Master i utøvende rytmisk musikk

I første semestersamling arrangeres et oppstartsseminar. Seminaret tar for seg mastergradsstudiets innhold og hvilke forventninger studiet stiller til studentene.

Veiledning er en grunnleggende arbeids- og undervisningsform. Studenten får tildelt en hovedveileder, som også er hovedveileder for masterprosjektet. I tillegg får studenten veiledningsressurser gjennom bi-veiledere. Hovedveileder følger studenten gjennom hele studiet, og skal gi studenten veiledning, råd og tilbakemeldinger i henhold til mål for egen kunstnerisk utvikling. Bi-veiledere innehar spesialkompetanse på emnenivå, som hovedinstrumentlærer, musikkskaping (tekstskriving, komponering, arrangering og produksjon) og utøving (samspill, estetikk og improvisasjon).

Sammen legger hovedveileder, student og biveileder(e) en progresjonsplan for studenten. Det stilles store krav til studentens evne til å arbeide selvstendig. Studenten er selv hovedansvarlig for progresjonen. Studenten må sørge for jevnlige avtaler med veileder(e) der studenten presenterer materiale (innspillinger, prosjektbeskrivelse etc.) slik at progresjonen opprettholdes.

Prosjektarbeid under veiledning, enten individuelt eller i gruppe, er en sentral læringsform i studiet. Gjennom å utøve og skape musikk for semesterprosjekt-arbeidene, kunstnerisk utviklingsarbeid gjennomført som konserter, innspillinger og samarbeid på tvers av kunstarter og andre arbeidskrav, øver studenten på å benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter på praksisnære problemstillinger. Ved presentasjoner av prosjektene legges stor vekt på både kunstnerisk utviklingsarbeid, forstått som skapende, systematisk og eksperimentelt arbeid for å utvikle ny kunnskap.

I tillegg gjennomføres forelesninger, seminarer, diskusjoner, gruppearbeid, møter og mesterklasser parallelt med prosjektarbeidene. Noen av emnene har mer tradisjonelle lærings- og undervisningsformer med selvstudium, forelesninger og oppgaveskriving, f. eks i emnene Entreprenørskap og Metode.

Kunnskapen og erfaringene tar studenten med videre inn i arbeidet med masterprosjektet, som består i å bestemme rammene for, fordypning i og gjennomføring av det kunstneriske utviklingsarbeidet. I dette ligger også forberedelse av presentasjon og forsvar av masterprosjekt.

Figur 2 – Oversikt over antall veiledningstimer

Oversikt over forventet arbeidsomfang for studentene fordelt på forskjellige arbeidsformer og læringsaktiviteter pr. semester

Det første semesteret inneholder tre emner: Hovedinstrument A, Entreprenørskap og Metode. Hovedinstrument A (15 sp.) legges opp som et prosjekt under veiledning. Studenten utarbeider en skriftlig plan/prosjektbeskrivelse for semesteret og dokumenterer denne ved lyd- eller videoinnspillinger samt en skriftlig refleksjon av prosessen på slutten av semesteret. Det benyttes én til én timer med hovedinstrumentlærer, enetimer med bi-veileder (komposisjon/tekstskriving) og/eller bi-veileder i gruppe (samspill og interpret). Interpretasjonsundervisning blir lagt opp som studentpresentasjon og studentdialog/-diskusjon med veiledning. I tillegg arrangeres det mesterklasse to ganger i semesteret.

Det legges stor vekt på egenøving, alene og i gruppe.

I Entreprenørskap og Metode vil det benyttes mer tradisjonell forelesning.

Figur 3 - arbeidsformer og læringsaktiviteter første semester

Andre semester gjennomføres det tre emner, Hovedinstrument B, Semesterprosjekt 1 og Estetikk.

Hovedinstrument B (15 sp.) benytter de samme undervisningsformer og aktiviteter som Hovedinstrument A.

I emnet Semesterprosjekt 1 (5 sp.), som er et kunstnerisk prosjekt, vil det være veiledningstimer som kan benyttes som enetimer eller som gruppetimer inn i aktiviteten. I tillegg benyttes det arbeidsformer som skriftlig prosjektbeskrivelse, dokumentasjon i avtalt format og skriftlig refleksjon etter gjennomføring.

I emnet Estetikk (10 sp.) benyttes vanlig forelesning og seminarer med aktiviteter i grupper, som avsluttes med presentasjon og muntlig refleksjon.

Figur 4 - arbeidsformer og læringsaktiviteter andre semester 

Tredje semester inneholder tre emner, Hovedinstrument C, Semesterprosjekt 2 og Stilfordypning. Hovedinstrument C (15 sp.) benytter de samme undervisningsformer og aktiviteter som Hovedinstrument A og B. Her vil det være en avsluttende presentasjon av arbeidet, som en konsert eller presentasjon av innspilt musikk, der studenten deler refleksjoner rundt arbeidsprosessen og valgene som er tatt frem til det endelige resultatet.

Semesterprosjekt 2 (5 sp.) vil benytte de samme arbeidsformer og læringsaktiviteter som Semesterprosjekt 1.

Stilfordypning (10 sp.) er et fordypningsprosjekt i gruppe med veiledning, som avsluttes med en presentasjon og demonstrasjon av den fordypningen.

Figur 5 - arbeidsformer og læringsaktiviteter tredje semester

I fjerde semester fokuserer studenten på masterprosjektet som utgjør til sammen 30 sp., og skal være et selvstendig avgrenset kunstnerisk prosjektarbeid med utgangspunkt i en godkjent skriftlig prosjektbeskrivelse. Største delen av arbeidet er å jobbe frem det kunstneriske prosjektarbeidet mot presentasjon/fremføring, refleksjon og forberedelse av et muntlig forsvar av prosessen, metode og kunstneriske valg i etterkant av fremføringen.

Arbeidsformene og læringsaktivitetene som benyttes vil være ulike former av musikkskapende og utøvende karakter med tilgang til ulike veiledere. Samtidig vil studentene møtes i Masterforum, som består av forelesninger, presentasjoner, mesterklasser og interpretasjon med mulighet for utprøving av deler av masterarbeider med påfølgende dialoger/diskusjoner under veiledning.

Figur 6 - arbeidsformer og læringsaktiviteter fjerde semester

<tr>

Følgende figur inneholder en samlet oppsummering av forventet arbeidsomfang for studentene, fordelt på omtrentlig antall timer med forskjellige aktiviteter pr semester.

Figur 7 – Samlet oppsummering av forskjellige arbeidsformer og læringsaktiviteter

Figur 7 – Samlet oppsummering av forskjellige arbeidsformer og læringsaktiviteter

Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås.

De enkelte delemner i masterstudiet vil avsluttes med formelle eksamenskomponenter. I stor utstrekning benytter studiet eksamensformer som krever aktivt arbeid med lærestoffet, basert på dypere analyser og/eller generelle betraktninger der utfordringer innen skapelsesprosesser og utøvende presentasjoner i samhandling skal vurderes. Studiet skal på mastergradsnivå gi en solid faglig orientering om metode og vitenskapsteori som tilnærming til kunstnerisk utviklingsarbeid.

I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring vil studiet benytte seg av ulike vurderingsformer for å vurdere om studenten har nådd læringsutbyttene. I figuren under (figur 8) presenteres vurderingsformene som er benyttet i de ulike emnene. Her gis også en overordnet kopling mot læringsutbytter som forklarer hvilke kategorier av læringsutbytter som blir vurdert med de respektive vurderingsformene. Dermed fungerer denne figuren som en begrunnelse for hvorfor hver enkelt av vurderingsformene er valgt, og hvordan disse formene egner seg for å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet.

Figur 8 – Emner med vurderingsform og kopling mot læringsutbytter

Som figur 8 viser blir det benyttet ulike vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsformene er valgt med utgangspunkt i læringsutbyttene som skal være oppnådd.

