KRLE2 5-10 Drama og teater som læringsformer i KRLE

• Praktisk fremføring individuelt eller i gruppe: Planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg med bruk av drama som læringsform i KRLE.
• Førsteutkast til semesteroppgaven

Emnets valgvariant gir fordypning i to tema som står sentralt i KRLE2:

-Estetiske dimensjoner i religionene: Religionene har performative handlinger der ritualer og symboler har en sentral funksjon. Gjennom teaterets formspråk vil vi arbeide med å forstå hvordan symboler og ritualer former religiøs praksis og gruppetilhørighet, uten å gå inn i de hellige handlinger.

-Etiske problemstillinger: Gjennom fiksjon og rolletaking vil studentene drøfte etiske problemstillinger gjennom handling. Ved å fysisk gå inn i å ta en annens perspektiv utvides refleksjonsrommet og supplerer slik tradisjonelle læringsmåter.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har omfattende kunnskap om performativ læringsteori om læring som er kroppslig, affektiv, skapende og kognitiv på samme tid
• har kunnskap om dramaturgi i didaktisk kontekst
• har kunnskap om bruk av fiksjon og rolle for å undersøke andres perspektiv
• har kunnskap om bruk av rolle, symbol og ritual i drama og teater, og kan se disse i sammenheng med visuelle uttrykk og praksis i ulike religiøse tradisjoner
• har kunnskap om improvisasjon som mulighet i KRLE-undervisningen
• har kjennskap til drama som forskningsfelt
• kjenner til et utvalg teaterforestillinger, performative verk og andre kunstverk med tematikk innen religion, mangfold eller etikk

 FERDIGHETER

Studenten

• kan skape fiktive rom, gå inn i rolle og bruke improvisasjon for å utforske lærestoffet i KRLE
• kan bruke dramatiske virkemidler i undervisningen
• kan bruke dramafaget i arbeid med etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske perspektiver
• kan reflektere kritisk rundt bruk av fiksjon i KRLE-faget

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i nyere læringsteorier om estetiske læringsmåter, dybdelæring og performativ læring
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere drama som læringsform for å fremme læring, motivasjon og variasjon i KRLE-faget
• kan reflektere selvstendig over lærerrollen i lys av forholdet mellom drama, innlevelse, foreldreretten og elevens autonomi i KRLE

Valgfritt relevant emne i GLU 5-10.

Valgemne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskolelærerutdanningen.

• Praktisk fremføring individuelt eller i gruppe: Planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg med bruk av drama som læringsform i KRLE.
• Førsteutkast til semesteroppgaven

Emnets valgvariant gir fordypning i to tema som står sentralt i KRLE2:

-Estetiske dimensjoner i religionene: Religionene har performative handlinger der ritualer og symboler har en sentral funksjon. Gjennom teaterets formspråk vil vi arbeide med å forstå hvordan symboler og ritualer former religiøs praksis og gruppetilhørighet, uten å gå inn i de hellige handlinger.

-Etiske problemstillinger: Gjennom fiksjon og rolletaking vil studentene drøfte etiske problemstillinger gjennom handling. Ved å fysisk gå inn i å ta en annens perspektiv utvides refleksjonsrommet og supplerer slik tradisjonelle læringsmåter.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har omfattende kunnskap om performativ læringsteori om læring som er kroppslig, affektiv, skapende og kognitiv på samme tid
• har kunnskap om dramaturgi i didaktisk kontekst
• har kunnskap om bruk av fiksjon og rolle for å undersøke andres perspektiv
• har kunnskap om bruk av rolle, symbol og ritual i drama og teater, og kan se disse i sammenheng med visuelle uttrykk og praksis i ulike religiøse tradisjoner
• har kunnskap om improvisasjon som mulighet i KRLE-undervisningen
• har kjennskap til drama som forskningsfelt
• kjenner til et utvalg teaterforestillinger, performative verk og andre kunstverk med tematikk innen religion, mangfold eller etikk

 FERDIGHETER

Studenten

• kan skape fiktive rom, gå inn i rolle og bruke improvisasjon for å utforske lærestoffet i KRLE
• kan bruke dramatiske virkemidler i undervisningen
• kan bruke dramafaget i arbeid med etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske perspektiver
• kan reflektere kritisk rundt bruk av fiksjon i KRLE-faget

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i nyere læringsteorier om estetiske læringsmåter, dybdelæring og performativ læring
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere drama som læringsform for å fremme læring, motivasjon og variasjon i KRLE-faget
• kan reflektere selvstendig over lærerrollen i lys av forholdet mellom drama, innlevelse, foreldreretten og elevens autonomi i KRLE

Med forbehold om endringer.

Allern, Tor Helge, & Sæbø Aud Berggraf (2010). Hva kan drama som læringsform bidra med i undervisnings- og læringsprosessen? Norsk Pedagogisk Tidsskrift(03), s. 244-255. (12 sider)

Allern, T. H. (2015) Dramaturgi i undervisning og læring. I Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet (s. 31-58). Bergen: Fagbokforlaget. (28 sider)

Heiene, G. og Torbjørnsen, S.O. (2011): Kristen etikk: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 152-164 og 215-232. (13 + 18 = 31 sider)

Kraft, Nina (2017) 16 teaterforestillinger. Refleksjoner om menneskets eksistens. Follese: Efrem forlag.

Kristiansen, Ståle Johannes (2010): Bilde og deltakelse. Om spillet mellom ikon og betrakter hos Hans-Georg Gadamer, Michael Ann Holly og Jean-Luc Marion. I: Lien, S. og Serck-Hanssen, C. (Red.). Talende bilder (s. 91-107). Oslo: Scandinavian Academic Press/Spartacus. (17 sider)

Mjanger, Ruth. 2010. ”… at stille spørgsmål til min frihed” Ei drøfting kring jokeren si rolle i Augusto Boal sitt teater – sett i lys av filosofen Emmanuel Levinas sine tankar om fridom og det Uendelege. Drama – nordisk dramapedagogisk tidskrift (2), s. 20-25. (6 sider)

Sautter, Cia (2017). The performance of religion: seeing the sacred in the theatre. London: Routledge.

Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds – Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I Steinsholt, K. & Sommerro H. Improvisasjon. Kunsten å sette seg sjølv på spill. (s. 23- 43). Oslo: N.W.Damm & Søn AS. (20 sider)

Sæbø, Aud Berggraf (2016) Drama som læringsform, Oslo: Universitetsforlaget

Wallace, Bert E. (2013). Theatre Symposium, Vol. 21: Ritual, Religion, and Theatre Theatre Symposium Series (Book 21). University Alabama Press (utvalg).

Wolterstorff, Nicholas P. (2012): Christianity and Human Rights. I: Religion and Human rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press. (14 sider)

Østern, Anna-Lena (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst, Bergen: Fagbokforlaget (Ikkje s. 67 – 85: 19 sider).

Aarnes, Asbjørn (1989): Humanismen som arv og utfordring. I Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Oslo: Aschehoug, s. 91-106. (16 sider)

Ca.250 sider selvvalgt pensum til bruk i semesteroppgaven

I tillegg kommer et utvalg performative verk.

Valgfritt relevant emne i GLU 5-10.

Valgemne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskolelærerutdanningen.