Master i barnehagekunnskap med vekt på kultur, nærmiljø og samfunn

Studentene må ha tilgang til datamaskin med videokonferanseprogram. Det kreves at studentene er fortrolig med bruk av grunnleggende digitale verktøy. Studiet nytter en internettbasert læringsplattform.

Studenter som utfører arbeidskrav i annen barnehage enn den de selv er ansatt i, vil møte krav om politiattest.

Kostnader i forbindelse med studieopphold i utlandet dekkes av studenten selv.

Det kan søkes om å få innpasset tidligere bestått masteremne. Eksempel er Pedagogisk veiledning 1 som kan tilpasses Fagemne 3 – Veiledning i barnehagen, eller et emne fra styrerskolen (Utdanningsdirektoratet) kan erstatte Fagemne 2 – Profesjonsfaglig og digital danning i en kompleks barnehageorganisasjon.

Studiet er samlings- og nettbasert. Det planlegges for tre (3) fysiske samlinger per semester av 2 dagers varighet, primært på studiested Bergen, med mulighet for desentraliserte samlinger. I tillegg kommer én (1) digital samling over 2 dager. På studiesamlingene vil det i stor grad tas i bruk studentaktive læringsformer gjennom forpliktende deltakelse i basisgrupper, workshops og gjennom innlegg, presentasjoner og tilbakemeldinger på andres arbeid. Dette innebærer også å ta tak i utfordringer og dilemma i barnehagelærerrollen, relatert til de utfordringene studentene møter i sitt daglige arbeid. Studentenes innspill, erfaringer, refleksjoner, analyser og drøftinger vil være viktige elementer i studiet, og det legges vekt på at studiet skal være et lærende felleskap der studentene er viktige i hverandres læringsprosesser. Problembasert læring (PBL) vil bli brukt som en gjennomgående læringsstrategi i studiet. Sammen med andre arbeidsmåter, som Values and Knowledge Education (VaKE), vil det gi studentene kunnskap, kompetanse og erfaring som de i neste omgang kan ta med tilbake til egen praksis.

Studiet tar utgangspunkt i studentenes profesjonsfaglige kompetanse som barnehagelærer, og videreutvikler den teoretiske, forskningsbaserte kunnskapen og det profesjonelle skjønnet. Dette vil danne grunnlag for å kunne analysere og sette egne erfaringer og perspektiver inn i en teoretisk sammenheng, og utvikle forskningsprosjekt som kan styrke barnehagefeltet.

Veksling mellom arbeid på og mellom samlingene vil til sammen utgjøre en helhet og sammenheng i studiet. Deler av undervisningen kan ha krav om obligatorisk frammøte. Det vil da være krav om 70 prosent (%) frammøte. Dette er forankret i et sosiokulturelt læringssyn, hvor studentene er en del av hverandres læringsprosesser.

Omfanget av obligatorisk undervisning blir nærmere spesifisert i emneplaner og undervisningsplaner.

Master i barnehagekunnskap er en tverrfaglig mastergrad. Studiet er forskningsbasert og legger vekt på både nasjonal og internasjonal forskning. Studentene dannes gjennom analytisk og kritisk holdning og refleksjon.

Studiet bygger på nyere forskning om pedagogisk arbeid i barnehagen. Arbeid med kultur, nærmiljø og samfunn danner grunnlag for utviklings- og forskningskompetanse, til barnehagens innhold. Studentene skal dyktiggjøres til å utvikle egen praksis og bidra til profesjonens utviklingsarbeid.

Studiet vil videreutvikle studentenes profesjonsidentitet. Det vil bli arbeidet med etiske og andre verdibaserte spørsmål knyttet til pedagogisk profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen. Gjennom studiet skal studentenes evne til å gjøre profesjonsfaglige skjønnsvurderinger, generelt og i arbeidet med barnehagen som aktør i samspill med kultur, nærmiljø og samfunn styrkes.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om hvordan kultur, nærmiljø og samfunn påvirker arbeidet i barnehagen
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode, profesjonsetikk og forskningsetiske retningslinjer
• kan analysere faglige problemstillinger om barns danning, omsorg, lek og læring i barnehagen
• har bred innsikt i utfordringer og muligheter ved mangfold som vilkår for arbeid med innholdet i barnehagen
• har inngående kunnskap om profesjonsfaglig og verdibasert ledelse, kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering i barnehagen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere utviklingsbehov innen barnehagens innhold og lede barnehagens profesjonsfaglige utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling internt og i samarbeid med andre aktører
• kan analysere og anvende nasjonal og internasjonal forskning, teorier og fortolkninger innenfor barnehagefeltet og lede arbeidet med pedagogisk utviklingsarbeid og praktisk og teoretisk problemløsning i personalgruppen, i pedagogisk arbeid, og i samhandling med hjemmet og eksterne instanser
• kan lede og veilede medarbeidere i både det planlagte og det uforutsette i barnehagehverdagen
• kan bruke relevante metoder for forskning- og utviklingsarbeid, og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning innenfor pedagogisk ledelse av barnehagens innhold og sette igang innovasjonsprosesser i den enkelte barnehage og på feltet generelt
• kan kritisk reflektere over praksisnære og teorinære perspektiver, samt gjennomføre og formidle forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan analysere og kommunisere relevante fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger innenfor barnehagefeltet til allmenheten og kunne drøfte dette med andre profesjoner

Det stilles følgende opptakskrav for søkere til masterprogrammet (120 sp):

1. Fullført bachelor i barnehagelærer- eller førskolelærerutdanning eller annen 3-årig pedagogisk høgskoleutdanning med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng)
2. Vektet karaktersnitt på C eller bedre
3. Minst 2 års dokumentert praksis i barnehage som barnehagelærer
4. Dokumentasjon som viser at søker er ansatt i eller har avtale om gjennomføring av arbeidskrav i en barnehage

For søkere til

• valgemner og fagemnene 1,2 og 3 gjelder punkt 1 over.
• vitenskapsteori og metode gjelder punkt 1 og 2 over.

Ved flere kvalifiserte søkere enn antall plasser, blir søkere til masterprogrammet (120 sp) prioritert fremfor søkere til enkeltemner.

For øvrig gjelder kapittel 2 om opptak i forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Det er ikke ordinær praksis i studiet.

Studentene må regne med å utføre arbeidskrav i tilknytning til egen arbeidsplass eller en annen barnehage.

Master i barnehagekunnskap vil gi relevant og etterspurt profesjons- og forskningskompetanse, som er viktig for fremtidens barnehager. Studiet kvalifiserer også for annet arbeid innen oppvekstsektoren og til undervisningsstillinger i høyere utdanning.

Nasjonale politiske føringer (som Strategi for barnehagekvalitet 2021-2030). Strategiplanen understreker ambisjonen om at andelen barnehagelærere og styrere med mastergrad skal øke mot 2030. Det er økte krav til barnehagen som samfunnsinstitusjon, og det er politisk satsing på kvalitet og kompetanseheving i barnehagen.

Fullført masterprogram kan gi mulighet for opptak til videre studier på ph.d.-nivå.

Emnene i studiet er obligatoriske, men kun ett av valgemnene skal velges. Det kan søkes om å erstatte ett til to emner mot et internasjonalt semester, vårsemester første eller andre studieår (15 eller 30 studiepoeng). Alle emner må være bestått før man kan starte på masteroppgaven.

Internasjonale studenter kan få opptak på de to engelskspråklige valgemnene (15 + 15 studiepoeng), som tilbys i andre semester, første året av programmet. Internasjonale studenter får tilbud om ekstra samlinger på studiested Bergen for undervisning, arbeid og veiledning med problembasert læring (PBL).

Studenter som ønsker å reise på internasjonalt semester, kan gjøre dette i andre semester (vårsemester) i første eller i andre året av programmet. Det vil bli brukt engelsk og skandinavisk forskningslitteratur og internasjonale gjesteforelesere.