For å få et helhetlig bilde med tanke på valget av vurderingsformer i de ulike emnene er det også viktig å se på de fullstendige emnebeskrivelsene som ligger i emneplanene. Vurderingsformene må ses i sammenheng med arbeidsformer, læringsaktiviteter og obligatoriske arbeidskrav som er beskrevet i emnebeskrivelsene.

Samlet vil dette tydeliggjøre om studenten i hvert emne oppnår de ulike læringsmålene og læringsutbyttene, selv om det benyttes ulike vurderingsformer i ulike emner.

Evalueringen skal skje i henhold til NLA Høgskolens kvalitetssystem.

Det er også mulighet for å gi konkrete tilbakemeldinger gjennom høgskolens Si fra-system (nla.no/sifra).

Formålet med mastergraden er å gi studenter mulighet til å fordype seg i et kunstnerisk utviklingsarbeid, forstått som skapende, systematisk og eksperimentelt arbeid for å utvikle ny kunnskap og kompetanse. Det vektlegges også å videreutvikle studentens utøvende ferdigheter og benytte disse ferdighetene i praktisk yrkesutøvelse.

Studiet gir rom for å arbeide med egen kunstnerisk profil og utvikle et reflektert forhold til både utøving og musikkskaping. Utdanningsinstitusjonen har en 50 år lang tradisjon med å utdanne musikere som har inspirert andre musikere i ungdomsmiljøer og ledet ulike musikk- og koraktiviteter. Dette har vært med på å forme didaktikken masterstudiet bygger på, i tillegg til nyere forskning innen kunstnerisk utviklingsarbeid.

Studiet ønsker med sin tydelige verdiforankring å bidra til gode prosesser for studentenes danning. Et overordnet mål er å utdanne driftige og samfunnsansvarlige aktører som bidrar til mer entreprenørskap og innovasjon både i kommersielle og ideelle virksomheter

Master i utøvende musikk tar utgangspunkt i den rytmiske musikkens estetikk og didaktikk.

Studenten arbeider med fordypning på hovedinstrument og det å skape musikk (tolke, komponere, skrive tekster og bearbeide). Videre bruker studenten vitenskapelige metoder, gjennom emnet Metode, til å analysere arbeidsmåten og synliggjøre innsikten det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer, og lage strategier for å forbedre disse gjennom refleksjon. Emnene Entreprenørskap, Semesterprosjekt 1 og 2 utgjør en del av fagbasert kommunikasjon av kunstnerisk arbeid. I emnet Estetikk jobber studenten med bevisstgjøring av estetiske valg og jobber med kreativ kompetanse til bruk i utviklingsarbeid. Gjennom Stilfordypning kan studenten spesialisere seg i estetikk rundt valgfrie epoker/sjangere i musikken.

Studiet bygger på kunnskapsoppbygging i kunstnerisk utviklingsarbeid der det kunstnerisk utøvende og skapende er det man arbeider og fokuserer på. Samtidig belyses ulike tema rundt arbeidet med det utøvende og skapende ved å inkludere vitenskapelige metoder.

Temaene er: kreativ innstudering – metodisk utvikling – fagbasert kommunikasjon. Dette vil da kunne da tas med videre i en refleksjon i forbindelse med fremførelse av prosjektet for å synliggjøre arbeidsmåter og innsikt man sitter igjen med etter arbeidet med det kunstneriske prosjektet.

Etter fullført og bestått studium har kandidaten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten ...

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet rytmisk musikk og spesialisert innsikt i musikkutøving og musikkskaping
• har inngående kunnskap om det utøvende musikkområdets kunstfaglige teori og metoder
• har inngående kunnskap om næringsvirksomhet innenfor fagfeltet, om hvordan man leder, planlegger og gjennomfører et kunstnerisk prosjekt innenfor budsjett
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor kunstnerisk utvikling
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i den rytmiske musikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten ...

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike arbeidsmåter og innsikt som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor kunstneriske utviklingsarbeid og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan bruke relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte innenfor musikkfeltet
• kan initiere, formulere, planlegge, lede og gjennomføre kunstneriske utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utøve og skape musikk på et høyt kunstnerisk nivå, alene og sammen med andre

Generell kompetanse

Kandidaten ...

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger, i egen og andres praksis, og handle deretter i sitt arbeid
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innenfor utøvende musikk og i næringsvirksomhet innenfor fagfeltet, for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter med kunstnerisk kvalitet
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid innenfor musikkutøving og musikkskaping med integritet og egenart
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor kunstneriske utviklingsarbeid, både med spesialister og til allmenheten
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet utøvende musikk
• har utviklet kreativ kompetanse som preger det kunstneriske arbeidet, selvstendig og sammen med andre

De generelle opptakskravene følger av forskrift om krav til mastergrad § 3.

Det kreves fullført bachelorgrad eller tilsvarende. Krav til fordypning er minimum 80 studiepoeng i utøvende musikkfag.

I tillegg til de formelle opptakskravene gjennomføres en lokal opptaksprøve bestående av prøvespilling og intervju. Søkerens nivå ved opptaksprøven forventes å være tilsvarende treårig bachelorutdanning i utøving innenfor rytmisk musikk.

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla

Norsk med innslag av engelsk.

Undervisningen skjer på norsk, men med innslag av engelsk i forbindelse med mesterklasser med internasjonale lærere. Eksamensspråket er norsk. Emnelitteraturen er delvis på norsk og delvis på engelsk.

Studiet går over fire semestre fordelt på to studieår der hvert semester utgjør 30 studiepoeng.

Første til tredje semester tilbyr valgfrihet og avansert fordypning. 4. semester er satt av til arbeid med masterprosjekt.

Emnet «Hovedinstrument A, B og C» gjennomføres over de første tre semestre, til sammen 45 studiepoeng. På samme måte er emnene «Entreprenørskap», som legger grunnlag for «Semesterprosjekt 1» og «Semesterprosjekt 2» lagt over tre semestre, til sammen 15 studiepoeng.

Emnet «Metode» 10 sp. gjennomføres første semester og «Estetikk» 5 sp. andre semester. Til sammen gir dette en grundig innføring i hvordan jobbe med det utøvende sammen med det skapende, et metodisk fundament for refleksjoner og prosjektbesvarelser.

«Stilfordypning» 10 sp. bygger på «Estetikk» og gir mulighet for studenten til å fordype seg i en valgt stil/estetikk eller epoke.

Masterprosjekt gjennomføres fjerde semester og utgjør 30 sp. Den er et avgrenset, selvstendig, kunstnerisk prosjekt under veiledning med musikkutøving og musikkskaping som metode. Se avsnittet «Masterprosjekt» for detaljer.

I løpet av studiet kan studenten ta maksimalt ett år frivillig permisjon (jf. UH- loven §4-5 og NLAs forskrift om studier §30).

Alle emner som hører til første studieår må være bestått for å kunne fortsette på andre studieår

Studiets oppbygging er illustrert i figur 1 nedenfor.

Figur 1 – studiets oppbygning

Semestrene er strukturert på følgende måte.

Det blir arrangert fire semestersamlinger jevnt fordelt utover hvert semester med varighet fra tre til fem dager. Samlingene består av felles forelesninger, interpretasjon, seminar, mesterklasser, møter og presentasjoner. Individuell undervisning og veiledning blir hovedsakelig lagt til ukene mellom semestersamlingene.

I det tredje semesteret har man mulighet til å gjennomføre utveksling hos en av våre samarbeidspartnere.

Fjerde semesteret vil semestersamlingene være stedet der masterforum gjennomføres.

Studiet legger til rette for utveksling på tredje semesteret i masterløpet.

NLA Høgskolen har internasjonalt samarbeid med akkrediterte universitet/høgskoler i skandinaviske land og i resten av Europa og USA.

Utvekslingen på masterstudiet vil bli i tredje semester. Omfanget på utvekslingsoppholdet er satt til 30 studiepoeng for å kunne gi studenten mulighet for Erasmusutveksling, samt støtte fra Lånekassen for

Utvekslingen innebærer at studenten gjennomfører 30 studiepoeng ved vertsinstitusjonen. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes dessuten gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske gjesteforelesere/mesterklasser og høgskolens deltakelse i internasjonalt FoU-arbeid.

Viser til info om utveksling på nettsidene, https://www.nla.no/for-studenter/utveksling/hvor-kan-jeg-reise/

I første semestersamling arrangeres et oppstartsseminar. Seminaret tar for seg mastergradsstudiets innhold og hvilke forventninger studiet stiller til studentene.

Veiledning er en grunnleggende arbeids- og undervisningsform. Studenten får tildelt en hovedveileder, som også er hovedveileder for masterprosjektet. I tillegg får studenten veiledningsressurser gjennom bi-veiledere. Hovedveileder følger studenten gjennom hele studiet, og skal gi studenten veiledning, råd og tilbakemeldinger i henhold til mål for egen kunstnerisk utvikling. Bi-veiledere innehar spesialkompetanse på emnenivå, som hovedinstrumentlærer, musikkskaping (tekstskriving, komponering, arrangering og produksjon) og utøving (samspill, estetikk og improvisasjon).

Sammen legger hovedveileder, student og biveileder(e) en progresjonsplan for studenten. Det stilles store krav til studentens evne til å arbeide selvstendig. Studenten er selv hovedansvarlig for progresjonen. Studenten må sørge for jevnlige avtaler med veileder(e) der studenten presenterer materiale (innspillinger, prosjektbeskrivelse etc.) slik at progresjonen opprettholdes.

Prosjektarbeid under veiledning, enten individuelt eller i gruppe, er en sentral læringsform i studiet. Gjennom å utøve og skape musikk for semesterprosjekt-arbeidene, kunstnerisk utviklingsarbeid gjennomført som konserter, innspillinger og samarbeid på tvers av kunstarter og andre arbeidskrav, øver studenten på å benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter på praksisnære problemstillinger. Ved presentasjoner av prosjektene legges stor vekt på både kunstnerisk utviklingsarbeid, forstått som skapende, systematisk og eksperimentelt arbeid for å utvikle ny kunnskap.

I tillegg gjennomføres forelesninger, seminarer, diskusjoner, gruppearbeid, møter og mesterklasser parallelt med prosjektarbeidene. Noen av emnene har mer tradisjonelle lærings- og undervisningsformer med selvstudium, forelesninger og oppgaveskriving, f. eks i emnene Entreprenørskap og Metode.

Kunnskapen og erfaringene tar studenten med videre inn i arbeidet med masterprosjektet, som består i å bestemme rammene for, fordypning i og gjennomføring av det kunstneriske utviklingsarbeidet. I dette ligger også forberedelse av presentasjon og forsvar av masterprosjekt.

Figur 2 – Oversikt over antall veiledningstimer

Oversikt over forventet arbeidsomfang for studentene fordelt på forskjellige arbeidsformer og læringsaktiviteter pr. semester

Det første semesteret inneholder tre emner: Hovedinstrument A, Entreprenørskap og Metode. Hovedinstrument A (15 sp.) legges opp som et prosjekt under veiledning. Studenten utarbeider en skriftlig plan/prosjektbeskrivelse for semesteret og dokumenterer denne ved lyd- eller videoinnspillinger samt en skriftlig refleksjon av prosessen på slutten av semesteret. Det benyttes én til én timer med hovedinstrumentlærer, enetimer med bi-veileder (komposisjon/tekstskriving) og/eller bi-veileder i gruppe (samspill og interpret). Interpretasjonsundervisning blir lagt opp som studentpresentasjon og studentdialog/-diskusjon med veiledning. I tillegg arrangeres det mesterklasse to ganger i semesteret.

Det legges stor vekt på egenøving, alene og i gruppe.

I Entreprenørskap og Metode vil det benyttes mer tradisjonell forelesning.

Figur 3 - arbeidsformer og læringsaktiviteter første semester

Andre semester gjennomføres det tre emner, Hovedinstrument B, Semesterprosjekt 1 og Estetikk.

Hovedinstrument B (15 sp.) benytter de samme undervisningsformer og aktiviteter som Hovedinstrument A.

I emnet Semesterprosjekt 1 (5 sp.), som er et kunstnerisk prosjekt, vil det være veiledningstimer som kan benyttes som enetimer eller som gruppetimer inn i aktiviteten. I tillegg benyttes det arbeidsformer som skriftlig prosjektbeskrivelse, dokumentasjon i avtalt format og skriftlig refleksjon etter gjennomføring.

I emnet Estetikk (10 sp.) benyttes vanlig forelesning og seminarer med aktiviteter i grupper, som avsluttes med presentasjon og muntlig refleksjon.

Figur 4 - arbeidsformer og læringsaktiviteter andre semester

Tredje semester inneholder tre emner, Hovedinstrument C, Semesterprosjekt 2 og Stilfordypning. Hovedinstrument C (15 sp.) benytter de samme undervisningsformer og aktiviteter som Hovedinstrument A og B. Her vil det være en avsluttende presentasjon av arbeidet, som en konsert eller presentasjon av innspilt musikk, der studenten deler refleksjoner rundt arbeidsprosessen og valgene som er tatt frem til det endelige resultatet.

Semesterprosjekt 2 (5 sp.) vil benytte de samme arbeidsformer og læringsaktiviteter som Semesterprosjekt 1.

Stilfordypning (10 sp.) er et fordypningsprosjekt i gruppe med veiledning, som avsluttes med en presentasjon og demonstrasjon av den fordypningen.

Figur 5 - arbeidsformer og læringsaktiviteter tredje semester

I fjerde semester fokuserer studenten på masterprosjektet som utgjør til sammen 30 sp., og skal være et selvstendig avgrenset kunstnerisk prosjektarbeid med utgangspunkt i en godkjent skriftlig prosjektbeskrivelse. Største delen av arbeidet er å jobbe frem det kunstneriske prosjektarbeidet mot presentasjon/fremføring, refleksjon og forberedelse av et muntlig forsvar av prosessen, metode og kunstneriske valg i etterkant av fremføringen.

Arbeidsformene og læringsaktivitetene som benyttes vil være ulike former av musikkskapende og utøvende karakter med tilgang til ulike veiledere. Samtidig vil studentene møtes i Masterforum, som består av forelesninger, presentasjoner, mesterklasser og interpretasjon med mulighet for utprøving av deler av masterarbeider med påfølgende dialoger/diskusjoner under veiledning.

Figur 6 - arbeidsformer og læringsaktiviteter fjerde semester

<tr>

Følgende figur inneholder en samlet oppsummering av forventet arbeidsomfang for studentene, fordelt på omtrentlig antall timer med forskjellige aktiviteter pr semester.

Figur 7 – Samlet oppsummering av forskjellige arbeidsformer og læringsaktiviteter

Figur 7 – Samlet oppsummering av forskjellige arbeidsformer og læringsaktiviteter

Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås.

De enkelte delemner i masterstudiet vil avsluttes med formelle eksamenskomponenter. I stor utstrekning benytter studiet eksamensformer som krever aktivt arbeid med lærestoffet, basert på dypere analyser og/eller generelle betraktninger der utfordringer innen skapelsesprosesser og utøvende presentasjoner i samhandling skal vurderes. Studiet skal på mastergradsnivå gi en solid faglig orientering om metode og vitenskapsteori som tilnærming til kunstnerisk utviklingsarbeid.

