Barn med stort og ekstraordinært læringspotensial (BMSL)

Forskergruppen ble opprettet i 2016, i kjølvannet av NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Gruppen undersøker hvordan barnehage, skole og høyere utdanning kan identifisere, forstå og ivareta barn og unge med stort og ekstraordinært læringspotensial. 

Forskergruppen arbeider i skjæringspunktet mellom pedagogikk, spesialpedagogikk, ledelse og fagdidaktikk, med mål om å utvikle kunnskap og bidra til inkluderende og differensierte læringsmiljøer.

Barn med stort læringspotensial i barnehage og skole 

Barn og elever med stort læringspotensial er en mangfoldig gruppe. De kan kjennetegnes av blant annet høyt læringstempo, stor faglig nysgjerrighet, intensitet, avansert forståelse eller behov for faglige utfordringer utover det som vanligvis tilbys på alderstrinnet. Det brukes ulike betegnelser på gruppen, blant annet evnerike, høyt begavede og barn og elever med stort eller ekstraordinært læringspotensial. 

Stort læringspotensial er ikke det samme som høye skoleprestasjoner. Noen barn viser tydelig sine faglige styrker, mens andre kan være vanskeligere å identifisere. De kan kjede seg, miste motivasjonen eller prestere dårligere enn forutsetningene skulle tilsi. Noen kan også oppleve sosiale og emosjonelle utfordringer eller ha vansker med å finne tilhørighet i læringsmiljøet. For enkelte kan det være et stort spenn mellom faglig, sosial og emosjonell utvikling.

Når opplæringen ikke gir tilstrekkelige muligheter for faglig fordypning, progresjon og utfordring, kan det påvirke både læring, motivasjon og trivsel. Tilrettelegging kan derfor innebære differensiering, faglig fordypning, berikelse, raskere progresjon eller arbeid med mer avanserte problemstillinger. Målet er ikke «mer av det samme», men læringssituasjoner som gir reell faglig utvikling. 

Å ivareta barn og elever med stort læringspotensial handler dermed også om inkludering og likeverd: Barn og elever skal få mulighet til å utvikle seg ut fra sine forutsetninger og behov.

Internasjonalt samarbeid 

Forskergruppen er en del av et internasjonalt forskningsfellesskap og samarbeider blant annet med Nordic Network for Gifted Education (NNGE) og Karlstads universitet. 

Medlemmer i forskergruppen har presentert forskning ved internasjonale konferanser som European Council for High Ability (ECHA), Nordic Educational Research Association (NERA) og European Conference on Educational Research (ECER), og gruppen har deltatt i Erasmus+-samarbeid og andre internasjonale nettverk.

Medlemmer 

Forskergruppen samler forskere og fagpersoner fra pedagogikk, lærerutdanning (barnehage og skole), spesialpedagogikk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, religionsdidaktikk og praksisfeltet.

Nylige publikasjoner (i synkende rekkefølge):

Furnes, G.H. & Jokstad, G.S. (2023). Evnerikebarn – begreps- og verdimangfold til besvær?I I.M. Thorjussen & U.S. Goth (red.),Verdier,holdninger og kompetanseutvikling i etutdanningsperspektiv(s. 86–102). Fagbokforlaget. https://oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/view/34/49/578

Furnes, G. H., & Jokstad, G. S. (2023b). “It may be a luxury, but not a problem”: a mixed methods study of teachers’ attitudes towards the educational needs of gifted students in Norway. Education Sciences, 13(7). https://doi.org/https://doi.org/10.3390/educsci13070667 

Furnes, G. H., & Jokstad, G. S. (2024). Å navigere i krysspresset: En studie om læreres kompetanse om evnerike elever og den pedagogiske praksisen de fremmer [Navigating Cross-Pressures: A Study of Teachers’ Knowledge and Competence Regarding Gifted Students and the Pedagogical Practices They Promote]. In G.-E. Torgersen, H. Sæverot, & L. Jermstad (Eds.), Samfunn og samhandling under press: Betydning for pedagogisk praksis og teori (pp. 291-310). Cappelen Damm Forskning. https://doi.org/10.23865/cdf.227.ch18 

Furnes, G. H., Jokstad, G. S., & Margrain, V. (2026a). ‘Less than we should’: Norwegian teachers’ perceptions of adapting education for gifted students and the impact on professional integrity, ethics and teacher wellbeing. In H. Harju-Luukkainen (Ed.), A Nordic Perspective on Teacher Wellbeing in Educational Contexts. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003589938-8 

Furnes, G. H., Jokstad, G. S., & Margrain, V. (2026b). Teachers’ Handlingsrom Under Cross-Pressure: Developing the CP-Well Model of Well-Being in Gifted Education. Education Sciences, 16(1), 18. https://doi.org/10.3390/educsci16010018

Jokstad, G. S., Furnes, G. H., Andersland, I., & Idsøe, E. M. C. (2026). Current
developments in gifted education: Norway. In V. Margrain & K. Tirri (Eds.),
Nordic perspectives on gifted education (pp. 65–89). Stockholm University Press.
DOI: https://doi.org/10.16993/bdo.e.

Landschulze, K., & Furnes, G. H. (2026). Argumentation and rich tasks in
mathematics: engaging and identifying potentially gifted first-grade students in a
“powerful classroom”. In V. Margrain & K. Tirri (Eds.), Nordic perspectives on
gifted education (pp. 163–182). Stockholm University Press. DOI: https://doi.org/10.16993/bdo.j.