Årsstudium i journalistikk

Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til å oppnå læringsutbyttet for de enkelte emnene og for årsstudiet som helhet. Formene vil kunne variere mellom gruppearbeid, forelesninger, øvelser alene og i grupper, selvstendig arbeid under veiledning, seminarer, oppgaveskriving, ekskursjoner, nettleksjoner, diskusjoner og intern praksis i redaksjoner. Mye av undervisningen er obligatorisk.

I løpet av studiet vil studentene bli vurdert gjennom ulike eksamensformer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som blir vurdert som godkjent/ikke godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Den følgende oversikten viser arbeidskrav og eksamen for emnene i årsstudiet. Arbeidskrav må være godkjent før man tar eksamen:

1.semester:

2.semester:

Minst ett av emnene blir vurdert av ekstern sensor.

Årsstudium i journalistikk er en profesjonsrettet utdanning som gir grunnleggende kvalifisering for arbeid som journalist i redaksjoner i ulike medier. Studiet kan også brukes i andre kommunikasjonsjobber.

Studentene får en praktisk innføring i den journalistiske arbeidsprosessen, fra idé til ferdig produkt. Det er særlig vekt på produksjon for nettavis, inkludert nett-tv. Grunnleggende presseetikk er en sentral del av denne opplæringen.

Årsstudiet i journalistikk er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet kjennetegnes av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Man forbereder studentene til å møte en bransje i forandring der nye verktøy stadig tas i bruk og evne til kreativitet og nytenking står sentralt.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om journalistikkens samfunnsoppdrag, profesjonelle journalistiske idealer og presseetikk
• har grunnleggende kunnskap om journalistiske arbeidsprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer medieinnhold og medieplattformers særpreg, styrker og svakheter
• har grunnleggende kunnskap om offentlig, privat og frivillig sektors oppbygging og funksjoner, og hvilke rettigheter som fins for innsyn
• har grunnleggende kunnskap om mediehistorie og -politikk
• har grunnleggende kunnskap om sentrale medievitenskapelige teorier og metoder

Ferdigheter
Studenten

• behersker det journalistiske håndverket på et grunnleggende nivå og kan lage enkle journalistiske saker for ulike medieplattformer fra idé til ferdig produkt. Dette inkluderer at kandidaten på et grunnleggende nivå:
• kan orientere seg i nyhetsbildet og anvende nyhetskriterier
• kan utøve god presseetikk
• viser idérikdom og kreativitet
• kan utøve kildekritikk
• har et levende, presist og effektivt språk
• tar journalistiske bilder, videoer og lydopptak
• behersker observasjon og intervju som journalistiske metoder
• behersker teknisk utstyr og programvare for opptak, redigering og publisering
• behersker informasjonssøk på nettet
• kan lage enkle journalistiske saker som kombinerer ulike digitale uttrykksformer
• kan vurdere og reflektere over eget og andres journalistiske arbeid

Generell kompetanse
Kandidaten

• har en kritisk holdning til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle
• kan formidle sentralt fagstoff om journalistikk og mediefag

1. semester:

2. semester:

Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til å oppnå læringsutbyttet for de enkelte emnene og for årsstudiet som helhet. Formene vil kunne variere mellom gruppearbeid, forelesninger, øvelser alene og i grupper, selvstendig arbeid under veiledning, seminarer, oppgaveskriving, ekskursjoner, nettleksjoner, diskusjoner og intern praksis i redaksjoner. Mye av undervisningen er obligatorisk.

I løpet av studiet vil studentene bli vurdert gjennom ulike eksamensformer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som blir vurdert som godkjent/ikke godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Den følgende oversikten viser arbeidskrav og eksamen for emnene i årsstudiet. Arbeidskrav må være godkjent før man tar eksamen:

1.semester:

2.semester:

Minst ett av emnene blir vurdert av ekstern sensor.

Årsstudium i journalistikk er en profesjonsrettet utdanning som gir grunnleggende kvalifisering for arbeid som journalist i redaksjoner i ulike medier. Studiet kan også brukes i andre kommunikasjonsjobber.

