Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler.

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i det obligatoriske norskfaget på 30 sp for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring.

Fritak skal føres på vitnemålet.

Studenten får erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige arbeidsformer:

• Forelesninger eller forelesningsrekker
• Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
• Refleksjonsnotat
• Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
• Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
• Prosjektarbeid
• Skriftlige fagtekster
• Selvstudier
• Gruppearbeid/prosessarbeid
• Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
• FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr. studieår.

Obligatorisk deltagelse/krav:

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til yrket at de to første årene har all undervisning obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent, og kan ha et fravær på 20 %. Planlagt fravær må avtales på forhånd og høgskolen er ikke forpliktet til innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årstrinnskoordinator som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 3.-5.studieår er krav til deltagelse beskrevet i emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 3.-5. studieår gjelder den samme regelen at det tillates fravær på 20 %.

Alle arbeidskrav i emner er obligatoriske og må være godkjent for å framstille seg til avsluttende vurdering

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. NLA Høgskolen ønsker med utgangspunkt i danningsbegrepet at det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten vil møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis er variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering og avsluttende vurdering i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis og ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

• Muntlig eksamen: med og uten forberedelsestid
• Skriftlig skoleeksamen: av ulik varighet.
• Hjemmeeksamen: Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.
• Mappevurdering: Kan være utvalgte produkter som dokumenteres eller tekster som velges ut. Ofte knyttet sammen med refleksjonsnotat, arbeidsbok eller samtale.
• Praktisk eksamen: Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet: ofte knyttet sammen med en samtale

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått.

I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolenhar studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun en (1) gang.

Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger

Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Grunnskolelærerutdanning 1-7 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 1.-7. trinn. Slike lærere skal ta imot barn på en god måte når de begynner på skolen, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med barna forutsetter at læreren har grundige kunnskaper om barn og undervisningsmetoder, at læreren kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i en lærerperson som er våken for det som foregår i barnas liv. Lærere som er klar over egne sterke og svake sider, som er klar over muligheter og farer i samtidskulturen, som kan tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon og være glad i barna på en måte som åpner for gode relasjoner mellom elever og lærer.

Lærere på 1.-7. trinn gir barna et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør være gode forbilder for barna. Det er derfor avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utviklingen av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må bygge på relevant forskning og erfaring, og stadig bestemmes gjennom tolkning av skolens formål.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Det legges dessuten vekt på kommunikasjonsferdigheter, digitale ferdigheter, endringskompetanse og estetisk bevissthet.

Studenten velger masterfag første studieår. Fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske i 1-7- utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en 5-årig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder profesjonsfaglige og overordnede emner som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning.

I faget pedagogikk og elevkunnskap settes det fokus på profesjonsetikk, og faget skal dessuten bidra til at alle studentene tilegner seg en generell forståelse av religion, livssyn og etikk, en forståelse som er nødvendig for alle i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Profesjonsrettet karakterdanning og etisk refleksjon forutsetter et samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene og praksis. Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisstudiet skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og i praksis.

Integrasjon fremmes i program-modellen ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som klasseledelse og grunnleggende ferdigheter (1. år), begynneropplæring (2. år), flerkulturelt læringsmiljø (3. år). Temaene ivaretas i de obligatoriske fagene og i tillegg i praksis og profesjonsdager (se egen oversikt). Studenten møter også disse temaene i sine valgfag, men på ulike tidspunkt i utdanningen.

Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspillet mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og i egne profesjonsdager. Alle fag arbeider med tema som begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering. PEL og praksis har et særlig ansvar for innføring i kontaktlæreroppgaven.

Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser og studentens FoU-oppgave 3. studieår og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk skal bygge opp studentens forskningskompetanse.

Tabell 1. Fordeling av profesjonsfaglige og tverrfaglige temaer/ordninger:

Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se tabell). Temaene utdypes flerfaglig i profesjonsdagene (3 dager pr. år). Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter.Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og begynneropplæring. Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier, mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager. Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjonsdagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur. Femte studieår vil studenten primært arbeide med masteroppgaven. I tillegg vil profesjonsdager og praksisuke fokusere på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen. 

Profesjonsveiledning:

Første og tredje studieår får studenten individuell profesjonsveiledning to ganger i året. Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve metoder, men det handler om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv. Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål. Lærerne på høgskolen er veiledere. 

Praksisoppfølging:

Gruppeveiledning skjer i praksisgruppen to ganger i året og veileder har oppfølgingsbesøk i praksis 1.-4.studieår. Gruppesamtalene forbereder studenten på praksisstudiet og tar opp avklaringer av oppgaver og ansvar, samarbeid og forventninger til praksis. Lærerne på høgskolen har ansvar for dette.

Kompetanse og progresjon:

Modell 2 synliggjør progresjon på områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning har vektlagt:

Etter ide fra Rindal, Lund og Jakhelln. (2015): Veier til fremragende lærerutdanning og UiA)

Kommunikasjonsferdigheter:

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studentene skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Norskfaget ivaretar sidemålskompetanse på GLU 1-7. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studenten et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne. 

Digital kompetanse:

Digital kompetanse utvikles gjennom praksis og i fag ved hjelp av variert bruk av digitalt verktøy og digitale læringsressurser. Enkelte arbeidskrav skal gjennomføres digitalt. Digital eksamen er under utvikling i høgskolesektoren og vil bli tatt i bruk. Utdanningen legger til rette for at studenter skal tilegne seg digitale skriveverktøy, digital dømmekraft og innsikt i utfordringer ved det å veilede den digitale elev.

Flerkulturell kompetanse:

Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagets premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL- faget er det lagt inn om lag 15 sp religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår for å videreutvikle studentens flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2.studieår vil ha fokus på samiske barns rettigheter og samisk kultur. 

FoU-kompetanse:

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU- oppgaven i 3. og masteroppgaven i 5.studieår. Studenten skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet og den introduseres i 5. semester og leveres i 6. semester. Studenten gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori tidlig høst i 5. semester og får individuell veiledning på oppgaven. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 sp som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Estetisk kompetanse:

Studenten oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisningen vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme, samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studenten få kursdag innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring innen formidling av forskning. I tillegg vil relevante fag arbeides med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering.

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

KUNNSKAP

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
• har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen mellom barnehage ¿ skole, og om utfordringer for barna ved overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
• har inngående kunnskap om barns læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
• kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a. ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan se det enkelte barnets helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 4.7. Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk.

Søkere med karakteren 3 i matematikk får tilbud om forkurs og eksamen før studiestart for å dekke minstekravet om karakteren 4.

Praksisstudiet foregår i grunnskolens 1.-7. trinn og omfatter 115 dager veiledet praksis som er fordelt på alle fem studieårene.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på høgskolen. NLA Høgskolen har faste avtaler med praksisskoler og kommuner som regulerer samarbeid og oppgavefordeling. Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 sp) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. Praksislærere på syklus 2 må delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Fag i utdanningen

Grunnskolelærerutdanning 1-7 tilbyr masterfagene norsk, KRLE og profesjonsrettet pedagogikk. Studenten skal ha minst 60 sp i sitt masterfag i løpet av de tre første årene. Studentene velger masterfag i slutten av første semester. Utenom masterfag må studenten gjennomføre de obligatoriske fagene norsk 30 sp, matematikk 30 sp og PEL 60 sp (30 sp av PEL er knyttet til 1.-3. studieår og 30 sp til 4.-5.år). Utover dette kan studenten velge mellom undervisningsfag 30 sp og skolerelevant fag 30 sp (f.eks profesjonsrettet pedagogikk). Studenten kan selv velge to fag i løpet av de tre første studieårene. Studenten velger ett fag ved oppstart første studieår, og ett fag ved oppstart andre studieår.

Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger KRLE 1 30 sp og fordypningsemne KRLE 2 30 sp.

Masterfaget norsk bygger på obligatorisk Norsk 1 30 sp og i tillegg må studenten velge fordypningsemne Norsk 2 30 sp.

Masterfaget profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til obligatorisk PEL velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 sp og et undervisningsfag på 30 sp i fjerde studieår som bygger på 60 sp fra de tre første årene. Studenten kan da velge mellom norsk og KRLE.

Studenten må ha 60 sp i minst ett av undervisningsfagene som høgskolen tilbyr, i løpet av de tre første årene for å oppfylle kravet i rammeplanen. Studenten gjennomfører i tredje studieår FoU-prosjektoppgave knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på masteroppgaven.

Praksis i utdanningen:

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10). Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår i stor grad i møtet mellom studentens fag og praksisstudiet. I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Det er også faste veiledningssamtaler med praksislærer hvor studenten kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. I tillegg er det veiledningssamtaler der praksisrektor eller høgskolens veileder deltar.

Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Praksis er en integrert del av alle fag og faglærerne (intern veileder) har møteplasser med studenter og praksislærere både i forkant av praksis, under og etter praksis. Dette trepartssamarbeidet sentreres rundt hovedtema for studieårene og praksistema (se tabell 1). Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksis 1.-3.studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring, begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Tredje studieår samarbeider PEL og masterfagene om en obligatorisk FoU-oppgave knyttet til praksisfeltet som skal gi studenten kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning og utvikle en forskende tilnærming til egen praksis. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en organisasjon som samarbeider med mange andre instanser. 

Praksis 4.-5.studieår har fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse av læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis. I praksis knyttet til 4. studieår skal praksisoppgavene ha en FoU-tilnærming.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Én uke av disse er satt av til observasjon. Observasjonsdagene er lagt til 1. studieår. Én uke vil ha fokus på overgangen fra barnehage til skole og vil foregå i en barnehage. Denne blir lagt til 4. semester. Faglærerne (interne veiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra 5.studieår. Praksis foregår i studentgrupper på skoler NLA Høgskolen har avtaler med. Tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med 4 ukers skolepraksis i land i Sør. For å få praksisplass i utlandet må studenten normalt ha fulgt vanlig studieprogresjon og bestått praksis 1. og 2. studieår.

Oppbygging av studiet

1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30sp) og PEL (10 sp), Norsk 1 (10sp) og Matematikk 1 (10 sp). 5 uker praksis. 

2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 sp) eller et skolerelevant fag (30 sp) og PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (10 sp) og Matematikk 1 (10 sp). Profesjonsrettet pedagogikk (30 sp) som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, kan tas 2. studieår. Andre studieår er det muligheter for utvekslingsopphold i utlandet. 6 uker praksis.

3. studieår består av PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (10 sp) og Matematikk 1 (10 sp) og et fordypningsfag Norsk 2 (30 sp) eller KRLE 2 (30 sp). 6 uker praksis 

4. studieår består av videre fordypning i norsk (30 sp) eller KRLE (30 sp) og PEL 2 (15 sp) og Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 sp). 5 uker praksis.

5. studieår

består av PEL 2 (15 sp) og masteroppgave (45 sp). 1 uke praksis

Modell 1. Oppbygging av studiet og aktuelle valgfag:

NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Studenter kan søke utveksling 3. semester (2.studieår). Studenter som velger master i KRLE og Profesjonsrettet pedagogikk kan søke utvekslingsopphold i 7.semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis 3. studieår knyttet til skoler i Sør. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes også gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning.

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler.

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i det obligatoriske norskfaget på 30 sp for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring.

Fritak skal føres på vitnemålet.

Studenten får erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige arbeidsformer:

• Forelesninger eller forelesningsrekker
• Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
• Refleksjonsnotat
• Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
• Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
• Prosjektarbeid
• Skriftlige fagtekster
• Selvstudier
• Gruppearbeid/prosessarbeid
• Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
• FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr. studieår.

Obligatorisk deltagelse/krav:

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til yrket at de to første årene har all undervisning obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent, og kan ha et fravær på 20 %. Planlagt fravær må avtales på forhånd og høgskolen er ikke forpliktet til innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årstrinnskoordinator som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 3.-5.studieår er krav til deltagelse beskrevet i emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 3.-5. studieår gjelder den samme regelen at det tillates fravær på 20 %.

Alle arbeidskrav i emner er obligatoriske og må være godkjent for å framstille seg til avsluttende vurdering

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. NLA Høgskolen ønsker med utgangspunkt i danningsbegrepet at det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten vil møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis er variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering og avsluttende vurdering i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis og ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

• Muntlig eksamen: med og uten forberedelsestid
• Skriftlig skoleeksamen: av ulik varighet.
• Hjemmeeksamen: Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.
• Mappevurdering: Kan være utvalgte produkter som dokumenteres eller tekster som velges ut. Ofte knyttet sammen med refleksjonsnotat, arbeidsbok eller samtale.
• Praktisk eksamen: Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet: ofte knyttet sammen med en samtale

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått.

I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolenhar studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun en (1) gang.

Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger

Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Grunnskolelærerutdanning 1-7 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 1.-7. trinn. Slike lærere skal ta imot barn på en god måte når de begynner på skolen, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med barna forutsetter at læreren har grundige kunnskaper om barn og undervisningsmetoder, at læreren kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i en lærerperson som er våken for det som foregår i barnas liv. Lærere som er klar over egne sterke og svake sider, som er klar over muligheter og farer i samtidskulturen, som kan tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon og være glad i barna på en måte som åpner for gode relasjoner mellom elever og lærer.

Lærere på 1.-7. trinn gir barna et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør være gode forbilder for barna. Det er derfor avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utviklingen av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må bygge på relevant forskning og erfaring, og stadig bestemmes gjennom tolkning av skolens formål.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Det legges dessuten vekt på kommunikasjonsferdigheter, digitale ferdigheter, endringskompetanse og estetisk bevissthet.

Studenten velger masterfag første studieår. Fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske i 1-7- utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en 5-årig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder profesjonsfaglige og overordnede emner som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning.

I faget pedagogikk og elevkunnskap settes det fokus på profesjonsetikk, og faget skal dessuten bidra til at alle studentene tilegner seg en generell forståelse av religion, livssyn og etikk, en forståelse som er nødvendig for alle i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Profesjonsrettet karakterdanning og etisk refleksjon forutsetter et samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene og praksis. Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisstudiet skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og i praksis.

Integrasjon fremmes i program-modellen ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som klasseledelse og grunnleggende ferdigheter (1. år), begynneropplæring (2. år), flerkulturelt læringsmiljø (3. år). Temaene ivaretas i de obligatoriske fagene og i tillegg i praksis og profesjonsdager (se egen oversikt). Studenten møter også disse temaene i sine valgfag, men på ulike tidspunkt i utdanningen.

Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspillet mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og i egne profesjonsdager. Alle fag arbeider med tema som begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering. PEL og praksis har et særlig ansvar for innføring i kontaktlæreroppgaven.

Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser og studentens FoU-oppgave 3. studieår og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk skal bygge opp studentens forskningskompetanse.

Tabell 1. Fordeling av profesjonsfaglige og tverrfaglige temaer/ordninger:

Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se tabell). Temaene utdypes flerfaglig i profesjonsdagene (3 dager pr. år). Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter.Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og begynneropplæring. Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier, mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager. Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjonsdagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur. Femte studieår vil studenten primært arbeide med masteroppgaven. I tillegg vil profesjonsdager og praksisuke fokusere på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen. 

Profesjonsveiledning:

Første og tredje studieår får studenten individuell profesjonsveiledning to ganger i året. Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve metoder, men det handler om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv. Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål. Lærerne på høgskolen er veiledere. 

Praksisoppfølging:

Gruppeveiledning skjer i praksisgruppen to ganger i året og veileder har oppfølgingsbesøk i praksis 1.-4.studieår. Gruppesamtalene forbereder studenten på praksisstudiet og tar opp avklaringer av oppgaver og ansvar, samarbeid og forventninger til praksis. Lærerne på høgskolen har ansvar for dette.

Kompetanse og progresjon:

Modell 2 synliggjør progresjon på områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning har vektlagt:

Etter ide fra Rindal, Lund og Jakhelln. (2015): Veier til fremragende lærerutdanning og UiA)

Kommunikasjonsferdigheter:

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studentene skal legge fram utkast for

hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Norskfaget ivaretar sidemålskompetanse på GLU 1-7. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studenten et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne. 

Digital kompetanse:

Digital kompetanse utvikles gjennom praksis og i fag ved hjelp av variert bruk av digitalt verktøy og digitale læringsressurser. Enkelte arbeidskrav skal gjennomføres digitalt. Digital eksamen er under utvikling i høgskolesektoren og vil bli tatt i bruk. Utdanningen legger til rette for at studenter skal tilegne seg digitale skriveverktøy, digital dømmekraft og innsikt i utfordringer ved det å veilede den digitale elev.

Flerkulturell kompetanse:

Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagets premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL- faget er det lagt inn om lag 15 sp religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår for å videreutvikle studentens flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2.studieår vil ha fokus på samiske barns rettigheter og samisk kultur. 

FoU-kompetanse:

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU- oppgaven i 3. og masteroppgaven i 5.studieår. Studenten skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet og den introduseres i 5. semester og leveres i 6. semester. Studenten gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori tidlig høst i 5. semester og får individuell veiledning på oppgaven. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 sp som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Estetisk kompetanse:

Studenten oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisningen vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme, samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studenten få kursdag innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring innen formidling av forskning. I tillegg vil relevante fag arbeides med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering.

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

KUNNSKAP

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
• har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen mellom barnehage ¿ skole, og om utfordringer for barna ved overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
• har inngående kunnskap om barns læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
• kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a. ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan se det enkelte barnets helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 4.7. Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk.

Søkere med karakteren 3 i matematikk får tilbud om forkurs og eksamen før studiestart for å dekke minstekravet om karakteren 4.

Praksisstudiet foregår i grunnskolens 1.-7. trinn og omfatter 115 dager veiledet praksis som er fordelt på alle fem studieårene.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på høgskolen. NLA Høgskolen har faste avtaler med praksisskoler og kommuner som regulerer samarbeid og oppgavefordeling. Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 sp) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. Praksislærere på syklus 2 må delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Fag i utdanningen

Grunnskolelærerutdanning 1-7 tilbyr masterfagene norsk, KRLE og profesjonsrettet pedagogikk. Studenten skal ha minst 60 sp i sitt masterfag i løpet av de tre første årene. Studentene velger masterfag i slutten av første semester. Utenom masterfag må studenten gjennomføre de obligatoriske fagene norsk 30 sp, matematikk 30 sp og PEL 60 sp (30 sp av PEL er knyttet til 1.-3. studieår og 30 sp til 4.-5.år). Utover dette kan studenten velge mellom undervisningsfag 30 sp og skolerelevant fag 30 sp (f.eks profesjonsrettet pedagogikk). Studenten kan selv velge to fag i løpet av de tre første studieårene. Studenten velger ett fag ved oppstart første studieår, og ett fag ved oppstart andre studieår.

Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger KRLE 1 30 sp og fordypningsemne KRLE 2 30 sp.

Masterfaget norsk bygger på obligatorisk Norsk 1 30 sp og i tillegg må studenten velge fordypningsemne Norsk 2 30 sp.

Masterfaget profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til obligatorisk PEL velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 sp og et undervisningsfag på 30 sp i fjerde studieår som bygger på 60 sp fra de tre første årene. Studenten kan da velge mellom norsk og KRLE.

Studenten må ha 60 sp i minst ett av undervisningsfagene som høgskolen tilbyr, i løpet av de tre første årene for å oppfylle kravet i rammeplanen. Studenten gjennomfører i tredje studieår FoU-prosjektoppgave knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på masteroppgaven.

Praksis i utdanningen:

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10). Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår i stor grad i møtet mellom studentens fag og praksisstudiet. I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Det er også faste veiledningssamtaler med praksislærer hvor studenten kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. I tillegg er det veiledningssamtaler der praksisrektor eller høgskolens veileder deltar.

Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Praksis er en integrert del av alle fag og faglærerne (intern veileder) har møteplasser med studenter og praksislærere både i forkant av praksis, under og etter praksis. Dette trepartssamarbeidet sentreres rundt hovedtema for studieårene og praksistema (se tabell 1). Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksis 1.-3.studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring, begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Tredje studieår samarbeider PEL og masterfagene om en obligatorisk FoU-oppgave knyttet til praksisfeltet som skal gi studenten kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning og utvikle en forskende tilnærming til egen praksis. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en organisasjon som samarbeider med mange andre instanser. 

Praksis 4.-5.studieår har fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse av læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis. I praksis knyttet til 4. studieår skal praksisoppgavene ha en FoU-tilnærming.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Én uke av disse er satt av til observasjon. Observasjonsdagene er lagt til 1. studieår. Én uke vil ha fokus på overgangen fra barnehage til skole og vil foregå i en barnehage. Denne blir lagt til 4. semester. Faglærerne (interne veiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra 5.studieår. Praksis foregår i studentgrupper på skoler NLA Høgskolen har avtaler med. Tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med 4 ukers skolepraksis i land i Sør. For å få praksisplass i utlandet må studenten normalt ha fulgt vanlig studieprogresjon og bestått praksis 1. og 2. studieår.

Oppbygging av studiet

1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30sp) og PEL (10 sp), Norsk 1 (10sp) og Matematikk 1 (10 sp). 5 uker praksis. 

2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 sp) eller et skolerelevant fag (30 sp) og PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (10 sp) og Matematikk 1 (10 sp). Profesjonsrettet pedagogikk (30 sp) som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, kan tas 2. studieår. Andre studieår er det muligheter for utvekslingsopphold i utlandet. 6 uker praksis.

3. studieår består av PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (10 sp) og Matematikk 1 (10 sp) og et fordypningsfag Norsk 2 (30 sp) eller KRLE 2 (30 sp). 6 uker praksis 

4. studieår består av videre fordypning i norsk (30 sp) eller KRLE (30 sp) og PEL 2 (15 sp) og Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 sp). 5 uker praksis.

5. studieår

består av PEL 2 (15 sp) og masteroppgave (45 sp). 1 uke praksis

Modell 1. Oppbygging av studiet og aktuelle valgfag:

NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Studenter kan søke utveksling 3. semester (2.studieår). Studenter som velger master i KRLE og Profesjonsrettet pedagogikk kan søke utvekslingsopphold i 7.semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis 3. studieår knyttet til skoler i Sør. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes også gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning.

Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, kan gi grunnlag for fritak ( jf. § 3-5 i Lov om universiteter og høyskoler).

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Fritak fra vurdering i en av målformene

Det kan gis fritak fra vurdering i en av målformene i det obligatoriske norskfaget på 30 stp. for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, § 6).

Fritak skal føres på vitnemålet.

Ledelse av programmet

Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning. Grunnskole-lærerutdanningen ledes av programansvarlig tilsatt i vitenskapelig stilling med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Programansvarlig leder et programråd som er satt sammen av årsgruppeledere for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrativ mellomleder. Programrådet koordinerer studieårene, videreutvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer.

Hvert studieår har en årsgruppeleder som samordner og utvikler det enkelte studieår, og som har et særlig ansvar for oppfølging av studenter i forhold til studieprogresjon, fravær, samarbeidsutfordringer og lignende. Hvert årstrinn har et samarbeidsforum, en årsgruppe, som er satt sammen av årsgruppeleder, studentrepresentanter, emneansvarlige lærere, praksisleder eller -konsulent og en representant fra studie-administrasjonen.

Studenten får erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige arbeidsformer:

• Forelesninger eller forelesningsrekker
• Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
• Refleksjonsnotat
• Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
• Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
• Prosjektarbeid
• Skriftlige fagtekster
• Selvstudier
• Gruppearbeid/prosessarbeid
• Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
• FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr. studieår.

