utfordringer. Cappelen Damm AS (203 s)
• Vinje, E & Skrede, J (red.) (2019). Fremtidens kroppsøvingslærer. Cappelen Damm Akademisk (211 s).
• Vingdal, I M (2018). Lærende kropp i endring. I: Michaelsen, E & Palm, K (red.) Den viktige begynneropplæringen: en forskningsbasert tilnærming. Universitetsforlaget