Studentene får en praktisk innføring i den journalistiske arbeidsprosessen, fra idé til ferdig produkt. Det er særlig vekt på produksjon for nettavis, inkludert nett-tv. Grunnleggende presseetikk er en sentral del av denne opplæringen.

Årsstudiet i journalistikk er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet kjennetegnes av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Man forbereder studentene til å møte en bransje i forandring der nye verktøy stadig tas i bruk og evne til kreativitet og nytenking står sentralt.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om journalistikkens samfunnsoppdrag, profesjonelle journalistiske idealer og presseetikk
• har grunnleggende kunnskap om journalistiske arbeidsprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer medieinnhold og medieplattformers særpreg, styrker og svakheter
• har grunnleggende kunnskap om offentlig, privat og frivillig sektors oppbygging og funksjoner, og hvilke rettigheter som fins for innsyn
• har grunnleggende kunnskap om mediehistorie og -politikk
• har grunnleggende kunnskap om sentrale medievitenskapelige teorier og metoder

Ferdigheter
Studenten

• behersker det journalistiske håndverket på et grunnleggende nivå og kan lage enkle journalistiske saker for ulike medieplattformer fra idé til ferdig produkt. Dette inkluderer at kandidaten på et grunnleggende nivå:
• kan orientere seg i nyhetsbildet og anvende nyhetskriterier
• kan utøve god presseetikk
• viser idérikdom og kreativitet
• kan utøve kildekritikk
• har et levende, presist og effektivt språk
• tar journalistiske bilder, videoer og lydopptak
• behersker observasjon og intervju som journalistiske metoder
• behersker teknisk utstyr og programvare for opptak, redigering og publisering
• behersker informasjonssøk på nettet
• kan lage enkle journalistiske saker som kombinerer ulike digitale uttrykksformer
• kan vurdere og reflektere over eget og andres journalistiske arbeid

Generell kompetanse
Kandidaten

• har en kritisk holdning til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle
• kan formidle sentralt fagstoff om journalistikk og mediefag

1. semester:

2. semester:

Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til å oppnå læringsutbyttet for de enkelte emnene og for årsstudiet som helhet. Formene vil kunne variere mellom gruppearbeid, forelesninger, øvelser alene og i grupper, selvstendig arbeid under veiledning, seminarer, oppgaveskriving, ekskursjoner, nettleksjoner, diskusjoner og intern praksis i redaksjoner. Mye av undervisningen er obligatorisk.

I løpet av studiet vil studentene bli vurdert gjennom ulike eksamensformer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som blir vurdert som godkjent/ikke godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Den følgende oversikten viser arbeidskrav og eksamen for emnene i årsstudiet. Arbeidskrav må være godkjent før man tar eksamen:

1.semester:

2.semester:

Minst ett av emnene blir vurdert av ekstern sensor.

Årsstudium i journalistikk er en profesjonsrettet utdanning som gir grunnleggende kvalifisering for arbeid som journalist i redaksjoner i ulike medier. Studiet kan også brukes i andre kommunikasjonsjobber.

Studentene får en praktisk innføring i den journalistiske arbeidsprosessen, fra idé til ferdig produkt. Det er særlig vekt på produksjon for nettavis, inkludert nett-tv. Grunnleggende presseetikk er en sentral del av denne opplæringen.

Årsstudiet i journalistikk er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet kjennetegnes av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Man forbereder studentene til å møte en bransje i forandring der nye verktøy stadig tas i bruk og evne til kreativitet og nytenking står sentralt.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om journalistikkens samfunnsoppdrag, profesjonelle journalistiske idealer og presseetikk
• har grunnleggende kunnskap om journalistiske arbeidsprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer medieinnhold og medieplattformers særpreg, styrker og svakheter
• har grunnleggende kunnskap om offentlig, privat og frivillig sektors oppbygging og funksjoner, og hvilke rettigheter som fins for innsyn
• har grunnleggende kunnskap om mediehistorie og -politikk
• har grunnleggende kunnskap om sentrale medievitenskapelige teorier og metoder

Ferdigheter
Studenten

• behersker det journalistiske håndverket på et grunnleggende nivå og kan lage enkle journalistiske saker for ulike medieplattformer fra idé til ferdig produkt. Dette inkluderer at kandidaten på et grunnleggende nivå:
• kan orientere seg i nyhetsbildet og anvende nyhetskriterier
• kan utøve god presseetikk
• viser idérikdom og kreativitet
• kan utøve kildekritikk
• har et levende, presist og effektivt språk
• tar journalistiske bilder, videoer og lydopptak
• behersker observasjon og intervju som journalistiske metoder
• behersker teknisk utstyr og programvare for opptak, redigering og publisering
• behersker informasjonssøk på nettet
• kan lage enkle journalistiske saker som kombinerer ulike digitale uttrykksformer
• kan vurdere og reflektere over eget og andres journalistiske arbeid

Generell kompetanse
Kandidaten

• har en kritisk holdning til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle
• kan formidle sentralt fagstoff om journalistikk og mediefag

1. semester:

2. semester:

Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til å oppnå læringsutbyttet for de enkelte emnene og for årsstudiet som helhet. Formene vil kunne variere mellom gruppearbeid, forelesninger, øvelser alene og i grupper, selvstendig arbeid under veiledning, seminarer, oppgaveskriving, ekskursjoner, nettleksjoner, diskusjoner og intern praksis i redaksjoner. Mye av undervisningen er obligatorisk.

I løpet av studiet vil studentene bli vurdert gjennom ulike eksamensformer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som blir vurdert som godkjent/ikke godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Den følgende oversikten viser arbeidskrav og eksamen for emnene i årsstudiet. Arbeidskrav må være godkjent før man tar eksamen:

1.semester:

2.semester:

Minst ett av emnene blir vurdert av ekstern sensor.

Årsstudium i journalistikk er en profesjonsrettet utdanning som gir grunnleggende kvalifisering for arbeid som journalist i redaksjoner i ulike medier. Studiet kan også brukes i andre kommunikasjonsjobber.

Studentene får en praktisk innføring i den journalistiske arbeidsprosessen, fra idé til ferdig produkt. Det er særlig vekt på produksjon for nettavis, inkludert nett-tv. Grunnleggende presseetikk er en sentral del av denne opplæringen.

Årsstudiet i journalistikk er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet kjennetegnes av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Man forbereder studentene til å møte en bransje i forandring der nye verktøy stadig tas i bruk og evne til kreativitet og nytenking står sentralt.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om journalistikkens samfunnsoppdrag, profesjonelle journalistiske idealer og presseetikk
• har grunnleggende kunnskap om journalistiske arbeidsprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer medieinnhold og medieplattformers særpreg, styrker og svakheter
• har grunnleggende kunnskap om offentlig, privat og frivillig sektors oppbygging og funksjoner, og hvilke rettigheter som fins for innsyn
• har grunnleggende kunnskap om mediehistorie og -politikk
• har grunnleggende kunnskap om sentrale medievitenskapelige teorier og metoder

Ferdigheter
Studenten

• behersker det journalistiske håndverket på et grunnleggende nivå og kan lage enkle journalistiske saker for ulike medieplattformer fra idé til ferdig produkt. Dette inkluderer at kandidaten på et grunnleggende nivå:
• kan orientere seg i nyhetsbildet og anvende nyhetskriterier
• kan utøve god presseetikk
• viser idérikdom og kreativitet
• kan utøve kildekritikk
• har et levende, presist og effektivt språk
• tar journalistiske bilder, videoer og lydopptak
• behersker observasjon og intervju som journalistiske metoder
• behersker teknisk utstyr og programvare for opptak, redigering og publisering
• behersker informasjonssøk på nettet
• kan lage enkle journalistiske saker som kombinerer ulike digitale uttrykksformer
• kan vurdere og reflektere over eget og andres journalistiske arbeid

Generell kompetanse
Kandidaten

• har en kritisk holdning til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle
• kan formidle sentralt fagstoff om journalistikk og mediefag

1. semester:

2. semester:

Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til å oppnå læringsutbyttet for de enkelte emnene og for årsstudiet som helhet. Formene vil kunne variere mellom gruppearbeid, forelesninger, øvelser alene og i grupper, selvstendig arbeid under veiledning, seminarer, oppgaveskriving, ekskursjoner, nettleksjoner, diskusjoner og intern praksis i redaksjoner. Mye av undervisningen er obligatorisk.