Krav om obligatorisk deltagelse

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til profesjonsutøvelsen at all undervisning de to første årene er obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent av undervisningstiden. Planlagt fravær må avtales på forhånd; høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årsgruppeleder og programansvarlig som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 3.–5. studieår, er krav til deltagelse beskrevet i den enkelte emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 3.–5. studieår, gjelder den samme fraværsregelen som for 1. og 2. studieår.

Alle arbeidskrav i alle emner er obligatoriske, og må være godkjente for at studenten skal kunne framstille seg til avsluttende vurdering.

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd forventet læringsutbytte, og skal gi retning og framdrift i lærings-arbeidet. NLA Høgskolen ønsker, med utgangspunkt i danningsbegrepet, at det skal være en balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten skal møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis skal være variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve evne til egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering, som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering, og avsluttende vurdering, i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle evne til å vurdere egen praksis, og til å ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper, og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

• Muntlig eksamen (med og uten forberedelsestid)
• Skriftlig skoleeksamen (av ulik varighet)
• Hjemmeeksamen (Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.)
• Mappevurdering (Kan være utvalgte tekster eller produkt som dokumenterer læringsutbytte. Ofte er disse knyttet til et refleksjonsnotat, en arbeidsbok eller en samtale.)
• Praktisk eksamen (Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet, som oftest knyttet til en samtale.)

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A–F, der F er ikke bestått.

Ifølge Forskrift om studier ved NLA Høgskolenhar studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har selv ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun én (1) gang. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to (2) ganger. Studenten har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode.

Se nærmere bestemmelser i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Grunnskolelærerutdanning 1–7 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 1.–7. trinn. Som lærere skal de ta imot barn på en god måte når de begynner på skolen, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med barna forutsetter at lærere har grundige kunnskaper om barn og undervisningsmetoder, at de kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i lærere som skal være våkne for det som foregår i barnas liv. Lærere må være klar over egne sterke og svake side, de må være klar over muligheter og farer i samtidskulturen, og de må kunne tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon. Lærere må være glad i barna på en måte som åpner for gode relasjoner mellom seg og elevene.

Lærere på 1.–7. trinn skal gi barna et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør derfor være gode forbilder for barna. Det er avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet» (Opplæringsloven § 1-1). De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må stadig tas i lys av skolens formålsparagraf, og bygge på relevant forskning og erfaring.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjons-rettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Det legges dessuten vekt på kommunikasjonsferdigheter, digitale ferdigheter, endringskompetanse og estetisk bevissthet.

Studenten velger masterfag første studieår og foretar endelig valg av masterfag andre studieår. Fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske i 1–7-utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en 5-årig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder profesjonsfaglige og overordnede emner som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning.

I faget pedagogikk og elevkunnskap settes det fokus på profesjonsetikk, og faget skal dessuten bidra til at alle studentene tilegner seg en generell forståelse av religion, livssyn og etikk, en forståelse som er nødvendig for alle i et flerkulturelt og multireligiøst samfunn. Profesjonsrettet karakterdanning og etisk refleksjon forutsetter et samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene og praksis. Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisstudiet skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og praksis.

Integrasjon fremmes i program-modellen (Se Modell 1. Program-modell med oppbygging av studiet og aktuelle valgfag, s. 9) ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap, og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som eksempelvis klasseledelse (1. år), tilpasset opplæring (2. år) og flerkulturelt læringsmiljø (3. år). De fagovergripende profesjonstemaene ivaretas både i fag, i praksis og på profesjonsdager. Studenten skal også møte disse temaene i sine valgfag (Se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11).

Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspill mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og på egne profesjonsdager. Alle fag skal arbeide med tema som grunnleggende ferdigheter, begynneropplæring, tilpasset opplæring og vurdering. PEL og praksis har et særlig ansvar for innføring i kontaktlæreroppgaven.

Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser. Særlig skal studentens FoU-oppgave og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk bidra til å bygge opp studentens forskningskompetanse.

Fagovergripende profesjonstema

Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11). Temaene utdypes flerfaglig på obligatoriske profesjonsdager (3 dager pr. år).

Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter.

Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og begynneropplæring.

Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier og mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager.

Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjons-dagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur.

Femte studieår vil studenten primært arbeide med masteroppgaven. I tillegg vil profesjonsdager og praksisuke sette søkelys på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen.

Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema

Progresjonsmodell for fagovergripende kompetanseområder

Modell 2. Progresjonsmodell for fagovergripende kompetanseområder (s. 12) synliggjør progresjon på følgende områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning vektlegger (§ 4-3): Kommunikasjonsferdigheter, digital kompetanse, flerkulturell kompetanse, FoU-kompetanse og estetiske læringsprosesser.

Modell 2. Progresjonsmodell for fagovergripende profesjonstema.

(Etter idé fra Rindal, Lund og Jakhelln (2015): Veier til fremragende lærerutdanning og UiA)

Kommunikasjonsferdigheter

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studentene skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Norskfaget ivaretar sidemålskompetanse på GLU 1–7. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studenten et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

Profesjonsfaglig digital kompetanse

Elever i norsk skole skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det er også et mål at IKT skal utnyttes bedre i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke læringsutbytte. Lærerstudenten må derfor øves opp til god profesjonsfaglig digital kompetanse for å kunne bidra til å nå disse hovedmålene. Trinnene i trappa tar for seg alle de syv områdene i rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK), slik at alle lærerstudenter på NLA får med seg en minste basis etter endt utdanning.

Flerkulturell kompetanse

Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagenes premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisst-gjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL er det lagt inn om lag 15 stp. religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår for å videreutvikle studentens flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2. studieår setter søkelys på samiske barns rettigheter og samisk kultur.

FoU-kompetanse

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU-oppgaven i 3. studieår og masteroppgaven i 5. studieår. Studenten skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og PEL. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet. Oppgaven introduseres i 5. semester og leveres i 5. eller 6. semester. Studenten gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori og forskningsmetoder i tilknytning til FoU-oppgaven 3. studieår, og får individuell veiledning på oppgaven. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 stp. som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Estetisk kompetanse

Studenten oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisningen vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme, samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studenten få kursdager innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring i forskningsformidling. I tillegg vil relevante fag arbeide med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering.

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder dem til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.–3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte områder og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.–5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og praksisplan.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

KUNNSKAP

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
• har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen mellom barnehage – skole, og om utfordringer for barna ved overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
• har inngående kunnskap om barns læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
• kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a. ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan se det enkelte barnets helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skolekan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Praksisstudiet foregår i grunnskolens 1.–7. trinn og omfatter 115 dager veiledet praksis som er fordelt på alle fem studieårene.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på høgskolen. NLA Høgskolen har faste avtaler med praksisskoler og kommuner som regulerer samarbeid og oppgavefordeling.

Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole, og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 stp.) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. Praksislærere på syklus 2 oppfordres til å delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

Utenlandspraksis

Krav for utenlandspraksis i lærerutdanningen

• Studenten må være tatt opp på gradsprogram i lærerutdanningen
• Studenten kan ikke være under særskilt skikkethetsvurdering
• Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder, og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ
• Studenten bør ha fulgt normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående

Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen i henhold til § 3 og § 6 i Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Fag i utdanningen

Grunnskolelærerutdanning 1–7 tilbyr masterfagene norsk, KRLE, profesjonsrettet pedagogikk og begynneropplæring. Med masterfagene norsk, KRLE og profesjonsrettet pedagogikk må studenten må ta minst 60 stp. i sitt masterfag i løpet av de tre første årene. Master i begynneropplæring forutsetter kurset Ma 2 1-7 (30 stp.) som er en matematikkfordypning i begynneropplæring og dermed gir studenten 60 stp. i matematikk, eller eventuelt NO2 1-7 (30 stp.). Studentene velger masterfag i løpet av andre studieår. Utenom masterfaget må studenten gjennomføre de obligatoriske fagene norsk 30 stp., matematikk 30 stp. og PEL 60 stp. (30 stp. av PEL er knyttet til 1.–3. studieår og 30 stp. til 4.–5. år). Utover dette kan studenten velge mellom undervisningsfag 30 stp. og skolerelevant fag 30 stp. (f.eks. profesjonsrettet pedagogikk). Studenten kan selv velge to fag i løpet av de tre første studieårene. Studenten velger ett fag ved oppstart første studieår, og ett fag ved oppstart andre studieår.

Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger KRLE 1 30 stp. og fordypningsemne KRLE 2 30 stp.

Masterfaget norsk bygger på obligatorisk Norsk 1 30 stp. og i tillegg må studenten velge fordypningsemne Norsk 2 30 stp.

Masterfaget profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til obligatorisk PEL velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 stp. og et undervisningsfag på 30 stp. i fjerde studieår som bygger på 60 stp. fra de tre første årene. Studenten kan da velge mellom norsk og KRLE.

Masterfaget begynneropplæring har fordypning i enten matematikk (Ma 2 1-7) eller norsk (No 2 1-7) tredje studieår. Fjerde studieår må studenten velge BO emne 1 (15 sp.) og BO emne 2 (15 sp.) som er kurs i begynneropplæring.

Studenten må ha 60 stp. i minst ett av undervisningsfagene som høgskolen tilbyr i løpet av de tre første årene, for å oppfylle kravet i rammeplanen. I tredje studieår skriver studenten en FoU-oppgave som skal være knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på masteroppgaven.

Praksis i utdanningen

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10. semester). Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår i stor grad i møtet mellom studentens fag og praksisstudiet. I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Studenten skal delta i veiledningssamtaler med praksislærer der han/hun kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger, og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. Praksisrektor eller profesjonsveileder vil delta i enkelte veiledningssamtaler.

Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Praksis er en integrert del av alle fag, og faglærere (interne profesjonsveiledere) møter studenter og praksislærere både i forkant av praksis, under og etter praksis. Dette trepartssamarbeidet sentreres rundt hovedtema for studieårene og praksistema (se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11). Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksis 1.–3. studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring, begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Tredje studieår samarbeider PEL og masterfagene om en obligatorisk FoU-oppgave knyttet til praksisfeltet som skal gi studenten kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning og utvikle en forskende tilnærming til egen praksis. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en lærende organisasjon som samarbeider med mange andre instanser.

Praksis 4.–5. studieår har fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse for læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis. I 4. studieår skal praksisoppgavene ha en FoU-tilnærming.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Én uke av disse er satt av til observasjon. Observasjonsdagene er lagt til 1. studieår. Én uke vil ha fokus på overgangen fra barnehage til skole, og vil være i en barnehage. Denne blir lagt til 4. semester. Faglærerne (interne profesjonsveiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra 5. studieår. Praksis foregår i studentgrupper på skoler NLA Høgskolen har avtaler med. Tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med 4 ukers skolepraksis i det globale sør (Se Krav for utenlandspraksis i lærerutdanningen, s. 16).

Profesjonsveiledning og praksisoppfølging

Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve ut metoder; det handler også om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter seg mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv.

Profesjonsveiledning er obligatorisk for studenten, og de tre første studieårene kalles studenten inn til profesjonsveiledning to ganger i året. Det er faglærere som er profesjonsveiledere. Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål.

Også gruppeveiledning i praksisgruppene er obligatorisk. Profesjonsveileder kaller inn til veiledning to ganger i året 1.–4. studieår. Gruppeveiledningen er obligatorisk for studenten. Gruppesamtalene skal forberede studenten til praksisstudiet, og tar opp spørsmål og utfordringer knyttet til oppgaver og ansvar, samarbeid, samt for-ventninger til og erfaringer fra praksis. Profesjonsveileder har oppfølgingsbesøk i praksis.

Oppbygging av studiet

1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) og PEL (10 stp.), Norsk 1 (10 stp.) og Matematikk 1 (10 stp.). Første studieår har studenten 5 uker praksis.

2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) eller et skolerelevant fag (30 stp.) og PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (10 stp.) og Matematikk 1 (10 stp.). Profesjonsrettet pedagogikk (30 stp.) som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, kan tas 2. studieår. Avhengig av mastervalg, er det mulighet for utvekslingsopphold i utlandet i høstsemesteret. Andre studieår har studenten 6 uker praksis.

3. studieår består av PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (10 stp.) og Matematikk 1 (10 stp.) og et fordypningsfag Norsk 2 (30 stp.) , KRLE 2 (30 stp.) eller Ma 2 1-7 (fordypningsfag i matematikk for begynneropplæringsmaster, 30 stp.). Tredje studieår har studenten 6 uker praksis.

4. studieår består av fordypning i norsk (30 stp.), KRLE (30 stp.) eller begynneropplæring (to emner med 15 stp.), PEL 2 (15 stp.) og Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 stp.). Avhengig av mastervalg, er det mulighet for utvekslingsopphold i utlandet i høstsemesteret. Fjerde studieår har studenten 5 uker praksis.

5. studieår består av PEL 2 (15 stp.) og masteroppgave (45 stp.). Femte studieår har studenten 1 uke praksis.

Program-modell

Program-modellen synliggjøres iModell 1. Program-modell for oppbygging av studiet og aktuelle valgfag

NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Avhengig av masterfag, kan studenten kan søke utveksling i 3. eller 7. semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis 3. studieår knyttet til skoler i det globale sør. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes også gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning.

Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, kan gi grunnlag for fritak ( jf. § 3-5 i Lov om universiteter og høyskoler).

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Fritak fra vurdering i en av målformene

Det kan gis fritak fra vurdering i en av målformene i det obligatoriske norskfaget på 30 stp. for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, § 6).

Fritak skal føres på vitnemålet.

Ledelse av programmet

Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning. Grunnskole-lærerutdanningen ledes av studieprogramledere (syklus 1 og syklus 2) tilsatt i vitenskapelige stillinger med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Studieprogramleder(e) leder et programråd som er satt sammen av årsgruppeledere for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrativ mellomleder. Programrådet koordinerer studieårene, videreutvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer.

Hvert studieår har en årsgruppeleder som samordner og utvikler det enkelte studieår, og som har et særlig ansvar for oppfølging av studenter i forhold til studieprogresjon, fravær, samarbeidsutfordringer og lignende. Hvert årstrinn har et samarbeidsforum, en årsgruppe, som er satt sammen av årsgruppeleder, studentrepresentanter, emneansvarlige lærere, praksisleder eller -konsulent og en representant fra studie-administrasjonen.

Studenten skal få erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige:

• Forelesninger eller forelesningsrekker
• Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
• Refleksjonsnotat
• Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
• Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
• Prosjektarbeid
• Skriftlige fagtekster
• Selvstudier
• Gruppearbeid/prosessarbeid
• Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
• FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr. studieår.

Krav om obligatorisk deltagelse

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til profesjonsutøvelsen at all undervisning de tre første årene er obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent av undervisningstiden. Planlagt fravær må avtales på forhånd; høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årsgruppeleder og programansvarlig som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 4.–5. studieår, er krav til deltagelse beskrevet i den enkelte emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 4.–5. studieår, gjelder den samme fraværsregelen som for 1. - 3. studieår.

Alle arbeidskrav i alle emner er obligatoriske, og må være godkjente for at studenten skal kunne framstille seg til avsluttende vurdering.

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd forventet læringsutbytte, og skal gi retning og framdrift i lærings-arbeidet. NLA Høgskolen ønsker, med utgangspunkt i danningsbegrepet, at det skal være en balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten skal møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis skal være variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve evne til egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering, som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering, og avsluttende vurdering, i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle evne til å vurdere egen praksis, og til å ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper, og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

• Muntlig eksamen (med og uten forberedelsestid)
• Skriftlig skoleeksamen (av ulik varighet)
• Hjemmeeksamen (Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.)
• Mappevurdering (Kan være utvalgte tekster eller produkt som dokumenterer læringsutbytte. Ofte er disse knyttet til et refleksjonsnotat, en arbeidsbok eller en samtale.)
• Praktisk eksamen (Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet, som oftest knyttet til en samtale.)

