Akademisk skriving
En god akademisk tekst er tydelig, gjennomtenkt og faglig forankret. Øvelse gjør mester – og det er helt normalt å bruke tid på å finne sin egen akademiske stemme.
På denne siden finner du nyttige råd og teknikker i akademisk skriving. I tillegg finner du tips om hvor du kan få mer støtte og veiledning i skriveprosessen.
Å lese oppgaveteksten
Før du går i gang med å skrive en oppgave, må du vite hva du skal svare på. Dette står i oppgaveteksten din. Les derfor oppgaveteksten nøye og sakte, gjerne høyt for deg selv. Se gjerne på en setning om gangen om du synes det er mye informasjon.
Det er to ting du må ha klart for deg før du skal begynne å skrive:
- Hva er det oppgaven vil at du skal gjøre?
I oppgaveteksten står det hva du skal svare på. Ofte, men ikke alltid, vil du møte på begrepene “drøft” og “gjør rede for” / “redegjør”. Disse betyr ikke det samme.
- “Redegjør” / “gjør rede for”
Her skal du sammenfatte, gjengi, beskrive eller presentere et stoff med egne ord. Du skal ikke mene noe om innholdet. Redegjørelsen skal være nøytral, dekkende og balansert.
- “Drøft”
Her skal du bruke argumentasjon til å utvikle egne synspunkter, ofte basert på stoff du har redegjort for. En interessant drøfting setter ulike (rimelige) påstander opp mot hverandre. Se mer om argumentasjon, påstander og begrunnelser under “Hvordan bruker jeg kilder?”. Ofte skal du drøfte ulike teorier, ståsted eller standpunkt opp mot hverandre. Drøftingen din blir som oftest bedre om du ser på forskjeller eller spenninger mellom teorier, ståsted eller standpunkt, i stedet for å se på likheter. Bruk gjerne eksempler for å illustrere.
- Hvilke og hvor mange oppgaver skal du svare på?
Noen oppgaver har kun ett spørsmål som skal besvares, andre har mange. Noen ganger skal man svare på alle oppgavene, andre ganger kun velge noen. Finn ut hva som gjelder i ditt tilfelle.
Å komme i gang med skrivingen
Når du har forstått oppgaveteksten, kan du begynne å skrive. Du behøver ikke vente med å skrive til du har funnet ut av alt. Ingen førsteutkast er perfekte. Skriv først, rediger etterpå!
Men hvordan begynner man å skrive?
Noen liker å begynne å skrive selve oppgaven med en gang, og heller endre på den etter hvert som man finner kilder og kommer på gode poeng.
Andre liker å lage en disposisjon først. Dette er en oversikt over hva du vil ha med i oppgaven din, for eksempel hva du skal ha med i innledningen eller poenger du vil ha med i hoveddelen din.
Hvis du ikke vet hvordan du skal begynne, er et godt tips å skrive ned alt du kommer på om temaet. Noen liker å formulere dette i en liste, andre i et tankekart eller i en tekst. Om du kan samarbeide med andre, kan det være du får gode idéer av å snakke med en medstudent.
Hvordan skal språket i en akademisk tekst være?
I akademiske tekster er innholdet det viktigste, og språket må tilpasses slik at innholdet kommer frem. Derfor må språket ditt være klart, presist og nøytralt.
Unngå muntlig språk, private betraktninger og sterke karakteristikker. Kutt gjerne overflødige ord som ikke styrker argumentasjonen, som adjektiver og småord. Ikke bruk kompliserte ord og uttrykk dersom du kan bruke et like presist vanlig ord.
Hvis du er usikker på hvor avansert teksten din skal være, er et godt råd å ut ifra at den som leser teksten din, er en vanlig person som aldri har hørt om temaet før.
Hvordan bruker jeg kilder?
I en akademisk tekst skal du argumentere. Det betyr at du skal komme med en påstand (hvordan noe er) og begrunne den (hvorfor det er slik). Det er vanlig at hvert avsnitt i hoveddelen presenterer én påstand med tilhørende begrunnelse. I akademiske tekster skal denne begrunnelsen komme fra allerede eksisterende kunnskap. Det betyr at du ikke skal synse deg frem til et svar, men hente kunnskap fra akademiske kilder som fagbøker og tidsskriftsartikler.
Når du har kommet med en begrunnelse, må du fortelle leseren hvor du har funnet kunnskapen. Dette gjør du ved å referere. Les mer om dette under på siden om “referering” (intern lenke til bibliotekside)
Hvordan finner jeg relevante kilder?
Et godt tips er å ta utgangspunkt i pensumlitteraturen din og anbefalt litteratur. Du kan søke etter kilder i bibliotekets databaser, for eksempel Oria. Lær mer om søketeknikk og hvor du kan søke etter relevant litteratur på bibliotekets nettsider. (interne lenker til biblioteksidene på «søketeknikk» går til tips for søk og «hvor du kan søke» til hvor skal du søke?) Om du trenger hjelp til å finne flere kilder, kan du også kontakte biblioteket.
Nyttige ressurser ved akademisk skriving
Søk & Skriv tar for seg hele prosessen rundt oppgaveskriving. Her får du hjelp til søketeknikk, hvordan lese fagtekster, hvordan du kan gå fram med selve skrivingen og hvordan du setter opp referanser på korrekt vis.
Office-pakka (Lenke til informasjon om office-pakka på nla.no: IT-sine sider?) med blant annet Word, Excel, PowerPoint og lagring i OneDrive, har du gratis tilgang til som student på NLA.
EndNote er også gratis tilgjengelig for NLAs studenter.
Lurer du på noe, kan du også ta kontakt med biblioteket eller veileder/emneansvarlig på ditt emne.