I løpet av studiet vil studentene bli vurdert gjennom ulike eksamensformer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som blir vurdert som godkjent/ikke godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Den følgende oversikten viser arbeidskrav og eksamen for emnene i årsstudiet. Arbeidskrav må være godkjent før man tar eksamen:

1.semester:

2.semester:

Minst ett av emnene blir vurdert av ekstern sensor.

Årsstudium i journalistikk er en profesjonsrettet utdanning som gir grunnleggende kvalifisering for arbeid som journalist i redaksjoner i ulike medier. Studiet kan også brukes i andre kommunikasjonsjobber.

Studentene får en praktisk innføring i den journalistiske arbeidsprosessen, fra idé til ferdig produkt. Det er særlig vekt på produksjon for nettavis, inkludert nett-tv. Grunnleggende presseetikk er en sentral del av denne opplæringen.

Årsstudiet i journalistikk er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet kjennetegnes av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Man forbereder studentene til å møte en bransje i forandring der nye verktøy stadig tas i bruk og evne til kreativitet og nytenking står sentralt.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om journalistikkens samfunnsoppdrag, profesjonelle journalistiske idealer og presseetikk
• har grunnleggende kunnskap om journalistiske arbeidsprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer medieinnhold og medieplattformers særpreg, styrker og svakheter
• har grunnleggende kunnskap om offentlig, privat og frivillig sektors oppbygging og funksjoner, og hvilke rettigheter som fins for innsyn
• har grunnleggende kunnskap om mediehistorie og -politikk
• har grunnleggende kunnskap om sentrale medievitenskapelige teorier og metoder

Ferdigheter
Studenten

• behersker det journalistiske håndverket på et grunnleggende nivå og kan lage enkle journalistiske saker for ulike medieplattformer fra idé til ferdig produkt. Dette inkluderer at kandidaten på et grunnleggende nivå:
• kan orientere seg i nyhetsbildet og anvende nyhetskriterier
• kan utøve god presseetikk
• viser idérikdom og kreativitet
• kan utøve kildekritikk
• har et levende, presist og effektivt språk
• tar journalistiske bilder, videoer og lydopptak
• behersker observasjon og intervju som journalistiske metoder
• behersker teknisk utstyr og programvare for opptak, redigering og publisering
• behersker informasjonssøk på nettet
• kan lage enkle journalistiske saker som kombinerer ulike digitale uttrykksformer
• kan vurdere og reflektere over eget og andres journalistiske arbeid

Generell kompetanse
Kandidaten

• har en kritisk holdning til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle
• kan formidle sentralt fagstoff om journalistikk og mediefag

1. semester:

2. semester:

Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til å oppnå læringsutbyttet for de enkelte emnene og for årsstudiet som helhet. Formene vil kunne variere mellom gruppearbeid, forelesninger, øvelser alene og i grupper, selvstendig arbeid under veiledning, seminarer, oppgaveskriving, ekskursjoner, nettleksjoner, diskusjoner og intern praksis i redaksjoner. Mye av undervisningen er obligatorisk.

I løpet av studiet vil studentene bli vurdert gjennom ulike eksamensformer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som blir vurdert som godkjent/ikke godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Den følgende oversikten viser arbeidskrav og eksamen for emnene i årsstudiet. Arbeidskrav må være godkjent før man tar eksamen:

1.semester:

2.semester:

Minst ett av emnene blir vurdert av ekstern sensor.

Årsstudium i journalistikk er en profesjonsrettet utdanning som gir grunnleggende kvalifisering for arbeid som journalist i redaksjoner i ulike medier. Studiet kan også brukes i andre kommunikasjonsjobber.