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A–F, der F er ikke bestått.

Ifølge Forskrift om studier ved NLA Høgskolenhar studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har selv ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun én (1) gang. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to (2) ganger. Studenten har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode.

Grunnskolelærerutdanning 1–7 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 1.–7. trinn. Som lærere skal de ta imot barn på en god måte når de begynner på skolen, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med barna forutsetter at lærere har grundige kunnskaper om barn og undervisningsmetoder, at de kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i lærere som skal være våkne for det som foregår i barnas liv. Lærere må være klar over egne sterke og svake side, de må være klar over muligheter og farer i samtidskulturen, og de må kunne tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon. Lærere må være glade i barna på en måte som åpner for gode relasjoner til elevene.

Lærere på 1.–7. trinn skal gi barna et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør derfor være gode forbilder for barna. Det er avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet» (Opplæringsloven § 1-1). De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må stadig tas i lys av skolens formålsparagraf, og bygge på relevant forskning og erfaring.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Den kompetente lærer er både unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, integrert og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og praksis. Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspill mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og på egne profesjonsdager. Integrasjon fremmes gjennom samarbeid om tverrfaglige tema og kompetanseområder og gjennom studiemodellen, ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. Forskning og erfaringsbasering ligger til grunn i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser.

NLA Høgskolen representerer et verdi- og livssynsmessig alternativ i høgskolesektoren. Vår lærerutdanning skal være kjennetegnet av danning og kvalifisering til tjeneste, under mottoet “- fordi noen trenger deg”. Lærerutdanningen ved NLA
Høgskolen vil bidra til danning av etisk bevissthet og fremme grunnleggende kristne holdninger og verdier (Opplæringsloven § 1-1; NLA høgskolens vedtekter §6).

Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og praksis.

Integrasjon fremmes i program-modellen (Se Modell 1. Program-modell med oppbygging av studiet og aktuelle valgfag, s. 9) ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap, og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som eksempelvis klasseledelse (1. år), tilpasset opplæring (2. år) og flerkulturelt læringsmiljø (3. år). De fagovergripende profesjonstemaene ivaretas både i fag, i praksis og på profesjonsdager. Studenten skal også møte disse temaene i sine valgfag (Se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11).

Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspill mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og på egne profesjonsdager. Alle fag skal arbeide med tema som grunnleggende ferdigheter, begynneropplæring, tilpasset opplæring og vurdering. PEL og praksis har et særlig ansvar for innføring i kontaktlæreroppgaven.

Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser. Særlig skal studentens FoU-oppgave og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk bidra til å bygge opp studentens forskningskompetanse.

Fagovergripende profesjonstema

Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11). Temaene utdypes flerfaglig på obligatoriske profesjonsdager (3 dager pr. år).

Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter.

Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og begynneropplæring.

Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier og mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager.

Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjons-dagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur.

Femte studieår vil studenten primært arbeide med masteroppgaven. I tillegg vil profesjonsdager og praksisuke sette søkelys på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen.

Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema

Progresjonsmodell for fagovergripende kompetanseområder

Modell 2. Progresjonsmodell for fagovergripende kompetanseområder (s. 12) synliggjør progresjon på følgende områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning vektlegger (§ 4-3): Kommunikasjonsferdigheter, digital kompetanse, flerkulturell kompetanse, FoU-kompetanse og estetiske læringsprosesser.

Modell 2. Progresjonsmodell for fagovergripende profesjonstema.

(Etter idé fra Rindal, Lund og Jakhelln (2015): Veier til fremragende lærerutdanning og UiA)

Kommunikasjonsferdigheter

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studentene skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Norskfaget ivaretar sidemålskompetanse på GLU 1–7. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studenten et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

Profesjonsfaglig digital kompetanse

Elever i norsk skole skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det er også et mål at IKT skal utnyttes bedre i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke læringsutbytte. Lærerstudenten må derfor øves opp til god profesjonsfaglig digital kompetanse for å kunne bidra til å nå disse hovedmålene. Trinnene i trappa tar for seg alle de syv områdene i rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK), slik at alle lærerstudenter på NLA får med seg en minste basis etter endt utdanning.

Flerkulturell kompetanse

Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagenes premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisst-gjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL er det lagt inn om lag 15 stp. religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår for å videreutvikle studentens flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2. studieår setter søkelys på samiske barns rettigheter og samisk kultur.

FoU-kompetanse

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU-oppgaven i 3. studieår og masteroppgaven i 5. studieår. Studenten skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og PEL. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet. Oppgaven introduseres i 5. semester og leveres i 5. eller 6. semester. Studenten gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori og forskningsmetoder i tilknytning til FoU-oppgaven 3. studieår, og får individuell veiledning på oppgaven. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 stp. som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Estetisk kompetanse

Studenten oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisningen vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme, samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studenten få kursdager innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring i forskningsformidling. I tillegg vil relevante fag arbeide med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering.

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder dem til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.–3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte områder og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.–5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og praksisplan.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

KUNNSKAP

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
• har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen mellom barnehage – skole, og om utfordringer for barna ved overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
• har inngående kunnskap om barns læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
• kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a. ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan se det enkelte barnets helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisopplæringen skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår slik i stor grad i møtet mellom praksis og fag. Faglærere (interne profesjonsveiledere) møter studenterog praksislærere både i forkant av praksis, under og etter praksis. I egne fagdidaktisk seminar der studenter, praksislærere og profesjonsveiledere møtes, fokuseres det på praksistema og aktuelle fagdidaktiske emner (Se Plan for praksisstudiet i grunnskole-lærerutdanningen for trinn 1–7, lenke til pdf).

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10. semester). I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Studenten skal delta i veiledningssamtaler med praksislærer der han/hun kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger, og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. Praksisrektor eller profesjonsveileder vil delta i enkelte veiledningssamtaler.

Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Fem av disse dagene er satt av til observasjon, og disse dagene er lagt til første studieår. Én uke vil ha fokus på overgangen fra barnehage til skole, og vil være i en barnehage; denne uken er lagt til fjerde semester. Faglærerne (interne profesjonsveiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra i femte studieår.

Praksis foregår i studentgrupper i grunnskolens 1.–7. trinn, på skoler som NLA Høgskolen har avtaler med. I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør (se “Utenlandspraksis” under).

Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole, og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 stp.) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. Praksislærere på syklus 2 oppfordres til å delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

Utenlandspraksis

• I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør. Følgende krav må være innfridd for å få utenlandspraksis:
• Studenten må være tatt opp på gradsprogram i lærerutdanningen
• Studenten kan ikke være under særskilt skikkethetsvurdering
• Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder, og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ
• Studenten bør ha fulgt normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående

Profesjonsveiledning og praksisoppfølging

Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve ut metoder; det handler også om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter seg mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv.

Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjons-veiledningens viktigste mål. Profesjonsveiledningen er individuell, og er obligatorisk for studenten. Det er faglærere som er profesjonsveiledere. De tre første studieårene kalles studenten inn til profesjonsveiledning en gang i semesteret.

Også gruppeveiledning i praksisgruppene er obligatorisk. Profesjonsveileder kaller inn til veiledning to ganger i året første til fjerde studieår. Gruppesamtalene skal forberede studenten til praksisstudiet, og tar opp spørsmål og utfordringer knyttet til oppgaver, ansvar og samarbeid, samt forventninger til og erfaringer fra praksis. Profesjonsveileder har oppfølgingsbesøk i praksis.

Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen (jf. Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 3 og § 6).

Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer.

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Studenten velger masterfag andre studieår, men valg av fag tredje semester påvirker valgmuligheter for masterfag. Fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske i 1–7-utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en femårig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder tverrfaglige tema og kompetanseområder som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning.

