Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Fellesdel

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen
• Muntlig presentasjon i undervisningen (selvstendig eller i gruppe, 5-15 min)
• Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis (1000 ord +/- 10%)
• For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE gjelder følgende arbeidskrav:Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse i gruppeveiledning
• Deltakelse i individuell veiledning 

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt ved studiestart.

• Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:  

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget 
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kjennskap til forskning på barn og unge i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og andre religiøse tradisjoner
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer i skolefaget
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse 

Studenten

• har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

Følgende læringsutbytte er knyttet til FoU-oppgaven:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for egen profesjonsutøvelse 
• har oversikt over og forståelse for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på valgt problemstilling 

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere en profesjonsrettet problemstilling 
• kan drøfte valgt problemstilling i lys av relevant forskningslitteratur 
• kan bruke kunnskapsoppsummering som forskningsmetode  
• kan formidle og drøfte kunnskapsoppsummeringens funn i et profesjonsfellesskap 

Generell kompetanse

Studenten

• har dybdeinnsikt i valgt faglig/fagdidaktisk problemstilling 
• kan se sammenhengen mellom forskning og skolens utviklingsarbeid 
• kan på et avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen 

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. 

For studenter i grunnskolelærerutdanningen: Se plan for praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10. 

For studenter i årsstudiet: Se studieplan.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen
• Muntlig presentasjon i undervisningen (selvstendig eller i gruppe, 5-15 min)
• Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis (1000 ord +/- 10%)
• For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE gjelder følgende arbeidskrav:Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse i gruppeveiledning
• Deltakelse i individuell veiledning 

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt ved studiestart.

• Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:  

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget 
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kjennskap til forskning på barn og unge i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og andre religiøse tradisjoner
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer i skolefaget
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse 

Studenten

• har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

Følgende læringsutbytte er knyttet til FoU-oppgaven:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for egen profesjonsutøvelse 
• har oversikt over og forståelse for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på valgt problemstilling 

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere en profesjonsrettet problemstilling 
• kan drøfte valgt problemstilling i lys av relevant forskningslitteratur 
• kan bruke kunnskapsoppsummering som forskningsmetode  
• kan formidle og drøfte kunnskapsoppsummeringens funn i et profesjonsfellesskap 

Generell kompetanse

Studenten

• har dybdeinnsikt i valgt faglig/fagdidaktisk problemstilling 
• kan se sammenhengen mellom forskning og skolens utviklingsarbeid 
• kan på et avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen 

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. 

For studenter i grunnskolelærerutdanningen: Se plan for praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10. 

For studenter i årsstudiet: Se studieplan.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen
• Muntlig presentasjon i undervisningen (selvstendig eller i gruppe, 5-15 min)
• Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis (1000 ord +/- 10%)
• For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE gjelder følgende arbeidskrav:Inntil tre tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse i gruppeveiledning
• Deltakelse i individuell veiledning 

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt ved studiestart.

• Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:  

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget 
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kjennskap til forskning på barn og unge i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og andre religiøse tradisjoner
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer i skolefaget
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse 

Studenten

• har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

Følgende læringsutbytte er knyttet til FoU-oppgaven:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for egen profesjonsutøvelse 
• har oversikt over og forståelse for forskingslitteratur som er aktuell for å kunne svare på valgt problemstilling 

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere en profesjonsrettet problemstilling 
• kan drøfte valgt problemstilling i lys av relevant forskningslitteratur 
• kan bruke kunnskapsoppsummering som forskningsmetode  
• kan formidle og drøfte kunnskapsoppsummeringens funn i et profesjonsfellesskap 

Generell kompetanse

Studenten

• har dybdeinnsikt i valgt faglig/fagdidaktisk problemstilling 
• kan se sammenhengen mellom forskning og skolens utviklingsarbeid 
• kan på et avansert nivå analysere, formidle og samtale om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen 

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. 

For studenter i grunnskolelærerutdanningen: Se plan for praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10. 

For studenter i årsstudiet: Se studieplan.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studenter i emnet

• Muntlig presentasjon i undervisningen (selvstendig eller i gruppe, 5-15 min)
• Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis (1000 ord +/- 10%)

For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE

Følgende arbeidskrav er knyttet til FoU-oppgaven:

• Problemstilling
• Litteraturliste etter gitte kriterier
• Tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse på forskningsseminar
• Deltakelse i én gruppeveiledning
• Deltakelse i én individuell veiledning

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE

• Skriftlig innlevering (2000 ord +/- 10%) eller presentasjon i undervisningen med bruk av visuelle virkemidler (30 minutter) knyttet til selvvalgt litteratur

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

• Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord.

KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1.

Emnet gir dybdekunnskap om utvalgte religiøse tradisjoner og forholdet mellom religion, kultur og samfunn.

Videre har emnet fokus på estetiske læringsformer/læringsprosesser i KRLE-faget og bruk av digitale ressurser.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:  

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senantikken til vår egen tid
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om forholdet mellom religion, kultur og samfunn
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget 
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger omkring bioteknologi, radikalisering, seksuell orientering, ytringsfrihet, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barne- og ungdomskulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer, herunder performativ læringsteori, kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kjennskap til forskning på barn og unge i forhold til religion, livssyn og etikk
• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5.-10. trinn innenfor eget prosjektområde
• har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
• har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i noen religioner
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

• kan bruke relevante metoder i et forskings- og utviklingsarbeid
• kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskningsetiske implikasjoner av eget prosjekt
• kan vurdere sammenhengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan følge forskningsetiske normer
• kan drøfte resultat av forsknings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

Generell kompetanse 

Studenten

• har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE
• kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
• kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
• kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

De kursiverte læringsutbyttebeskrivelsene er hentet fra Plan for FOU-oppgave GLU 5-10 og gjelder for studenter som skal skrive FoU-oppgaven i KRLE.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studenter i emnet

• En skriftlig innlevering som er knyttet til tema i undervisningsplanen (1000 ord)
• Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis (2000 ord)

For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE

Følgende arbeidskrav er knyttet til FoU-oppgaven:

• Problemstilling
• Litteraturliste etter gitte kriterier
• Tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse på forskningsseminar
• Deltakelse i én gruppeveiledning
• Deltakelse i én individuell veiledning

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE

• Skriftlig innlevering (2500-3000 ord) eller presentasjon i undervisningen med bruk av visuelle virkemidler (45 minutter) knyttet til selvvalgt pensum

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Fellesdel

Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord.

FoU

• FoU-oppgave for studenter som har KRLE som masterfag

KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1.

Emnet gir for det første fordypning i de tre religionene kristendommen, islam og jødedommen. Fordypningen i disse religionene legger samtidig grunnlag for en fordypning i temaet religion og samfunn, hvor det særlig fokuseres på religion og menneskerettigheter, og islams rolle i dagens Europa.

Det legges opp til en temabasert tilnærming til de tre religionene, med følgende tema:
-Mennesket
-Pust
-Gudsbilde
-Vann
-Trær
-Død

Innenfor kristendommen fokuserer KRLE 2 på det kristne menneskesynet, slik det kommer til uttrykk fra senantikken av og frem til vår egen tid.

Videre har emnet fokus på estetiske læringsprosesser i KRLE- faget og bruk av digitale ressurser.

I emnet studeres alle de nevnte fordypningstemaene med fagdidaktisk henblikk på barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senantikken til vår egen tid
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i islam og jødedom, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om religionens plass i samfunnet med særlig henblikk på forholdet mellom religioner og menneskerettigheter
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger omkring bio-teknologi, radikalisering, seksuell orientering, ytringsfridom, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kunnskap om forholdet mellom dybdelæring og estetiske læringsprosesser
• har kjennskap til begrepet sanselig didaktisk design
• har kjennskap til forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk
• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5.-10.-trinn innenfor eget prosjektområde
• har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
• har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur

FERDIGHETER

Studenten

• kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike
• kan reflektere over den estetiske dimensjonen i ulike religioner
• kan reflektere rundt estetiske læringsprosesser og anvende sanselig estetisk design i undervisningen
• kan bruke relevante metoder i et forskings- og utviklingsarbeid
• kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskningsetiske implikasjoner av eget prosjekt
• kan vurdere sammenhengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan følge forskningsetiske normer
• kan drøfte resultat av forsknings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE
• kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
• kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
• kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

De kursiverte læringsutbyttebeskrivelsene er hentet fra Plan for FOU-oppgave GLU 1-7 og gjelder for studenter som skal skrive FoU-oppgaven i KRLE.

Med forbehold om endringer.