Studentene får en praktisk innføring i den journalistiske arbeidsprosessen, fra idé til ferdig produkt. Det er særlig vekt på produksjon for nettavis, inkludert nett-tv. Grunnleggende presseetikk er en sentral del av denne opplæringen.

Årsstudiet i journalistikk er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet kjennetegnes av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Man forbereder studentene til å møte en bransje i forandring der nye verktøy stadig tas i bruk og evne til kreativitet og nytenking står sentralt.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om journalistikkens samfunnsoppdrag, profesjonelle journalistiske idealer og presseetikk
• har grunnleggende kunnskap om journalistiske arbeidsprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer medieinnhold og medieplattformers særpreg, styrker og svakheter
• har grunnleggende kunnskap om offentlig, privat og frivillig sektors oppbygging og funksjoner, og hvilke rettigheter som fins for innsyn
• har grunnleggende kunnskap om mediehistorie og -politikk
• har grunnleggende kunnskap om sentrale medievitenskapelige teorier og metoder

Ferdigheter
Studenten

• behersker det journalistiske håndverket på et grunnleggende nivå og kan lage enkle journalistiske saker for ulike medieplattformer fra idé til ferdig produkt. Dette inkluderer at kandidaten på et grunnleggende nivå:
• kan orientere seg i nyhetsbildet og anvende nyhetskriterier
• kan utøve god presseetikk
• viser idérikdom og kreativitet
• kan utøve kildekritikk
• har et levende, presist og effektivt språk
• tar journalistiske bilder, videoer og lydopptak
• behersker observasjon og intervju som journalistiske metoder
• behersker teknisk utstyr og programvare for opptak, redigering og publisering
• behersker informasjonssøk på nettet
• kan lage enkle journalistiske saker som kombinerer ulike digitale uttrykksformer
• kan vurdere og reflektere over eget og andres journalistiske arbeid

Generell kompetanse
Kandidaten

• har en kritisk holdning til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle
• kan formidle sentralt fagstoff om journalistikk og mediefag

https://sok.samordnaopptak.no/#/

1. semester:

2. semester:

Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til å oppnå læringsutbyttet for de enkelte emnene og for årsstudiet som helhet. Formene vil kunne variere mellom gruppearbeid, forelesninger, øvelser alene og i grupper, selvstendig arbeid under veiledning, seminarer, oppgaveskriving, ekskursjoner, nettleksjoner, diskusjoner og intern praksis i redaksjoner. Mye av undervisningen er obligatorisk.

I løpet av studiet vil studentene bli vurdert gjennom ulike eksamensformer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som blir vurdert som godkjent/ikke godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Arbeidskrav og eksamen i emnene i studieprogrammet varierer og kan for eksempel være deltakelse i undervisning, observasjonsoppgave, prøve i pressespråk (arbeidskrav), digital skoleeksamen 4 timer, to dagers hjemmeeksamen og refleksjonsnotat fra intern praksis (eksamen).

Se emneplan for hvert enkelt emne for mer informasjon om arbeidskrav og eksamensformer.

Arbeidskrav må være bestått for å kunne ta eksamen.

Årsstudium i journalistikk er en profesjonsrettet utdanning som gir grunnleggende kvalifisering for arbeid som journalist i redaksjoner i ulike medier. Studiet kan også brukes i andre kommunikasjonsjobber.

Studentene får en praktisk innføring i den journalistiske arbeidsprosessen, fra idé til ferdig produkt. Det er særlig vekt på produksjon for nettavis og levende bilder. Grunnleggende presseetikk er en sentral del av denne opplæringen.

Årsstudiet i journalistikk er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet kjennetegnes av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Man forbereder studentene til å møte en bransje i forandring der nye verktøy stadig tas i bruk og evne til kreativitet og nytenking står sentralt.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om journalistikkens samfunnsoppdrag, profesjonelle journalistiske idealer og presseetikk
• har grunnleggende kunnskap om journalistiske arbeidsprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer medieinnhold og medieplattformers særpreg, styrker og svakheter
• har grunnleggende kunnskap om offentlig, privat og frivillig sektors oppbygging og funksjoner, og hvilke rettigheter som fins for innsyn
• har grunnleggende kunnskap om mediehistorie og -politikk
• har grunnleggende kunnskap om sentrale medievitenskapelige teorier og metoder