Syklus 1

1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) og PEL (10 stp.), Norsk 1 (10 stp.) og Matematikk 1 (10 stp.). I første studieår har studenten 5 uker praksis.

2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) eller et skolerelevant fag (30 stp.) og PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (10 stp.) og Matematikk 1 (10 stp.). Profesjonsrettet pedagogikk (30 stp.), som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, kan tas i andre studieår. Avhengig av mastervalg, er det mulighet for utvekslingsopphold i utlandet i høstsemesteret. I andre studieår har studenten 6 uker praksis.

3. studieår består av PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (10 stp.) og Matematikk 1 (10 stp.) og fordypning i et av de tidligere valgte undervisningsfagene (30 stp.). For master i begynneropplæring (kun Oslo) må det velges fordypning i enten Norsk 2 eller Matematikk 2 på tredje året (30 stp.). Avhengig av valgt masterfag, er det mulighet for utvekslingsopphold i utlandet i vårsemesteret. I tredje studieår har studenten 6 uker praksis.

Praksis 1.–3. studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring, begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en lærende organisasjon som samarbeider med mange andre instanser.

Syklus 2

4. studieår består av videre fordypning i Norsk (30 stp.) eller KRLE (30 stp.) eller Begynneropplæring (30 stp., kun Oslo), PEL 2 (15 stp.) og Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer (15 stp.). I fjerde studieår har studenten 5 uker praksis. 

5. studieår består av PEL 2 (15 stp.) og masteroppgave (45 stp.). I femte studieår har studenten 1 uke praksis.

Praksis 4.–5. studieår har fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse for læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis.

Studiemodell

*Master i Profesjonsrettet pedagogikk krever 90 stp. i et undervisningsfag.

NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Avhengig av masterfag, kan studenten kan søke utveksling i tredje eller sjuende semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis tredje studieår knyttet til skoler i det globale sør. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes også gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning.

Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, kan gi grunnlag for fritak ( jf. § 3-5 i Lov om universiteter og høyskoler).

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Fritak fra vurdering i en av målformene

Det kan gis fritak fra vurdering i en av målformene i det obligatoriske norskfaget på 30 stp. for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, § 6).

Fritak skal føres på vitnemålet.

Ledelse av programmet

Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning. Grunnskole-lærerutdanningen ledes av studieprogramledere (syklus 1 og syklus 2) tilsatt i vitenskapelige stillinger med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Studieprogramleder(e) leder et programråd som er satt sammen av årsgruppeledere for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrativ mellomleder. Programrådet koordinerer studieårene, videreutvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer.

Hvert studieår har en årsgruppeleder som samordner og utvikler det enkelte studieår, og som har et særlig ansvar for oppfølging av studenter i forhold til studieprogresjon, fravær, samarbeidsutfordringer og lignende. Hvert årstrinn har et samarbeidsforum, en årsgruppe, som er satt sammen av årsgruppeleder, studentrepresentanter, emneansvarlige lærere, praksisleder eller -konsulent og en representant fra studie-administrasjonen.

Studenten skal få erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige:

• Forelesninger eller forelesningsrekker
• Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
• Refleksjonsnotat
• Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
• Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
• Prosjektarbeid
• Skriftlige fagtekster
• Selvstudier
• Gruppearbeid/prosessarbeid
• Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
• FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr. studieår.

Krav om obligatorisk deltagelse

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til profesjonsutøvelsen at all undervisning de tre første årene er obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent av undervisningstiden. Planlagt fravær må avtales på forhånd; høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årsgruppeleder og programansvarlig som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 4.–5. studieår, er krav til deltagelse beskrevet i den enkelte emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 4.–5. studieår, gjelder den samme fraværsregelen som for 1. - 3. studieår.

Alle arbeidskrav i alle emner er obligatoriske, og må være godkjente for at studenten skal kunne framstille seg til avsluttende vurdering.

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd forventet læringsutbytte, og skal gi retning og framdrift i lærings-arbeidet. NLA Høgskolen ønsker, med utgangspunkt i danningsbegrepet, at det skal være en balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten skal møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis skal være variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve evne til egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering, som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering, og avsluttende vurdering, i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle evne til å vurdere egen praksis, og til å ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper, og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

• Muntlig eksamen (med og uten forberedelsestid)
• Skriftlig skoleeksamen (av ulik varighet)
• Hjemmeeksamen (Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.)
• Mappevurdering (Kan være utvalgte tekster eller produkt som dokumenterer læringsutbytte. Ofte er disse knyttet til et refleksjonsnotat, en arbeidsbok eller en samtale.)
• Praktisk eksamen (Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet, som oftest knyttet til en samtale.)

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A–F, der F er ikke bestått.

Ifølge Forskrift om studier ved NLA Høgskolenhar studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har selv ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun én (1) gang. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to (2) ganger. Studenten har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode.

Grunnskolelærerutdanning 1–7 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 1.–7. trinn. Som lærere skal de ta imot barn på en god måte når de begynner på skolen, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med barna forutsetter at lærere har grundige kunnskaper om barn og undervisningsmetoder, at de kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i lærere som skal være våkne for det som foregår i barnas liv. Lærere må være klar over egne sterke og svake side, de må være klar over muligheter og farer i samtidskulturen, og de må kunne tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon. Lærere må være glade i barna på en måte som åpner for gode relasjoner til elevene.

Lærere på 1.–7. trinn skal gi barna et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør derfor være gode forbilder for barna. Det er avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet» (Opplæringsloven § 1-1). De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må stadig tas i lys av skolens formålsparagraf, og bygge på relevant forskning og erfaring.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Den kompetente lærer er både unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, integrert og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og praksis. Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspill mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og på egne profesjonsdager. Integrasjon fremmes gjennom samarbeid om tverrfaglige tema og kompetanseområder og gjennom studiemodellen, ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. Forskning og erfaringsbasering ligger til grunn i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser.

NLA Høgskolen representerer et verdi- og livssynsmessig alternativ i høgskolesektoren. Vår lærerutdanning skal være kjennetegnet av danning og kvalifisering til tjeneste, under mottoet “- fordi noen trenger deg”. Lærerutdanningen ved NLA
Høgskolen vil bidra til danning av etisk bevissthet og fremme grunnleggende kristne holdninger og verdier (Opplæringsloven § 1-1; NLA høgskolens vedtekter §6).

Fag i utdanningen

Grunnskolelærerutdanning 1–7 tilbyr masterfagene Norsk, KRLE og Profesjonsrettet pedagogikk (ProP) og Begynneropplæring (kun Oslo). Det er begrenset antall plasser på de ulike masterfagene; opptak blir gjort i tråd med gjeldende opptaksreglement. Studenten må ta minst 60 stp. i sitt masterfag i løpet av de tre første årene, og velger masterfag i løpet av andre studieår. Valg av fag tredje semester påvirker valgmuligheter for masterfag. Studenten må ha 60 stp. i minst ett av undervisningsfagene som høgskolen tilbyr i løpet av de tre første årene for å oppfylle kravet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7.

Utenom masterfaget må studenten gjennomføre de obligatoriske fagene Norsk 30 stp., Matematikk 30 stp. og Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) (60 stp., 30 stp. av PEL er lagt til syklus 1 og 30 stp. til syklus 2). Utover dette kan studenten velge mellom undervisningsfag 30 stp. (se studiemodell Bergen, s. 15 eller studiemodell Oslo, s. 16) og skolerelevant fag 30 stp. (f.eks. Profesjonsrettet pedagogikk). Studenten kan velge to fag i løpet av de tre første studieårene. Studenten velger ett fag ved oppstart første studieår, og ett fag ved oppstart andre studieår.

I tredje studieår skriver studenten en FoU-oppgave som skal være knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på emnet Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer åttende semester. 

Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger KRLE 1 30 stp. og fordypningsemne KRLE 2 30 stp.

Masterfaget Norsk bygger på obligatorisk Norsk 1 30 stp. og i tillegg må studenten velge fordypningsemne Norsk 2 30 stp.