I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring vil studiet benytte seg av ulike vurderingsformer for å vurdere om studenten har nådd læringsutbyttene. I figuren under (figur 8) presenteres vurderingsformene som er benyttet i de ulike emnene. Her gis også en overordnet kopling mot læringsutbytter som forklarer hvilke kategorier av læringsutbytter som blir vurdert med de respektive vurderingsformene. Dermed fungerer denne figuren som en begrunnelse for hvorfor hver enkelt av vurderingsformene er valgt, og hvordan disse formene egner seg for å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet.

Figur 8 – Emner med vurderingsform og kopling mot læringsutbytter

Som figur 8 viser blir det benyttet ulike vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsformene er valgt med utgangspunkt i læringsutbyttene som skal være oppnådd.

For å få et helhetlig bilde med tanke på valget av vurderingsformer i de ulike emnene er det også viktig å se på de fullstendige emnebeskrivelsene som ligger i emneplanene. Vurderingsformene må ses i sammenheng med arbeidsformer, læringsaktiviteter og obligatoriske arbeidskrav som er beskrevet i emnebeskrivelsene.

Samlet vil dette tydeliggjøre om studenten i hvert emne oppnår de ulike læringsmålene og læringsutbyttene, selv om det benyttes ulike vurderingsformer i ulike emner.

Evalueringen skal skje i henhold til NLA Høgskolens kvalitetssystem.

Det er også mulighet for å gi konkrete tilbakemeldinger gjennom høgskolens Si fra-system (nla.no/sifra).

Formålet med mastergraden er å gi studenter mulighet til å fordype seg i et kunstnerisk utviklingsarbeid, forstått som skapende, systematisk og eksperimentelt arbeid for å utvikle ny kunnskap og kompetanse. Det vektlegges også å videreutvikle studentens utøvende ferdigheter og benytte disse ferdighetene i praktisk yrkesutøvelse.

Studiet gir rom for å arbeide med egen kunstnerisk profil og utvikle et reflektert forhold til både utøving og musikkskaping. Utdanningsinstitusjonen har en 50 år lang tradisjon med å utdanne musikere som har inspirert andre musikere i ungdomsmiljøer og ledet ulike musikk- og koraktiviteter. Dette har vært med på å forme didaktikken masterstudiet bygger på, i tillegg til nyere forskning innen kunstnerisk utviklingsarbeid.

Studiet ønsker med sin tydelige verdiforankring å bidra til gode prosesser for studentenes danning. Et overordnet mål er å utdanne driftige og samfunnsansvarlige aktører som bidrar til mer entreprenørskap og innovasjon både i kommersielle og ideelle virksomheter

Master i utøvende musikk tar utgangspunkt i den rytmiske musikkens estetikk og didaktikk.

Studenten arbeider med fordypning på hovedinstrument og det å skape musikk (tolke, komponere, skrive tekster og bearbeide). Videre bruker studenten vitenskapelige metoder, gjennom emnet Metode, til å analysere arbeidsmåten og synliggjøre innsikten det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer, og lage strategier for å forbedre disse gjennom refleksjon. Emnene Entreprenørskap, Semesterprosjekt 1 og 2 utgjør en del av fagbasert kommunikasjon av kunstnerisk arbeid. I emnet Estetikk jobber studenten med bevisstgjøring av estetiske valg og jobber med kreativ kompetanse til bruk i utviklingsarbeid. Gjennom Stilfordypning kan studenten spesialisere seg i estetikk rundt valgfrie epoker/sjangere i musikken.

Studiet bygger på kunnskapsoppbygging i kunstnerisk utviklingsarbeid der det kunstnerisk utøvende og skapende er det man arbeider og fokuserer på. Samtidig belyses ulike tema rundt arbeidet med det utøvende og skapende ved å inkludere vitenskapelige metoder.