Kristendommen

TEKSTER FRA BIBELEN: 1 Mos 1,1-3; 2 Mos 3, 14 og 20; Sal 1, 8, 22, 23, 139, 148; Luk 1-3; Joh 1-2 og 13-21; Filipperbrevet (hele). (ca 60 sider)

Larsen, Kim. (2012). Hvordan forstå spirituelle tekster? Et blikk på en hermeneutisk tilnærming. Teologisk Tidsskrift (1), 82-95.

Mor Theresa (2016). Vi rører ved Kristi kropp 24 timer i døgnet. (Nobelforedrag 11. september 1979), i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 135-140 (6 sider)

Murray, Paul (2016). Gud taler i hjertets stillhet, i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 143-151 (9 sider)

Pelikan, Jaroslav (1997). Jesus through the Centuries. New Haven & London: Yale University Press, s. 1-21, 47-115 (ca 60 sider).

Stinissen, Wilfrid (2016) Mor Teresas mørke natt, i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 155-158 (4 sider)

Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Oslo:Ad notam Gyldendal, s. 172-200.

Islam

TEKSTER FRA KORANEN: Sura 1, 3, 4, 16, 19, 21, 22, 23, 24, 43, 95, 96, 98, 112 (90 s)

Bøe, Marianne (2019) Feminisme i islam. Oslo: Universitetsforlaget, s. 21-33, 52-73 (31 sider)

Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110–132.

Vogt, Kari (2000): Innledende essay. I Koranen. (s. xii-xxxii).Oslo:De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter.

Wadud, Amina (1999): Woman and the Qur’an: Rereading the Scripture from a Womans’ Perspective. New York: Oxford University Press, introduksjon og kap. 1.

Jødedom

Kristiansen, Ståle Johannes (2020). Chagall og Rothko: Refleksjoner om jødisk mangetydighet. Segl: Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 300-319 (15 sider)

Skarsaune, Oskar (2020). Hvem påvirket hvem? Den tidlige dialogen mellom jøder og kristne. Segl: Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 45-55 (8 sider).

Solberg, Peder K. (2020). Et lys for folkeslagene: Om den jødiske tradisjonen. Segl: Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 19-33 (12 sider).

Religion og samfunn

An-Na–im, Abdullah Ahmed (2012). Islam and Human Rights. I. Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 56-70.

Gule, Lars (2006): Islam og menneskerettigheter, utdrag fra Islam og det Moderne. Oslo:Abstrakt forlag, s. 61-106.

Moe, Vibeke (2020). Antisemittisme i dagens Europa: Noen generelle trekk. Segl: Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 339-349 (8 sider).

Witte, John and Green, Christian M. (2012). Introduction. I: Religion and Human rights. Oxford: Oxford University Press, s. 3-24.

Wolterstorff, Nicholas P. (2012). Christianity and Human Rights. I Religion and Human rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press.

Religion, myter og natur

Pave Frans (2015): Laudato si’ – lovet være du. Oslo: St. Olav forlag, kap. 2 og 3.

Philpot, J. M. (2009): The Sacred Tree or the Tree in Religion and Myth. Bibliolife, s. 128-143.

Reat, Noble Ross (1975) The Tree Symbol in Islam. Studies in Comparative Religion, Vol. 19, No. 3. (Summer, 1975). (18 sider)

Sorrell, Roger D. (1988) St. Francis of Assisi and Nature: Tradition and Innovation in Western Christian Attitudes toward the Enviroment. Oxford: Oxford University Press, s. 39-98.

Tolkien, J.R.R. (2000) Ringenes herre. Oslo: Tiden norsk forlag, s 442-466 (24 sider)

Tolkien, J.R.R. (1995) Trær og blader Oslo: Tiden norsk forlag, s. 146-151 (5 sider)

Estetikk, drama, estetiske læremåter

Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I: Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 133-170. (38 sider).

Armstrong, Thomas (2003). Mange intelligenser i klasserommet. Oslo: Abstrakt, s. 7-8, 16-39 (25 sider).

Austring, B.D. og Sørensen, M. C. (2019). Æstetiske læreprosesser i skolen. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 259 – 279 (21 sider)

Brekketo, Birte (2015): Adam og Eva, og andre menn og damer, i: Aure, V. og Bergaust, K. (red), Estetikk og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget, s. 159-176.

Hafnor, J. (2019). Mellom magi og havregrøt. Formidling av kunst i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 29 – 46 (18 sider)

Kristiansen, Ståle Johannes (2019): Om bilder. Tilgjengelig på http://oppbyggeligeeksempler.no/index.php/om-bilder (ca 15 sider)

Kristiansen, A., & Hägg, H. (2012). Attending to silence. Educators and philosophers on the art of listening. Kristiansand: Portal Academic. (Hele boken – 130 sider)

Nagel, L. (fyll inn) I: Myrvold, C., & Mørland, G. (2019). Kunstformidling : Fra verk til betrakter. Oslo: Pax. S. 135-155.

Songe-Møller, A., & Sæbø, A. (2007). Ibsen og Holberg i skolen: Et møte med dramatikk, drama og estetiske læringsformer. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 13-26, 118 – 130. 27 sider) (Tekstutdragene fra teaterstykket finnes på https://www.cappelendammundervisning.no/_ibsen-og-holberg-i-skolen-anna-s-songe-moller-aud-berggraf-sabo-9788276347746 )

Stavik-Karlssen, G. (2013). Provokasjon for å koble elevene på. I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. S.234 – 260. (27 sider)

Sæbø, A. B. (2017). Drama og utvikling av demokratisk kompetanse. I: Sæbø, A., Eriksson, S., & Allern, T. (2017). Drama, teater og demokrati : Antologi I : I barnehage, skole, museum og høyere utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. s. 175 – 189. (15 sider)

Sæverot, Ane Malene (2015). Bilders eksistensielle betydning for ungdom. I: Brunstad, Reindal og Sæverot: Eksistens og pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 92-108 (15 sider).

Ulvund, M. (2015). In the age of the teaching artist? What teaching artists are and do. InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 4(1), InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 01 October 2015, Vol.4(1). (18 sider)

Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Hildegunn Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s. 67-83). Oslo: Universitetsforlaget.

Ødegaard, Elin Eriksen (2018): «Homo Viator» - historiske forestillinger om «verden» som sted og vegviseren som pedagogisk ideal, i: Myrstad, A, Sverdrup, T. og Helgesen, M. B. (red.). Barn skaper sted – sted skaper barn. Bergen: Fagbokforlaget, s. 101-118.

Østern, Anna-Lena (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst, Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1 – 3, 5-9, s. 146) Kap. 4 er pensum i DIP.

Østern, A. (2013). Kunstneren som veileder for barns kunstmøte. En studie av prosjektet «En stein er en del av jordkloden». I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforl. s. 19 – 36. (18 sider)

Etikk, livssyn, skolekultur, livsmestring

Børhaug, Frédérique Brossard (2015). Når periferien utfordrer: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: Brunstad, Reindal og Sæverot: Eksistens og pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 58-72 (15 sider).

Hegna, Kristin (2007): Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning (2), 85-91.

Røthing, Åse (2014). Religion, seksualitet og makt - perspektiver på undervisning i skolen. Religion og livssyn (1), 20-25.

Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Oslo:Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.

Skoglund. Ruth Ingrid. (2002). Er det rom for barns livsspørsmål og livstolkning i KRL-faget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 86(01), s. 39-54.

Aadnanes, Per M. (2002): Livssyn. Oslo:Universitetsforlaget, s. 87-106 og 107-194.

Aarnes, Asbjørn (1996): Emmanuel Levinas – liv og verk. Etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Oslo: Aschehoug, s. 191-220.

Aarnes, Asbjørn (1994): Den Annens ansikt, i Vårt Land 19. januar 1994.

Filmer

Om å være og ha (2002). Lengde: 1:45 (Tema: Å være lærer, barndom, læring)

Klassen (2008). Lengde 2:04 (Tema: Å være lærer, ungdomskultur, multikulturell skole)

Mitt liv som hund (1985). Lengde: 1:42 (Tema: barndom, kreativ intelligens)

A Monster Calls (2016). Lengde: 2:19 (Tema: barn og død, fantasi, livsmestring)

Mitt liv som hus (2001). Lengde: 2:07 (Tema: Ungdomskultur, familie, livsmestring)

The Passion of the Christ (2004. Lengde: 2:07 (Tema: Tolkning av Jesu liv og død)

The last temptation of Christ (1988). Lengde: 2:44 (Tolkning av Jesu liv og død)

(= ca 1625 sider)