Masterfaget Profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til det obligatoriske faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 stp. og et undervisningsfag på 30 stp. i fjerde studieår som bygger på 60 stp. fra de tre første årene.

Masterfaget begynneropplæring (gjelder kun Oslo) forutsetter at studenten velger fordypning i Matematikk eller Norsk (30 stp.) i tredje studieår.

Tverrfaglig tema og kompetanseområde

Alle fag skal arbeide med tema som begynneropplæring, tilpasset opplæring, vurdering og grunnleggende ferdigheter. Andre tverrfaglige tema og kompetanseområder, omtalt nedenfor, tas opp i relevante fag og på egne profesjonsdager (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, § 4-3). Nærmere beskrivelse av arbeid med disse temaene og kompetanseområdene foreligger i eget dokument. Studentene skal delta på tre obligatoriske profesjonsdager hvert år i syklus 1 og tre dager i løpet av syklus 2. I syklus 1 legges en av profesjonsdagene til høstsemesteret, de to andre til vårsemesteret. Ved fravær må vårens profesjonsdager tas opp igjen påfølgende år. Fravær ved høstens profesjonsdag utløser kompensasjonsoppgave(r).

Kommunikasjonsferdigheter

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studentene skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til kritisk lesing, muntlige og skriftlige språkferdigheter.

Det er et krav at lærerstudenter skal mestre både nynorsk og bokmål. Dette kravet ivaretas i særlig grad av norskfaget. Tidlig i studiet gjennomfører studenten et kurs i akademisk lesing og skriving, og i kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

I praksis legges det vekt på samhandlingsferdigheter som er nødvendige for skole-hjemsamarbeid, elevkommunikasjon og samarbeid med interne og eksterne aktører.

Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Elever i norsk skole skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det er også et mål at IKT skal utnyttes bedre i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke læringsutbytte. Lærerstudenten må derfor øves opp til god profesjonsfaglig digital kompetanse for å kunne bidra til å nå disse hovedmålene.

Arbeid med profesjonsfaglig digital kompetanse vil inkludere alle de sju områdene i Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digital kompetanse: Fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse av læringsprosesser, samhandling og kommunikasjon og endring og utvikling. PfDK tas opp på egen profesjonsdag i fag.

FoU-kompetanse

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk lesing og skriving i alle fag, og gjennom innføring i vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk. I særlig grad fremmes kompetansen gjennom arbeid med en profesjonsrettet FoU-oppgave i tredje studieår og masteroppgave i femte studieår. Studenten gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori og forskningsmetoder i tilknytning til FoU-oppgaven tredje studieår. Studenten får veiledning på oppgaven, og oppgaven må være bestått for å begynne på emnet «Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer» (åttende semester). Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 stp. som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Flerkulturell kompetanse

Behovet for lærere som håndterer kulturelt, språklig og religiøst mangfold og anerkjenner ulikheter er stort. Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagenes premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. I faget Pedagogikk og elevkunnskap er det lagt inn 15 stp. om religion, livssyn og etikk. “Det mangfoldige klasserommet” og samiske tema tas opp på egne profesjonsdager (andre og fjerde studieår) og inngår i relevante fag.

Estetisk kompetanse

«Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Studenten skal kunne legge til rette for kreativ læring gjennom ulike estetiske uttrykk, formidling og framføringer som er med på å utvikle selvtillit og identitet hos elevene» (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 1–7, lenke til pdf). Estetisk kompetanse og estetiske læringsformer som kan fremme motivasjon og inkludering bygges i alle fag, i kurset «Drama i praksis» og gjennom egen profesjonsdag fjerde studieår.

Kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner

Studenten skal ha kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing og vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det skal arbeides med denne tematikken både i praksisstudiet og i faget pedagogikk og elevkunnskap. I tillegg vil en egen profesjonsdag tredje studieår rette søkelys mot hvordan studenten skal kunne identifisere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og raskt kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.

Profesjonsetikk

Lærerprofesjonens grunnleggende verdier bygger blant annet på respekt for menneskeverdet og den enkelte elevs egenart. Utøvelse av lærerrollen krever etisk bevissthet og profesjonalitet i møte med elever og kollegaer (Lærerprofesjonens etiske plattform). Etisk bevissthet og profesjonsrettet karakterdanning i utdanningen utvikles gjennom samarbeid mellom faget pedagogikk og elevkunnskap, de ulike fagene og praksis. I løpet av profesjonsveiledningen får studentene anledning til å reflektere rundt eget elevsyn og diskutere ulike etiske problemstillinger knyttet til lærerrollen.

Bærekraftig utvikling

Temaet blir ivaretatt i relevante fag og på egne profesjonsdager første studieår. Det blir arbeidet med temaet i lys av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020: “Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt (…) Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning" (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Demokrati og medborgerskap

Temaet blir ivaretatt i relevante fag og på egne profesjonsdager andre studieår. Det blir arbeidet med temaet i lys av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020: “Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk (…) De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes” (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Folkehelse og livsmestring

Temaet blir ivaretatt i relevante fag og på egne profesjonsdager tredje studieår. Det blir arbeidet med temaet i lys av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020: “Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg (…) Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte” (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder dem til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.–3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte områder og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.–5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og praksisplan.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
• har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen mellom barnehage – skole, og om utfordringer for barna ved overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
• har inngående kunnskap om barns læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
• kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a. ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser  

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan se det enkelte barnets helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 4.7. Generell studiekompetanse og enten

- minimum 40 skolepoeng, samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 3 i matematikk, ELLER

- minimum 35 skolepoeng, samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk.

Det er krav om politiattest (jf. Forskrift om opptak til høgre utdanning, § 6-1).

Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisopplæringen skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår slik i stor grad i møtet mellom praksis og fag. Studenter, praksislærer og faglærere (interne profesjonsveiledere) møtes både i forkant av praksis, under og etter praksis. I disse møtene, fokuseres det på praksistema og aktuelle fagdidaktiske emner (Se Plan for praksisstudiet i grunnskole-lærerutdanningen for trinn 1–7, lenke til pdf).

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10. semester). I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Studenten skal delta i veiledningssamtaler med praksislærer der han/hun kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger, og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. Praksisrektor eller profesjonsveileder vil delta i enkelte veiledningssamtaler.

Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Fem av disse dagene er satt av til observasjon, og disse dagene er lagt til første studieår. Én uke vil ha fokus på overgangen fra barnehage til skole, og vil være i en barnehage; denne uken er lagt til fjerde semester. Faglærerne (interne profesjonsveiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra i femte studieår.

Praksis foregår i studentgrupper i grunnskolens 1.–7. trinn, på skoler som NLA Høgskolen har avtaler med. I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør (se “Utenlandspraksis” under).

Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole, og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 stp.) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. Praksislærere på syklus 2 oppfordres til å delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

Utenlandspraksis

• I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør. Følgende krav må være innfridd for å få utenlandspraksis:
• Studenten må være tatt opp på gradsprogram i lærerutdanningen
• Studenten kan ikke være under særskilt skikkethetsvurdering
• Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder, og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ
• Studenten bør ha fulgt normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående

Profesjonsveiledning og praksisoppfølging

Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve ut metoder; det handler også om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter seg mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv.

Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjons-veiledningens viktigste mål. Profesjonsveiledningen er individuell, og er obligatorisk for studenten. Det er faglærere som er profesjonsveiledere. De tre første studieårene kalles studenten inn til profesjonsveiledning en gang i semesteret.

Også gruppeveiledning i praksisgruppene er obligatorisk. Profesjonsveileder kaller inn til veiledning to ganger i året første til fjerde studieår. Gruppesamtalene skal forberede studenten til praksisstudiet, og tar opp spørsmål og utfordringer knyttet til oppgaver, ansvar og samarbeid, samt forventninger til og erfaringer fra praksis. Profesjonsveileder har oppfølgingsbesøk i praksis.

Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen (jf. Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 3 og § 6).

Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer.

https://sok.samordnaopptak.no/#/