Ferdigheter
Studenten

• behersker det journalistiske håndverket på et grunnleggende nivå og kan lage enkle journalistiske saker for ulike medieplattformer fra idé til ferdig produkt. Dette inkluderer at kandidaten på et grunnleggende nivå:
• kan orientere seg i nyhetsbildet og anvende nyhetskriterier
• kan utøve god presseetikk
• viser idérikdom og kreativitet
• kan utøve kildekritikk
• har et levende, presist og effektivt språk
• tar journalistiske bilder, videoer og lydopptak
• behersker observasjon og intervju som journalistiske metoder
• behersker teknisk utstyr og programvare for opptak, redigering og publisering
• behersker informasjonssøk på nettet
• kan lage enkle journalistiske saker som kombinerer ulike digitale uttrykksformer
• kan vurdere og reflektere over eget og andres journalistiske arbeid

Generell kompetanse
Kandidaten

• har en kritisk holdning til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle
• kan formidle sentralt fagstoff om journalistikk og mediefag

1. semester:

2. semester:

Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til å oppnå læringsutbyttet for de enkelte emnene og for årsstudiet som helhet. Formene vil kunne variere mellom gruppearbeid, forelesninger, øvelser alene og i grupper, selvstendig arbeid under veiledning, seminarer, oppgaveskriving, ekskursjoner, nettleksjoner, diskusjoner og intern praksis i redaksjoner. Mye av undervisningen er obligatorisk.

I løpet av studiet vil studentene bli vurdert gjennom ulike eksamensformer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som blir vurdert som godkjent/ikke godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Arbeidskrav og eksamen i emnene i studieprogrammet varierer og kan for eksempel være deltakelse i undervisning, observasjonsoppgave, prøve i pressespråk (arbeidskrav), digital skoleeksamen 4 timer, to dagers hjemmeeksamen og refleksjonsnotat fra intern praksis (eksamen).

Se emneplan for hvert enkelt emne for mer informasjon om arbeidskrav og eksamensformer.

Arbeidskrav må være bestått for å kunne ta eksamen.

Årsstudium i journalistikk er en profesjonsrettet utdanning som gir grunnleggende kvalifisering for arbeid som journalist i redaksjoner i ulike medier. Studiet kan også brukes i andre kommunikasjonsjobber.

Studentene får en praktisk innføring i den journalistiske arbeidsprosessen, fra idé til ferdig produkt. Det er særlig vekt på produksjon for nettavis og levende bilder. Grunnleggende presseetikk er en sentral del av denne opplæringen.

Årsstudiet i journalistikk er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet kjennetegnes av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Man forbereder studentene til å møte en bransje i forandring der nye verktøy stadig tas i bruk og evne til kreativitet og nytenking står sentralt.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om journalistikkens samfunnsoppdrag, profesjonelle journalistiske idealer og presseetikk
• har grunnleggende kunnskap om journalistiske arbeidsprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer medieinnhold og medieplattformers særpreg, styrker og svakheter
• har grunnleggende kunnskap om offentlig, privat og frivillig sektors oppbygging og funksjoner, og hvilke rettigheter som fins for innsyn
• har grunnleggende kunnskap om mediehistorie og -politikk
• har grunnleggende kunnskap om sentrale medievitenskapelige teorier og metoder

Ferdigheter
Studenten

• behersker det journalistiske håndverket på et grunnleggende nivå og kan lage enkle journalistiske saker for ulike medieplattformer fra idé til ferdig produkt. Dette inkluderer at kandidaten på et grunnleggende nivå:
• kan orientere seg i nyhetsbildet og anvende nyhetskriterier
• kan utøve god presseetikk
• viser idérikdom og kreativitet
• kan utøve kildekritikk
• har et levende, presist og effektivt språk
• tar journalistiske bilder, videoer og lydopptak
• behersker observasjon og intervju som journalistiske metoder
• behersker teknisk utstyr og programvare for opptak, redigering og publisering
• behersker informasjonssøk på nettet
• kan lage enkle journalistiske saker som kombinerer ulike digitale uttrykksformer
• kan vurdere og reflektere over eget og andres journalistiske arbeid