Temaene er: kreativ innstudering – metodisk utvikling – fagbasert kommunikasjon. Dette vil da kunne da tas med videre i en refleksjon i forbindelse med fremførelse av prosjektet for å synliggjøre arbeidsmåter og innsikt man sitter igjen med etter arbeidet med det kunstneriske prosjektet.

Etter fullført og bestått studium har kandidaten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten ...

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet rytmisk musikk og spesialisert innsikt i musikkutøving og musikkskaping
• har inngående kunnskap om det utøvende musikkområdets kunstfaglige teori og metoder
• har inngående kunnskap om næringsvirksomhet innenfor fagfeltet, om hvordan man leder, planlegger og gjennomfører et kunstnerisk prosjekt innenfor budsjett
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor kunstnerisk utvikling
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i den rytmiske musikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten ...

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike arbeidsmåter og innsikt som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor kunstneriske utviklingsarbeid og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan bruke relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte innenfor musikkfeltet
• kan initiere, formulere, planlegge, lede og gjennomføre kunstneriske utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utøve og skape musikk på et høyt kunstnerisk nivå, alene og sammen med andre

Generell kompetanse

Kandidaten ...

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger, i egen og andres praksis, og handle deretter i sitt arbeid
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innenfor utøvende musikk og i næringsvirksomhet innenfor fagfeltet, for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter med kunstnerisk kvalitet
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid innenfor musikkutøving og musikkskaping med integritet og egenart
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor kunstneriske utviklingsarbeid, både med spesialister og til allmenheten
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet utøvende musikk
• har utviklet kreativ kompetanse som preger det kunstneriske arbeidet, selvstendig og sammen med andre

De generelle opptakskravene følger av forskrift om krav til mastergrad § 3.

Det kreves fullført bachelorgrad eller tilsvarende. Krav til fordypning er minimum 80 studiepoeng i utøvende musikkfag.

I tillegg til de formelle opptakskravene gjennomføres en lokal opptaksprøve bestående av prøvespilling og intervju. Søkerens nivå ved opptaksprøven forventes å være tilsvarende treårig bachelorutdanning i utøving innenfor rytmisk musikk.

Norsk med innslag av engelsk.

Undervisningen skjer på norsk, men med innslag av engelsk i forbindelse med mesterklasser med internasjonale lærere. Eksamensspråket er norsk. Emnelitteraturen er delvis på norsk og delvis på engelsk.

Studiet går over fire semestre fordelt på to studieår der hvert semester utgjør 30 studiepoeng.

Første til tredje semester tilbyr valgfrihet og avansert fordypning. 4. semester er satt av til arbeid med masterprosjekt.

Emnet «Hovedinstrument A, B og C» gjennomføres over de første tre semestre, til sammen 45 studiepoeng. På samme måte er emnene «Entreprenørskap», som legger grunnlag for «Semesterprosjekt 1» og «Semesterprosjekt 2» lagt over tre semestre, til sammen 15 studiepoeng.

Emnet «Metode» 10 sp. gjennomføres første semester og «Estetikk» 5 sp. andre semester. Til sammen gir dette en grundig innføring i hvordan jobbe med det utøvende sammen med det skapende, et metodisk fundament for refleksjoner og prosjektbesvarelser.

«Stilfordypning» 10 sp. bygger på «Estetikk» og gir mulighet for studenten til å fordype seg i en valgt stil/estetikk eller epoke.

Masterprosjekt gjennomføres fjerde semester og utgjør 30 sp. Den er et avgrenset, selvstendig, kunstnerisk prosjekt under veiledning med musikkutøving og musikkskaping som metode. Se avsnittet «Masterprosjekt» for detaljer.

I løpet av studiet kan studenten ta maksimalt ett år frivillig permisjon (jf. UH- loven §4-5 og NLAs forskrift om studier §30).

Alle emner som hører til første studieår må være bestått for å kunne fortsette på andre studieår

Studiets oppbygging er illustrert i figur 1 nedenfor.

Figur 1 – studiets oppbygning