Praksisplan Grunnskolelærer 1-7 Master

Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 (av 1.september 2016), programplanen, emneplanene for det obligatoriske faget Pedagogikk og elevkunnskap og de ulike fagene i grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring. Gjennom studiet skal det legges til rette for at studenten tilegner og utvikler grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å kunne møte oppgaver, utfordringer og ansvar som læreryrket innebærer. Praksisstudiet skal være en integrert del av utdanningen, og utgjør en viktig læringsarena for utviklingen av en samlet lærerkompetanse. Kunnskap fra teori og praksis er likeverdig i lærerstudentens profesjonsutdanning.

Praksis skal være virkelighetsnær. Studenten skal møte dagens skole, og i møtet med det enkelte barn, som klasseleder og kollega få erfare læreryrkets mangfoldighet og skolen som organisasjon og lærende fellesskap. Praksis skal, i samarbeid med resten av studiet, stimulere studenten til en kontinuerlig utvikling av egen praksis. Studenten skal settes i stand til alene og sammen med andre bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid til å utvikle skolens kollektive praksis.

Praksisstudiet skal være en integrert og obligatorisk del av utdanningen og av alle fagstudiene. Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Den skal ha en tydelig progresjon, være tilpasset studentens fagvalg og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Studenten skal få praksiserfaringer både på lavere og høyere trinn i løpet som utdanningen kvalifiserer for, samt undervisningserfaring i fag en har hatt opplæring i.

I løpet av praksis vil studenten observere, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg. Studenten skal veilede og bli veiledet, samt være en del av et forpliktende profesjonelt fellesskap. I tilknytning til praksisperiodene legges det opp til ulike møteplasser for studenter, praksislærere og faglærere, arbeid i praksisgruppen, forelesninger og oppgaveskriving. Praksis skal være en arena for øvelse, refleksjon og systematisk læring. Opplæringen skal gi rom for en nysgjerrig og forskende student. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Innhold og organisering av veiledning i praksisperiodene skal sikre variasjon og progresjon gjennom studiet. Alle praksisperioder skal ha en veksling mellom individuell veiledning og veiledning i gruppe, samt veiledning i forkant og etterkant av undervisningsopplegg. Veiledningen skal ta opp aktuelle tema på det enkelte studieår, samt tema som har relevans for arbeidet ved praksisskolen. En sentral målsetting for veiledningen er at studenten skal gjøre oppdagelser på vegne av seg selv, samt utvikle veilederkompetanse.

I et samarbeid mellom praksis og fag som er representert på det enkelte studieår, vil studenten få større og mindre arbeidskrav knyttet til praksis. Arbeidskravene skal fungere som nyttige innslag i skolehverdagen, og bidra til å fremme elevenes læring og utvikling. Arbeidskravene skal tilpasses fagets egenart og læringsutbyttebeskrivelser. Oppgavene skal bidra til å knytte undervisningen på høgskolen sammen med erfaringene i praksisfeltet. Arbeidskravene på syklus 2 vil inneholde en mer forsknings- og utviklingsorientert dimensjon og skal utvikles i et samarbeid mellom student, fag og praksisfelt.

Rektor/skoleledelse ved praksisskolen har det overordnede ansvaret for koordineringen av praksisstudiet ved praksisskolen, og har medansvar for vurdering av den enkelte student i henhold til gjeldende kriterier og for den løpende skikkethetsvurderingen. Praksislærer er en svært sentral og viktig aktør i praksisstudiet, og er den som er tettest på studentene når de er i praksisfeltet. Det blir således et viktig anliggende for rektor, i samarbeid med tillitsvalgte og høgskole, å velge ut lærere som skal inneha praksislærerfunksjonene på den enkelte praksisskole. Praksisskolen skal medvirke i utvikling av praksis i grunnskolelærerutdanningen og være åpen for å delta i profesjonsrettet forsknings- og utviklingsarbeid i samarbeid med NLA Høgskolen. Det blir særlig viktig at både faglærere (veiledere fra høgskolen) og praksislærere i syklus 2 innehar kompetanse og erfaring som trengs for å fremme forskningsbasert profesjonsretting og utvikle studentens endringskompetanse og forskerblikk. Høgskolen bidrar med årlig tilbud om videreutdanning i veiledning for praksislærere.

DRAMA I PRAKSIS

Å utdanne seg til lærer handler blant annet om å bli kjent med og utvikle seg selv og de ressurser en besitter. Gjennom faget Drama i praksis vil studenten utvikle kunnskap og ferdigheter innen formidling, kreativitet og bruk av estetiske undervisningsformer. Studenten vil bli utfordret til å øve opp en bevissthet rundt eget og elevenes kroppsspråk og stemmebruk, evne til å skape, og kommunikasjon og samhandling med elevene.

I undervisningen brukes dramapedagogiske arbeidsmåter særlig knyttet til lærerrollen, klasseledelse, variert undervisning og etiske problemstillinger. Faget vil gi studenten opplæring i å lede estetiske læreprosesser i undervisningen, og å variere undervisningsmetoder for å tilpasse opplæringen til ulike elevers forutsetninger og behov.

Faget vektlegger en allsidig lærerkompetanse og forutsetter aktiv innsats og vilje til utprøving. I tillegg til teoretisk innføring vil en stor del av faget være av praktisk art, og studenten vil gjennom undervisning og arbeidskrav i praksis få trening i å ta i bruk undervisningens arbeidsmåter.

Målet med faget er at studenten skal bli en trygg formidler som har utviklet sin personlige uttrykksevne. Studenten skal kunne skape inkluderende og gode psykososiale læringsmiljø, bygge gode relasjoner med elevene gjennom bruk av kreative og estetiske læreprosesser. Faget vil gi studenten beredskap, slik at han kan bidra til at barn og unge gjennom hele grunnskolen får oppleve læringsaktiviteter som kan skape rom for utforsking og formidling av etiske og faglige problemstillinger og bidra til å utvikle selvtillit og identitet hos elevene.

Vurdering

Underveisvurdering

I praksis det enkelte studieår ligger det arbeidskrav knyttet til fremmøte, praksisoppgaver, drama i praksis (DIP) og vurdering av den enkelte praksisperiode. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Deltakelse i praksisstudiet med forberedelser, gjennomføring og etterarbeid,
er obligatorisk.

Den enkelte praksisperiode vurderes av praksislærer etter gjeldende kriterier, og vurderingen skjer i et samarbeid mellom praksislærer, praksisrektor og veileder/faglærer/praksisadministrasjonen ved høgskolen. Vurderingen skal støtte opp om studentens læring og utvikling. Dersom en student står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke godkjent, følges egne rutiner.
Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger.

Sluttvurdering

Praksis vurderes hvert studieår etter karakterskalaen bestått/ikke bestått.
For å få praksis det enkelte studieår vurdert til bestått, må hvert delemne (praksis høst og/eller vår) være godkjent. Arbeidskravene knyttet til den enkelte praksisperiode må være vurdert til godkjent.

Endelig praksiskarakter etter skalaen bestått/ikke bestått gis etter femte studieår. For å få karakteren bestått må studenten ha bestått praksis hvert studieår, samt gjennomført og fått godkjent Drama i praksis, 1.-3.studieår.

Omfang av og innhold i praksis

Praksisstudiet ved NLA Høgskolen består av 115 dagers praksis i grunnskolen og barnehagen. I tillegg kommer praksisforberedelser og etterarbeid. Her møtes studenter, praksislærere og faglærere/veiledere til felles refleksjon rundt teori og praksis. Studenten skal få undervisningserfaring i sine undervisningsfag.

Tema:

Antall praksisdager:

Syklus 1

Klasseledelse og grunnleggende ferdigheter
Relasjonskompetanse
Tilpasset opplæring
Begynneropplæring
Overgang barnehage/skole
Flerkulturelt læringsmiljø
Psykososialt læringsmiljø
Skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser
Skole/hjem-samarbeid

80 dager ordinær praksis og 5 dager observasjon

Syklus 2

Forskerblikk

Utviklings- og endringsarbeid

Skolens plass i samfunnet

15 dager ordinær praksis, 10 dager klasseovertakelse og 5 dager punktpraksis

Temaene legges til de ulike studieårene i tilknytning til innhold i fagene og tilpasset trinn studentene har praksis på.

Syklus 1 (1.-3.studieår) inneholder 5 dager observasjon og 80 dager praksis i grunnskole og barnehage, veiledet og vurdert.