Generell kompetanse
Kandidaten

• har en kritisk holdning til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle
• kan formidle sentralt fagstoff om journalistikk og mediefag

1. semester:

2. semester:

Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til å oppnå læringsutbyttet for de enkelte emnene og for årsstudiet som helhet. Formene vil kunne variere mellom gruppearbeid, forelesninger, øvelser alene og i grupper, selvstendig arbeid under veiledning, seminarer, oppgaveskriving, ekskursjoner, nettleksjoner, diskusjoner og intern praksis i redaksjoner. Undervisningen er obligatorisk.

I løpet av studiet vil studentene bli vurdert gjennom ulike eksamensformer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som blir vurdert som godkjent/ikke godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Arbeidskrav og eksamen i emnene i studieprogrammet varierer og kan for eksempel være deltakelse i undervisning, observasjonsoppgave, prøve i pressespråk (arbeidskrav), digital skoleeksamer, hjemmeeksamen og refleksjonsnotat fra intern praksis (eksamen).

Se emneplan for hvert enkelt emne for mer informasjon om arbeidskrav og eksamensformer.

Arbeidskrav må være bestått for å kunne ta eksamen.

Årsstudium i journalistikk er en profesjonsrettet utdanning som gir grunnleggende kvalifisering for arbeid som journalist i redaksjoner i ulike medier. Studiet kan også brukes i andre kommunikasjonsjobber.

Studentene får en praktisk innføring i den journalistiske arbeidsprosessen, fra idé til ferdig produkt. Det er særlig vekt på produksjon for nettavis og levende bilder. Grunnleggende presseetikk er en sentral del av denne opplæringen.

Årsstudiet i journalistikk er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet kjennetegnes av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Man forbereder studentene til å møte en bransje i forandring der nye verktøy stadig tas i bruk og evne til kreativitet og nytenking står sentralt.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har grunnleggende kunnskap om journalistikkens samfunnsoppdrag, profesjonelle journalistiske idealer og presseetikk
• har grunnleggende kunnskap om journalistiske arbeidsprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer medieinnhold og medieplattformers særpreg, styrker og svakheter
• har grunnleggende kunnskap om offentlig, privat og frivillig sektors oppbygging og funksjoner, og hvilke rettigheter som fins for innsyn
• har grunnleggende kunnskap om mediehistorie og -politikk
• har grunnleggende kunnskap om sentrale medievitenskapelige teorier og metoder

Ferdigheter
Studenten

• behersker det journalistiske håndverket på et grunnleggende nivå og kan lage enkle journalistiske saker for ulike medieplattformer fra idé til ferdig produkt. Dette inkluderer at kandidaten på et grunnleggende nivå:
• kan orientere seg i nyhetsbildet og anvende nyhetskriterier
• kan utøve god presseetikk
• viser idérikdom og kreativitet
• kan utøve kildekritikk
• har et levende, presist og effektivt språk
• tar journalistiske bilder, videoer og lydopptak
• behersker observasjon og intervju som journalistiske metoder
• behersker teknisk utstyr og programvare for opptak, redigering og publisering
• behersker informasjonssøk på nettet
• kan lage enkle journalistiske saker som kombinerer ulike digitale uttrykksformer
• kan vurdere og reflektere over eget og andres journalistiske arbeid

Generell kompetanse
Kandidaten

• har en kritisk holdning til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle
• kan formidle sentralt fagstoff om journalistikk og mediefag

Etter endt årsstudium vil studentene ha en grunnleggende forståelse for journalistisk arbeid. Utdanningen er også relevant for andre yrker innen kommunikasjon- og informasjonsarbeid.

Årsstudiet følger førsteåret i bachelorutdanningen i journalistikk, og studenter som har bestått JO113 kan søke om å følge bachelorutdanningen videre. Studiet kan også kombineres med andre studier ved NLA og andre høyskoler og universiteter.

1. semester:

2. semester: