Matematikk 1, modul 3 1-7
Emnekode:
MGL1MA103Emnenavn:
Matematikk 1, modul 3 1-7Undervisningssemester:
Vår, HøstSteder:
BergenStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
10 Studiepoeng
Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:
- Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode.
- Fordypningsoppgave med gruppevis fremføring.
- Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.
Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplaner ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.
Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.
Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer)
Nasjonal deleksamen, 4 timer individuell skoleeksamen
Innholdet bygger på gjeldende læreplan i matematikk for grunnskolen, samt beskrivelsen av faget Matematikk 1 i Nasjonale retningslinjer for GLU 1-7.
Det jobbes blant annet med følgende temaer:
- Tilpasset opplæring
- Språkets betydning og representasjonsformer
- Bruk av konkreter og visualiseringer
- Bruk av lærebøker i matematikk
- Bruk av IKT
- Matematikkvansker
- Vurdering for læring
- Problemløsning
- Algebraisk tenkning og algebraens didaktikk
I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1-7. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.
Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene. I tillegg er forberedelse og gjennomføring av nasjonal deleksamen i matematikk en sentral del av emnet. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap innen disse matematiske emnene på et faglig nivå som er representativt for små- og mellomtrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.
Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
Ferdigheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan reflektere rundt og vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Kompetansemål for nasjonal deleksamen
Eksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:
Kandidaten
- har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen
- har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
- kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
Norsk
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:
- Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode.
- Fordypningsoppgave med gruppevis fremføring.
- Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.
Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplaner ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.
Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.
Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer)
Nasjonal deleksamen, 4 timer individuell skoleeksamen
Innholdet bygger på gjeldende læreplan i matematikk for grunnskolen, samt beskrivelsen av faget Matematikk 1 i Nasjonale retningslinjer for GLU 1-7.
Det jobbes blant annet med følgende temaer:
- Tilpasset opplæring
- Språkets betydning og representasjonsformer
- Bruk av konkreter og visualiseringer
- Bruk av lærebøker i matematikk
- Bruk av IKT
- Matematikkvansker
- Vurdering for læring
- Problemløsning
- Algebraisk tenkning og algebraens didaktikk
I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1-7. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.
Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene. I tillegg er forberedelse og gjennomføring av nasjonal deleksamen i matematikk en sentral del av emnet. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap innen disse matematiske emnene på et faglig nivå som er representativt for små- og mellomtrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.
Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
Ferdigheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan reflektere rundt og vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Kompetansemål for nasjonal deleksamen
Eksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:
Kandidaten
- har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen
- har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
- kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
A Cognitive Analysis of Problems of Comprehension in a Learning of Mathematics
Duval, Raymond, Springer, 103-131, Educational studies in mathematics, 1/2, 61, 2006-02, 103-131,
View online
Book
QED 1-7 : matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1
Trond Stølen Gustavsen (1970-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 822 sider, Bind 1, 2022, isbn:9788202491888, Book
Begynneropplæringen : fagdidaktikk for barnetrinnets matematikkundervisning
Johnsen-Høines, Marit, John Steffensen (illustratør), Bergen, Caspar forl, 213 s., 2006, isbn:8290898398; 9788290898477, Article
Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet
Kristiansen, T.E (2008), Tangenten, 2, 19, 9-14,
View online
Book
Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk : Bob-Kåres vei gjennom matematikkens verden
Lunde, Olav, Therese Haukås Lunde (illustratør), [Klepp st.], Info vest forl, 237, 11 s., 1997, isbn:8290910061,
s. 15 - s. 21 Article
Fra matematikkvansker til matematikkmestring
Lunde, O (2006), Spesialpedgogikk, 4, 71, 4-7,
View online
Book
Matematikkdidaktikk i klasserommet
Olafsen, Audun Rojahn, Maugesten, Marianne, Oslo, Universitetsforlaget, 276 sider, 2022, isbn:978-82-15-05978-5, Book
Nå får jeg det til! : om tilpasset opplæring i matematikk, eller Hvordan Bob-Kåre kan mestre matten!
Lunde, Olav, Klepp st., Info vest forl, 89 s., 2009, isbn:9788290910346, Book Chapter
Omvendt undervisning i matematikkfaget
Sekkingstad, D. & Hauge, H, Anne Norstein (1951-) (redaktør/forfatter av forord/forfatter), Omvendt undervisning i matematikkfaget, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 137 s., 2018, 97-112, isbn:978-82-02-55521-4,
s. 97-112 Article
Relational Understanding and Instrumental Understanding
Skemp, R. R. (1976), Mathematics Teaching, 1, 77,
s. 20 - s. 26
View online
Book
Matematikk for lærerstuderende Delta Fagdidaktikk
Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2010).,
s. 213-222 og 417-437 Book
Tall og tanke 1 : matematikkundervisning på 1. til 4. trinn
Solem, Ida Heiberg, Alseth, Bjørnar; Nordberg, Gunnar, Oslo, Gyldendal, 383 s., 2018, isbn:978-82-05-51229-0,
s. 339-375 Article
Gode oppgaver – mange muligheter
Svorkmo, A. G. (2011), Tangenten, 4, 22,
s. 2-7 og s. 32 Website
God underveisvurdering
Utdanningsdirektoratet (2020, 10. november), Udir,
View online
Article
Fem aper - rike muligheter
Ånestad, G. (2017), Tangenten, 4, 28,
s. 4-7
Norsk
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:
- Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode.
- Fordypningsoppgave med gruppevis fremføring.
- Det er krav om frammøte og aktiv deltagelse som angitt i undervisningsplanen.
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.
Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplaner ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.
Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.
Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer)
Nasjonal deleksamen, 4 timer individuell skoleeksamen
Innholdet bygger på gjeldende læreplan i matematikk for grunnskolen, samt beskrivelsen av faget Matematikk 1 i Nasjonale retningslinjer for GLU 1-7.
Det jobbes blant annet med følgende temaer:
- Tilpasset opplæring
- Språkets betydning og representasjonsformer
- Bruk av konkreter og visualiseringer
- Bruk av lærebøker i matematikk
- Bruk av IKT
- Matematikkvansker
- Vurdering for læring
- Problemløsning
- Algebraisk tenkning og algebraens didaktikk
I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1-7. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.
Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene. I tillegg er forberedelse og gjennomføring av nasjonal deleksamen i matematikk en sentral del av emnet. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap innen disse matematiske emnene på et faglig nivå som er representativt for små- og mellomtrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.
Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
Ferdigheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan reflektere rundt og vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Kompetansemål for nasjonal deleksamen
Eksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:
Kandidaten
- har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen
- har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
- kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
Article
A Cognitive Analysis of Problems of Comprehension in a Learning of Mathematics
Duval, Raymond, Springer, 103-131, Educational studies in mathematics, 1/2, 61, 2006-02, 103-131,
View online
Book
QED 1-7 : matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1
Trond Stølen Gustavsen (1970-) (redaktør), Oslo, Cappelen Damm akademisk, 822 sider, Bind 1, 2022, isbn:9788202491888,
Book
Begynneropplæringen : fagdidaktikk for barnetrinnets matematikkundervisning
Johnsen-Høines, Marit, John Steffensen (illustratør), Landås, Caspar forl, 231 s., 1998,
Article
Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet
Kristiansen, T.E (2008), Tangenten, 2, 19, 9-14,
View online
Book
Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk : Bob-Kåres vei gjennom matematikkens verden
Lunde, Olav, Therese Haukås Lunde (illustratør), [Klepp st.], Info vest forl, 237, 11 s., 1997, isbn:8290910061,
s. 15 - s. 21
Article
Fra matematikkvansker til matematikkmestring
Lunde, O (2006), Spesialpedgogikk, 4, 71, 4-7,
View online
Book
Matematikkdidaktikk i klasserommet
Olafsen, Audun Rojahn, Maugesten, Marianne, Oslo, Universitetsforlaget, 276 sider, 2022, isbn:978-82-15-05978-5,
Book
Nå får jeg det til! : om tilpasset opplæring i matematikk, eller Hvordan Bob-Kåre kan mestre matten!
Lunde, Olav, Klepp st., Info vest forl, 89 s., 2009, isbn:9788290910346,
Book Chapter
Omvendt undervisning i matematikkfaget
Sekkingstad, D. & Hauge, H, Anne Norstein (1951-) (redaktør/forfatter av forord/forfatter), Omvendt undervisning i matematikkfaget, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 137 s., 2018, 97-112, isbn:978-82-02-55521-4,
s. 97-112
Article
Relational Understanding and Instrumental Understanding
Skemp, R. R. (1976), Mathematics Teaching, 1, 77,
s. 20 - s. 26
Book
Matematikk for lærerstuderende Delta Fagdidaktikk
Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2010).,
s. 213-222 og 417-437
Book
Tall og tanke 1 : matematikkundervisning på 1. til 4. trinn
Solem, Ida Heiberg, Alseth, Bjørnar; Nordberg, Gunnar, Oslo, Gyldendal, 383 s., 2018, isbn:978-82-05-51229-0,
s. 339-375
Article
Gode oppgaver – mange muligheter
Svorkmo, A. G. (2011), Tangenten, 4, 22,
s. 2-7 og s. 32
Website
God underveisvurdering
Utdanningsdirektoratet (2020, 10. november), Udir,
View online
Article
Fem aper - rike muligheter
Ånestad, G. (2017), Tangenten, 4, 28,
s. 4-7
Norsk
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:
- Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
- Fordypningsoppgave med gruppevis fremføring
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.
Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplaner ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.
Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.
Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer)
Nasjonal deleksamen, 4 timer individuell skoleeksamen
Innholdet bygger på gjeldende læreplan i matematikk for grunnskolen, samt beskrivelsen av faget Matematikk 1 i Nasjonale retningslinjer for GLU 1-7.
Det jobbes blant annet med følgende temaer:
- Tilpasset opplæring
- Språkets betydning og representasjonsformer
- Bruk av konkreter og visualiseringer
- Bruk av lærebøker i matematikk
- Bruk av IKT
- Matematikkvansker
- Vurdering for læring
- Problemløsning
- Algebraisk tenkning og algebraens didaktikk
I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1-7. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.
Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene. I tillegg er forberedelse og gjennomføring av nasjonal deleksamen i matematikk en sentral del av emnet. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap innen disse matematiske emnene på et faglig nivå som er representativt for små- og mellomtrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.
Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
Ferdigheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan reflektere rundt og vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Kompetansemål for nasjonal deleksamen
Eksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:
Kandidaten
- har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen
- har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
- kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
Article
Bedre vurderingspraksis
Berit Brunstad, Jon A. Ringseth, Tangenten, 1, 20, 2009, 47-49,
Article
A Cognitive Analysis of Problems of Comprehension in a Learning of Mathematics
Duval, Raymond, Springer, 103-131, Educational studies in mathematics, 1/2, 61, 2006-01-01, 103-131,
View online
Book
QED 5-10 matematikk for grunnskolelærerutdanningen B. 1
Hinna, Kristin, Kristiansand, Høyskoleforl, 1119 s., B. 1, 2011, isbn:9788276348903,
View online
Article
Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet
Kristensen, Tor Espen, Tangenten, 2, 19, 2008, 9-14,
View online
Book
QED 5-10 matematikk for grunnskolelærerutdanningen B. 1
Hinna, Kristin, Kristiansand, Høyskoleforl, 1119 s., B. 1, 2011, isbn:9788276348903,
View online
Book
Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk
Lunde, Olav, Info vest forlag, 1997, isbn:8290910061,
s. 15-21
View online
Article
Fra matematikkvansker til matematikkmestring
Lunde, Olav, Spesialpedagogikk, 4, 71, 2006, 4-7,
View online
Book
Nå får jeg det til!