Det legges til rette for utenlandspraksis i en av praksisperiodene tredje studieår. Studenten kan etter innvilget søknad få ha praksis ved skoler NLA har samarbeid med.

Syklus 2 (4.-5.studieår) inneholder 30 dager praksis i grunnskole, veiledet og vurdert. I syklus 2 skal praksisstudiet ha fokus på forsknings- og utviklingsorientert praksis og praksisoppgaver skal gi studenten erfaring med innovasjonsprosesser og forbedring av egen praksis.

4.studieår legges det til rette for klasse-/trinn-/skole-overtaking i 2 uker.

5.studieår organiseres praksis i samarbeid med praksisskolens rektor og administrasjon/personale. Praksisdagene legges som punktpraksis og fordeles utover året. I praksisen skal studentene få innsikt i ulike sider ved skolen virksomhet som ikke inngår i de andre praksisperiodene.

Læringsutbytte syklus 1

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, begynneropplæring, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 1-7.

Dette omhandler:

Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse
Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom
Klasseledelse
Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering
Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Læringsutbytte for praksis 1.-3. studieår:

KUNNSKAP

Kandidaten skal:

ha kunnskap om lærerens oppgaver, roller og ansvar i skolen
ha kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
ha kunnskap om gjeldende lov- og planverk som utgangspunkt for planlegging av undervisning
ha kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
ha kunnskap om hvordan barnehagene forbereder barna på skolestart, og hvilke samarbeidsordninger som finnes mellom barnehage og skole
ha kunnskap om barns væremåter og omsorgs-, leke- og læringsbehov knyttet til overgangen barnehage/skole
ha kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som grunnlag for tilpasset opplæring og tidlig innsats
ha kunnskap om å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og kjennskap til feltet spesialundervisning
har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og læringsrettet vurdering som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
ha kunnskap om skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser
ha kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
ha kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
ha kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold

FERDIGHETER

Kandidaten skal:

kunne alene og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning
kunne legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanser
kunne samhandle med elever, medstudenter, foresatte og kolleger
kunne bruke relevante digitale verktøy
kunne i særlig grad ivareta begynneropplæring og læreprosesser for de yngste elevene med utgangspunkt i nasjonale og lokale læreplaner
vise god evne til klasseledelse, kommunikasjon, samhandling og relasjonsarbeid
kunne analysere praksiserfaringer, og gjennom dette også kunne forstå og håndtere konflikter
kunne lede gode læringsprosesser for alle elever
kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
kunne vise og anvende faglige ferdigheter
kunne reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
kunne samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
kunne gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse
kunne lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
kunne analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, og gi elevene læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevenes forutsetninger og behov og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
kunne selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfelleskap
kunne vise og anvende fag/fagdidaktisk kompetanse
kunne drøfte undervisning, læring, profesjonsetiske dilemmaer og problemstillinger
kunne identifisere mobbing og trakassering samt få erfaring med å sette i verk, evaluere og justere tiltak og slik bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver
har innsikt i begynneropplæring og i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
viser evne til endrings- og utviklingskompetanse
kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning, og håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder, medstudenter og faglærere
har innsikt i egen utvikling som lærer, og har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse
skal kunne vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
har innsikt i hva det innebærer å være kontaktlærer
har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse
har forståelse for betydningen av samspillet mellom skole og hjem

Læringsutbytte syklus 2

De to siste studieårene skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal i syklus 2 gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Gjennom erfaring med å innta forskerblikket skal studenten videreutvikle forsknings- og erfaringsbaserte undervisningspraksiser og utvikle egen endringskompetanse.

Dette omhandler:

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
Begynneropplæring og tidlig innsats
Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
Utvikling av endringskompetanse

Læringsutbytte for praksis 4. og 5.studieår

KUNNSKAP

Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår:

ha inngående kunnskap om læringsprosesser, didaktisk tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
ha inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
ha inngående kunnskap om skolen og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet
ha kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

FERDIGHETER

Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår:

kunne ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
kunne tilrettelegge og ivareta begynneropplæring og tidlig innsats
kunne gjennomføre profesjonsrettede FoU-prosjekt i tråd med forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår:

kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
kunne bidra til endringsprosesser og faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
kunne kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
kunne styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid, stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid, samhandling med eksterne aktører og ved å referere til og ta i bruk ny forskning