Lunde, Olav, Info vest forlag, 89 s., 2009, isbn:9788290910346,
View online
Book
Matematikkdidaktikk i klasserommet
Olafsen, Audun Rojahn, Maugesten, Marianne, Universitetsforlaget, 2022, isbn:978-82-15-05978-5,
Book Chapter
Omvendt undervisning i matematikkfaget
Sekkingstad og Hauge, Norstein, Anne; Hara, Frode Olav, Omvendt undervisning i matematikkfaget, Oslo, Cappelen Damm akademisk, 137 s., 2018, 97-112, isbn:978-82-02-55521-4,
Article
Relational Understanding and Instrumental Understanding
Skemp, Richard, Derby, The Association of Teachers of Mathematics, 20-, Mathematics teaching, 1, 77, 1976, 20-26,
View online
Book
Delta Fagdidaktik
Skott, Jeppe, Jess, Kristine, Forlaget Samfundslitteratur, 2008, isbn:9788759313404,
s. 417-437
Government Document
God underveisvurdering
Utdanningsdirektoratet, 2020,
View online
Book
QED 5-10 matematikk for grunnskolelærerutdanningen B. 1
Hinna, Kristin, Kristiansand, Høyskoleforl, 1119 s., B. 1, 2011, isbn:9788276348903,
View online
Article
Gode oppgaver – mange muligheter
Svorkmo, Anne Gunn, Tangenten, 4, 22, 2011, 2-7 og 32,
View online
Article
Kjøkkenhager, hobbypinner og kvadratiske funksjoner
Andreas Lorange, Tangenten, 4, 25, 2014, 7-11,
Book
Tilpasset opplæring i matematikk : om retten til å lykkes i læringsarbeidet
Sjøvoll, Jarle, Oslo, Gyldendal akademisk, 2006, isbn:9788205362963; 8205362963,
s. 164-183
View online
Book
Matematik for lærerstuderende : Delta 2.0 Fagdidaktik, 1.-10. klasse
Jeppe Skott (forfatter), Skott, Jeppe; Skott, Charlotte Krog; Jess, Kristine; Hansen, H.C, [Frederiksberg], Samfundslitteratur, 519 s., 2018, isbn:978-87-593-3155-2,
Norsk
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav
- Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
- Fordypningsoppgave med gruppevis fremføring
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.
En individuell prosjektoppgave med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse.
Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppevis oppgave. Studentene skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar.
Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer)
Nasjonal deleksamen, 4 timer individuell skoleeksamen
Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. Studentene skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.
Gjennom matematikkfaget for trinn 1-7 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på barne- og mellomtrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. Studentene skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget.
Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Studentene må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet.
Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og evnerike elever. Studentene må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse.
I dette emnet inngår nasjonal deleksamen som har et stort fokus på algebraisk tenkning.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
- har kunnskap om den betydningen ulike representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer.
Ferdigheter
Studenten
- kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
- kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan reflektere rundt og vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Kompetansemål for nasjonal deleksamen
Eksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:
Kandidaten
- har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen
- har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
- kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
Med forbehold om endringer.
Artikler og utdrag fra bøker merket med * finnes i et elektronisk kompendium.
*Fauskanger, J., Mosvold, R. & Reikerås, E. (2009). Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 147-156, 161-171, 200-211 og 213-218)
Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A. & Gustavsen, T. S. (2012). QED 1-7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Høines, M. J. (1998). Begynneropplæringen (2. utg.). Bergen: Caspar.
*Kaufmann, O. T., Stenseth, B. & Holone, H. (2018). Programmering i matematikkundervisningen. I A. Norstein & F. O. Haara (Red.), Matematikkundervisning i en digital verden (s. 73-92). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Kristensen, T. E. (2008). Tilpasset opplæring innenfor felleskapet. Tangenten, (2), 9-14. http://www.caspar.no/tangenten/2008/t-2008-2.pdf
Lorange, A. (2006). Hesteveddeløp i 8. klasse. Tangenten, (1), 32-38. http://www.caspar.no/artikkel_pdf/32c_t2006-1.pdf
*Lunde, O. (1997). Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk. Bryne: Info Vest Forlag. (s. 15-21)
Lunde, O. (2006). Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk, 71(4), 4-7. https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2006/spesialpedagogikk-4-2006.pdf
Lunde, O. (2009). Nå får jeg det til. Bryne: Info Vest Forlag.
Lunde, O. (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, (4), 25-31. http://www.caspar.no/tangenten/2015/tangenten%204%202015%20nett.pdf
Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
*Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2010). Delta Fagdidaktikk. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 213-222 og 417-437)
*Skott, J., Skott, C. K., Jess, K. & Hansen, H. C. (2018). Delta 2.0 Fagdidaktikk 1.-10. klasse (2. utg.). Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 239-300)
*Solem, I. H., Alseth, B. & Nordberg, G. (2018). Tall og tanke 1 (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (s. 339-375)
Svorkmo, A. G. (2011). Gode oppgaver - mange muligheter. Tangenten, (4), 2-7+32. http://www.caspar.no/tangenten/2011/t-2011-4.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2015, 3. september). Fire prinsipper for god underveisvurdering. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/om-vurdering/underveisvurdering/ (I denne artikkelen er det lenke til tre andre artikler som også er pensum.)
Ånestad, G. (2017). Fem aper - rike muligheter. Tangenten, (4), 4-7. http://www.caspar.no/tangenten/2017/tangenten%204%202017%20%C3%A5nestad.pdf
I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger og seminarer pensum.
Norsk
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav
- Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
- Fordypningsoppgave med gruppevis fremføring
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.
En individuell prosjektoppgave med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse.
Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppevis oppgave. Studentene skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar.
Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. Studentene skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.
Gjennom matematikkfaget for trinn 1-7 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på barne- og mellomtrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. Studentene skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget.
Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Studentene må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet.
Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og evnerike elever. Studentene må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse.
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1-7. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng. Den tredje modulen fokuserer særlig på å få innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
- har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
- har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom barnehage til grunnskole og mellom grunnskole og ungdomstrinn
- har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
- har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
Ferdigheter
Studenten
- kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
- kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Med forbehold om endringer.
Artikler og utdrag fra bøker merket med * finnes i et elektronisk kompendium.
*Fauskanger, J., Mosvold, R. & Reikerås, E. (2009). Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 147-156, 161-171, 200-211 og 213-218)
Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A. & Gustavsen, T. S. (2012). QED 1-7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Høines, M. J. (1998). Begynneropplæringen (2. utg.). Bergen: Caspar.
*Kaufmann, O. T., Stenseth, B. & Holone, H. (2018). Programmering i matematikkundervisningen. I A. Norstein & F. O. Haara (Red.), Matematikkundervisning i en digital verden (s. 73-92). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Kristensen, T. E. (2008). Tilpasset opplæring innenfor felleskapet. Tangenten, (2), 9-14. http://www.caspar.no/tangenten/2008/t-2008-2.pdf
Lorange, A. (2006). Hesteveddeløp i 8. klasse. Tangenten, (1), 32-38. http://www.caspar.no/artikkel_pdf/32c_t2006-1.pdf
*Lunde, O. (1997). Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk. Bryne: Info Vest Forlag. (s. 15-21)
Lunde, O. (2006). Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk, 71(4), 4-7. https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2006/spesialpedagogikk-4-2006.pdf
Lunde, O. (2009). Nå får jeg det til. Bryne: Info Vest Forlag.
Lunde, O. (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, (4), 25-31. http://www.caspar.no/tangenten/2015/tangenten%204%202015%20nett.pdf
Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
*Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2010). Delta Fagdidaktikk. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 213-222 og 417-437)
*Skott, J., Skott, C. K., Jess, K. & Hansen, H. C. (2018). Delta 2.0 Fagdidaktikk 1.-10. klasse (2. utg.). Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 239-300)
*Solem, I. H., Alseth, B. & Nordberg, G. (2018). Tall og tanke 1 (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (s. 339-375)
Svorkmo, A. G. (2011). Gode oppgaver - mange muligheter. Tangenten, (4), 2-7+32. http://www.caspar.no/tangenten/2011/t-2011-4.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2015, 3. september). Fire prinsipper for god underveisvurdering. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/om-vurdering/underveisvurdering/ (I denne artikkelen er det lenke til tre andre artikler som også er pensum.)
Ånestad, G. (2017). Fem aper - rike muligheter. Tangenten, (4), 4-7. http://www.caspar.no/tangenten/2017/tangenten%204%202017%20%C3%A5nestad.pdf
I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger og seminarer pensum.
Norsk
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
- Erfaringer fra praksisfeltet skal være sentrale utgangspunkt for fagstudiet, og faglige og didaktiske kunnskaper skal prøves ut i praksis. Dette realiseres blant annet av en seminaroppgave i gruppe som skal være et samarbeid mellom studenter, faglærer og praksislærer. Praksisgruppen skal lage et flerfaglig opplegg. Opplegget skal gjennomføres i praksis. Oppgaven omfatter både en gruppevis framføring og en individuell skriftlig innlevering.
- Gruppevis framføring av fordypningsoppgave der studentene skal fordype seg i et didaktisk tema. Denne oppgaven medfører ikke at noe skal gjennomføres i praksisperiodene.
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
Forelesning, seminar, gruppeundervisning, veiledning, praksis
Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppevis oppgave. Studentene skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar.
Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. Studentene skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.
Gjennom matematikkfaget for trinn 1-7 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på barne- og mellomtrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. Studentene skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget.
Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Studentene må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet.
Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og evnerike elever. Studentene må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
- har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
- har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom barnehage til grunnskole og mellom grunnskole og ungdomstrinn
- har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
- har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
Ferdigheter
Studenten
- kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
- kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Artikler og utdrag fra bøker merket med * finnes i et elektronisk kompendium.
*Fauskanger, J., Mosvold, R. & Reikerås, E. (2009). Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 147-156, 161-171, 200-211 og 213-218)
Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A. & Gustavsen, T. S. (2012). QED 1-7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Høines, M. J. (1998). Begynneropplæringen (2. utg.). Bergen: Caspar.
*Kaufmann, O. T., Stenseth, B. & Holone, H. (2018). Programmering i matematikkundervisningen. I A. Norstein & F. O. Haara (Red.), Matematikkundervisning i en digital verden (s. 73-92). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Kristensen, T. E. (2008). Tilpasset opplæring innenfor felleskapet. Tangenten, (2), 9-14. http://www.caspar.no/tangenten/2008/t-2008-2.pdf
Lorange, A. (2006). Hesteveddeløp i 8. klasse. Tangenten, (1), 32-38. http://www.caspar.no/artikkel_pdf/32c_t2006-1.pdf
*Lunde, O. (1997). Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk. Bryne: Info Vest Forlag. (s. 15-21)
Lunde, O. (2006). Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk, 71(4), 4-7.
https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2006/spesialpedagogikk-4-2006.pdf
Lunde, O. (2009). Nå får jeg det til. Bryne: Info Vest Forlag.
Lunde, O. (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, (4), 25-31. http://www.caspar.no/tangenten/2015/tangenten%204%202015%20nett.pdf
Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
*Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2010). Delta Fagdidaktikk. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 213-222 og 417-437)
*Skott, J., Skott, C. K., Jess, K. & Hansen, H. C. (2018). Delta 2.0 Fagdidaktikk 1.-10. klasse (2. utg.). Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 239-300)
*Solem, I. H., Alseth, B. & Nordberg, G. (2018). Tall og tanke 1 (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (s. 339-375)
Svorkmo, A. G. (2011). Gode oppgaver - mange muligheter. Tangenten, (4), 2-7+32. http://www.caspar.no/tangenten/2011/t-2011-4.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2015, 3. september). Fire prinsipper for god underveisvurdering. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/om-vurdering/underveisvurdering/
(I denne artikkelen er det lenke til tre andre artikler som også er pensum.)
Ånestad, G. (2017). Fem aper - rike muligheter. Tangenten, (4), 4-7. http://www.caspar.no/tangenten/2017/tangenten%204%202017%20%C3%A5nestad.pdf
I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger og seminarer pensum.
Norsk